Stikker bare en aldri så liten tur innom for å si – HEI :o))
Akkurat nå er jeg så trøtt, at jeg klarer nesten ikke å holde øynene åpne stort lenger.. Var oppe kl 5 i dag, for å gjøre meg klar til å hente Bestisen, og være med henne på AHUS. Om det ble noen cellegiftskur i dag hviste hun ikke, for en av blodprøvene var ikke OK. Derfor måtte hun være styggtidlig på sykehuset for å ta nye blodprøver. Heldigvis så var de fine, slik at det ble behandling i dag.
Det tok litt lenger tid i dag enn forrige gang jeg var med, og hun var ikke ferdig før kl 15:30. Det ble en veldig lang dag for henne, og for meg som var med. Den siste timen jespet jeg, og glippet med øynene hele tiden. Da jeg kom nesten hjem ble jeg sittende fast i en kø som ikke rørte på seg. Det var et mareritt, for jeg holdt på å sovne et par ganger der jeg satt. Hjalp litt da jeg skrudde ned temperaturen på AC’n, og skrudde opp lyden på radion mens jeg sang hjertelig med.
Hvert år i slutten av august måned får jeg innkalling til årskontroll m/vaksine av kattene… Jeg vet jo at brevet kommer, men jeg får hjertebank hver gang jeg åpner postkassen å ser det ligger der. For det er en av de tingen i løpet av et kalenderår, som jeg helst skulle ha sluppet å gjøre, men som jeg må for at der så viktig….
Ingen av kattene er spesielt begeistret for å dra til dyrlegen, nei det er forresten feil… DE HATER DET.
Når dagen kommer og mine firbente koseklumper skal inn i reiseburene sine, er de ikke lenger noen koseklumper. De har plutselig blitt forvandlet til to sinte skapninger, som freser og knurrer og stritter i mot det de kan. Jeg jobber som en helt for å få de inn i burene, og blir ofte både svett og varm i toppen mens jeg holder på… Nå skal de sies at Vinja er litt enklere å ha med å gjøre enn Ronja, men på ingen måte lett allikevel 😵😵😵
Vi har time hos dyrlegen på fredag formiddag, og for at de kanskje skal venne seg til reiseburene å ikke lage for mye oppstyr, har jeg allerede vært å hente dem. Da jeg kom inn med dem, løp Vinja og gjemte seg i skapet og Ronja forsvant ut på balkongen. Jeg lot dem bare være, og satt meg til å lese avisen i stua. Litt etter kom de inn i stua igjen, snuste på burene og gikk rundt dem. Inn gikk de ikke, men jeg lever jo i håpet 😉
Som jeg fortalte for et par dager siden så ble Fordens venstre frontlykt helt mørk, og det var jo ikke bra nå som høsten nærmer seg med raske skritt.
Ut på dagen i går dro Bestisen (som var på besøk) og jeg ned tll Mekonomen i Smalvollveien, for å høre om de hadde mulighet til å se på det sånn med en gang. Etter å ha ventet noen minutter kom Verksmesteren ut og sa at de kunne se på Forden. Ville jeg at de skulle se over de andre lysene også?? Klart jeg ville det.
I mens de holdt på med Forden satt vi godt tilbakelent i venteavdelingen med henholdsvis kakao og kaffe. Det måtte vi nesten drikke for å holde varmen, for det var så vanvittig kaldt der. Brrrr, hadde nesten neglesprett etter bare noen minutter.
Etter å ha ventet en liten stund var Forden ferdig, og den ble friskmeldt i alle de andre lysene også. For dette betalte under 500,-, noe jeg ikke syntes var ille. Nå er både Forden og jeg fornøyd, for vi kan kjøre ut i kveldsmørket uten å være bekymret for at vi ikke blir sett :o))
Vanligvis pleier Vinja komme inn på soverommet mitt, når hun hører at jeg våkner. Sånn for å si god morgen, og forsikre seg om at jeg virkelig står opp å fyller opp vann- og matskålen deres. I går kom hun ikke, og hun bare løftet så vidt på øyelokket når jeg kom ut i stua…, hmmm!!
