Nå på formiddagen satt jeg å leste igjennom innleggene til de bloggene jeg følger fra i går, og kom over Toini sitt innlegg hvor hun blant annet skriver om vannliljer. Du kan lese innlegget og nyte de flotte bildene hennes HER.
Tankene min gled da tilbake til barndommen min, og sommerferiene jeg hadde den gangen. Et minne som plutselig kom, var når jeg en sommer var med en barndomsvenninne og familien hennes ut på hytta deres. Jeg er litt usikker, men jeg mener at den lå ute i Tomter. Like ved hytta var det en vakker innsjø, hvor vi badet og rodde ut med båten. Hvor gammel jeg var vet jeg ikke, men jeg var nå i alle fall såpass stor at jeg kunne svømme veldig godt allerede.
Historien fortsetter under bilde, som jeg selv har tatt :o))
En av dagene var vi ute med båten, venninnen, broren hennes, deres utrolig kjekke fetter, og jeg. Vi rodde langs hele vannet og koste oss i det fine været. Guttene var eldre enn oss, og de hoppet fra båten og svømte rundt og jeg ville jo ikke være noe dårligere jeg heller. Til store protester fra venninnen bestemte jeg meg for å svømme tilbake til brygga. Akkurat det var nok for å vise meg litt for den kjekke fetteren, hihi.
Da alle kom tilbake til brygga husker jeg at jeg fikk en vannlilje av den kjekke fetteren. Ikke bare blomsten, men han hadde dukket ned å brukket den av nesten nede ved bunnen. Jeg husker at hjertet dunket ekstra hardt, og jeg rødmet fra halsen og helt opp i pannen. Det var nok den aller første korte sommerforelskelsen det 💖
Det å ha gode venner å være sammen med betyr så mye, og det føles også veldig trygt og godt 💖 Jeg har ikke en haug med venner, men de jeg har betyr mye for meg og jeg liker å være sammen med dem 💕
I går hadde bestis Anne, Terje og jeg bestemt at vi skulle tilbringe dagen sammen. Felix, katten til bestisen, hadde time hos dyrlegen til den årlige sjekken og vaksineringen. Vi ble derfor enig om at Terje og jeg skulle bli med henne dit først….
Felix var ikke overbegeistret da vi hentet ham og bestisen, og han mjauet dypt å klagende for å informere alle om at han ikke var helt fornøyd. Om det var bare for at han måtte sitte i buret sitt, eller om han skjønte at han skulle til dyrlegen, se det vet jeg ikke helt. Nå ligger dyrlegen bare 2 – 3 minutter med bil unna, så det gikk fort å kjøre dit. Felix er en snill pusegutt han, så besøket inne hos dyrlegen tok ikke lange stunden. Før han viste ordet av det, var han hjemme hos seg selv igjen 😻
Anne, Terje og jeg dro bort på Metrosenteret, som ligger på Lørenskog, for å rusle litt rundt i butikker. Vi skulle også innom Coop Mega for å kjøpe inn til lunchen våres.
Det var vel ikke supervarmt da vi satt oss på balkongen hos Anne for å spise lunch, men allikevel ganske deilig med litt luft. Vi hadde kjøpt inn noen rundstykker, og masse godt pålegg som vi koste oss med. Som alltid når vi er sammen har vi det veldig koselig, og praten og latteren sitter løst.
Etter hvert var vi klare for å røre på oss igjen, og bestemte oss for å dra bort på Hageland for å kikke litt. Terje og Anne skulle ha noen planter til balkongen, og selv trengte jeg noen nye plastpotter. Noen av plantene jeg har i i stuevinduet mitt har vokst, og trenger å pottes om. Dessverre hadde jeg ikke de pottene jeg trengte her hjemme. Jeg fikk heldigvis det jeg var ute etter i tillegg til at jeg kjøpte meg en Lavendel, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å ha inne pga av varmen på balkongen. Den havnet nå på balkongen allikevel, og så får jeg heller ta den inn når varmen er som sterkest.
