Da jeg gikk i 8. klasse var mine største idoler på denne jord det skotske guttebandet Bay City Rollers… Den gangen var det Vinyl som gjaldt og jeg spilte dem om og om og om igjen så jeg vet at foreldrene mine holdt på å bli sprø, for det skulle spilles så høyt som mulig også, hehehe!!
Bak fra venstre Alan Longmuir, Derek Longmuir, Stuart “Woody” Wood og nederst fra venstre Leslie “Les” McKeown og Eric Faulkner.
Bandet ble startet i Edingburgh på 70 tallet av brødrene Longmuir, men det var først i 1974 da jeg ble fan at bandet hadde ovennevnte sammensetning. Husker venninnen min Tone var på språkskole i sydengland, og kom hjem med en LP-plate av dem….. Jeg var sååååå vanvittig missunnelig for jeg hadde ikke noen enda, men det tok ikke lang tid før jeg kjøpte min første. Etter det kom de som perler på en snor.
Så endelig kom de til Oslo, og jeg maste høl i hode på mamma og pappa for å få penger til bilett, å gikk det :o)) Konserten var i Ekeberghallen, og vi sto helt foran ved scenen å kunne ta dem på platåskoene, skriiik så i ekstase man var i. Eneste problemet var at rett ved der vi sto var noen kjempehøytalere, og da konserten var over var denne dama her helt døv… Hørselen kom ikke tilbake før det hadde gått ca 20 min, og da ringte og suste det inni hode mitt. Det har det fortsatt med siden i større og mindre grad… Til tider er det til å bli sprø av, men jeg har lært meg å leve med det å ikke la det ødelegge hverdagen min.
Den gangen var det ikke noen ørepropper å få tak i, og jeg tenker det var flere enn meg som endte opp med masse lyder i hodet etter et eller flere konsertbesøk.
Gutta har forandret seg litt siden 70 tallet, se nedenfor:
ALAN LONGMUIR
DEREK LONGMUIR
LESLIE “LES” MCKEOWN
STEWART “WOODY” WOOD
ERIC FAULKNER
Den som fikk mitt tennåringshjerte til å banke raskere var Les McKeown, og jeg var jo så forelsket i fyren at mye av soverommet mitt var tapesert med bilder av ham, sukk, hehehehe!! Det er mange år siden nå, men jeg syntes han har holdt seg ganske bra i grunnen :o))
Oisann, det må ha vært skremmende å være uten hørsel ? Var dere til legen med det ? Det er så bra at du har lært deg å leve med det, all cred til deg altså søsteren min <3 Du er ikke akkuratt noen pyse du 🙂
Klemmer til verdens beste søster :O)
Laila iren: Ja jeg var hos legen, men først flere år etter….. Det var ikke noe de kunne gjøre med det, og når det ikke er det må man bare finne en måte å leve med det på. For meg er det ikke noe alternativ å gi opp selv om det til tider kan drive meg til vanvidd.
Du er ikke en pyse du heller med tanke på alt du har og går igjennom. Glad i deg kjære søster :o))