Da jeg dro bort for å trene lå hun rett ut på senga mi og bare sov… Begge kattene fikk en liten godbit da jeg skulle gå, og den ble inntatt liggende for Vinja sin del, noe som også er veldig uvanlig. Da jeg kom tilbake lå hun fortsatt der som et slakt, og jeg begynte å tro at det var noe galt med henne. Hadde avtalt med Bestisen å dra til Folkemuseet ute på Bygdø, men jeg følte ikke for å dra fra henne så vi ble enig om å droppe turen. Bestisen kom til meg i stedet, og så ble vi enig om å se an hvordan det gikk med pusefrøkna…
Jeg har fått innkalling til den årlige kontrollen med vaksine hos dyrlegen, og jeg hadde planlagt at den skulle skje til fredagen. Nå tenkte jeg at den måtte skje tidligere… Du tenker kanskje at jeg er en hønemor, og da har du rett. Kattene mine er jo barna mine, og de kommer foran hvis jeg mistenker at noe er galt.
Utpå formiddagen kviknet Vinja til igjen, og ettersom dagen og ettermiddag gikk var hun helt seg selv igjen. Dagen i forveien nøys hun mange ganger, og virket litt sløv etterpå så om det var noe der eller om bare var trøtt å ville sove vet ikke jeg.
Nå i morgentimene ringte jeg til dyrlegen, og bestilte time til den årlige sjekken å fikk på fredag. Jeg kjenner at jeg får hjertebank bare av å tenke på det, for det er alltid masse stress når vi skal dit… Jeg finner jo reiseburene noen dager i forveien, sånn at de skal venne seg til dem. Allikevel er det en kamp å få to puser inn i burene… Glad når vi er hjemme igjen etter det besøket kan jeg fortelle 😵
Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke alltid liker å stå å kokkelere på kjøkkenet, og da er det greit å ha noe ferdiglaget å ty til. Her i Norge er Fjordland og lignende veldig dyrt, så det er ikke ofte jeg kjøper det men det hender.
Da vi var i Sverige for litt over en uke siden, kjøpte jeg med meg noen ferdigretter hjem. For 70,- fikk man tre valgfrie retter, og jeg kjøpte da med meg 6 stk hjem. Det var fisk, kylling og oksekjøtt med tilbehør.
I dag viste jeg ikke hva jeg skulle ha til middag, og tok meg en runde i fryseren for å se hva som fristet. Da kom jeg over denne som kom fra Findus, fisk med mandeltoppen, erter og potetmos. Det har blitt mye kjøtt i det siste, og det fristet med en fiskemiddag :o))
Jeg har ikke mikrobølgeovnen, men disse rettene går like fint å tilberede i vanlig stekeovn. Bunnen er av papp, og bruker man ovn som jeg gjorde er det bare å ta av plasten før man setter den inn. Retten skal stekes mellom 35 – 45 minutter avhengig av ovnen. Jeg lot den bare stå i 35 minutter, for jeg var litt redd for at den skulle bli tørr. Alt var glovarmt igjennom, men toppingen på fisken var ikke sprø… Akkurat det gjorde ikke meg så mye!
Hender det du også tyr til ferdigmat? Har du prøvd denne varianten noen gang?
For at jeg ikke skal glemme å vanne plantene mine, så har jeg lagt inn vanning i kalenderen med oppfølging hver søndag. Vel det var i allefall det som var tanken, men det skjer igjen og igjen at jeg glemmer det…. Da jeg satt ute på balkongen på formiddagen fikk jeg påminnelse om vanningen, og da jeg tenkte etter var det jammen 14 dager siden sist de fikk vann.
Jorden var så tørr at den var blitt helt hard, så jeg måtte bruke en kniv for å løsne den opp…. Ikke bra dette her, for noen av dem liker veldig dårlig å bli glemt på den måten…. Andre, med tykkere blader syntes ikke det er så farlig…
Ekstremt dårlig kvalitet på dette bildet, men når sola står på vinduene og persiennene er nede så blir det mørkt. Når man så prøver å redigere, ja da er det ikke alltid kvaliteten blir noe å skryte av… Ja ja, det ble som det ble!!
