Jeg elsker begge kattene mine over alt på denne jord, og de er så forskjellig som det går ann å bli… Ronja er et lite rampetroll som vet å tøye strikken til mammen sin ekstra langt, kanskje litt lenger enn hun burde noen ganger, hehehe!!
Nå om dagen er hun bare verdens største koseklump, og kommer løpende i fult firsprang bare jeg ser på henne. Når hun har sovet en liten lur, tar hun runden bortom meg å mjauser for å bli strøket over pelsen. Problemet er at hun aldri står helt stille, og vimser rundt hele tiden. Så kaster hun seg på gulvet såpass langt unna at jeg ikke når henne, og når jeg reiser meg opp fyker hun av gårde sånn at jeg må gå etter henne. Gidder jeg ikke å setter meg, titter hun på hjørnet å så kommer hun med halen i været å stryker se inntil meg.
Ikke rart man blir glad i denne hårballen med fire raske små ben :o))
På tirsdag gikk sykemelding min ut, men skulderen min er langt i fra der den burde ha vært dessverre. Så et nytt besøk hos legen er nødvendig. Om morningen når jeg våkner er den så stiv og vond at dersom jeg gjør for brå bevegelser, blir jeg helt kvalm. Det tar omtrent 3 timer før den er såpass at jeg ikke blir uvel når jeg beveger den, og for å komme dit har jeg gjort noen lette oppmykningsøvelser. I går ettermiddag var jeg så ille at jeg i tillegg begynte å fryse, så jeg krøyp under dyna og forsøkte å få varmen tilbake. Lyktes ikke helt, men jeg følte meg nå i allefall litt bedre.
Når man går så lenge sykemeldt og har så vondt så er det ikke alltid like enkelt å holde humøret oppe, og jeg kjenner at selv med mitt gode humør så kniper det på noen dager. Da er jeg så langt nede i kjelleren at jeg domper kadaveret ned i stresslessen, og blir der i flere timer… Sitter der med firkantede øyne og glaner på tv…. Så kommer det et par hårete gode pusekatter som forstår hvordan det er fatt, og hopper opp i fanget. Ser på meg med sine grønnaktige øyne, mjauer og stryker seg inntil meg…. De er så gode på det med å trøste og få en til å føle seg bedre :o))
Var tidlig oppe i dag og gjorde meg helt klar sånn at jeg kunne gå ut av døra med en gang, hvis jeg skulle få time hos legen på morran, hehehehe! Tror aldri at det har skjedd at jeg har klart å få første timen gitt, uansett om jeg ringer akkurat når sentralbordet åpner. Lurer litt på det der, hvor mange som ringer på en gang og hvorfor jeg aldri kommer først i køen!! I dag var intet unntak, og jeg fikk ikke time før langt ut på dagen en gang…. Skal prate litt med han om hva vi gjør videre for at jeg skal bli bedre å komme meg tilbake til jobben igjen!!
Heldigvis er humøret ganske bra i dag, selv om skulderen er grinete, og kanskje det kommer av at himmelen er blå og sola skinner. Det er litt kjølig nå på morningen, men kommer det ikke noen skyer å stenger for solen så blir det nok en veldig fin dag vil jeg tro. Vinden vil ikke gi seg, og det blåser ganske frisk ute i dag oxo.
Det er ikke bare matmor som er trøtt og sigen i dag….. Pusejentene ligger for det meste strødd rundt omkring de oxo. Prøvde aktivisere Ronja litt i sta mens jeg filmet henne, men jeg måtte gi opp til slutt. Hun lekte og spratt rundt i stua som bare den hun, men bare så lenge mor ikke hadde kamera framme. Så da ble det film av puser som slapper av med slapp kommentar av matmor, hehehe!!
Filmsnutten er tatt med mitt Nikon COOLPIX HD kamera. Første gangen jeg tester ut filmfunksjonen på kamera, og kvaliteten ble slettes ikke så ille!!
Det blir mindre og mindre av oss som henger ut flagget på 1. mai, Arbeidernes dag, og i år er vi bare 4 av 22 i denne blokka. Hos dem ovenfor var det bare 2 av like mange. Er ikke dagen like viktig å markere lenger, eller hva er det? Jeg syntes nå at det er viktig!!
Jeg hadde satt klokka til å ringe 8 sånn at jeg kunne henge ut flagget tidlig, men jeg hadde glemt å stille inn dagen å våknet førs 09:15… Ikke at det var så veldig farlig akkurat :o)) Vinja var rask til å løpe ut med eng gang og opp på klatrestativet, ikke det at flagget var så viktig for henne. Nei det var nok et trostepar ute på bakken som vakte mer interesse :o))
Jeg har vært nøye med å børste Ronja hver morgen nå for at hun ikke skulle få noen nye store tover i pelsen, men til morran i dag kjente jeg at hun hadde fått en på skjørtet på bakbenet. Prøvde å børste den ut, men den var for tettpakket så saksa måtte komme fram for å få den bort. Hun er veldig snill å ligger helt stille til jeg er ferdig, som hun forstår at da blir den stygge tova borte raskere. Etterpå var fikk jeg masse koz, som om hun ville vise hvor glad hun var :o)) Nå ligger hun på krakken i entreen, og ser litt sur ut men hun følger bare med på hva søsteren driver med bak meg, hehehe!!
