Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg får lønningen inn på konto liker jeg å betale unna alle regningene mine med en gang. Vet mange lar regningene betales fortløpende når de har forfall, men da føler jeg at jeg mister kontrollen over hvor mye som står på konto.
De fleste regningene mine kommer på e-faktura, mitt eget valg, med noen unntak. Et av disse er Telia fakturaen min, som går som avtalegiro. Alt dette har gått helt knirkefritt til nå, hvor det plutselig ble bråstopp på nevnte faktura. Jeg hadde helt glemt at det er satt en grense for hvor stort beløp som kan belastes på avtalegiroen, og da jeg byttet til en ny mobiltelefon i forrige måned ble denne første regningen mye høyere enn det jeg pleier å ha. Enden på visen var jo at betalingen ble stoppet på grunn av maksgrensen….
Jeg trodde først at banken måtte endre maksgrensen, men etter å ha romstert inne i nettbanken en stund, fant jeg ut at dette kunne jeg heldigvis ordne selv med noen tastetrykk. Det er så greit at man kan fixe og ordne selv, mange av de tjenestene som før krevde en papirmølle før andre utførte oppgaven.
Liker du å klare diverse tjenester selv på nettet, eller foretrekker du at andre utfører dem for deg?
Min kjære pappa var en av de yngste i en stor søskenflokk, og jeg den yngste av alle søskenbarna. Dette resulterte i at min farmor og farfar gikk bort når jeg var henholdsvis barn og tidlig ungdom. Min farfar det året jeg fylte 7 år, og min farmor da jeg i tenårene.
Jeg har derfor ikke så mange minner om dem, og det har nok vært et savn. Søskenbarna mine snakket jo om ting de har opplevd sammen med dem, og jeg slukte alle historiene og la dem på minne. Husker at jeg var litt misunnelig på dem som fikk ha dem lengre i sine liv enn jeg fikk.
Min mor tok dette bilde av min farfar Anton Marius, og jeg er veldig glad i bilde. Kanskje for at det minner meg om min egen far, da de var veldig like av utseende. Jeg har ofte lurt på hva han tenkte på der han satt, med pipen sin i hagen utenfor det lille hvite huset de bodde i.
Det koselige lille huset og hagen lå i Stange, rett bak hovedgata, men det er borte nå siden mange år. Nå er det lave blokker over hele den lille plassen, noe jeg så da jeg besøkte Stange i fjor sommer. Trist, men sånn er det bare….
Lever fortsatt dine besteforeldre, eller mistet du dem tidlig?
Jeg er som mange andre glad i å ta bilder, og legge de ut på sosiale medier. For det meste er det Instagram jeg bruker, hvor jeg kan dele mine bilder samtidig som jeg kan følge andre med samme interesser som meg. Dette er noe som gir meg stor glede, både det at andre liker mine bilder og alle de flotte bildene til de jeg følger legger ut.
For en stund siden begynte menn, tror jeg da, som ser ut til å være amerikanske med noe merkelige navn, å følge meg. Til og begynne med begynte jeg å følge dem også, men oppdaget veldig raskt at de ikke var ute etter å “bare” like bildene mine. Nei, disse karene var kun ute etter å begynne å chatte med meg på Instagram.
Jeg var ikke interessert i sitte å chatte med folk på andre siden av jordkloden på Insta, og forklarte høflig at jeg kun brukte dette til å dele bilder. Noen var OK med det, og jeg hørte ikke noe mer fra dem. Så var det de andre da… De ville ikke høre, og de ble etter hvert så innpåslitne at jeg måtte blokkere dem for å bli kvitt dem.
