Forkjølelsen har holdt godt tak i meg i dag også, og jeg har derfor vært hjemme fra jobben. Det er ikke mye futt i kroppen, når man er utslitt etter en tur i dusjen. Jeg var nødt til å sette meg ned mens jeg smurte inn dagkrem i ansiktet…. Det var ikke noe festlig i det hele tatt, men ikke så veldig mye å gjøre med det.
Uansett hvor dårlig formen var i dag, måtte jeg ut en tur. Det var tomt i kjøleskapet, for både frokostmat og middag + litt annet småtteri. Jeg kjørte på med febernedsettende, og mens jeg ventet på at den skulle begynne og virke spiste jeg litt frokost.
Jeg dro ned på Bryn, for der hadde de alt jeg trengte… Først opp på apoteket å kjøpte papirlommetørkler, mer febernedsettende og Fribol som skal være hostedempende. Det er sjelden jeg er i matbutikken så tidlig, og det var uvant at alle hyllene var fylt opp. Jeg fikk faktisk alt jeg hadde på handlelisten min, uten å måtte velge noe annet i stedet. Det skjer nemlig ganske ofte når jeg er innom etter jobb.
Jeg vet dette blir mye sy ting og klaging, men det er bare sånn det et…. Når jeg kom hjem til Casa Fres og Knurr var jeg helt ferdig, og jeg skrekkelig med å pakke bort alle varene mine. Så når de var i skapet gikk jeg rett inn å slang meg ned på senga, og sovna med en gang. Var nok borte i 1,5 time, og da jeg våknet hadde Vinja lagt seg godt inntil magen min. Hun elsker å ligge inntil meg, og hver kveld kommer hun å hopper opp når jeg slukker lyset 😽
Resten av dagen har gått med til å slappe helt av……
Jeg er nå forkjølet på 4 dagen, med feber som ligger øverst på skalaen…. Det ene minuttet fryser jeg så tennene skramler i munnen, og i det neste siler svetten nedover ryggen. I går morges gikk jeg tom for papirlommetørkler, og måtte gå over til doruller. Jeg orker ikke å dra ut i butikken, så da må jeg bruke det jeg har tilgjengelig, nemlig dorullen.
Det er enda godt at jeg kjøpte en stor pose med doruller før helgen, ellers hadde jeg vært ille ute nå 😱 Jeg hadde håpet at formen ville bedre seg utover dagen, men det har den ikke gjort. Hvis ikke noe mirakuløst skjer i løpet av natten, blir det dessverre en dag hjemme i morgen også 😩 Dumt for jeg har ikke tid til å være hjemme akkurat nå…….
Det er så lenge siden jeg hadde vært på gravlund, at jeg husker ikke sist jeg var der en gang… Jeg skammer meg litt over at jeg ikke har vært der for å se til plantene, og jeg kan jo ikke unnskylde meg med at jeg har lagt å reiser heller. Det tar maks 15 minutter å kjøre bort…
Derfor bestemte jeg at jeg skulle dra bort en tur utpå dagen i dag, og jeg garderte meg med hansker, spade, saks og de nye lyktene jeg kjøpte på Løiten Lys i sommerferien. Var ganske sikker på at rosen jeg satte ned før 17. mai nå hadde visnet helt bort, men der tok jeg feil gitt. Den var blitt høy å sto i blomst, og det var bare noen få blomster jeg måtte klippe vekk for de visne.
Lubeliane som sto langs kanten hadde vokst seg veldig høye, og lå halvvisne utover så de tok jeg opp sammen med litt ugress. Jeg hadde ment å dra bort på Plantasjen nede på Alna, men jeg var helt utslitt etter å ha ordnet rundt graven at jeg orket ikke. Bare en liten sideinformasjon, forkjølelsen min som begynte på fredagen har nemlig slått ut i full blomst. Jeg har vondt i halsen og feber!!
