Da var vi kommet til dag 3 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om lykke, og dagens oppgave er å beskrive hva lidenskap betyr i forhold til min lykke.
Lidenskap for meg er når jeg går inn for et prosjekt eller en hobby så totalt at det tar over tankene mine helt og holdent. Det kan være fotografering, håndharbeide i forma av strikketøy eller hekling, eller fargelegging som har opptatt meg de siste to årene. Når jeg holder på med disse tingene som opptar meg så voldsomt sliter jeg med å løsrive meg.
Dette er veldig merkbart på våre fargeleggingskvelder om lørdagene, hvor jeg blir så oppslukt at jeg ofte glemmer klokka. Som ofte blir langt over midnatt innen jeg klarer å løsrive meg. Denne lidenskapen sørger for jeg går helt inn i meg selv og kobler ut omverdenen totalt, og da føler jeg en lykkerus som jeg ikke har lyst til å gi slipp på :o))
Da var vi kommet til dag 2 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om lykke, og dagens oppgave er å beskrive hva samhold betyr for min lykke. Jeg hadde egentlig tenkt til å vente med å legge ut dag 2 til i morgen, men jeg følte at jeg henger litt etter de andre som er med, så da kommer det to challenge innlegg på den første dagen.
Jeg elsker å være alene, og føler meg mange ganger mer lykkelig da enn når jeg er sammen med mange andre mennesker. Nå er det nå en gang slik at vi kan ikke gå igjennom livet alene, jo vi kan jo det men det er ikke bra for oss. Vi er jo alltid sterkere når vi er sammen, og det er vanskelig å bryte samholdet da. Det å kjenne et sterk bånd til andre, ha samhold eller føle samhold til gruppen, gir en trygghetsfølelse som igjen før følelsen av lykke som fyller kropp og sjel :o))
Nå har ikke jeg en store venneskare, men de jeg har føler jeg meg trygg sammen med å føler jeg kan stole på. Det gir meg lykke og velbehag å være sammen med dem, og vi har det jo så flott sammen når vi møtes 💕
Det går en minichallenge blant mine venner på Facebook, som går ut på å svare på endel spørsmål. Utfordringer er bare at du må kun svare med et ord, og dette ordet skal begynne med samme forbokstav som navnet ditt. Klarer du det?
For et par dager siden kom Anne Grethe/FotoSeljordslia med en Challenge om lykke. Den skal gå over 8 dager, og er en spennende oppgave hvor jeg må gå litt i meg selv for å løse den :o)) Jeg hadde dessverre ikke anledning til å komme i gang med en gang, så hvis jeg skal løse alle oppgavene innen fristen kan det nok være at jeg må ta to dager på en dag.
Lykke kan jo være så mangt, at man har en fin dag, solen skinner, man finner roen i hverdagen, at man ser at familie, venner og kjæledyr har det godt mm. Selv er jeg et følelsemenneske hvor det ikke er langt mellom sinne og tårerer, og det er viktig for meg å skape et miljø rundt megselv hvor jeg føler meg lykkelig/glad.
Det å bli møtt med et smil når man kommer på jobb om morgenen eller at naboen hilser og smiler kan raskt sette meg i en lykkefølelse. Det skal mange ganger ikke mer til. Det samme er hvis jeg skulle være litt trist og lei meg, og en venn eller en fremmed kommer fram smiler og spør om hvordan jeg har det. Bare det å smile å vise litt medmenneskelighet gjør godt å man får en følelse av lykke for at noen bryr seg.
Siden jeg syntes det er så viktig eller kanskje jeg skulle si hyggelig å bli møtt med et smil, så forsøker jeg så godt jeg kan å alltid ha en smil lett tilgjengelig når jeg møter andre mennesker. Det kan være at mitt smil forandrer en dårlig dag for den jeg møter ❤
I går hadde Romerike Blad en 3 siders artikkel om Elisabeth Soløst, som har startet et fosterhjem for Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Der tar hun hånd om katter som bor ute uansett vær og årstider. Et veldig viktig arbeid, som krever mye tålmodighet og kjærlighet for å vinne tillit hos vettskremte katter som ikke er vant til menneskelig kontakt. Jeg kan dessverre ikke legg ut noen link til artikkelen, da den kun kan leses av abonnementer.
Det hele startet med Josefine og kattungen hennes, som kom til Elisabeth i februar 2015. Kattungen ble ble ganske snart husvarm, men mamma Josefine var vill og redd. Med masse tålmodighet og kjærlighet klarte Elisabeth å vinne Josefines tillit og de ble uadskillelige…. Det var en kortversjon, for alle vet jo at en redd og vill katt ikke blir husvarm med en gang, så det tok tid innen frk pus ble husvarm.
Foto: Lisbeth Andresen for Romerike BladFoto: Lisbeth Andresen for Romerike Blad
For å gi Josefine og kattungen et sted som var trygt, flyttet Elisabeth ut av soverommet sitt å overlot det til kattene. Josefine har nå blitt en ordentlig kosete pus, som er en flink terapikatt for nye redde fosterpuser som Elisabeth er fostermamma for. For tiden bor det 8 fosterpuser der som etterhvert skal få nye hjem når de har blitt trygge puser som stoler på mennesker.