De siste månedene har det bare blitt verre og verre… Nå er det ca 5 – 6 om dagen som begynner å følge meg, og som rett etter begynner å sende meg meldinger som. Hello beautiful med et hjerte, Thank you for allowing me to follow you, I just fell in love With you osv. Jeg har sjekket ut Instagram-kontoen til alle sammen, og det er bare noen få bilder som er lagt ut for maks en måned tilbake. Det er alltid noen bilder av et ungt barn sammen med dem. Om disse mennene er hva de sier de er eller om det er noe lureri bak vet jeg ikke…
Bare i dag har jeg blokkert 7 stykker, og helt ærlig så begynner jeg å bli ganske lei. Jeg har en åpen profil på Instagram, noe jeg har lyst til å fortsette med også. Jeg var inne på tanken å endre profilbilde mitt til et med bare tekst, hvor jeg skulle skrive at dersom akkurat “DU” velger å følge meg bare for å chatte…, glem det!!
Litt nysgjerrig på hvorfor jeg får så mye av dem, og det er ikke for at jeg er så VAKKER, men kanskje det er de hæsjtagene jeg bruker som de hekter seg på??
Er du på Instagram? Er du også plaget av at ukjente menn/personer som vil chatte på Instagram?
Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg i løpet av et år, våkner og føler meg helt utvilt, samt at kroppen er i ganske godt humør, og knirker minimalt når jeg står opp av senga.
I dag hadde jeg en sånn morgen, og det kjennes helt fantastisk ut :o)) Jeg våknet til og med før klokken ringte å trodde med en gang at jeg hadde forsovet meg, for jeg våkner jo nesten aldri uten at alarmen larmer på nattbordet. Klokken var bare 05:45, og jeg ble liggende en liten stund å bare nyte at det var en fin dag.
Ute hadde sola så vidt begynt å kikke igjennom løvverket oppe i skogen, og fuglene kvitret sin fineste morgensang. Oj så poetisk og perfekt dette hørtes ut, hihi, men det var sånn det var.
Ettersom det er så mange på ferie rundt om i bydelen, var det nesten ikke et menneske å se og svært få biler som brølte ned gaten. Hadde det vært en feriedag i dag, hadde jeg ruslet ut på kjøkkenet å brygget meg en kopp kaffe å satt meg på balkongen. Det må jeg nok vente med til neste uke, for jeg har igjen å jobbe ut denne uken først.
Når det egentlig startet er jeg ikke helt sikker på, men det var nok før jeg fylte 30 år… Plutselig så begynte huden å flasse av fingrene mine, og jeg var knusktørr på hendene og fingrene. Jeg hadde mest lyst til å dyppe hendene i olje, og så gå rundt med dem knyttet, ettersom det var mest behagelig.
Jeg var hos fastlegen og hos diverse hudleger uten at de kunne fortelle meg hva som var årsaken. Den siste hudlegen jeg var hos ba meg kjøpe kortisonsalve, som er veldig fet… For å ikke kline ned alt jeg tok i måtte jeg gå med bomullsvanter. Til slutt ble jeg så lei dette klinet, og gikk til helsekostbutikken å fikk foreslått den norske kremen Agrosan. Den er min redning.
For en måned siden var jeg hos Body Shop hvor de hadde noen kremer som damen i butikken skrøt veldig av. Jeg tenkte at jeg kan jo prøve dette, og se hvordan det fungerer. Den typen jeg kjøpte var med mandelekstrakt og honning, og duftet helt fantastisk. Til å begynne med fungerte kremen veldig fint, men så kom noen kjente symptomer som ikke var til å ta feil av. Jeg følte meg tørr, så tørr at det var ekkelt å strekke ut fingrene. Like etter begynte det…….
Bildene over her beskriver ikke helt hvor ille det har vært… Jeg tok disse i dag, og utbruddet er på god veg tilbake å nå ser det nesten bra ut sammenlignet med hvordan det var. For et par dager siden satt jeg og klippet hudfiller av fingrene mine. Det var sårt og ømt. Jeg smører Agrosan på hendene flere ganger om dagen, og jeg tenker at om ca 3 dager er utbruddet mer eller mindre over for denne gangen. Så lenge jeg ikke prøver å smøre på noe annet enn min gode Agrosan, så vil ikke neste utbrudd bli like ille som dette har vært. For det blir et neste!!