Jeg skal heller dra på Plantasjen etter jobb i morgen, kanskje, for å kjøpe en Erika og litt annet stash å plante. Så kan jeg legge på granbar og klippe litt av rosen litt senere ut på høsten.
Jeg tror at dette må være noe av det største epletreet jeg noen gang har sett… På avstand kan man se at treet er overfylt med epler fra topp til tå. Det virkelig lyst opp der det sto mellom alle gravene :o))
Eplene så virkelig innbydende ut, men de var veldig små enda så jeg fant ut at det var best å vente litt med å ta en prøvesmak… For jeg skal smake på dem, for å se om de er av den søte eller den sure varianten. Må nok gi dem noen uker til innen jeg kan høste meg en smaksprøve :o))
Ute har det var veldig fint vær i dag, men det har blåst ganske kraftig så det virket ikke så varmt. Da jeg dro ned til gravlunden hørte jeg på P4, og da nevnte de at det fine været ville fortsette neste uke også. Ingenting er bedre enn om vi får lov til å få en høst med bare fint vær, noe som gjør at man kan være mye ute å gå litt på tur :o))
I flere dager hadde jeg gledet meg til fredagen, for da skulle bestis Anne og jeg dra på Dyrskun’ i Seljord. Det var en en liten downer da klokka ringte og formen var langt nede i kjelleren, men det var ikke noe alternativ å legge seg ned igjen så jeg nærmest krøp ut av senga og inn i dusjen. Litt bedre følte jeg meg nok etter en lang dusj…
Da Anne dukket opp ved 8 tiden, ja så var ikke formen hennes så god der heller… Hun var begynt å bli forkjølet, eller hadde blitt forkjølet. Tett i desen og krislete i halsen. Hehe, vi burde kanskje ha innstilt hele turen, men vi gjorde ikke det.
Været var ikke akkurat strålende da vi kjørte i en lett flytende kø ut av Oslo, men spåmennene hadde meldt fra at det skulle bli veldig bra utover dagen… Å det ble det også :o)) Da vi kom til Notodden stoppet vi på Tuven senter for å ta en liten pause. Jeg var da så kvalm og svimmel pga av feber og en betennelse under skulderbladet, noe som var ordentlig guffent… Da var det godt å komme ut av bilen å røre litt på seg, men det slapp ikke ordentlig før etter et lett måltid og en hvil på kafeen. Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret en stund for hvordan dagen skulle bli……..!!
Når vi kom til Seljord stoppet det helt opp rett etter at vi hadde kjørt forbi kirken… Det var mange biler som skulle finne en plass på åkrene, og vi brukte nesten 45 minutter på å komme derfra og til der vi parkerte. Mange ble henvist lagt oppe i lia, og jeg kjente at jeg ble litt bekymret for at vi måtte dit også. Heldigvis fikk vi en plass rett nedenfor en gård, og derfra var det ikke langt ned til Dyrskuplassen :o))
Da vi gikk nedover til Dyrskuplassen var det allerede blitt ganske varmt og godt, men jeg syntes ikke at det var så plagsomt akkurat da. Vi hadde kjøpt billetter på nett i forveien for å slippe å stå i kø, men det var ingen kø ved inngangen i år. Det var mange folk innenfor portene, så det ble til at vi gikk i kø hvor enn vi valgte å gå. Det var jo ikke akkurat noen overraskelse, for sånn er det faktisk vært eneste år. Kona fetteren til Anne skulle jobbe et eller annet sted der inne, og de hadde avtalt å møtes etter at hun var ferdig. Jeg hadde min kusine Gunn Dyrskun’ hvor hun hadde en stand med energiprodukter. Hun hadde sendt meg nr hvor de var, og vi fant det ganske raskt. Vi fikk smake på de forskjellige typene de kunne tilby, og det var et par som falt litt mer i smak.