Jeg viste at mine to Adisia måtte pottes om, og kanskje et par andre så jeg hadde tidligere i sommer kjøpt potter hos Hageland. Heldigvis var det bare Ardisia’n som trengte nye og større potter denne gangen. De nærmest strakk på seg når jeg satte de opp i de nye pottene, hihi!!
Rundt røttene til den ene lille palmen min, oppdaget jeg at det satt et plastikknett… Det hadde ikke noe der å gjøre, og jeg klarte til slutt å få klippet det av. Røttene var ikke hemmet på noen måte, men etter hvert som stammen hadde blitt større ville plasten i verste fall forsvinne inn i stammen. Det ville jeg ikke skulle skje…
Nå har jeg en gjeng med happy planter i alle vinduene mine, og så får jeg håpe jeg husker på å vanne dem som jeg skal neste søndag igjen!!
Da jeg slo opp øynene i dag var klokken allerede blitt 10:30, og jeg skjønte ingenting. Ikke la jeg meg så veldig sent i går heller, og sovna gjorde jeg med en gang også. Jeg kan heller ikke påstå at jeg var veldig sliten i kroppen, men jeg var kanskje det allikevel da.
Kattene lå rett ut å sov de også, Ronja på aktivitetsmatten og Vinja på det runde klore/klatrestativet i gangen. De løftet knapt på øyelokkene engang da jeg sjanglet meg opp, og ut på kjøkkenet. Når de skjønte at mamsen skulle ordne med rent vann og frokost satt de rett bak meg med en gang, hihi!!
Etter at morgenstellet til både tobente og firbente var ferdig, flyttet hele gjengen ut på balkongen. Ronja i en den ene stolen, og jeg i den andre med kaffekoppen min… Hihi, jeg burde vel ha tørket av koppen litt før jeg tok bilde, men har man tatt noen slurker så blir det jo merker, sånn er det bare :o))
Vinja ville kose, og da må hun ligge i fanget… Først så tråkket hun rundt hele fanget mitt, før hun la seg til rette å sovnet å malte så høyt at jeg ble nesten trøtt igjen. Det var så stille og rolig nede i gaten, så det var en fryd å sitte der. De fleste som skulle til stranden eller andre steder, hadde allerede dratt ut. Vi ble sittende der å nyte formiddagen, inntil det ikke var formiddag lenger :o))
Etter at jeg hadde klipt meg før helgen, ble det etterlyst før og etter bilder. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å legge ut noe, så ombestemte jeg meg. Før bilde kan man jo bare skrolle litt nedover på bloggen, så dukker det opp noen :o)) Dagens bilde er meg helt i natura uten sminke av noe slag, og håret har vel heller ikke sett kammen tror jeg :o))
For meg er dette en perfekt start på en søndag… Bare sitte ute på balkongen, og ikke gjøre noen ting hvis det er det som faller meg inn :o))
En ting som er veldig irriterende er når man møter biler med bare et frontlys, og enda verre når det er det lyset som er nærmest deg som møtende. I mørket så vet man ikke om det er en motorsykkel, eller bil man man møter. På smale veier kan det få fatale følger.
Kort sagt nå er det jeg som er synderen…. Forrige dagen da jeg jeg startet opp, kom det en høy lyd fra dashbordet, og melding på skjermen at jeg måtte sjekke front lyset. Joda ganske riktig, der var det ikke antydning til lys på min side, og sånn kan jeg nok ikke kjøre rundt. Samme skjedde i fjor på andre siden, og da dro jeg ned på Mekonomen, og de fixet det mens jeg ventet. Håper de har tid til det denne gangen også….
Da kattene mine var 2 eller 3 år gamle kjøpte jeg et gulv til tak klatrestativ til dem, og de har vært veldig glad i det fra første stund. Så glad at det nå har blitt helt utslitt. Pelsen hang i filler fra den store boksen som var på toppen. Klorerørene var helt kløst opp, så det så virkelig shabby ut.