Elisabeth gjør en fantastisk jobb for disse redde og ville kattene, så derfor ville jeg gjerne skryte av henne her på bloggen. Hun har startet sin egen blogg som heter Rosa poter, hvor hun skriver om fosterpusene hun har på besøk hos seg, og du finner bloggenHERSiden Elisabeth er familie er det jo ekstra stas å skryte av henne ❤
Jeg har hatt en super dag i Sverige sammen med Anne, Terje og Matthew, men jeg er skikkelig sliten…. Jeg merket det allerede da vi satte oss i bilen for dra hjem igjen, at kroppen var sliten å tung og øyelokkene helst ville være igjen. Så snart jeg satte på motoren på bilen og begynte å konsentrere meg om kjøringen, ja da kviknet jeg til litt.
Når vi først bestemmer oss for å dra for å “Harry-handle”, så vil vi gjerne stå opp tidlig å komme oss avgårde innen horden av landsmenn svinger bilene samme veien. Da blir vi klar med matbutikken tidlig å slipper å gå i kø, noe som jeg ikke er så veldig glad for.
Syntes at jeg måtte stikke fram ansiktet mitt i dag også…. Gjorde et lite forsøk på en trurmunn, men det ser ikke ut til at jeg lyktes noe serlig, hehe!! Fotograf var Terje 📷
Vanligvis pleier jeg ikke å treffe noen kjente når jeg er på disse shoppingturene, men i dag møtte jeg først fetteren min og kona og litt senere en kollega. Fetteren min og kona har hytte rett ved grensen til Sverige så de har ikke lange turen over til Nordby.
På morningen og tidlig formiddagen var det ikke så mye folk å se rundt på senteret, men det begynte sakte men sikkert å fylles opp da vi begynte gjøre oss ferdig med shoppingen våres. For min så hadde jeg dette på handlelisten min… Kattesand, Pixasol Omega 3, Tresor La Nuit parfyme, dusjsåpe + matvarer og Pepsi Max. På runden rundt på senteret var Anne og jeg innom Cassells hvor jeg kjøpte med to t-shirts (en lys rosa og en turkis) og en tynn og luftig turkis sommer topp.
Vanligvis pleie vi å spise middag på Marché på hjemveien, men i dag gikk vi inn på en av de Asiatiske restaurantene hos Nordby for å spise. De hadde buffet og for kr 149,- kunne vi spise akkurat så mye vi ville. Maten smakte helt himmelsk, og vi koste oss veldig. Jeg er glad i Asiatisk mat, men har ikke spist så altfor mye av det. Det var deilig å kunne sitte ned en stund sammen å prate litt om løst og fast :o))
Det ble til at vi stoppet hos Marché på veg hjem likevel, men kun for å ta en kopp kaffe og en eplekake med is til.
Jeg kjørte først hjem til Terje nede i byen, sånn at han fikk varene sine pakket bort. Deretter var det hjem til Matthew for å levere hans varer. Jeg var ganske rask til å få tømt bilen og bært inn alle varene mine inn. Det var mye og tungt, men jeg fikk det da inn til slutt.
Kattene hadde savnet mamsen sin og klatret omtrent oppover bena på meg… De syntes nok at mamsen hadde vært lenge borte fra dem, og de har mer eller mindre lusket i helene på meg siden :o))
Nå har jeg glippet med øynene så lenge at jeg tenker at det er på tide å lukke dem for natten!
Det merkes at det er vår i luften for det spirer og gror over alt. Buskene begynner så smått å få små grønne skudd. I blomsterbedet mitt har nå pinseliljene fått gule blomster 😊 Noe som kom veldig fort, for det er ikke mer enn et par dager siden det bare var grønne stilker.
På baksiden av blokken, hvor det er varmere og lunere har de ikke kommet så langt. Akkurat det syntes jeg er litt merkelig, men det er helt nye løker så det er kanskje årsaken.
På kjøkkenbenken har det også skjedd noe. Paprikaplantene har vokst ganske bra også, men jeg ser jo at ikke alle frøene har tittet opp. Det er ikke så farlig om de ikke gjør det, for jeg har mange nok som det er.
Jeg lurer på noe…. Er det mulig for 3 jenter å være gode venninner, uten at det skal bli sjalusi og uvenneskap? Er det mulig å skape et fint venninneforhold når antallet ikke helt går opp? Selv mener jeg jo at det er mulig, men jeg vet jo at noen ikke er av den oppfatningen.
Selv om man har forskjellig personligheter, interesser eller andre ulikheter så burde det jo være mulig å kunne tilbringe tid sammen. Personlig så vil jeg påstå at jeg helt fint klarer å tilbringe en en time, en halv dag eller en hel dag sammen med en person som ikke har de samme interessene som meg selv. Til og med en person jeg egentlig ikke liker en gang… Kanskje også en person som ikke liker meg, for husfredens skyld.
Det er nå en gang sånn at vi ikke kan unngå å være sammen med mennesker som er annerledes enn oss selv, eller vi ikke direkte liker. Hvordan hadde det blitt i arbeidslivet? Der kan vi ikke velge hvem vi vil arbeide sammen med! Nå kom jeg vel egentlig litt bort fra temaet…
Er dette et problem som bare oppstår mellom jenter/damer, eller er det slik mellom gutter/menn også?
Hva mener du: – Kan 3 jenter være venner uten at oppstår konflikter? – Har du opplevd en sånn situasjon? – Hva gjorde du?
