Sportsidiot som jeg er, så hadde jeg satt klokka til å ringe rett før 9 sånn at jeg fikk med meg reprisen av OL-åpningen. Det var en av de beste på lenge syntes jeg. Ble helt rørt når de holdt et minutt stillhet for den unge bob-kjøreren som døde i går/dag. Trist start på OL at en utøver måtte bøte med livet :o( Det var helt unødvendig……
Når OL åpningen var ferdig spratt jeg opp, og føyk ut på kjøkkenet hvor jeg satte i gang med å lage en megastor bolledeig. Det er jo fastelaven i morgen, og jeg var helt tom for boller. Egentlig så hadde jeg glemt hele greia inntil jeg hørte det ble nevnt på radion. Heldigvis så hadde jeg det jeg skulle bruke….for en gang skyld. Gjær hadde jeg kjøpt i begynnelsen i uka fordi jeg hadde tenkt at det var greit å fylle opp fryseren med boller igjen. Nå er bollene ute av ovnen, og ligger til avkjøling på benken. Det lukter jo så vanvittig godt at det er vanskelig å vente med å prøvesmake til de er kalde, hmmmmmmm :o)
Etterpå skal jeg ta fram kokeboka med vegetarmat, og finne noen digge retter som jeg kunne tenke meg. Får lønning snart så da kan jeg få fylt opp matskapet og kjøleskapet med grønnsaker oa godt. Nå har det vært dårlig med ferskvarer i skapene mine, og når jeg har kommet hjem fra jobben har det bare blitt lettvinn mat. Den har ikke alltid vært av den sunneste.
Kattene mine har plana rett ut på senga mi, og der ligger de å sover så søtt. Jeg tror at jeg skal slenge meg ved siden av dem å ta meg en liten strekk….litt lite søvne, og så litt vel tidlig opp i morges.
Det er ufattelig at han er borte…. I det ene øyeblikket så det ut til å gå den rette veien, men så slukket lyset.
Do not stand at my grave and weep, I am not there, I do not sleep. I am in a thousand winds that blow, I am the softly falling snow. I am the gentle showers of rain, I am the fields of ripening grain. I am in the morning hush, I am in the graceful rush Of beautiful birds in circling flight, I am the starshine of the night. I am in the flowers that bloom, I am in a quiet room. I am in the birds that sing, I am in each lovely thing. Do not stand at my grave and cry, I am not there. I do not die.
Dokumentaren Himmelen kan vänta er noe av det sterkeste jeg har sett på lenge. Den handler om 5 personer som alle har fått beskjed om at de har en dødlig sykom, kreft. De deler med seg av sine tanker, sin hverdag, framtidsutsikter, sorger, gleder og om døden. De snakker åpent om sykdommen sin, og hvordan den har forandret hverdagen deres.
Jeg begynte å følge serien i fjor, og i dag satt jeg å så reprise av programmene. Jeg hadde papirlommertørklærne klare, og det tok ikke lang tid før jeg fikk bruk for dem. Jeg føler nesten at de er bekjente å blir derfor så berørt av hva de går igjennom. Når de får gode tilbakemeldinger fra legen, kjenner jeg en enorm glede.
Både mamma og pappa hadde kreft, og som pårørende vet jeg godt hvordan det føles når noen du er så glad i blir syk. Sitte ved siden av å se på hva sykdommen gjør med menneskekroppen er ikke lett. Se på hvordan det menneske du er glad i sakte men sikkert forsvinner foran øynene dine. Plagene de går igjennom, og du kan ikke gjøre noen ting for dem….annet enn å være tilstede. Ikke alle som før kreft dør, pappa gjorde ikke det…. for han gikk bra etter to operasjoner. Mamma var ikke like heldig desverre, der hadde det gått for langt. Hun hadde en stor svults i den ene lungen som hun var for svak til å operere bort. Mamma var ikke redd for å snakke om døden, og at hun skulle dø. Sånn i ettertid er det godt å tenke på at vi kunne snakke om det. Hun bestemte selv hvordan begravelsen skulle være, hva hun skulle ha på seg og hvilke sanger/salmer som skulles synges. Det gjorde alt så mye enklerer når hun døde…. Jeg kunne overlevere hennes ønsker til begravelsesbyrået, og de ordnet alt sammen. Det er nok annet man må tenke på i en sånn situasjon.
