Hadde det ikke vært for at jeg var så vanvittig trøtt til morran i dag, ville det vært deilig å våkne til regnet som trommet på vannbrettet og på vannpytten utenfor. Det ble litt lite søvn på meg i natt, og slettes ikke for at jeg la meg sent… Nei, jeg krabbet relativt tidlig i seng, ettersom jeg måtte være tidlig på jobb i dag. Det hjelper så lite når man ikke får sove… Jeg tror ikke at jeg har sovet tilsammen mer enn et par timer, og det er alt for lite, jesp!!
Ettersom jeg har time til å ta en ny tattis i dag, var jeg nødt til å ta bilen til byen… Det er jo vegarbeide overalt i Oslo, og stengte tunnelløp og innsnevringer over alt, så jeg var veldig spent på om jeg kom til å måtte stå i kø. Heldigvis så gikk det radig hele veien ned, og jeg brukte ikke lang tid i det hele tatt. Noe av årsaken er nok at ferien har begynt, men at jeg kom meg avgårde ganske tidlig. Det blir sikkert litt mer trøblete når jeg skal dra fra jobb i dag tenker, selv om at jeg skal dra tidlig… Jeg krysser fingrene for at det ikke skal bli for ille.
I dag hadde jeg satt alarmen på kl 7 for at jeg skulle ha litt god tid på meg, men den hørte jeg jo ikke… Sånn en time senere bråvåknet jeg av megselv, og forsto med en gang at noe var galt. Jeg spratt opp og satte inn turbo-giret, og klarte å bli ferdig til kl 9. Hvorfor dette stresset spør du deg selv? Jo, jeg hadde avtalt med bestisen å bli med henne til Apollo Hårsenter i dag. Hun skulle plukke ut en parykk, som hun skal bruke når hun mister håret…..
Jeg kom til bestisen i god tid, sånn at jeg rakk å sitte ned en stund å prate litt innen vi dro. Apollo Hårsenter ligger ikke mer enn 2 -3 minutter med bil fra bestisen, så det tok ikke lang tid å kjøre bort dit. Til orientering så har jeg fått tillatelse til å publisere bildene nedenfor.
Den hyggelige damen som jobbet der, hadde på bakgrunn av samtale med bestisen på morningen i dag, funnet frem noen forskjellige parykker. Alle sammen var på den lyse siden, men det ble denne du ser på bilde her hun gikk for. Den hadde den fargen som hun syntes passet, og den var kort. Parykken skal klippes og friseres, men ikke i dag. Nå var det kun for å finne en hun likte, og den fikk hun også med hjem for å prøve litt å venne seg til den. Siden bestisen fortsatt har alt sitt eget hår enda, blir det sikkert litt rart å ha den på seg.
Jeg syntes hun var superfin med det nye håret, og var overrasket over at det så helt ekte ut… Man må helt opp i hårbunnen å stirre for å se at det ikke er ekte, og det er jo fint. Etter at den blir klippet og frisert blir den enda finere. Denne behøver hun ikke være engstelig for at noen skal stirre på og tenke at ikke er ekte.
Etter at vi var ferdig hos Apollo hadde vi noen ærender hos Staples, innen vi satt nesen mot Strømmen. Jeg hadde bestemt meg for endelig å ta en tatoering på underarmen som jeg har snakket om en stund. Derfor dro vi innom Tattoo Tom som ligger i Storgata 56, for å bestille en time. Jeg var heldig, og fikk en time allerede i morgen etter jobb. Bilde av den kommer i morgen :o))
Vi hadde ikke spist noe på en stund, så vi stakk inn på Strømmen Storsenter for å spise en lunch. For en gang skyld var vi ikke på Jordbærpikene, men hos Cafe Opera. Tror vi angret litt begge to jeg når vi så utvalget deres, for det var veldig sparsommelig!! Vel jeg valgte det eneste som fristet, et høyt smørbrød som betyr reker, egg med majones. Vi ble sittende en god stund å skravle, før vi brøt opp å tok en kort runde på senteret før vi gikk tilbake til bilen og dro hjemover igjen.
Ute regner det og det er grått, så grått og mørkt at jeg har måtte slått på vinduslampene mine for å gjøre det litt mer stemningsfult og lyst inne….
Da jeg var yngre drømte jeg merkelig og rare drømmer, hvor jeg enten ble jaget å ramlet ut for en stup og døde eller det skjedde noe helt vilt. Drømmene mine var så livlige og troværdige at jeg våknet ofte med et rykk, og med et hjerte som hamret i brystet.