Ellers gikk vi bare rundt å kikket i de forskjellige bodene, men det ble ikke så veldig mye handling på oss… Vi endte opp med noen poser med økologisk godteri, og truser. Rett ved siden av kusinen min sto en svensk jente å demonstrerte noen myke hærlige truser. Jeg kjøpte 4 shockrosa truser for 150,- De var produsert i Spania.
Jeg begynte å føle meg uvel igjen etter et par timer, samtidig som jeg ble veldig varm.. Så varm at det rant i bekker ned over ryggen min, vel sånn føltes det i allefall. Vi tok noen minutter i skyggen, men jeg følte som om jeg skulle besvime. Trodde det skulle hjelpe litt å drikke litt, men det gjorde ikke det i det hele tatt. Jeg bet tennene sammen og ble med på en runde til…
Etter å ha gått opp og ned mellom bodene en stund til, ble vi enig om å dra opp til bilen å legge fra oss de vi hadde handlet, og ta oss en hvil. Jeg trodde at jeg skulle føle meg bedre etter å slappet av en stund, men jeg gjorde ikke det. Meningen var at vi skulle gå ned igjen til Markedsplassen for at Anne skulle møte kona til fetteren, men jeg orket rett å slett ikke en runde til. Anne hadde veldig lyst til å møte henne, men ville ikke gå ned alene, så hun ble selvsagt skuffet. Etter at hun hadde ringt til henne å fortalt om ståa, diskuterte vi litt hva vi skulle gjøre og ble enig om å finne et sted å spise…., for vi måtte ha litt mat før vi skulle snudde bilen å kjørte hjem til Oslo.
Valget falt til slutt på Seljord Gatekjøkken, som ligger utenfor byen like ved Seljordsvatnet. Det er et lite sted, med veldig god mat til en rimelig penge :o)) Vi valgte begge Fish and Chips med salat til, og siden det var så fint vær satte vi oss ute. Litt bekymret var jeg for at vi skulle bli omsvermet av veps, men jeg så ikke en eneste en, puh!
Da vi kom var det bare et par andre bord som var opptatte, men etter en liten stund begynte det å komme fler og fler… Mange bodde på campingen rett ved siden av, og de fleste kom fra byen å var mest sannsynlig ferdig med sine runder på Dyrskun’ Vi ble sittende en god stund å skravle før vi satte oss i bilen å dro mot Oslo. Det var ganske tett kø hele veien innover, så vi brukte litt tid hjem til Oslo. Klokka var litt før 20 da vi svingte inn i gården hos meg.
Det var godt å komme hjem å synke ned i godstolen resten av kvelden skal jeg love. Til tross for at formen har vært langt nede i kjellergangene i dag, så har jeg hatt en ganske fin dag allikevel :o))
Nei, det skal være sikkert å vist…. Tror heller det er mest Donald Duck jeg er i slekt med gitt. Jeg er nå like uheldig som han, og har like kort lunte om ikke kortere. I går fortalte jeg om lysrøret som sluttet og virke under benken, og at jeg hadde kjøpt nytt. Det viste seg at det nye lysrøret jeg kjøpte heller ikke virket. Jeg skjønte jo ganske raskt at det var selve lampen som ikke virket lenger.
Derfor stakk jeg en tur ned til Clas Ohlsson på Oslo City i lunchen, for å se om de kunne ha en lyslist som kunne passe. De hadde jo det vettu, og jeg kom hjem med en ledlys. Den er av sorten som kan bygges på, noe jeg faktisk har tenkt til å gjøre. Tenkte at jeg skulle ha to stykker over vasken, sånn at jeg ser hva jeg driver med. Så skal jeg kjøpe en til som jeg skal få festet under skapene over den andre benken. Jeg klarer en god del ting her hjemme uten å måtte be om noe hjelp, men å bore hull og sette opp lamper er jeg ikke noe god på. Derfor må jeg få noen til å hjelpe meg med den oppgaven…
Været var helt nydelig når jeg stakk ut sånn mellom 12:30 og 13:00. Sola skinte fra en nesten skyfri himmel, og det var ganske varmt ute. Hadde jeg hatt tid skulle jeg ha kjøpt meg en kopp kaffe å slengt meg ned på en krakk midt i sola. Dessverre så hadde jeg nok å gjøre oppe på jobben, så det var bare å komme seg tilbake å ta fatt igjen.
