Jeg har alltid vært veldig fasinert av edderkopper, og har det dukket opp en i heimen har jeg passet på den sånn at den har det bra. Fra tid til annen kommer det jo en fram, noe som ikke er like gøy lenger… Jeg har jo katter, og de vil jo gjerne leke med dem!! Så en flott video på facebook tidligere i dag, om en edderkopp som skifter ham eller hud, men jeg finner ikke den igjen. Nå var ikke det så farlig for YouTube er full av videosnutter på samme tema…
Syntes jeg måtte dele en av dem med dere :o)) Hvis du ikke er så begeistret for edderkopper, ja da bør du ikke se filmen, tihi…
Det er ikke så veldig lenge siden man omtrent ble dyttet inn igjen på t-banen når man skulle gå av… Det var så ille noen ganger at jeg holdt nesten på å ikke komme av, innen dørene ble lukket. Bærmen som sto på perrongen var så opptatt av at de skulle inn, at de ikke ville slippe folk av. En av årsakene var nok at de vill kapre seg en av de få ledige sitteplassene, og noen brukte albuene for å få det til…..
Det har vært veldig fokus på dette at, den som står ute på perrongen skal stille seg til siden for å slippe folk av innen de selv går på. Folk har blitt veldig flinke til dette, og jeg nesten ikke huske sist gang noen presset seg inn før jeg kom meg av. Det er sikkert noen som fortsatt ikke viser hensyn, men dem har det definitivt blitt mindre av.
Man merker på kroppen at man ikke har vært i virksomhet på en uke…. Etter første dag tilbake på jobb, var det ikke akkurat sånn at jeg spratt opp trappa der hjemme. Jeg trampet nok litt mer enn vanlig, for å få med meg bena opp de få trappetrinnene før jeg står foran min egen dør. Jeg har ikke lenger feber, men kroppen er jo ikke helt seg selv igjen. Merket allerede da jeg satt på t-banen med musikk i ørene, at det var litt vanskelig å holde øynene åpne. Ble jo ikke noe bedre av valg av musikk heller… Hadde valgt et rolig album av Cabas, og var det gjort.
Etter at middagen var spist, og oppvasken ryddet vekk tok jeg for meg en stabel med reklame som hadde hopet seg opp den siste uken. Nå høres det ut som jeg klager på det, men jeg elsker å sitte å bla igjennom disse reklamebladene som ramler ned i postkassen. Som regel leser jeg den med en gang de kommer, men den siste uke har det blitt lite lesing av noe slag. Allerede her begynte øyelokkene min å glippe, men jeg kom meg igjennom bunken min.
Når Vinja derimot spratt opp i fanget mitt, når det ble ledig, og begynte å male høyt og hypnotiserende…, ja da forsvant jeg inn i drømmeland en liten stund. Når jeg kom til megselv igjen lå fortsatt pus i fanget, og hun var helt avslappet å åpnet bare det ene øyet for å se om mamsen gjorde noe forsøk på å flytte på seg. Når hun så at det ikke var tilfelle, skled øyelokket igjen å borte var hun…
Forhåpentlig er jeg mer våken når jeg komme hjem fra jobb i dag…
Etter å ha vært inne i min egen feberboble i hel uke, er det på tide å komme seg tilbake til hverdagen igjen… Formen er nok ikke helt hva den burde være, men den er såpass at jeg orker å gå på jobb. Kommer nok garantert til å bli ganske sliten innen morgendagen er over, men det skal nok gå på et vis.
Skulle gjerne ha krabbet opp i senga med Outlander på øret, og hatt en liten kosestund med livet til Claire og Jamie før jeg sovnet… Tror nok ikke at det er så lurt, for jeg hadde mest sannsynlig sovnet fra alt sammen. Er nok best å høre videre mens jeg er våken tror jeg :o))
Øyelokkene begynner å bli ganske tunge, så nå krabber denne dama under dyna for å få seg noen timer med søvn. GOD NATT.