Ute er det foreløpig litt grått, men jeg kan se at himmelen begynner å bli blå over Manglerud så det blir nok en bra dag utover tenker jeg. Gradene ligger på + 7C så det er sånn passe…. Vinden har definitivt roet seg ned nå, og det er så vindt flagget vaier litt. Godt er det for den får temperaturen til å virke mye lavere enn den er!
Jeg sov ikke så godt i natt siden skulderen min var vond uansett hvordan jeg la meg, og jeg kjenner at jeg er siiiiigen i kroppen. Det å sove for lite er nesten som å føle seg fyllesjuk dagen etter, i allefall så føles mitt hode seg sånn. Jeg får brygge meg en kopp kaffe til så hjelper det vel litt kanskje, jesp!!
Litt om denne dagen og natten som du kanskje ikke viste om!!
Valborgsnatten (Walpurgisnacht på tysk og Walpurgis night på engelsk) er en katolsk fest som feires til minne om Sankt Valborg på kvelden 30. april (Valborgsmesseaften) eller natt til 1. mai (Valborgsdag). Kvelden og natten markeres samtidig som en tradisjonell vårfest med hedenske røtter i flere land i Nord- og Sentral Europa; Valborgsmesseaften, kvelden før natten, feires på ulike vis. I Sverige, Finland, Estland, Latvia, Tsjekkia, Tyskland og andre områder tennes det bål. I følge folketroen holdt heksene sabatt denne natten, og bålene skulle beskytte mot onde makter. Samtidig ble husene flere steder pyntet med nyutsprunget løv til 1. mai som en feiring av bruktbarhet og markens grøde.
Valborgsdag inntreffer seks måneder etter Allehelgensdag, 1. november.
Navnet skriver seg fra den anglosaksiske helgen Sant Valbort (Walpurga, ca 710-779). Hun var abbedisse i klosteret i Heidenheim i Schwaben i Tyskland. Den katolske helgenfeiringen av henne ble imidlertidig knyttet til allerede etablerte, hedenske vår- og fruktbarhetsriter fra eldre tid.
De siste dagenes regn har virkelig gjort under…. Gresset har reist seg fra bakken, og enkelte steder har det begynt å bli grønt. Den ekle råe lukten som har omgitt oss har forsvunnet helt, og selv om det kom snø litt utenfor Oslo så er våren i full gang med å overta for alvor. De forskjellige buskene har fått små knopper, og på et eller annet vis er jeg nødt til å få klippet ned rosene mine. Det er noe jeg skulle ha gjort for en god stund siden. Jeg kan ikke se noen skudd enda, men de er nok ikke langt unna så det gjelder å få ut fingeren.
Om ikke lenge vil det bli så grønt å fint som på fjorårets sommerbilde, og jeg lengter virkelig etter at det skal skje :o)) Da jeg var ute med søppel i går kveld så jeg at det var hengt opp melding om dugnad rundt om blokka 13.05., men jeg skal ta min egen dugnad i mine bedd i mitt eget tempo. Må være forsiktig med skulderen min så jeg får ta litt nå og litt da…..
Været er definitivt mye bedre i dag, og sola har kommet fram igjen. Det er en del hvite skyer, men de er gangske sprett :o)) Det blåser frisk i trea i dag også, men heldigvis ikke fult så mye som de siste dagene. Nå er det mer en behagelig vind der ute :o))
Vinja og jeg var veldig trøtte i går kveld, og lå rett ut oppe i stolen å dorma hele tiden… Skulderen min var veldig vondt å da var det godt å sitte i ro med den, og da var jo Vinja på pletten med en gang. På kvelden liker hun å krølle seg sammen oppe i fanget til mammen sin, og da går hun ikke igjen med det første. Er jeg frossen så varmer hun meg godt opp :o))
På fredagen skulle jeg ha ringt sjefa for å oppgi status på skulderen, men formen var dårlig og samtalen gikk helt i glemmeboka dessverre. Hun sendte meg en melding på formiddagen minnet meg på samtalen, og jeg kjente at jeg krympa meg for min glemsomhet. Det var ikke med lett hjerte jeg måtte fortelle at skulderen min faktisk har blitt verre de siste dagene. Jeg har vært hjemme i over 14 dager og gjort som legen har sagt og spist de pillene han har sagt jeg skal spise, så det hadde vært hyggelig å fortelle at jeg var på bedringens vei… But nooooooooo!! Jeg må til legen igjen på torsdag, og da skal jeg snakke litt med ham om hva annet vi kan gjøre for at skulderen skal bli bedre. Hittil har jo ikke det vært noen suksess det jeg har gjort!!!