Jeg må skryte av utvalget hos Hageland på Lørenskog…. Det er ikke så stort, men jammen har de mye flotte blomster (planter), og et variert utvalgt. Jeg handlet jo inn til balkongkassene mine hos Hageland på vårparten, og da bugnet det over av planter i alle regnbuens farger :o))
Når vi var ferdig hos Hageland, var vi klare for middag og Anne og jeg hadde i forveien bestemt at vi skulle besøke Chopstix Metro. Asiatisk mat er jo så godt!
Det var første besøket hos Chopstix for oss alle tre, og vi fikk veldig god service i lyse og innbydende lokaler :o))
Jeg bestilte Klassiske vårruller til forrett, som består av biffkjøtt, sjampinjong, kål, gulrot, purreløk, hvitløk, anis og kardemumme. Mmmm, så utrolig godt :o)) Til hovedrett bestilte jeg Kylling i Sataysaus, som er WOK med kyllingfilé og grønnsaker med en saus som er basert på peanøtter, kokos, chilli, sukker og tamarind. Risen ble servert i en stor fellesbolle til oss alle. Vi storkoste oss med maten og skravlet i vei :o))
Til dessert tok vi alle sammen Creme Brûlée + at jeg også tok en kopp kaffe… Jeg fungerer ikke uten x-antall kopper kaffe om dagen, og i går ble det litt lite. Akkurat desserten var en skuffelse, for den var varm og fin på toppen men kald i bunnen. Nå har jeg ikke spist dette så mye, men jeg og bestisene var skjønt enig om at varmen skulle nå ned til bunnen av desserten også.
Da vi gikk fra Chopstix var klokken blitt 19, og vi var ganske slite alle sammen. Derfor bestemte vi at det var på tide å dra hjem hvert til vårt å slappe av resten av kvelden. Etter å ha kjørt Anne hjem, kjørte jeg også Terje hjem. Han hadde handlet en del ting, og da er det godt å slippe å slepe det med seg på t-banen. Det var bare hyggelig å gjøre det for ham :o))
Når jeg kom hjem ble jeg møtt av 2 pusekatter som ventet, og de nermest klatret opp over bena mine. Jo da, de var glad for at jeg hadde kommet hjem, men det var nok mest for at det var tomt i matkoppen deres, hihi :o))
Sommerferien er jo til for late dager, hvor man slipper å sette alarmen på og ta ting litt på sparket. Vel, min sommerferie pleier jo å være litt sånn. Så har man jo de dagene man må opp, for at man har bestemt at man skal ta seg en lang tur. En sånn tur som er avhengig av om det blir fint vær, og da sitter man å studerer alle værsider for å finne ut hvilken dag det blir best vær.
Denne sommerferien har jeg faktisk tenkt at jeg skal sette alarmen på “nesten” hver dag. Hvorfor skal jeg nå gjøre det da? Jo, for at jeg ikke skal sove bort de fine sommermorningene, hvor jeg kan starte dagen på balkongen med en kaffekopp før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg helt enkelt bare blir sittende der å nyte solen med en god bok i hånden :o))
Det er også en annen liten baktanke med dette, og det er at jeg skal forsøke å snu døgnet noen hakk. Det siste året har det blitt til at jeg har lagt meg senere og senere, de dagene jeg ikke må tidlig opp neste morgen. Jeg ender da opp med å ødelegge hele dagen for meg selv. Kanskje jeg klarer å gå den tunge veien opp fra å være D-MENNESKE til A-MENNESKE i løpet av ferien, for en prestasjon det ville ha vært :o))
Det ER siste dag på jobb for meg i dag, innen jeg starter en måned med ferie… Jeg kjenner at det kribler litt ekstra i kroppen, og jeg må jobbe litt med meg selv for konsentrere meg om det jeg skal gjøre…;o))
Det ble sommervarme i dag også etter som formiddagen gikk over til ettermiddag. Sola varmet fra en nær skyfri himmel da jeg gikk fra jobben rett før kl 15. Jeg hadde ikke vært på graven til foreldrene mine siden mamma hadde bursdag i juni, så jeg bestemte meg for å svinge innom for å luke litt å se til blomstene.
