Tidligere i kveld satt jeg Ă„ sĂ„ pĂ„ Skavlans, og interjuet med Lale. Hun ble spurt om moren sin som dĂžde, og fortalte om livet etterpĂ„. Da sa hun noe som jeg kjente meg igjen iâŠ.. At man etterpĂ„ mĂ„ lĂŠre Ă„ leve igjen!
NÄr noen man er glad i og som stÄr deg nÊr, blir alvorlig syk settes livet pÄ hold. Sitt eget liv blir ikke sÄ viktig lenger, og man vier seg helt og fult til. Den som er syk. Man gjÞr det man kan for den syke, og noen ganger sÄ velger man belt bort ting som man selv har lyst til. Ellers sÄ sitter man der med dÄrlig samvittighet uansett om det er berettiget eller ikke.
SĂ„ kommer det man ikke vil skal komme, dĂždenâŠ. Den kommer som en lettelse for at lidelsene er borte, og den syke fĂ„r slippe Ă„ plages noen mere. NĂ„r den fĂžlelsen etterhvert passerer, ja da kommer sorgen over at den man er sĂ„ glad i er borte. Du skal aldri hĂžre stemmen, kjenne den gode klemmen eller bare vĂŠre sammenâŠ. Alt det er over, og man kjenner en stor tomhet som man ikke tror skal forsvinne, men den gjĂžr det til slutt!
NÄr tÄken letter og man begynner Ä se klart igjen⊠Da mÄ man egentlig lÊre seg Ä leve igjen, og med det mener jeg at man skal vÊre sosial igjen. Man behÞver ikke lenger tenke pÄ om det passer om man tar seg en tur pÄ byen, gÄ pÄ kino, eller noe annet sosialt engasjement. Eller sose rundt i joggebuksa med et hÄr som hadde trengt en vask, og vite at man ikke trenger Ä dra ut i det hele tatt.
For meg satt alle disse tingene langt inne, og det tok lang tid for meg Ă„ slippe ned garden Ă„ komme i gangâŠ. Det var ikke lett, for jeg hadde vĂŠrt igjennom to runder med sykdomstilfeller med samme resultat. Etter fĂžrste runden ble det ikke til at jeg kom ordentlig i gang med noe normalt liv, sĂ„ derfor var det ikke sĂ„ enkelt Ă„ begynne Ă„ âleveâ igjen.
Jeg tviler pĂ„ at jeg er eg unikt tilfelle, og at det er mange som gĂ„r igjennom de samme tingene đ±
#dĂžd #savn #sorg #livet #leve #sykdom #lĂŠrdom #blogg
jeg kan ikke forestille meg et liv uten mine foreldre,men den dagen kommer nok til oss ogsÄ hÄper bare det er lenge til )
Det er nok ikke bare bare Ä komme igang igjen med livet etter et stor tap av mennesker en er glad i ,men sakte men sikkert sÄ gÄr det seg til igjen for dei fleste,sÄnn sett er livet forunderlig
Ja, her kjenner jeg meg igjen, mannen min er dement, og har vĂŠrt pĂ„ sykehjem i 3 Ă„r, jeg fĂžler pĂ„ mange mĂ„ter at jeg har mistet han allerede, han er jo ikke der for meg lenger. Samtidig har jeg ansvar for at han skal ha det bra, og stĂ„r pĂ„ dag ut og dag inn for Ă„ fĂžlge opp at sykehjemmet gjĂžr jobben sin, og det mangler ofte mye pĂ„ det. SĂ„ den dagen han er helt borte, aner jeg ikke hvordan jeg vil reagere….men jeg har kommet meg litt i gang pĂ„ den sosiale biten, om ikke sĂ„nn som tidligere.
Jeg kjenner meg nok godt igjen her. Men slik er livet noen ganger blir det bare litt for mye.
Er nok veldig vanlig dette..og man gÄr igjennom faser..
<3
det er viktig Ă„ leve normalt igjen, men veldig veldig vanskelig <3
fruensvilje: Jeg kunne heller ikke forestille et liv uten mine, den gang de begge var friske. SÄ nÄr de blir syke sÄ blir man konfrontert med det utfallet igjen og igjen. Begge mine var syke over lengre tid, sÄ jeg hadde pÄ en mÄte tid til Ä forberede meg en smule.
Man kommer seg igjennom bÄde sorg og savn litt etter litt, men pÄ bursdager og hÞytider er det fortsatt trist.
Synne: Det er ogsÄ en vanskelig situasjon du er i, han er der men samtidig ikke. à fÞlge opp sykehjemmet at de gjÞr det de skal og den som bor der har det godt, kan noen ganger vÊre en fulltids jobb. Det er dessverre ikke alle sykehjemmene som gjÞr jobben sin, noe det mamma var pÄ den siste tiden heller ikke gjorde. BÄde hun og jeg mÄtte passe pÄ.
Det er viktig at du setter av tid til deg selv, for at du skal ha overskudd til mannen din. Jeg vet det er lett Ä si det nÄr man ikke sitter midt i det, men allikevel ??
Siv Svanem: Ja vi blir stadig satt pĂ„ prĂžve, pĂ„ godt og ondt…. Vi fixer det som regel, selv om det noen ganger ikke virker sĂ„nn.
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja vi er nok mange som gÄr igjennom disse tingene, nÄr vi mister noen i en alvorlig sykdom. Man blir satt pÄ prÞve hele livet igjennom, men man kommer seg igjennom det Ä blir sterkere.
katrine: Det er vanskelig mens det stĂ„r pĂ„, og etterpĂ„…. Allikevel er det viktig at man tar Ă„ setter av tid til seg selv, ellers har man ikke noe overskudd til den som er syk heller!