Naboen stakk innom nå i ettermiddag på en kopp kaffe og en prat… Alltid hyggelig når hun kommer innom. Det er så sjelden at folk gjør det nå til dags, for man skal helst ringe flere dager i forveien, for å lage en avtale. De spontane besøkene er faktisk mer spennende og morsomme.
Nei, nå tror jeg at jeg jesper kjeven min ut av ledd, så det er på tide å komme seg i seng.
Hvor irriterende ble ikke dette da? Det bare fortsatte i går gitt… Nå er det sånn at jeg ikke har et kjøkkenen som er veldig lyst på kvelden. I alle fall ikke før lyset blir slått på!
Lysrøret over vasken har blunket heftig til meg en stund, og i går ettermiddag var det slutt på den flørtingen. Røret ga fra seg tre raske blink å så ble det mørkt gitt… Sånt skjer jo selvsagt når man holder på med noe.
Trodde jeg hadde et ekstra lysrør men der tok jeg helt feil. Problemet er nå heldigvis løst, og nytt er innkjøpt. Var litt bekymret, for jeg vet nemlig at ikke alle har denne typen, men Jernia hadde de.
På veg hjem fra jobben i dag var jeg nødt til å dra innom butikken for å handle litt. Det var ikke så mye jeg trengte, men jeg hadde gått tom for brød å noen andre småting. Jeg pleier jo vanligvis å handle på Meny nede på Bryn, men det var sent på ettermiddagen så jeg dro bare rett ned på Rimi. Den ligger ikke så langt unna t-banestasjonen.
Normalt kjøper jeg brød som ikke er så store, omtrent halvparten av vanlig str. Dette hadde de ikke på Rimi, men jeg fant et annet grovbrød som jeg syntes så godt ut å valgte det.
Brødet jeg valgte var ganske langt, og det var så vidt det fikk plass i posen det lå i. Siden jeg skulle skjære det opp valgte jeg å putte en ekstra brødpose utenpå. Den var litt lenger, sånn at jeg fikk laget en knute for at brødskivene ikke skulle ramle ut når jeg kom til kassen. At jeg hadde puttet brødet i en ekstra pose skapte problemer for karen i kassa, for da fikk han ikke strekkoden til å fungere. Han informerte om at han måtte åpne posen, og jeg trodde han bare laget et lite hull der strekkoden var….. Ikke den karen nei, han rev opp posen sånn at den var helt ubrukelig, og du kan kanskje tenke deg hva som “nesten” skjedde da han sendte det nedover båndet. Ingenting holdt brødskivene igjen å de var i ferd med å bli strødd utover samlebåndet. I siste liten klarte jeg å redde dem, men jeg hadde klart å hisse meg opp… Ikke særlig festlig å få brødet strødd utover det møkkete samlebåndet. Ba karen om unnskyldning? Nei det var selvsagt for mye forlangt.
Hadde jeg ikke vært sliten etter en lang da på jobb, så kanskje jeg ikke hadde blitt så forbannet og irritert.
Da jeg gikk bort til bilen som sto alene med flere ledige plasser rundt seg, kom en stor varebil kjørende… Hva gjør han, jo klarer å parkere den store bilen på plassen ved siden av meg. Ikke bare det, han sto så nære at jeg måtte åle meg inn i bilen. Sånt skjønner jeg meg ikke på!! Han kunne jo ha valgt en av de mange andre ledige plassene, men nei!!
Det var dagens lille utblåsning, og det føltes så godt å få det ut før jeg skal krabbe til sengs, hihihi!!!
