Det å vite hva man skal ha til middag hver dag er vanskelig. Jeg var flink ganske lenge, og satte opp en liste over hva jeg skulle ha hele uken hver søndag. Så sklir det ut igjen, og da har jeg en tendens til å gå for lette, og kanskje ikke de sunneste løsningene.
Jeg viste ikke hva jeg skulle ha i dag heller, og hvor lenge jeg sto å glodde inn i fryseren uten å finne noe som frister vet jeg ikke.
Til slutt fant jeg et glass med Dolmio i skapet, og det syntes jeg så såpass fristende ut at jeg bestemte meg for å ta det. Jeg har ikke noe særlig matlyst om dagen, men dette var faktisk veldig godt 😊
Hvordan er der med deg, syntes du det er vanskelig å finne på noe spennende å spise hver dag?
Etter mange dager med dårlig vær, gjør det godt med lette skyer, blå himmel og sol. Temperaturen er ikke ille den heller, så balkongdøra kan stå åpen sånn at kattene kan løpe ut og inn som de vil.
Det blir også så innestengt luft inne i stua, når man ikke får luftet ordentlig ut på morningen.
Jeg må snart ta meg en tur innom hagesenteret for å kjøpe noen høstplanter. Balkongkassen begynner å skrante og ser ikke like frisk og fin ut lenger. Det er en stund siden jeg har vært på gravlunden, så det er på tide å se hvordan det står til der. Kan være at det kan være på tide å høstplante der også 🍂
Nå på søndag som kommer var det meningen at jeg skulle en tur til Hvam Videregående skole på åpen dag. Jeg gledet meg virkelig til det, for det er mye å se der. Elevene lærer om økologisk landbruk med mer, og så har de gårdsbutikk hvor de selger det de har produsert. Jeg hadde planer om å kjøpe inn en del grønnsaker, og en sekk med poteter som skulle deles mellom Bestisen, meg og kusinen dersom sekken var stor.
I dag kom det beskjed om at Åpen dag var avlyst pga av regnet. Etter alt regnet som har kommet de siste dagene, har åkeren blitt søkkvåt. Det er denne åkeren som brukes som parkeringsplass under åpen dag, da det ikke er plass andre steder. Sånn som det er nå ville det ikke ha fungert å parkere der… Bare leire og klin hvor man bare hadde kjørt seg fast. Synd det skulle bli sånn, men det kunne ikke hjelpes.
Det er utrolig hvor mye en god natt søvn har å si for kroppen og hodet. I går var jeg så trøtt og sliten etter en lang dag på sykehuset, at jeg klarte nesten ikke å holde øynene åpne når klokken nærmet seg 20:00. Skal jeg være helt ærlig så klarte jeg ikke å holde de åpne, for opptil flere ganger sovnet jeg med PC’n i fanget… Til slutt var det bare å kaste inn håndkle, og stupe opp i sengen.
Ettersom klokken ikke var så mange, tenkte jeg at jeg kunne ligge å se litt på tv innen jeg slo av lysert, hehehehe…. Jeg husker ikke hva jeg hadde ment å se, men jeg så det aldri. Våknet med fjernkontrollen ved siden av meg når klokken ringte til morran i dag. Jeg har i alle fall sovet utrolig godt i natt, og da jeg sto opp følte jeg meg både utvilt og i relativt god form :o))
Da jeg hastet av sted til t-banen var det ganske grått, så jeg slang paraplyen i sekken for sikkerhet skyld. Om jeg får bruk for den innen jeg skal hjem igjen, er ikke godt å si. Akkurat nå skinner i alle fall solen, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter utover dagen og ettermiddagen.
Hadde det ikke vært deilig om høsten fortsetter sånn, med fint vær altså?
I dag har jeg og kusinen til Bestisen vært med henne til Radiumhospitalet. Denne gangen var det for MR og undersøkelse mens hun fikk lett narkose, etterfulgt av samtale med legen.
Vi dro hjemmefra meg ved 7 tiden, for å ha god tid ettersom hun skulle ta blodprøver før hun skulle opp på avdelingen. Mens Bestisen var til undersøkelse, satt kusinen og jeg nede i 1 etasje og skravlet og strikket. Selv om det ble mange timer så syntes jeg at tiden gikk ganske fort.
Kusinen og jeg var med inn til samtalen hos legen, og han hadde virkelig gode nyheter. Svultsen hadde nå krøpet så mye at de følte seg komfortable til å operere den ut. Dette var en gledens dag, og noe Bestisen har ventet på. Operasjonen kommer til å bli om ca 4 uker, og hun må vente så lenge for at cellegiften hun har i kroppen skal forsvinne ut.
Jeg er virkelig glad på hennes vegne :o))
Det blir bare en kort tur innom bloggen i dag, for øyelokkene er veldig trange nå i kveld. Jeg var oppe kl 5 i dag, så det blir nok ikke så lenge før jeg tar kvelden.