Jeg har lenge tenkt å demontere det og kaste det, men da må armene og resten av kroppen spille på lag. Det har den ikke gjort, så jeg har utsatt det. I dag ut på formiddagen, kjente jeg at tiden var inne. Helt knirkefritt gikk det ikke, selv om jeg hadde det rette verktøyet. I fjor en gang løsnet stativet fra taket, og jeg måtte skru det fast ordentlig. Det hadde jeg virkelig klart, for det var så vidt jeg klarte å løsne skruen i taket….
Når endelig den standhaftige skruen ga etter, gikk det veldig greit å demontere stativet…
Kattene stusset nok over hva som skjedde, og gikk rundt stigen å kikket på meg. Da alle delene lå på gulvet, ble de nøye inspisert fra alle kanter. Om de kommer til å savne det vet jeg ikke, men det vil uansett ikke komme noe nytt stativ. Det eneste stedet det kan stå er i stua, og der er det vel egentlig ikke plass til det heller.
Selv syntes jeg det er litt uvant å ikke se rett inn i stativet når jeg ser til venstre fra godstolen… Det ble nå i allefall veldig god plass i stua 😊
Jeg hadde nok ikke behøvd å ha på alarmen i dag, men man vet jo aldri så jeg satte den på. Veldig kjedelig å forsove seg, i alle fall når man har en avtale litt ut på formiddagen. På den måten hadde jeg god tid i dag, til å spise litt frokost og kikke igjennom avisen før jeg skulle av sted.
Det var nemlig på tide å ta seg en tur til frisøren, for å klippe av litt på lengden ettersom tuppene var blitt veldig flisete. I tillegg trengte jeg å friske litt på fargen også. Min gråe og gustne farge hadde tatt litt overhånd, og det måtte gjøres noe med. Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre noe carzy med fargen denne gangen, en litt ekstra spraglende farge i luggen. Frisørdamen min avrådet meg fra det nå, og anbefalte meg heller å gjøre det neste gang. Solen er fortsatt sterk, og vil raskt stjele fargen. Sånn ble det, og da blir det en ny farge i september i stedet. Jeg har allerede plukket ut fargen, og hun noterte den på kortet mitt.
Hadde avtalt med Bestisen i går at vi skulle møtes, og ta en tur på et senter eller noe sånt. Jeg fortalte tidligere i uken at jeg hadde kjøpt meg nytt skrivebord på IKEA, og alt er OK med det, men… Den stolen jeg hadde tenkt til å bruke, var ikke noe god å sitte på. Derfor hadde lyst til å dra tilbake å kjøpe en som jeg hadde sett på, og som jeg prøvesatt da vi var der på tirsdag.
Dette er den stolen jeg hadde valgt meg ut, og den kosten litt i overkant av 500,-. Den var også veldig enkel å montere, og det holdt med bare mine hender denne gangen. Jeg prøvesitter den nå, og kjenner at jeg sitter veldig behagelig.
Vi brukte ikke lang tid på IKEA, opp for å se hvilken hylle stolen lå på + kikket på noen møbler til stua, og så ned på lageret å hentet stolen, betalte den og ut. Vi var litt sulte begge to, så vi dro bort til Tveita senteret hvor vi spiste lunch hos Jordbærpikene. Etterpå gikk vi en runde å kikket på litt klær, og jeg fant jo et par litt lange lune gode jakker i høstens farger som jeg kunne tenke meg. Etter kjøp av skrivebord og stol, bestemte jeg meg for å vente til jeg fikk lønning igjen.
Nå er det bare en halvtime igjen til Sommar med Ernst begynner på SVT 4, og det er siste programmet… HULK!! Jeg har fulgt han igjennom flere uker nå i sommer, hvor han og teamet hans har pusset opp et rødt hærlig hus ved en sjø. Nå er de ferdig, og da pleier han å avslutte med å vise før og nå, i tillegg til at han lager masse god mat :o))