Det var en stund siden jeg hadde vært ute å spist lunch, så derfor syntes jeg det var veldig hyggelig når Terje og jeg avtalte å møtes i dag. Det begrenser seg selvfølgelig til hvor vi kan dra, ettersom jeg er på jobb. Nå er Youngstorget rett rundt hjørnet fra jobben min, og det tar meg bare et par minutter bort. Derfor falt valget på Tavernan, hvor vi har vært før og som de har veldig god mat 😋
Terje hadde kommet allerede, og satt på en benk under en bjerk å så på livet da jeg kom fykende rundt hjørnet 😄
Vi kunne velge fra buffeén, men vi valgte å ta en kikk på menyen for å se om vi kunne finne noe spennende der… Valget falt, som flere ganger før, på den deilige kyllingsalaten de tilbyr. Jeg hadde satt meg i sofaen sammen med Terje før vi fikk maten, men jeg satt så lavt at jeg følte meg som et lite barn som ikke rakk opp til bordplaten. Derfor flyttet jeg meg like godt til en av stolene, og det var mye bedre.
Av og til er det bare så koselig å spise lunchen vekk fra arbeidsplassen, så takk til Terje som kom med forslaget 😏
Får vel slenge med en selfie også sånn på slutten av innlegget, selv om jeg kunne ha sett litt mer fornøyd ut, knis!!
Frodith er i farten igjen, og har kommet med en liten tirsdagutfordring. Det går ut på at vi skal velge et av tre flotte bilder inne på bloggen hennes, fortelle hvorfor nettopp det bilde ble valgt. Så skal man skrive et lite dikt, og utfordringen hennes finner du HER. Dette blir en utfordring der “Pittbulljedda” gjør ting hun ikke kan, nemlig å skrive dikt.. Det er noe hun definitivt ikke er spesielt god på, men skal gjøre et aldri så lite forsøk!!
Jeg valgte dette bilde for det får meg til å tenke på midtsommeraften, hvor det er lyst nesten hele natten. Det er også den tiden på året hvor stillheten varer bare noen få timer, før naturen og vi mennesker våkner til liv igjen.
Kveldsdisen legger sitt myke teppe over naturens gulv.
Forsiktig blir den vugget i søvn.
Naturen er i dvale, men bare for en kort stund.
For om litt våkner den igjen, og en ny dag er her.
Siden så mange andre har lagt ut ungdomsbilder av seg, så ble jeg også fristet til slutt til å gjøre det samme. Fant et av meg og min kjære Opel Ascona J, årsmodell 1981. Jeg fikk bilen til påsken 1981, men jeg tror at dette bilde er tatt i pinsen i 1982 på Brekko Camping like ved Gol. Da var jeg 21 år, og ble 22 år til jul.
Jeg var så stolt at den bilen, for jeg kjøpte den helt ny etter å ha spart penger siden jeg begynte å jobbe 4 år før. Vanligvis ville jeg ikke ha lagt ut bilde av bilen min med bilnummeret synlig, men siden bilen er skrotet for flere år siden syntes jeg ikke at det var så farlig. Asconan var ikke min første bil, neida, jeg hadde først en gammel boble i ca 1 år.
Det var viktig for meg å ha bil i ungdomstiden, som nå, og jeg husker at det var ingenting mer jeg ønsket meg enn å ta førerkort og kjøpe bil når jeg fylte 18 år. Jeg gledet meg til den dagen skulle komme da jeg kunne begynne med kjøretimer, for jeg hadde allerede lært meg å kjøre bil i forveien. Nå er det sånn at jeg ikke var noe flink på skolen, siden jeg var/er ordblind, og karakterkortet mitt var derfor ikke noen lystig lesning. Av den grunn var det veldig stort da jeg sto uten problemer til teoriprøven på Bilsakkyndig :o))
Gøy å rote igjennom gamle bilder å mimre litt til de minnene som dukker opp :o))