Vår alles kjære Frodith, kommer stadig med nye og artige små og store utfordringer. Denne gangen skal vi velge et av to bilder, og skrive et dikt eller et ordtak på bloggen. Du kan lese mer om utfordringen HER:
Jeg er ikke spesielt god på å skrive dikt, men ordene nedfor kom til meg med det samme jeg så bildet
Jeg står her helt alene, men jeg er ikke redd
Jeg står her helt alene, men jeg føler meg ikke ensom Jeg står her helt alene, men føler meg ikke utenfor Jeg står her helt alene, for at jeg kan Jeg står her helt alene, for at jeg har valgt det og føler meg sterk
Da jeg tidligere i dag var ute for å ta værbilde av regnet, tok jeg også et par bilder av Lavendelen min som også som et under fortsatt lever. Jeg så ikke så veldig nøye på bildene da, bare kjørte de over på Dropbox.
Når jeg skulle overføre bildet til en mappe på PC’n kikket jeg litt nøyere på dem, og til min store overraskelse ble stilken på Lavendelen borte. Jeg hadde brukt innstilling for portrett da jeg tok bildet, mot vanlig bildeinstilling som jeg pleier å bruke. Bildet ble tatt med mobilen min.
I dag våknet vi til regnet som trommet på tak og vannbrett her i Oslo, og det har fortsatt med å regne hele tiden. Det er et perfekt vær ut og være inne i, hvis jeg skal være helt ærlig :o))
Jeg er ikke så veldig glad i regnvær egentlig, og hater å være våt. Allikevel så syntes jeg det er koselig å ligge i senga, en tidlig morgen å høre regnet tromme. Det beste er jo om man slipper å stå opp, men det måtte jeg i dag. Hadde en avtale kl 8 som jeg måtte opp for å gjøre meg klar til.
Fargene ute i naturen er jo helt fantastiske når det regner, og har regnet. I tillegg blir jo luften så frisk og fin. Etter å ha gjort unna det jeg skulle på morningen, var det rett hjem for å gjøre meg klar til dagens store høydepunkt…..
Høydepunktet det er snakk om er Outlander og den første episoden i sesong 3. Jeg og tusenvis av andre fan i Norge og i utlandet har ventet med lengsel på at den nye sesongen skulle starte.
Jeg satte meg godt til rette i godstolen med en stor kopp varm kaffe, og så logget meg inn på Viaplay… Jeg må bruke Chromcast for å se Viaplay og HBO, og i går sørget jeg for at nettbrettet var godt oppladet sånn at jeg var klar til i dag :o))
Forventningene til den nye serien var stor, og jeg ble ikke skuffet på noen måte. I forveien hadde lest på en utenlandsk Outlander-side at det lønnet seg å ha nok papirlommetørkler, og det hadde jeg. For jeg fikk jammen bruk for dem… Første episoden var akkurat så fin som jeg hadde håpet den skulle være, og nå gleder jeg meg noe helt voldsomt til neste episode :o))
Jeg vet det blir mye prat om Outlander, men jeg kan ikke hjelpe for det, hihi!!
Her i Casa Fres og Knurr finnes det kun grønne planter i vinduene mine, og det er en veldig god grunn til det. Alt annet som har blomster klarer jeg på en eller annen mirakuløs måte og ta livet av. Enten får de for mye vann eller så får de alt for lite, uansett blir utfallet det samme.
Til påske ville jeg gjerne ha en gul blomst, som kunne lyse opp litt på bordet… Etter å ha tenkt en stund å sett på utvalget hos Plantasjen, falt valget til slutt på en gul Ildtopp. Lenge sto den full av blomster, men så begynte forfallet. Blomstene visnet, og bladene gikk fra frisk grønn til sykelig gul. Jeg var på nippet til å kaste den, men ombestemte meg i siste liten.
Jeg klippet vekk alle de visne blomstene og halvgule bladene å satte den ut på balkongen. Der har den stått i hele sommer, og har faktisk kommet seg betraktelig. Den kom med et par blomster i sommer, og de står fortsatt der men noen nye har det ikke kommet. Jeg er overveldet for dette har nemlig aldri skjedd før, og for å sikre at den fortsatt trives skal den få stå ute på balkongen en stund til… Kanskje frem til gradene begynner å synke ned mot minus……
Etter å ha sovet til jeg våknet av meg selv, sånn rundt kl 10, sto jeg opp og gjorde unna både mitt og kattenes morgenstell. Så brygget jeg meg en kopp deilig kaffe å ruslet ut på balkongen. Det var litt kjølig, men jeg slang et sjal rundt skuldrene mine og det holdet meg lun og varm.
Det ser kanskje ikke sånn ut på bildet, men sola var på veg til å komme fram å lyste opp…. Den sloss om plassen med skyene som raskt blåste over himmelen. I det ene minuttet skinte sola, og så i neste forsvant den bak noen skyer.
Jeg elsker slike formiddager, hvor jeg kan sitte på balkongen å nyte stillheten. For det er ganske stille på den tiden av dagen, da de som drar ut på tur som regel allerede har dratt, og resten av befolkningen har ikke våknet ordentlig enda. Det har ikke blitt så veldig mange sånne dager nå i de siste helgene, og snart blir det vel også litt vel kjølig å sitte der ute…., kanskje!
Når jeg går å setter meg ut på balkongen varer det ikke særlig lenge innen pusene mine også kommer… De har sine faste plasser, Ronja oppe på klatrestativet og Vinja i stolen rett ovenfor meg. Der glir øynene sakte men sikker igjen, og de sovner begge to. Jeg hadde ikke vært lenge på balkongen i dag innen de kom ut….
Så ja, dette var en fin måte å starte søndagen på :o))