Så er et nytt år begynt igjen….. hvor har egentlig 2009 blitt av??? Det har gått så innmari fort at jeg føler nesten at jeg ikke har klart å følge med. Hva har jeg egentlig fått gjort det siste året, ikke mye tror jeg… Det er det samme hver 01.01. så syntes jeg ikke at jeg har gjort noe interessant eller noe fornuftg, men begynner jeg å tenke etter så har jeg nok det alikevel.
Var veldig spent på hvordan det ville gå med Ronja og Vinja i går…. det var jo deres første nyttårsaften. Tenkte kanskje at de ville være redde når det begynte å smelle, knitre og sprake, men hvor feil kan man egentlig ta!! Vinja syntes i grunnen det ikke var noe i det hele tatt, og begynte å leke med musene sine. Ronja derimot var helt fasinert, hun satt pal i vinduskarmen å fulgte med på alle rakettene. Når hun ikke så godt nok hoppet hun opp på skulderen min, der hadde hun fin utsikt. Hun stortrivdes, og syntes tydeligvis at det var helt topp.
Akkurat nå løper de vilt og hemningsløst rundt mellom soverommet mitt og stua…. De pleier å ha noen sånne rapptusser to til tre ganger om dagen. Så slenger de seg ned å er bare såååååå slitne.Det er morsomt å se på dem da.
Måtte lese av strømmåleren i dag, og jeg gruet meg noe vanvittig til å se beløpet…. men ble letta da jeg så prøveavlesningen, den var ikke på langtnær så ille som jeg trodde den skulle være. Januar er en jævlig måned når det gjelder regninger. Ikke at jeg har så veldig mange, bare at de jeg har er så vanvittig store. Må belage meg på at jeg ikke kan ha så veldig mye utskeielser før jeg får lønning igjen i februar. Det går greit egentlig, vel det må jo det!!
Missforstå meg ikke…… Jeg elsker vinter og snø, men – 18 C om morran når jeg skal ut og på jobben er ikke morsomt i det hele tatt. Ble helt stiv i hele kroppen med det samme jeg trådte utafor døra. Som om ikke det var nok, hadde låsen til garasjeporten min frosset igjen totalt. Siden jeg ikke bruker bilen på jobben hver dag lenger, har ikke jeg gardert meg med låseolje eller lighter. Jeg varmet låsen med hendene, og blåste varmt på den uten at det var til noe hjelp. Hvor lenge jeg sto der vet jeg ikke, men heldigvis kom en hyggelig nabo med lighter…. og etter litt oppvarming gled låsen sakte men sikkert opp, puh!
Jeg har ikke langt å gå fra der jeg parkerte nede i byen, og til jobben. Alikevel var jeg helt stiv, og bånnfrossen da jeg endelig ramla innom 7-eleven. Da var det godt med en god varm kopp kaffe da.
Nå skal jeg ut å kjøpe meg litt lunch mat, og jeg kan ikke si at jeg gleder meg akkurat… Brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr!!!!
Ribba fikk kanskje ikke sprø svor i år, men den smakte godt alikevel. Huset lukter godt av ribbe, og jeg kjenner at jeg blir litt trist og vemodig. Tenker på alle de kozelige julaftnene sammen med mamma og pappa. Skulle ønske at de kunne være her nå, men det kan bare bli i tankene det……… Var nede på gravlund og tente lys for dem tidligere i dag. Det er i jula jeg savner dem mest, og tenker på dem. Flere har invitert meg til å feire julaften med dem, men jeg har takket nei. Selv om det er litt ensomt, så er det veldig deilig å være hjemme hos seg selv. Nå har jeg akkurat spist julemiddagen, og sitter bare å tar 5 minutter før jeg skal rydde bort maten. Så skal jeg åpne julegavene mine. Kattene mine var veldig interesert i ribba når den kom ut av ovnene…. he he!! De gikk rundt den på benken og luktet ut i været, men nermet seg ikke. De fikk sin egen middag, og da var ribba mi glemt. Nå har de lagt seg inne på soverommet mitt for å ta en kveldslur. Når jeg begynner å frasle med julepapiret klarer de ikke å styre seg fra å komme frem for å hjelpe til. Papir og bånd er veldig gøy, vel alt som lager spennende lyder er morsomt for dem. I går fikk jeg litt dårlig samvittighet, for da kjefta jeg på dem litt i meste laget. De var både rampete og nysgjerrig å var over alt de ikke skulle være… Det ble masse koz senere på kvelden, for å gjøre opp for at jeg var sur før på dagen.