Så plutselig husket jeg ikke noen av drømmene mine lenger, for drømme gjør vi jo selv om vi ikke husker noe av det når vi våkner.
For noen dager siden satt jeg å se noen repriser av CSI Miami, og i en av episodene handlet det om en diger kveleslange som noen hadde foret med smugler-stoff. Den stakk av og ble agressiv etter at det hadde gått hull på forpakningen. Slangen, som var gigantisk forsøkte å spise en jente som lå å solte seg. Jeg er ikke spesielt begistret for noen for av orm/slanger, så jeg likte ikke å se den episoden.
I natt kom slanger i alle form og fasonger og hjemsøkte meg… Så fort jeg sovnet begynte jeg å drømme om slanger, og ingen av dem var spesielt “snille” for de var alle sammen ute etter å ta noen. Av en eller annen grunn var det ikke meg de var ute etter, og jeg kunne gå blandt dem uten at de enset at jeg var der. Andre mennesker ble bitt på de mest brutale måtene som finnes, mens andre ble klemt ihjel. At jeg ikke løftet en finger for å hjelpe noen av menneskene, bekymret meg en aning når jeg våknet etter hver drøm
Det som er litt merkelig, er at jeg fortsatte å drømme om det samme når jeg sovnet igjen, noe jeg aldri pleide å gjøre før… Den gangen jeg husket drømmene mine hver morgen. Jeg håper at jeg er ferdig med å drømme om slanger for denne gangen…!!
Husker du drømmene dine? Hva drømmer du, søte hyggelig drømmer eller sånne ekle??
Med det samme jeg våknet i dag, så hørt jeg Ronja komme inn på soverommet… Hun ga fra seg et lite umf og så hoppet hun opp i senga, og var virkelig klar for en liten kosestund. Det er så koselig når kattene kommer inn på den måten. Noen ganger kommer Vinja å legger seg oppe på magen min, der ligger å kikker på meg over dynekanter å maler høyt summende.
I dag var altså Ronja som ville ligge og kose en stund innen mamsen sto opp.
Jeg vet at mange ikke vil ha kattene sine i senga, men her i Casa Fres og Knurr er det helt greit :o)) Ofte har jeg så dårlig tid om morningen, så det blir ikke tid til å kose så mye med kattene da. Derfor der det veldig hyggelig når de kommer og jeg kan ligge å late meg en stund sammen med dem. Det er som regel de som bestemmer hvor lenge vi skal kose :o)) d #ronja #ronjathecat #vinja #vinjathecat #casafresogknurr #søndag #juli #sommer #blogg
Dagen i går startet med trening av den stive kroppen min, som heldigvis hadde hentet seg såpass mye at det faktisk gjorde godt å trene. Jeg startet også med en ny øvelse av armene, som ikke var den mest behagelige, men den kan bli det på sikt :o)) Vegard, manuellterapauten, har nå ferie til begynnelsen av august, så nå er det opp til meg å holde det vi har jobbet for vedlike.
Jeg hadde avtalt med bestisen om å bli med henne og niesen Kine, for blandt annet se på parykk. Som følge av cellegiftbehandlingen vil hun minste håret, noe de hadde informert henne om ville begynne å skje om ca 14 dager. Da er det greit å noe reserve klart. Apollo Hårsenter, som ligger flere steder i Norge, har også en senter like ved der bestisen bor. Det tok bare et par minutter å kjøre bort dit, men damen som bestisen skulle snakke med var ikke tilstedet så hun skulle kontakte henne på mandag morgen. Jeg blir med henne.
Etter at vi hadde vært på Hårsenteret dro vi bort i Skårerveien, hvor bestisen hadde sett at de hadde gode helsesko/sandaler. Stedet lå veldig anonymt så vi fant det ikke med en gang. Det var ikke store lokalet, men de hadde et bra utvalg. Bestisen fant noen lekre sandaler i lilla til en ikke altfor avskrekkende pris :o)) Jeg kikket på joggesko og tursko som jeg skal bruke utover høsten, og fant noen som jeg kunne tenke meg. Det ble ikke noe kjøp på meg i går, men jeg vet hvor jeg skal gå når det blir aktuelt :o))
Jeg må bare vise hårfargen til Kine, som hun selv har fixet…. Syntes bare at fargesammensetningen var fin, og kunne faktisk ha tenkt meg noe lignende selv. Hmmm, kanskje jeg skal be henne å gjøre det for meg!!
