På mandag kom jeg plutselig til å tenke på, minnes en av mine mange sjefer og snakket med en kollega om han. Jeg kan takke han for mye, bl.a. at han sto på for meg og sørget for at jeg fikk jobben som skadebehandler hos han. Jeg var 19 år, nesten 20 år, og kjørt fast i en jobb som ikke ledet noen veier… Hadde det ikke vært for han, ville jeg mest sannsynlig ha sluttet i selskapet og funnet meg jobb et annet sted…
I dag leste jeg dødsannonsen hans i Aftenposten, og han døde på mandag samme dag som plutselig tenkte på han. Det var jo litt merkelig at jeg skulle tenke på han akkurat den dagen han forlot denne verden. Han var ingen ungfole lenger, og ville ha fylt 80 år til sommeren…, men det er like trist for det!! R.I.P. Odd!!
Klokka måtte ringe tidlig i dag oxo, for jeg måtte rekke å komme ned til byen for å gå i All-møte i Folkets Hus. Dette er månedlige møter, hvor vi får status på økonomien den siste tiden samt andre viktig ting. Vanligvis syntes jeg at disse møtene kan være litt tørre pga at det blir mye prat om tall…. Om en halvtime skal jeg møte Terje på Santinos for en lunch :o)) Det blir siste gang på en god stund, for på mandag begynner han på NAV kurs i Helse/Omsorg. Kurset går over 8 uker, og deretter 8 uker praksis. Selv om jeg var der forrige dagen og spiste middag, så blir jeg jo ikke lei stedet. Dessuten er det alltid kozelig å møte Terje for en prat :o))
Ha en fortsatt fin torsdag, den nest siste arbeidsdagen i uka for mange av oss :o))
Hele formiddagen i dag har vi vært på stressmestringskurs, noe som var utrolig spennende og interressant. Mye av det vi gikk igjennom er jo ting vi allerede vet, men det er bare det å huske det i hverdagen. Vi gjorde noen puste og bevegelsesøvelser… Bevegelsene gikk utpå å strekke armene høyt i været, noe jeg ikke kunne delta i.
Den siste øvelsen vi gjorde to ca 10 minutter… Da skulle vi sette oss godt på stolen, lukke øyene å lytte til kurslederen. Hun snakket i en monoton stemme, hvor hun fortalte hvordan vi skulle puste etterfulgt av en bodyscanning. Det gikk ut på at vi skulle tenke på først tærne, føttene osv til vi hadde vært i gjennom hele kroppen. Jeg ble altså så avslappet at sovnet noen sekunder 3 ganger…. Etterpå følte jeg meg virkelig avslappet og lett i hele kroppen. Jeg skal prøve den øvelsen igjen når jeg skal gå å legge meg…. kanskje jeg sovner litt fortere :o))
Kjenner at det er godt at det bare er et par dager igjen til helga…. Lengter litt etter å kunne sove til jeg våkner av megselv, rusle ut på kjøkkenet for å spise frokost, lese avisen og nyte et par kopper kaffe. Jeg må begynnte å male dette bilde som vi skal gi bort, og nå har jeg endelig kommet på hva jeg skal gjøre… mer sier jeg ikke nå. Det kommer senere!!
Pusene har gått å lagt seg og sover nå så søtt på senga mi, hehehe!! De ble nok veldig slitne etter å ha jakta rundt på hverandre en god stund tidligere i dag. De er like ille begge to, hehehe!! Først så tirret Vinja opp Ronja så hun ble fly forbannapå søsteren…, etter en stund var det omvendt. Sånt tar på det, hehehe!!
Tror nesten at jeg skal gjøre som dem, jeg er trøtt som bare den. I morgen må jeg opp like tidlig som i dag for da er det et nytt møte på gang fra morran av. Det blir et av den sorten som de snakker mest om tall og resultater. Det er jo interressant, men kan lett bli litt tørt og langtekkelig… i allefall når man er litt trøtt som jeg garantert kommer til å være.
Kan ikke fatte at jeg klarte å stå opp så tidlig at jeg allerede er klar til å dra på jobben. Må huske å sette kryss i taket, for dette skjer ikke vær dag akkurat :o))
Det betyr at jeg faktisk ikke kommer på stressmestringskurset stressa og oppjaget.
Når arbeidsdagen nermet seg slutt i dag, satt jeg å tenkte på at det ikke var serlig fristende med den lappskauskjelen som sto i fryseren… Hadde nesten ikke tenkt tanken ut engang, før telefonen ringte å det var Monica som ringte for å høre om jeg hadde lyst til å være med å spise middag på Santinos. Var ikke vanskelig å si ja til det vøttø… :o)) Det ble en enkel Lasagne el Forno, men den var ikke noe mindre god av den grunn. Det kunne kanskje ha vært litt mer kjøtt i den, men ellers var smaken god. Ble så vanvittig mett at noen dessert ble det ikke snakk om. Jeg nøyde meg med et par kopper med kaffe i stedet :o)) På veg hjem var vi innom Ultra, siden begge to trengte å fylle opp kjøleskapet med mineralvann.
