Det er en evighet siden jeg har spist Taco, men i kveld skal Anne og jeg se første delfinale i Melodi Grand Prix fra Steinkjer, og da tenkte vi å lage det. Det blir ikke til at jeg lager det å spiser det alene!!
Det å se på Melodi Grand Prix er en tradisjon, hva man nå enn måtte mene om programmet. Selv bare digger jeg å sitte å se på det, og samtidig slakte låtene helt eller rose dem opp i skyene. Ikke det at jeg syntes at det har vært mye av det i de siste årene akkurat. I denne delfinalen så holder jeg på Vidar Busk, som jeg syntes hadde en veldig fengende låt. Blir spennende å se om det er flere som syntes det samme.
At det er mye regninger i januar er jeg jo fullstendig klart over, men det endrer ikke at jeg blir like frustrert og oppgitt over å betale dem. Det som kanskje frustrerer enda mer er det beløpet som står igjen på bankkontoen når jeg er ferdig….., ikke mye å rope hurra for det nei!
Nå har ikke jeg handlet meg til fant før jul, så jeg skal nok klare meg ganske bra til neste lønning. Det blir derimot noen begrensninger på hva jeg kan foreta meg, men det går greit. Mange ting man kan gjøre og være med på som ikke koster noe, eller som ikke koster så veldig mye. Så får jeg heller unne seg litt mer når økonomien blir romsligere om en stund :o))
Alle månedlige regninger kommer nå i nettbanken, bortsett fra en… Det er garasjeleien min fra OBOS som jeg faktisk ringte til dem om i november for å få lagt inn sammen med husleien, men det har de ikke klart å få til. I løpet av noe uker sender de ut nye manuelle fakturaer for 6 måneder, og da hadde det vært greit å få orden på det. Jeg må ringe dem på mandag igjen å ta en prat, sånn at jeg slipper de manuelle fakturaene!!
I går kveld ringte naboen på, og lurte på om jeg ikke ville komme inn for å se på Amaryllisen og oppsatsen jeg ga dem… Hun ville så gjerne vise meg hvor fin og rank den fortsatt sto.
Ble litt uheldig med bilde for blomsten syntes ikke så godt pga blitzen, men det er ikke vanskelig å se hvor fin den er. Det var jo poenget, for Amaryllis er en vakker blomst :o)) Jeg ble invitert på en kopp kaffe som fort ble til to, hehehe. Skulle jo ikke sitte så lenge, men så begynner man å prate å da går timene fort. Jeg har jo verden beste og hyggeligste naboer som jeg har kjent i mange år, og har det alltid kozelig når vi setter oss ned å prater en stund :o))
Jo det er helga som vil inn… Fatter ikke hvor fort denne uka egentlig har gått, for det var som i går at jeg begynte på jobb igjen etter ferie og sjukemelding. De første to dagene hadde hjernen litt problemer med å konsentrere seg og huske ting, men så gikk det bedre. Rart det der :o)) Det har vært mer enn nok å gjøre, så hode hadde bare å samle seg sånn at jeg fikk gjort det jeg skulle.
I morgen er den store flyttedagen på jobben da alle kommer til å pakke og flytte på seg, men vi har gjort dette så mange ganger at det kommer ikke til å bli noe problem. For min avdeling så blir det bare å flytte 5 meter tilbake til der vi satt sist, noe jeg syntes er flott. Vi har fått beskjed om at vi kommer til å flytte på formiddagen, og siden skapene våre allerede er på plass er det kun datautstyret, stol og skuffeseksjon som vi ordner selv i morgen. For mange vil flyttingen skje i helgen siden de skal skifte etasje eller kanskje helt i enden av den etasjen de sitter i dag.
Det ble veldig lite søvn i natt oxo, så jeg var veldig trøtt og sliten i sta… Hadde egentlig tenkt å tvinge megselv til å holde meg våken til det var på tide å legge seg, men det gikk ikke. Var nødt til å krabbe under dyna en liten stund, en stund som ble 1,5 time gitt. Jeg var ikke bare trøtt men utrolig frossen oxo så det var godt å komme under den varme dyna en stund, og jeg var borte før jeg viste ordet av det. Når jeg våknet opp lå det en pus inntil magen min og en annen nede ved bena mine, nusslingene :o))
Jeg jesper vist fortsatt jeg, så jeg kan nok like godt krabbe tilbake til senga igjen… Klokka er allerede 00:30 så det ville vel være ganske lurt å legge seg så kanskje, bare kanskje jeg kunne våkne i morgen å være litt mer utvilt enn jeg har vært de siste dagene. Blogges!!
På veg hjem i dag gikk bilen tom for spylerveske, og jeg måtte fylle opp tanken med det samme jeg kom hjem… Hva er det som er så merkverdig med det tenker du, i utgangspunktet ingenting bortsett fra at jeg aldri har gjort det på denne bilen før. Jeg kjøpte den i mai, og spylervesken har holdt helt fram i dag. Jeg følte meg som en megadust der jeg forsøkte å finne ut hvor spaken til pansere var, og som jeg leita uten at jeg så den. Er det mulig å bli så dust og blind, for den var jo der rett foran nosen på meg.