Jeg elsker å se på quiz-show av alle arter, og jetter villig med på alle spørsmålene… Nå kan jeg selvsagt ikke måle meg med de flinke menneskene som deltar i programmene, men det er gøy å prøve seg allikevel :o))
Forrige søndag begynte favoritten QuizDan med Dan Børge Akerø…. Jeg har fulgt alle programmene hans, og storkoser meg virkelig å jetter i vei på alle spørsmålene. Forrige gang klarte jeg faktisk ganske mange, men denne gangen gikk det veldig dårlig. Kanskje like greit at jeg er sofaquiz’er og ikke deltaker i programmet :o))
Nei, egentlig ikke… Jeg skulle inn i skapet under benken for å hente frem den milde såpen, jeg bruker for å vaske baken til Ronja når det trengs. Hun er fortsatt litt rund i magen sin, og kommer ikke helt til. Da må mamsen gi en hjelpende hånd. Synet som møtte meg når jeg åpnet skapdøren var dette klinet…
Flasken med grønnsåpe var helt tom, og på bilde kan man jo se hvor innholdet er… Kjenner at jeg er veldig glad for at jeg valgte å beholde disse plastbunnene da jeg ryddet i skapet for noen uker siden. Vurderte å kaste dem, men tenkte at kanskje det kunne være greit å sette alle flaskene opp i dem. Just in case, det skulle skje et uhell… Det var jo nettopp det som hadde skjedd her.
Da ble det ikke bare pus som fikk seg en vask, men også alle flaskene med diverse såpeprodukter måtte skyldes rene for klinet. Siden grønnsåpen hadde kommet ut i friluft, hadde den jo også stivnet litt og blitt ekstra klissete. Nå har den blitt sendt nedover i rørene, og alt er rent å pent igjen. Siden jeg har vært helt tett i nesen har jeg ikke kjent lukten av grønnsåpen, når jeg har åpnet den andre døren for å hente ut forskjellige ting. I dag har nesen klarnet litt, så da kjente jeg det vettu!!!
Frøken Ronja er veldig fornøyd, og sprader rundt med høy haleføring etter morgenbadet… Akkurat på bildet ligger hun på skrivebordet, og tar seg til rette når jeg forsøkte å fargelegge litt. Det gikk jo selvsagt ikke med henne liggende der, noe hun selvsagt var klar over… Katter legger seg ikke midt opp i det man holder på med uten grunn, nei de vil ha all oppmerksomheten din. Spiller ikke noe rolle om du kjefter på dem eller godsnakker med dem, så lenge du vier dem din fulle oppmerksomhet, hihihihi!!
Nå har begge to flyttet seg ut på balkongen, og ligger rett ut å koser seg i varmen…. Selv har jeg ikke våget å oppholde meg i varmen etter at jeg ble forkjølet, i frykt for at jeg skulle bli enda verre enn jeg var. Vet egentlig ikke om det var mulig, men….!!!
I våres og på forsommeren satt bestis Anne og jeg å gikk igjennom de konsertene, teaterforestillingene og musikalene vi hadde lyst til å gå på utover høsten. Vi bestilte billetter til alt vi ville se, og det ble kanskje litt mye på en gang men sånn ble det i allefall.
I går kveld var “Kristina från Duvemåla” på Lørenskog hus, som gikk av stabelen. Jeg var dessverre ikke blandt de som så forestillingen, for jeg var ikke i form. Jeg håpet i det lengste at feber, hoste og snørrete nese skulle være passert til i går. Så heldig var jeg nok ikke, og det var ikke med lett hjerte jeg måtte fortelle bestisen at jeg ikke orket å være med. Hun hadde nok et følelse av at det kunne gå den veien, og hadde allerede snakket med niesen sin i fall det ble sånn. På den måten slapp hun å gå alene, og min plass ikke ble stående tom. Noe som ville vært veldig dumt!!
Tidligere på dagen fikk jeg en melding fra Terje, som fortalte at det nå var greit å bestille flybilletter til Haugesundturen senere i høst. Jeg var litt usikker på om hun som skulle se etter pusene mine, hadde sagt at det var greit. Derfor dobbeltsjekket jeg, men dessverre så var hun opptatt akkurat den helgen. Det var ikke verden undergang, og vi måtte bare finne en annen helg som det passet for alle. Jeg sendte over en liste over hvilke helger som kunne være aktuelle, og litt senere hadde Terje funnet en helg som passet for alle sammen. Så nå er flybillettene bestilt og jeg gleder meg virkelig til turen, for jeg har aldri vært i Haugesund tidligere.