Jeg var ikke så bekymret for at blomstene skulle ha tørket, for graven ligger like ved et av uttakene til vanningsanlegget. Derfor blir blomstene jevnlig vannet hele sommeren. Da jeg var å tente lys for mamma i juni var det 6 knopper på rosen, som var på veg til å springe ut. De burde fortsatt ha stått i blomst, men det var ikke noe bevis for at de i det hele tatt hadde vært der. Mest sannsynlig rådyrene som har vært på ferde igjen.
Det eneste jeg trengte å gjøre i dag, var å luke litt rundt blomstene og kantene. Det er litt lite jord der, noe som resulterer i at blomstene ligger litt lavt. Akkurat det får jeg ikke gjort så mye med nå, men jeg skal ta med en jordpose når jeg skal plante til høsten så blir det bra :o))
På veg tilbake til bilen stoppet jeg under et tre for å ta noen bilder, og da kom en liten bie å surret rundt ørene på meg. Jeg hadde bare mobiltelefonen med meg, og prøvde så godt jeg kunne å få et klart bilde. Vet ikke helt om jeg klarte det….!!
Jeg følte meg litt leken, og tenkte at nå skulle jeg prøve meg på noen skyggebilder… Det ble bare et som kunne vises fram, hihi. Kan nok ikke måle meg med Frodith og hennes livlige skygge. En mann gikk å snakket i telefon, og da jeg sto å laget rare figurer og tok bilder begynte han å le, hihi! Det gjorde jeg også saktens :o))
Nå har klokka løpt fra meg igjen, og jeg må se å komme meg langt under dyna. I morgen er det nemlig siste arbeidsdag for meg før jeg tar 4 uker ferie, og det er jo greit å være litt utvilt :o)) God Natt.
For litt over en ukesiden bestilte jeg nytt deksel til den nye mobilen min fra Wish, og siden har jeg gått rundt å ventet på at det skulle ramle ned i postkassen min. Jeg har skjønt at de fleste eller kanskje alle dekslene kommer fra Kina, og første gangen jeg bestilte derfra tenkte jeg at det ville ta veldig lang tid. Det så slik ut på bekreftelsen, men varene kommer lenge før datoen.
I dag kom det nye dekslet mitt, og jeg er superfornøyd med det, og helt ærlig så syntes jeg det er mye finere “in real life”. Når man bestiller på nettet så vet man ikke alltid hva man får, og det hender at ting ikke helt lever opp til de bildene man har sett. Denne gangen gjorde det faktisk det :o))
Samtidig som jeg bestilte dekslet, så bestilte jeg også en ny klokke og en stor rosa lommebok. Sistnevnte er vel mer en mellomting mellom lommebok og veske. Krysser fingrene for at det ikke tar så lang tid før de også dukker opp :o))
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg får lønningen inn på konto liker jeg å betale unna alle regningene mine med en gang. Vet mange lar regningene betales fortløpende når de har forfall, men da føler jeg at jeg mister kontrollen over hvor mye som står på konto.
De fleste regningene mine kommer på e-faktura, mitt eget valg, med noen unntak. Et av disse er Telia fakturaen min, som går som avtalegiro. Alt dette har gått helt knirkefritt til nå, hvor det plutselig ble bråstopp på nevnte faktura. Jeg hadde helt glemt at det er satt en grense for hvor stort beløp som kan belastes på avtalegiroen, og da jeg byttet til en ny mobiltelefon i forrige måned ble denne første regningen mye høyere enn det jeg pleier å ha. Enden på visen var jo at betalingen ble stoppet på grunn av maksgrensen….