I det jeg begynte å bli ferdig så så jeg et eller annet fyke forbi lyset fra lommelykten og smalt inn i bilen, men jeg fant jo ikke ut hva det var. Jeg kjørte bilen inn i garasjen og rusla inn i heimen til to ventende små pusetasser. Etter at jeg hadde skiftet klær å skulle jeg ta av meg smykkene mine, og det var da jeg merket at den ene øredobben min var borte. Jeg leita rundt hele heimen i ytterjakka og klærne jeg hadde hatt på meg uten at jeg fant den. Så plutselig kom jeg på det som hadde flydd forbi lyset ute, og skjønte jo da at det var øredobben min som ramlet ned. Siden dette er en av mine favorittøredobber så måtte jeg bare gå ut for å se etter den. Med lommelykten i hånden rusla jeg bortover mot garasjen, og lyste på bakken. Jeg hadde ingen tro på at jeg skulle finne den i snøen, MEN der lå den rett foran føttene mine å ventet på å bli funnet og tatt med inn i varmen.
Det var spindelvevøredobben som fikk seg en halvtime ufrivillig luftetur i kulda… Bruker disse dobbene ganske mye, og lykken er stor at jeg fortsatt har dem begge to :o))
Jeg kan ikke annet enn å lure på om jeg er litt usynlig! For nå i sta er det tredje gangen denne uka at noen slenger ei utgangsdør mitt i ansiktet på meg.
Det er så irriterende og noen ganger vondt for jeg har fått døra rett på armen. Da er det selvsagt en av den tunge sorten som kan vippe en hest over ende oxo. Et par ganger har jeg tatt igjen vedkommende på gaten og snudd meg å sagt takk for at du slang døra rett i ansiktet på meg.
Alle er ikke sånn, men en del å det er på tide at de skjerper seg, basta! Det var dagens alle skyllebøtte, hehehe!
Hele denne kvelden har jeg ligget rett ut på sofaen å sløvet, og pusene har byttet på med å ligge i fanget mitt. Ronja pleier ikke å være den som liker å ligge der så ofte, men i kveld ville hun ikke gå ned igjen.
Jeg fikk alt for lite søvn i natt og det får jeg selvsagt igjen for nå. Jeg har motstått lysten til å sove sånn at jeg skal få meg en god natt søvn i natt. Skal jeg klare å snu døgnet tilbake igjen må jeg kunne legge meg tidligere å få sove med en gang.
Det blir bare mobilblogging i dag, for hvis jeg slår på PC'n glemmer jeg meg helt bort og timene går så fort. Plutselig er det midt om natten.
Til fredagen skal omtrent hele selskapet på flyttefot. Mange skal flytte i enden av etasjen mens noen skal i en annen etasje. Vår avd skal med flytte noen få skritt tilbake til der vi satt før. Jeg gleder meg virkelig til å sitte litt mer skjermet igjen. Der jeg sitter nå har jeg hele tiden følelsen av at noen sitter å ser over skulderen. De gjør ikke det, men det føles sånn. Det kommer til å bli ganske kaotisk så mange mennesker på farten, men vi har gjort dette mange ganger før så det går nok greit :o))
Etter å ha sittet noen timer å stirret på PC’n så fant jeg ut at jeg bare måtte ut å gå en tur i lunchen. Det var svinkaldt ute og det beit godt i kindene mine etter en stund, men det var alikevel godt å komme seg ut en tur for å få seg litt.
Jeg hadde ikke noen spesiell plan for hvor turen skulle gå, med bare en halvtime til rådighet kommer man jo egentlig ikke så veldig langt. Det venstre kneet mitt har vært veldig bra i flere uker nå, men etter nesten to dager på jobb har det igjen begynt å stivne igjen. Det var litt derfor at jeg bestemte meg for å komme meg ut.
Før jul kjøpte jeg meg noen deilige stolputer til kjøkkenstolene hos Åhléns i rødt, og jeg bestemte meg for å stikke en aldri så liten tur innom for å se om de hadde noen andre farger. Dessverre hadde de bare beige og hvite, og det er farger jeg ikke er spesielt glad i. Jeg så for meg noe i blåfarge som passer til den blåfargen jeg har på kjøkkenet. Får nok tak i det til slutt, men det blir neppe maken til de blå noe som er synd for de var så gode å sitte på.
Minnemarkeringen etter 22. juli uten for Oslo Domkirke.
Oslo Domkirke sett fra siden med Glassmagasinet i bakgrunnen.
Kirkeristen på nedsiden av Oslo Domkirke.