Jeg er glad når kvelden kommer i dag…….. puh!!! Det er nemlig den store rengjøringsdagen her i huset i dag. For i dag skal det pyntes til adventstida, noe jeg gleder meg til egentlig. Har vært på Black Design og kjøpt nye duker og glass til lysestakene mine. Det skulle vel egentlig ha vært lilla frem til jul, men jeg syntes ikke at jeg kunne kjøpe både røde og lilla glass + duker. Det hadde blitt altfor dyrt.
Det kommer til å bli litt av et pes å få alt klart, men jeg har bestemt meg for at jeg skal bli ferdig i dag. Da kan jeg nemlig sette meg ned å slappe av i morgen å bare koze meg. Alltid har jeg utsatt ting så lenge at jeg har holdt på hele søndagen oxo, og da har jeg vært så forbanna sliten at jeg ikke kunne nyte det jeg hadde slitt for å få i stand.
Akkurat nå tyner jeg ut de siste dråpene med kaffe av koppen føre jeg setter i gang for fult.
Var skikkelig treig med å skifte dekk på bilen i år…. Gjorde det på dagen i går, og ikke mange timer etterpå begynte det å snø. Det kom en god del, og det ble fryktelig glatt på veien. På motorveien hvor man vanligvis kjører i 100 km t gikk det ikke fortere enn i 50 km t. Mange kjørte på sommerdekk eller veldig dårlige vinterdekk. Jeg hadde en bil foran meg fra Trosterud og hjem, og at vedkommende kjørte på sommerdekk er jeg overbevist om. Borte ved rundkjøringen ved S.A.T.S. ved Tveita kunne det gått riktig ille. Noen ungdommer skulle gå over i fotgjengerfeltet, og når bilfører prøvde å bremse gikk det jo like fort og bilen sklei inn i fotgjengerfeltet mot fotauskanten. Det gikk bra, men det så nifst ut. Glad ikke jeg lå foran den bilen, for da hadde jeg blitt påkjørt helt garantert. Selv kjørte jeg med piggfrie dekk for første gang på 7 år, og det var veldig uvant. Jeg måtte være mere på vakt og kjøre mye mer avslappet enn hva jeg vanligvis gjør. Merket at bilen ikke ville dit jeg ville når jeg ga på litt for mye for fort, men jeg klarte meg ganske bra alikevel :o) Nå skal jeg stupe inn i dusjen, må ut for å handle litt….. Det var jo selvsagt noe jeg klarte å glemme i går….!!!!
Jeg begynner å bli så innmari sliten av å hele tiden ha vondt. Ikke får jeg sove om natten heller…. Hver gang jeg forsøker å snu meg gjør det vondt, og så våkner jeg opp igjen. Sitter jeg stille så dovner armen min bort, og det er virkelig ekkelt. Da klarer jeg ikke å holde i noen ting uten at det sklir ut av hendende mine. Ikke kan jeg bære noe tungt heller, da dovner oxo armen bort. Er litt bekymra for at dette kan bli mer langvarig enn det først så ut……
Passer ikke helt inn med alt jeg har å gjøre på jobben om dagen, vi begynner med ganske store kjøringer om noen dager. Jeg får vurdere om jeg skal forlenge 50% sykemeldingen min en uke til til fredagen.
Fikk endelig ut fingeren i dag…., bestilte time til å skifte dekk på bilen til fredagen. Får bare håpe det ikke kommer et lass med snø innen da…. kan bli en liten utfordring å komme seg opp til Ryen hvis det skjer.. skrekk og gru!!
Var veldig bekymra tidligere i dag over om pengene skulle rekke til lønning om en uke. Etter å ha gått igjennom de to kontoene jeg har så er det akkurat nok til et flexikort til banen, og en sekk med tørrfòr til kattene. Det var en lettelse… Ekkel følelse å tenke på at jeg ikke skulle ha nok penger å klare meg med. Som jeg sa tidligere i dag, så må jeg virkelig skjerpe meg med pengebruken min….. Kan ikke sette meg i den situasjonen igjen at jeg nesten ikke har penger igjen på kontoen, sånn som nå. Det gikk jo bra denne gangen heldigvis!!
Dette har vært en skikkelig sløv dag…. har bare vært inne og koooozt med kattene. De oppdaget at jeg hadde vannet den store fredsliljen min, trodde de lå å sov jeg… men nei du!!! Ikke før jeg hadde snudd ryggen til var de der å satt med potene plasket i vannet på skåla. Det ble vått overalt. De får ikke lov til å gjøre det, så jeg måtte til med spruteflaska for å få en slutt på det. Vinja var sta og ville ikke gi seg, men til slutt forstod hun at hun ble våt hvis hun fortsatte…….. men det tok en stund!!!