Holdt på å bli sprø av Ronja i sta…. Hun lekte med ei lita mus, og hele tiden slo hun til den så den forsvant under kista. Så lå hun foran den å forsøkte å stikke poten sin under for å fiske musa ut igjen, men det gikk ikke. Da begynte hun å mjaue høyt å anklagende på meg, og så måtte jeg bort å flytte på kisa for å hente den fram. Hvor mange ganger hun gjorde dette vet jeg ikke, men det var mange nok. Tilslutt fant jeg noe som jeg la foran hullene….. Da sluttet hun å leke med musen :o))
Det kan man ikke akkurat påstå at det har vært… Som jeg nevnte tidligere i dag så sov jeg veldig dårlig i natt, og det har jo selvsagt satt sitt preg på dagen i aller høyeste grad. Jeg har vært trøtt og hengt med hode hele tiden i tillegg til at skulderen min nesten har tatt knekken på meg. Æsj, nå gjorde jeg det igjen…. Hadde egentlig ikke tenkt til å syte å klage, men den sleit seg gitt!!
Vært har vært veldig skiftende hele dagen, men plutselig ble det skikkelig ille. Regnet bare bøttet ned noe vanvittig, og helt plutselig begynte det å hagle så det smalt i vindusrutene mine. Ronja var ute på balkongen sammen med meg når det satte i gang, og hun ble redd av alt bråket å jeg så bare en grå strek som fór forbi meg og inn. Da jeg skulle se etter hadde hun gjemt seg under fotskammelen min. Ikke søren om hun ville komme ut igjen før bråket ga seg. Heldigvis varte det ikke så lenge :o)) Like etter hørte jeg på radioen at det hadde lynet og slått ned i et fly, men om det var mens det var oppe i luften eller når det sto på bakken fikk jeg ikke med meg.
På formiddagen tok jeg meg i nakken og sjekket selvangivelsen min, og det var jo egentlig en ganske grei afære… Det eneste som ikke sto oppført var bilen min, men det er jo så lett å rette det på nettet før jeg godkjenner og sender den. Glad jeg tok den i dag, for å vente til siste dagen…. Ja da blir alt bare et ork,og jeg tenker at hvorfor pokker har jeg ikke tatt den før. Hadde egentlig bestemt meg for å ta å sjekke den allerede for 14 dager siden, men så glemte jeg hele greia… typisk, hehehe!!
Ellers så var jeg bare en kjapp tur borte på Oppsal for å sende et brev, og samtidig levere inn lotto og extrakupongene mine. Fant ut at det var så lenge siden jeg hadde levert at det var på tide å gjøre et forsøk igjen, kanskje jeg er heldig og henter hjem en gevinst :o))
Nå er denne dagen snart slutt, men jeg tenkte jeg skulle se på Hercule Poirot før jeg tar kvelden :o))
En vond og søvnløs natt er over for denne gang, og helt ærlig så var det godt…. Jeg trodde nesten at jeg skulle være mer trøtt i hode enn jeg er, men faktisk er det ikke så ille…, enda i allefall :o)) Det var skulderen og armen min som var årsaken til lite søvn. Samme hvordan jeg la meg så var det vondt, og vurderte å stå opp igjen å sette meg i stua for å se på tv men så syntes jeg det var for ille oxo. Når man tror man ikke har sovet så har man nok vært borte litt alikevel.
(arkivbilde fra 2011)
I går kveld og i natt har det vært et forferdelig vær ute…. Vinden var så sterk at huset laget lyder, og det brummet i luker for ikke å snakke om regnværet. På den positive siden så fikk jeg jo skylt av noe av støvet som hadde lagt seg på vinduene, og det er jo bra. Det blir ikke noe vinduspussing på denne damen på en stund nemlig….. Det er fortsatt ganske grått og trist ute og det blåser fortsatt, men akkurat nå regner det ikke. Så på Face i sta at de som bor et par mil unna Oslo har fått snø i natt eller til morran. Her er det rundt + 5 C grader akkurat nå så det er vel litt for varmt til noe snø, heldigvis.
Jeg vet ikke hvorfor jeg utsetter det til en av de siste dagene, men det gjør jeg altså hvert eneste år….. Den er jo ikke så komplisert denne selvangivelsen min så det er egentlig bare å sjekke at alle tallene er riktige, og pleier de alltid å være. Nå skal jeg brygge meg en stor og god kopp kaffe så skal jeg sette meg ned med den å bli ferdig.
Av og til føles det som om det ikke er plass til flere tanker i hode, og da er det veldig godt å lene seg tilbake å lytte til behagelig musikk….. Det er da jeg finner fram iPod’n og spiller musikken til Medwyn Goodall, og sakte men sikkert kjenner jeg at alle overflødige tanker bare viker plass å hode fylles med deilig og behagelig musikk. Neden følger et lite utvalg….
Kaktussene mine har stått i blomst siden før påske, men nå har alle blomstene visnet å falt av bortsett fra en. Den er på sitt fineste nå, og sprang ordentlig ut for bare et par dager siden. Den vil nok ikke stå så veldig lenge så jeg får passe på å nyte den mens den er her :o))
Om disse to er påske, pinse, november eller julekaktus er umulig å si, for de blomster helt utom noen faste sesonger…. Da denne var ny hadde den en dypere rødfarge, men den har blitt lysere med årene. Den andre som ikke har noen blomster akkurat nå er hvit med et skjær av rosa, og sånn har den vært hele tiden :o))