Etter min litt over 30 minutter spasertur var jeg både kaldt og stiv i knærne så det var jo litt godt å komme seg inn igjen. Den friske luften klarnet hjernecellene mine sånn at resten av arbeidsdagen gikk unna som en drøm. Føler fortsatt at de små grå er litt pakket inn i vatt enda etter å ha vært borte fra jobben så lenge, men de våkner til liv litt etter litt.
Kroppen min er ikke helt blitt vant til å være i virksomhet igjen heller å den protesterte høylytt etter at middagen var fortært og jeg satt meg ned i godstolen. Da var jeg helt gåen, og pakket meg inn i pleddet mitt å sov en liten stund. Jeg viste at jeg kom til å bli sånn, så før jeg spiste i dag kastet jeg meg over vask av kattedoen som virkelig var nødvendig. Vinja kom stormende å da jeg sto bøyd å skuret i vei hoppet hun opp på ryggen min, spaserte et par skritt til skuldrene mine. Der la hun seg rett ut å kikket ned for å følge med på at doen ble ordentlig vasket. Ikke noe slurving var godtatt :o))
Klokka har allerede passert midnatt, og jeg burde selvsagt ha vært i seng for lenge siden… Siden jeg sov en stund i sta er jeg jo ikke trøtt nå, og da blir det helt umulig å få seg noe søvn på en stund. Går jeg å legger meg nå så blir jeg liggende å stirre i taket og da blir jeg bare stresset som igjen gjør at jeg definitivt ikke får sove.
Til dere andre med godt sovehjerte, håper dere får en rolig og harmonisk natt :o))
At jeg var trøtt når alarmen uuuuuulte ved siden av hodet mitt grytidlig i dagmorges, er ingen overdrivelse. Jeg holdt på å sovne igjen etter at jeg hadde slått av alarmen, men heldigvis kom en en veldig våken Vinja å trampet rundt på meg. Da nytter det ikke å ligge å dra seg, for hun gir seg ikke før jeg står opp :o))
Jeg kan i grunnen skylde megselv for at jeg var og er trøtt i dag, for som alltid når jeg har hatt fri eller syk over lengre tid så klarer jeg å snu døgnet helt på hodet. Sånn var det også denne gangen, og når jeg gikk å la meg sent i går kveld var jeg jo ikke det minste trett. Det endte med at jeg lå og snudde meg om og om igjen i flere timer. Sist gang jeg så på klokka var den 04:45 å da var det så vidt jeg ikke bare sto opp å hoppet i dusjen. Har sikkert slumra bort litt de andre timene som jeg innbiller meg å ha vært våken, men det var nok ikke mye!!
Utrolig nok husket jeg de fleste passordene mine når jeg skulle logge meg på de diverse programmene, og det syntes jeg var ganske bra egentlig. Ellers var det godt å være tilbake igjen, selv om hode mitt var litt ullent å jeg følte at jeg ikke husket noen av det jeg kunne før juleferien startet. Vatten rundt hjernen begynte så smått å lette ettersom jeg jobbet meg nedover mailrekka som ventet på meg. Det tok meg det meste av dagen å komme igjennom mesteparten, og det er bare noen få igjen da jeg gikk hjem.
Da jeg dro nedover på jobb i dag begynte det å snø fine lette søfnugg av den sorten som legger seg på asfalten, og lar seg polere sånn at det blir såpeglatt. Det holdt på helt til jeg skulle hjem, og ganske riktig da jeg kom hit opp på de stormfull høyder så kjente jeg at bilen dro ut når jeg ga gass. Det ble bare verre og verre desto lengre opp jeg kom… Asfalten så ikke glatt ut så det var lett å bli lurt.
Hjemme ventet to pusetasser som syntes at mammen deres hadde vært veldig lenge borte fra dem… Det er alltid sånn når jeg har vært mye hjemme pga ferie o.l., og så skal jeg tilbake på jobben å blir borte fra dem. Da sturer de i et par dager, og så er det glemt. Når jeg åpner døra og går inn kommer de løpende med halen i været å viser med hele kroppen og øynene at de er glad for å se meg, og det er jo så koz å se. I dag klatret de oppover beina på meg og mjauet og småpratet helt til de hadde fått masse koz :o))
Formen min er ikke 100% på plass enda kjenner jeg, og derfor har jeg krabbet under fleezepleddet for å få varmen tilbake i kroppen…., for jeg fryser noe vanvittig. Helst kunne jeg godt tenkt meg å hoppe i senga, men da er jeg redd at jeg kommer å vokne etter et par timer for så å ikke få sove noe mer. Tenker det er best at jeg holder meg våken en stund til jeg :o))
Nå har vi endelig kommet igjennom den mørkeste tiden, og dagene har så smått begynt å bli lengre for hver dag som går. Foreløpig er det vel ikke så veldig merkbart, men gi det en uke eller to til så!! Jeg gleder meg virkelig til å slenge tjukke vinterjakker, og kjenne varmen fra sola igjen. Fant dette hærlige sommerbildet som jeg tok i Botanisk Have for 4 år siden, og drømmer meg helt bort…, fra – 14,5 C i allefall.