Det var fortsatt ganske tidlig på formiddagen, så vi bestemte oss for å dra til Strømmen Storsenter for å spise lunch og for å kikke litt i forskjellige butikker :o))
Jordbærpikene har blitt vårt faste sted når vi er omkring på forskjellige sentre, og det er ene og alene for at de har så godt utvalgt å så god mat :o)) Jeg hadde bare spist en liten yoghurt så jeg begynte å bli sulten. De andre to hadde nok ikke spist så mye de heller så det var greit med lit mat og en pause. Jeg bestilte egg og bacon med salat til.
Vi skravla og koste oss mens vi spiste god mat, og det er aldri mangel på samtaleemner når damene treffes, hihihi :o))
Jeg vet jo at jeg burde ha latt være, men denne deilige sjokoladekaken lå der å lokket og ropte på meg. Den er ekstremt søt, men mmmmm så god, og sammen med en nybrygget kopp med Americano smakte det helt himmelsk ☕
Den ene katten til Kine, som heter Ruben, har vært veldig syk og går på medisin. Han skal ha denne medisinen på et fast tidspunkt på ettermiddagen, og ettersom hun har et stykke å kjørre, måtte hun etterhvert se å komme seg hjemover. Hun kjørte bestis og meg tilbake sånn at jeg kunne hente bilen min, så dro vi i matbutikken å gjorde hver får ukeshandel.
Når jeg kom hjem var jeg helt utslitt, og etter å ha pakket bort varene krabbet jeg opp i senga og fikk meg et par timer med søvn. Var fortsatt sigen når jeg sto opp, men det rettet seg utover kvelden. Jeg vet jo at jeg helst burde ha tatt det med ro etter trening, men ikke alltid at det blir sånn vettu ;o))
Det er evig lenge siden jeg har vært borte på Youngstorget her i Oslo, og jeg hadde ikke fått med meg at nummer 3 skulle rives. Overraskelsen var defor stor når jeg rundet hjørnet i Toggata, for å gå tilbake til jobben igjen etter endt lunchpause i dag. Det meste av bygningen var allerede revet, og kun et tomt skall var tilbake.
Her sees Youngstorget som det en gang var, og det er bygningen som jeg har markert som er den som skal rives. Det er Thon som står for prosjektet, og han skal jo bygge opp nytt igjen. Personlig så syntes jeg de burde sette opp noe som ligner på bygningen på venstre side av Folketeaterbygningen, men etter å ha sjekket så ser jeg at ikke det kommer til å skje.
Dette er slik den nye bygningen skal se ut… Den er stilren og pen, men ikke i tråd med resten av bygningen i området. Jeg vet jo at mange syntes det er flott med nye bygninger, og ja de kan være fine men jeg er jo så glad i den gamle stilen. Syntes det er trist at de river de gamle husene, i stedet for å vedlikeholde og oppgradere dem.
Det nye bygget skal ha serveringsted på gateplan, og så blir det kontorlokaler i etasjene over.
Skal si at jeg fikk svi for min dumme beslutning om å være gartner… I tillegg til at jeg fikk vondt, ble jeg også ekstremt støl i alle de musklene og scenene jeg tydeligvis ikke bruker noe særlig. Jeg burde jo ha vist bedre, og heller ha mast på de som hadde mer muskler og var sterkere enn jeg er selv, men det nytter ikke å være etterpåklok….!!
Først i dag var kroppen sånn någenlunde tilbake til sin normale stive seg, og jeg hadde ingen problemer med å komme meg opp når klokka ringte. Ute skinte sola, og det lovet til å bli en knalldag med høye og fine temperaturer :o))
Ettersom det er stengte tunnelløp og vegarbeid over alt i område rundt der jeg bor, og på veg ned mot Oslo sentrum har jeg valgt å la bilen stå. I stedet kjører jeg kollektivt, sammen med alle de andre som ikke har tatt ut ferie enda. Det er buss for tog på noen strekninger, så på enkelte stasjoner står det en del mennesker som fyller opp de ellers så luftige vognene.
Bestisen har sin første dag med cellegift på A-HUS i dag, og hun sendte meg nettopp en Snap å fortalte at hun var gjort klar. De hadde ikke begynt å kjøre det inn enda, men det skulle snart skje. Jeg er veldig spent på hvordan dette føles på kroppen, og hun lovet å ringe meg i kveld hvis formen var OK. Kusinen Brit er med som støtte og venn i dag :o))
For en uke eller kanskje det var 14 dager siden, fortalte jeg om den store Tujan som står foran soveromsvinduet mitt. Den hadde vokst seg så stor at jeg ikke lenger fikk opp vinduet mitt. Noe som irriterte meg noe voldsomt, for jeg skulle så sårt har pusset vinduene mine, også soveromsvinduet.