Ettersom jeg ikke har noen oppvaskmaskin, så må jeg være det selv…. Derfor blir det nå engangshansker på denne damen noen dager fremover. Det er enda godt at jeg var på Staples for en uke eller så siden å kjøpte et par nye esker.
Det er veldig hyggelig være turist i egen by, og i går var bestisen, kusinen og jeg en tur på slottet å ble guidet rundt i noen av rommene. Været var ikke helt med oss fra morningen og formiddagen, hvor det regnet ganske kraftig og det var klamt og ekkelt. Vi lot ikke det ødelegge dagen for oss, og kledde oss deretter :o))
Som ekte turister tok vi t-banen opp til Nationalteateret, og ruslet deretter oppover mot slottet.
Vi var på langt nær ikke de eneste turistene i Oslo i går… Høylydte amerikanere og japanere som vi først trodde gikk med spaserstokk, men som viste seg å være selfiestenger, hihi!! Selv hadde jeg glemt å lade kamera mitt, så alle bildene i innlegget er med iPhonen min.
Jeg hadde ikke noen selfiestang, men lange armer så jeg klarte da å få et bilde av meg selv med slottet i bakgrunnen :o))
Veldig mange turister flokket til, og ville ha bilde av seg selv sammen med gardistene. Så turist var ingen oss, så vi nøyde oss med å ta bilde av dem. Personlig så syntes jeg bildet ble bedre uten at jeg var med på det, hihihi!!
Vi hadde fått beskjed om å møte opp på baksiden av slottet, og vi var tidlig ute så vi måtte vente med å komme inn. Da det ble vår tur, måtte vi først igjennom en sikkerhetskontroll som var akkurat som på flyplassen. Inne på slottet måtte vi låse inn vesker, jakker og mobiltelefoner, samt ta på oss plastposer på bena.
Vår guide het Camilla, og hun kunne virkelig sine ting og gjorde turen rundt på slottet veldig interessant. Jeg er jo, som jeg har nevnt før, veldig interessert i historie og gamle bygninger så dette var midt i blinken for meg. En god del av de tingene hun fortalte om, viste jeg fra før, men det var en god del nytt også. Litt rart å komme inn å se rommene som kongeparet bruker når de er på slottet. Den store overraskelsen for meg var når vi kom opp trappene til den etasjen slottsbalkongen er. Jeg har alltid innbilt meg at det var et stort rom innenfor balkongen, med det var rett og slett bare en trappeavsats, en stor en vel og merke. Ut på selve balkongen fikk vi ikke lov å komme, men vi hadde en fin utsikt fra vinduene også. Rundturen tok omtrent 1 time.
Det eneste som var negativt med besøket var at noen av de besøkende, ikke klarte å holde munn når guiden pratet. Det er store rom hvor lyden bærer, og når man står midt i mellom to samtaler er det ikke så lett å få med seg det som blir sagt. De aller fleste snakket lett sammen da vi gikk fra rom til rom, men vi var stille når guiden snakket.
Det var ganske klamt og varmt inne, så det var godt å komme ut. Der var himmelen blitt blå og sola kommet fram, så jakken jeg hadde hatt på meg var ikke nødvendig lenger. Vi ville også ta en tur i Slottsparken for å se oss omkring, et sted ingen av oss hadde vært på lenge.
En av tingene vi gjerne ville se, var den nye statuen av Dronning Sonja. Den er veldig naturtro og lik dronningen. Det var flere enn oss som ville ta bilde, så vi måtte stå i kø for å komme til :o))
Det måtte bli en selfie til, når jeg først var ute i det fine været, hihi!!
Det måtte bli et bilde til av slottet når finværet var kommet også :o))
Det tar på å være turist, og kroppen begynte å protestere på grunn av veske- og matmangel. Vi bestemte oss for å gå ned mot havna, og til Pappabuene for å spise og kjøle oss ned. Vi fant en plass under parasollene, bestilte grillede pølser fra Strøm-Larsen (Kreolsk lammepølse, lammepølse med fetaost, couscoussalat, hjemmelaget harissasaus, sautert løk og aspargesbønner) og iskald Heinicken for kusinen og Pale Ale til meg, mens bestisen tok mineralvann.
Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å sitte ned å ta seg igjen… Vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg skal spise og slappe av orker jeg ikke så mye bråk rundt meg. Det var fult av amerikanske turister der, og de som satt bak meg pratet i mobilen. Helt greit det egentlig, men ikke når de setter samtalen på speaker med lydnivået på maks. Det skar i ørene, og det virket som om samtalen aldri skulle ta slutt… Da den endelig gjorde, senket stillheten seg igjen å vi kunne nyte maten våres.
Vi var enig alle tre at det hadde vært en veldig hyggelig dag, og vi skal være turist i egen by en annen gang også.
I går kom nyheten om at sesong 3 av Outlander kommer 10. september i USA, og dagen etter her hjemme på berget. Hadde jeg hatt en spretten kropp, så hadde jeg definitivt hoppet i været som damen på bildet, hihihi… :o))
Nå skal jeg ikke påstå at jeg er blodfan, men over normalt begeistret for serien må jeg nok innrømme at jeg er. For å være klar til å ta i mot den nye sesongen, og for at jeg skal være helt oppdatert må jeg ta en maraton for å se sesong 1 og 2. De ligger både på Viaplay og Nettflix, men jeg har de også på DVD så jeg tenker at jeg ser dem der i denne omgangen.
Jeg får sommerfugler i magen av å tenke på den nye sesongen :o))
Helt ærlig så vet jeg ikke hvor mange år vi har snakket om at “akkurat denne sommeren”, skal vi være turist i egen by å være med på en guidet tur inne på slottet. Når man ikke husker hvor mange, så er det garantert veldig mange.
I år kom temaet opp igjen, men nå vettu har vi faktisk bestilt billetter å skal dit til søndagen, bestisen, kusinen og jeg :o)) Jeg syntes jo at det er så gøy å gå rundt på sånne gamle slott, både de som fortsatt er i bruk og de som kun er museum. Kanskje mest det siste, siden de ofte er de eldste og der er det veldig mye spennende å se på.
Etter at vi har vært inne på slottet, har vi tenkt å ta en tur i parken hvor vi blandt annet skal bortom å kikke på den nye statuen av Dronning Sonja. Jeg så den ble avduket, og ble veldig begeistret da jeg så hvor lik den var originalen :o)) Er været med oss på søndagen, stikker vi ned mot brygga og spiser en lunch der nede :o))
Det er ikke ofte jeg blir satt ut, men i går ettermiddag ble jeg faktisk det. Jeg kom kjørende, og skulle parkere bilen før jeg skulle til Tatto Tom Studio. Plutselig kjører en eldre mann rett ut fra en en plass, sånn at jeg måtte bråstoppe. Ja, han kom nok fra høyre men i dette tilfellet hadde han faktisk vikeplikt for meg.
Han ble så forbannet, og jeg kunne se hvordan han kjefet igjennom den opprullede vindusruten. Så plutselig skøt midterste fingeren i været og han stirret olmt på meg. At folk kan bli forbannet på meg er helt greit, jeg gjør sikkert masse ting som irriterer andre og noen ganger gjør jeg rare ting også, MEN det som ikke er OK er når noen viser meg fingeren. Jeg var stresset og irritert pga av kø på vegen, så han fikk min noe runde midterste finger tilbake. Det var tydeligvis greit at han viste meg fingeren, men han taklet dårlig at han fikk den tilbake.
Jeg gadd ikke å bruke mer tid på den hissige mannen, og svingte rundt han å kjørte videre inn i parkeringshuset. Hvor lenge han ble sittende der å bruke seg, vet jeg ikke men han hadde i allefall ikke kjørt videre i det jeg forsvant inn i parkeringshuset lengre bort i veien…
