Heldige meg

På veg hjem i dag gikk bilen tom for spylerveske, og jeg måtte fylle opp tanken med det samme jeg kom hjem… Hva er det som er så merkverdig med det tenker du, i utgangspunktet ingenting bortsett fra at jeg aldri har gjort det på denne bilen før. Jeg kjøpte den i mai, og spylervesken har holdt helt fram i dag. Jeg følte meg som en megadust der jeg forsøkte å finne ut hvor spaken til pansere var, og som jeg leita uten at jeg så den. Er det mulig å bli så dust og blind, for den var jo der rett foran nosen på meg.

I det jeg begynte å bli ferdig så så jeg et eller annet fyke forbi lyset fra lommelykten og smalt inn i bilen, men jeg fant jo ikke ut hva det var. Jeg kjørte bilen inn i garasjen og rusla inn i heimen til to ventende små pusetasser. Etter at jeg hadde skiftet klær å skulle jeg ta av meg smykkene mine, og det var da jeg merket at den ene øredobben min var borte. Jeg leita rundt hele heimen i ytterjakka og klærne jeg hadde hatt på meg uten at jeg fant den. Så plutselig kom jeg på det som hadde flydd forbi lyset ute, og skjønte jo da at det var øredobben min som ramlet ned. Siden dette er en av mine favorittøredobber så måtte jeg bare gå ut for å se etter den. Med lommelykten i hånden rusla jeg bortover mot garasjen, og lyste på bakken. Jeg hadde ingen tro på at jeg skulle finne den i snøen, MEN der lå den rett foran føttene mine å ventet på å bli funnet og tatt med inn i varmen.

Det var spindelvevøredobben som fikk seg en halvtime ufrivillig luftetur i kulda… Bruker disse dobbene ganske mye, og lykken er stor at jeg fortsatt har dem begge to :o))

8 kommentarer

Siste innlegg