Det beste er at min kjære niese Linda bor bare 30 minutter unna der vi skal bo, og siden vi sees så sjelden så blir det en liten tur innom henne også. På det tidspunktet har den nye babyen også kommet, vel han kommer om bare noen få uker :o))
Så gårsdagen ble kanskje ikke helt som jeg hadde planlagt, men endte allikevel opp med masse glede og forventninger ❤
Tidligere i kveld satt jeg å så på Skavlans, og interjuet med Lale. Hun ble spurt om moren sin som døde, og fortalte om livet etterpå. Da sa hun noe som jeg kjente meg igjen i….. At man etterpå må lære å leve igjen!
Når noen man er glad i og som står deg nær, blir alvorlig syk settes livet på hold. Sitt eget liv blir ikke så viktig lenger, og man vier seg helt og fult til. Den som er syk. Man gjør det man kan for den syke, og noen ganger så velger man belt bort ting som man selv har lyst til. Ellers så sitter man der med dårlig samvittighet uansett om det er berettiget eller ikke.
Så kommer det man ikke vil skal komme, døden…. Den kommer som en lettelse for at lidelsene er borte, og den syke får slippe å plages noen mere. Når den følelsen etterhvert passerer, ja da kommer sorgen over at den man er så glad i er borte. Du skal aldri høre stemmen, kjenne den gode klemmen eller bare være sammen…. Alt det er over, og man kjenner en stor tomhet som man ikke tror skal forsvinne, men den gjør det til slutt!
Når tåken letter og man begynner å se klart igjen… Da må man egentlig lære seg å leve igjen, og med det mener jeg at man skal være sosial igjen. Man behøver ikke lenger tenke på om det passer om man tar seg en tur på byen, gå på kino, eller noe annet sosialt engasjement. Eller sose rundt i joggebuksa med et hår som hadde trengt en vask, og vite at man ikke trenger å dra ut i det hele tatt.
For meg satt alle disse tingene langt inne, og det tok lang tid for meg å slippe ned garden å komme i gang…. Det var ikke lett, for jeg hadde vært igjennom to runder med sykdomstilfeller med samme resultat. Etter første runden ble det ikke til at jeg kom ordentlig i gang med noe normalt liv, så derfor var det ikke så enkelt å begynne å “leve” igjen.
Jeg tviler på at jeg er eg unikt tilfelle, og at det er mange som går igjennom de samme tingene 😱
Da jeg våknet til morran, var det helt klart at jeg ikke orket å gå på jobb… Så jeg ringte bort på legesenteret og fikk en time kl 11:15. Jeg ville jo helst gått på jobb, men orker man ikke så gjør man ikke det! For å gjøre en lang historie kort, så ble jeg sykemeldt ut uken. Siden jeg hoster så fælt fikk jeg resept på hostesaft, en sort jeg ikke har brukt tidligere. Damen på Apoteket så at jeg mest sannsynlig ville bli trøtt av den, og anbefalte ikke bilkjøring etter en slurk av flasken.
Nå er det mat i kjøleskapet, mineralvann hadde jeg fra før, og nå er også medusin på plass….. Med andre ord jeg har alt jeg trenger 😊
Personlig er jeg en elendig kokk og kanskje den beste bakeren heller, men jeg elsker å se på alle slags program om baking. Spesielt konkurranser hvor ting skal bakes på tid, for da går det ikke alltid ikke etter planen 😱
Det programmet som står øverst på listen er, Hele Storbritannia baker (The big british bakeoff) og de nordiske programmene også. I kveld startet danskene en ny sesong, og der var det ganske mye som gikk feil. Jeg må neste. Syntes litt synd på de stakkars hobbybakerne. I kveld fikk flere at dem problemet med å få moussen sin til å stivne innen tiden var ute.
Jeg lurer på hvordan jeg hadde klart meg, hvis jeg skulle bake noe på tid…. Nei, egentlig ikke for jeg vet at det hadde gått veldig dårlig, hehe, for det går ikke alltid så bra når jeg ikke baker på tid!! Når jeg tenker etter så hadde jeg nok ikke kommet meg igjennom audition en gang, så jeg får nok heller følge med fra godstolen 😉