Hjemme ventet to pusetasser som syntes at mammen deres hadde vært borte altfor lenge i dag… Vinja satt i vindu å kikket ut da jeg kom, og vel inne strøyk de seg møysommelig langs buksebena mine at jeg ble helt lodden, hehehe!! Det måtte masse koz til før de spratt opp på kjøkkenbordet, hvor de satt å ventet til middagen deres ble servert. Jeg kjøpte et nytt sett med børste og kam til dem i dag, og jeg måtte jo prøve det… Da var det to som kozte seg gitt, for det var godt :o))
Tenker at jeg tar natta nå, for jeg må tidlig opp i morgen siden jeg skal på stressestringskurs….!!
Dette er en sånn dag som jeg føler alt er bare tungt å vanskelig, puh!! Det starta med at Vinja hadde gjort fra seg, eller sparka ut en haug med bæsj på gulvet utenfor kattedoen.. Så hadde en av dem, mest sannsynlig Ronja, kasta opp under kjøkkenbordet i natt… Kjente at det var ikke helt sånn at jeg ville at dagen skulle starte, men ikke mye å gjøre med…….
I tillegg skal jeg ha medarbeidersamtale kl 13 i dag, og jeg liker ikke disse en og en samtalene med sjefen hvor man skal utlevere seg å prate om ting som tynger én på jobbe eller hjemme. Samtidig som man skal være ærlig å si både positive og negative ting om sjefen.. Nå har vi en veldig flott sjef, men jeg syntes alikevel at det er litt vanskelig!!
Det bli oxo lite søvn i natt, for armen min var så vond etter behandlingen i går. Jeg lå og vrei og snudde meg i timesvis uten å få sove, og da jeg endelig forsvant inn i drømmeland var det like før klokka skulle ringe… JESP zzzzzzz!!
Mitt første møte med Martin Beck var med Gösta Ekman i rollen, og Rolf Lassgård som Gunvald Larsson en gang for lenge siden. Når serien ble spilt inn på nytt med den nåværende rollebesettningen, klarte jeg ikke helt å like den. For meg var det den første besettningen som var den “ekte”. Ting forandrer seg, og nå bare digger jeg Mikael Persbrand som Gunvald :o))
Jeg har ikke sett den gamle serien på mange mange år, men i kveld viser jammen TV 2 den… Selvsagt går den vanvittig sent, og jeg kommer til å bli dødstrøtt i morgen… men jeg må bare se den. Jeg syntes at serien står seg fortsatt!!
Var riktig stolt av meg selv i dag, som faktisk klarte å komme meg ut av senga tidlig å være på jobben til kl 8. Det skjer ikke hver dag… Følte at jeg måtte gjøre en innsats, siden jeg skulle gå igjen kl. 13:30 til fysioterapitimen min.
På fredag begynte jeg å beregne et tre alternativt tilbud, som var komplisert og tidkrevende. Jeg ble ferdig med de to første, og med effektiv jobbing på morningen i dag ble jeg ferdig med det siste + at jeg fikk gjort klart dokumentene å sendt hele sulamitten til revisjon. Jeg hadde lovet rådgiveren at han skulle ha dokumentene i dag, og det klarte jeg… Alikevel kjente jeg at jeg ble ganske stresset sånn like før jeg ble ferdig, og panikken kom snikende forat noe skulle gå galt å jeg ikke skulle klare det….., helt uten grunn :o))
Det har vært et forykende snøvær i hele dag, og såpeglatt å kjøre… Nede i byen var det ikke så ille, men når man kom opp på de forblåste høyder hvor jeg bor ble det straks mye verre. Heldigvis brukte folk hode å kjørte fornuftig og pent. Jeg gjorde en snarstopp på Oppsalsenteret for å stikke innom Narvesen, før fysio. Jeg var borte fra bilen i 5 minutter, og på den tiden hadde isen pakka seg på både frontruta og bakruta… Jeg hadde jo selvsagt ikke noen isskrape i bilen, men det årna seg :o))
Jan Vidar (fysioterapeuten) brukte trykk behandling i dag, og jeg tenkte at dette er da ikke noe serlig til behandling… HA!! Jeg ble så vanvittig trøtt i kroppen etter behandlingen, så behandlingen virker nok den…!! Jeg blir jo så utålmodig, og vil bli bra med en gang, men det skjer jo selvsagt ikke. Jeg må nok igjennom mange flere behandlinger innen den blir bra igjen, sukk!!
Ronja fikk en liten pappbit fra en eske tidligere i kveld, og den har hun holdt på å herje med helt til nå. Hun tar den i munnen å bærer den rund, kaster den i luften, skyver den bortover gulvet og jakter på den. Utrolig nok så er det faktisk noe igjen av den, så den får nok en ny runde i natt… For hun setter nok i gang igjen etter at jeg har lagt meg tenker jeg :o))
Våken og veldig opplagt spratt jeg opp av senga, og inn i dusjen på morran i dag. Håret så ikke ut så det fikk seg en vask, og det var da jeg oppdaget det. Den nye flaska med hår mousse var i stykker SKRIK….. Det kom ut en pytteliten hvit dott og så var det slutt. Det var da panikken spredd seg i kroppen. Håret mitt fungerer ikke uten mousse, det henger slapt å livløst ned. Jeg fikk sprayet inn et tonn hårspray sånn at jeg kunne vise meg blant folk…. En flott start på en ny uke må jeg si…sukk!
Er det noe å hyle for sier du, å ja…. Hadde du sett håret mitt uten diverse remedier ville du forstått.
Ellers er det et aldri så lite snøværet ute, men det er ikke så kaldt lenger… :o)) Ha en fortsatt fin mandag!