Jeg hadde spurt om hjelp til å klippe den på toppen med en motorisert hekketrimmer, og jeg ventet og ventet og ventet uten av noe skjedde. Jeg kunne selvsagt begynt å mase, men jeg gadd bare ikke å gjøre det.
Dette var sånn utsikten fra soveromsvinduet mitt så ut, inntil i dag formiddag…..
Etter at jeg hadde slappet av en stund etter trening i dag, og hentet meg litt gikk jeg ned i kjelleren å hentet hekkesaks og grenklipperen med lange armer. Så var det opp med vinduet å sette i gang med å klippe. Med vonde og såre armer var ikke dette en enkel oppgave, men jeg klarte da å få vekk såpass mye at vinduet går lett opp og igjen uten å komme bort i noen grener.
Problemene startet da jeg var ferdig, for da hadde jeg ikke følelse fra håndleddene og ned til fingertuppene… Det var skikkelig ubehagelig, og det tok bort i mot 45 minutter innen jeg fikk tilbake såpass mye krefter at jeg klarte å gripe rundt å holde i noe. Å starte med enn sånn oppgave var jo helt idiotisk når man har vondt i armene fra før av, men når jeg blir irritert så hender det at jeg ikke akkurat blir så rasjonell i de valgene jeg gjør.
Da jeg gikk ut for å rydde opp og samle sammen det jeg hadde klippet av, kom en nabo å tilbød seg å ta det som jeg ikke rakk fra vinduet. Jeg hadde ikke sjangs til å rekke det, om jeg i det hele tatt hadde fått opp armene så jeg var veldig takknemlig :o))
Det kommer til å bli spennende å se i hvilken tilstand armene mine er når jeg våkner i morgen tidlig…
Når det gjelder bøker så leser jeg egentlig det meste, men det er vel krimbøker, schi-fi og de litt annerledes som interesserer meg mest. Klissete kjærlighetsromaner er jeg ikke så veldig begistret for. Den siste tiden har det vel egentlig gått mest i lydbok via Stortel, men av og til krøller jeg meg sammen i godstolen med en “ordentlig” bok også :o))
Akkurat nå holder jeg på med bok 3 Utvalgt i House of night serien, som nok i utgangspunktet er skrevet for en yngre aldersgruppe enn den jeg er i. Så lenge bøkene er spennende og interesserer meg, så er jeg ikke så opptatt av hvilken aldersgruppe de er ment for.
Denne bokserien handler om Zoey Redbird, som tenåring plutselig blir “merket” til å bli vampyr. Hun bor sammen med moren og stefaren, som ikke bryr seg nevneverdig om henne. Etter at hun blir merket så må hun slutte på sin vanlige skole, og begynner på House of night hvor hun skal lære å bli en fullbefaren vampyr. Livet som vampyryngling er ikke bare lett, og hun havner stadig opp i situasjoner som hun må løse, enten alene eller sammen med vennene sine.
Nå som det er sommer og varmt, pleier jeg å ta med boka ut på balkongen å sitte der å lese. Der er det ingenting som forstyrrer meg eller distraherer meg :o))
Etter en uke uten noen trening tengte kroppen min sårt å komme i gang igjen… De siste dagene har jeg vært ganske stiv på morningen, når jeg skulle stå opp og etter å ha sittet en stund stille. Til tross for at kroppen trenger treningen, er det alltid både vondt og tøft å komme i gang igjen.
Allerede etter å ha varmet opp begynte knærne og skuldrene mine å bli såre, noe jeg var klar over at de ville være.
Vi jobbet oss igjennom dagens øvelser, hvor av noen av dem hadde en positiv effekt og andre ikke fult så mye. Venstre skulder og kne var ikke så samarbeidsvillige, og protesterte ganske kraftig mot slutten av treningen. Det er ikke noen grunn til ikke å gjøre øvelsene, for jeg trenger å få inn mer bevegelighet i leddene mine…
Det blir bare en treningsøkt til før Vegard tar ferie, som blir borte til begynnelsen av august. Jeg ba om å få noen øvelser jeg kunne gjøre her hjemmefra, for ikke bare å myke opp leddene, men også korsryggen min som har blitt veldig stiv. Jeg gjør jo allerede noen øvelser for å få igang kroppen om morningen, så disse nye kommer i tillegg.
Jeg ble veldig sliten i dag, så nå skal jeg lene meg tilbake i godstolen en stund for å slappe av.