Jeg trodde først at banken måtte endre maksgrensen, men etter å ha romstert inne i nettbanken en stund, fant jeg ut at dette kunne jeg heldigvis ordne selv med noen tastetrykk. Det er så greit at man kan fixe og ordne selv, mange av de tjenestene som før krevde en papirmølle før andre utførte oppgaven.
Liker du å klare diverse tjenester selv på nettet, eller foretrekker du at andre utfører dem for deg?
Min kjære pappa var en av de yngste i en stor søskenflokk, og jeg den yngste av alle søskenbarna. Dette resulterte i at min farmor og farfar gikk bort når jeg var henholdsvis barn og tidlig ungdom. Min farfar det året jeg fylte 7 år, og min farmor da jeg i tenårene.
Jeg har derfor ikke så mange minner om dem, og det har nok vært et savn. Søskenbarna mine snakket jo om ting de har opplevd sammen med dem, og jeg slukte alle historiene og la dem på minne. Husker at jeg var litt misunnelig på dem som fikk ha dem lengre i sine liv enn jeg fikk.
Min mor tok dette bilde av min farfar Anton Marius, og jeg er veldig glad i bilde. Kanskje for at det minner meg om min egen far, da de var veldig like av utseende. Jeg har ofte lurt på hva han tenkte på der han satt, med pipen sin i hagen utenfor det lille hvite huset de bodde i.
Det koselige lille huset og hagen lå i Stange, rett bak hovedgata, men det er borte nå siden mange år. Nå er det lave blokker over hele den lille plassen, noe jeg så da jeg besøkte Stange i fjor sommer. Trist, men sånn er det bare….
Lever fortsatt dine besteforeldre, eller mistet du dem tidlig?
Jeg er som mange andre glad i å ta bilder, og legge de ut på sosiale medier. For det meste er det Instagram jeg bruker, hvor jeg kan dele mine bilder samtidig som jeg kan følge andre med samme interesser som meg. Dette er noe som gir meg stor glede, både det at andre liker mine bilder og alle de flotte bildene til de jeg følger legger ut.
For en stund siden begynte menn, tror jeg da, som ser ut til å være amerikanske med noe merkelige navn, å følge meg. Til og begynne med begynte jeg å følge dem også, men oppdaget veldig raskt at de ikke var ute etter å “bare” like bildene mine. Nei, disse karene var kun ute etter å begynne å chatte med meg på Instagram.
Jeg var ikke interessert i sitte å chatte med folk på andre siden av jordkloden på Insta, og forklarte høflig at jeg kun brukte dette til å dele bilder. Noen var OK med det, og jeg hørte ikke noe mer fra dem. Så var det de andre da… De ville ikke høre, og de ble etter hvert så innpåslitne at jeg måtte blokkere dem for å bli kvitt dem.
De siste månedene har det bare blitt verre og verre… Nå er det ca 5 – 6 om dagen som begynner å følge meg, og som rett etter begynner å sende meg meldinger som. Hello beautiful med et hjerte, Thank you for allowing me to follow you, I just fell in love With you osv. Jeg har sjekket ut Instagram-kontoen til alle sammen, og det er bare noen få bilder som er lagt ut for maks en måned tilbake. Det er alltid noen bilder av et ungt barn sammen med dem. Om disse mennene er hva de sier de er eller om det er noe lureri bak vet jeg ikke…
Bare i dag har jeg blokkert 7 stykker, og helt ærlig så begynner jeg å bli ganske lei. Jeg har en åpen profil på Instagram, noe jeg har lyst til å fortsette med også. Jeg var inne på tanken å endre profilbilde mitt til et med bare tekst, hvor jeg skulle skrive at dersom akkurat “DU” velger å følge meg bare for å chatte…, glem det!!
Litt nysgjerrig på hvorfor jeg får så mye av dem, og det er ikke for at jeg er så VAKKER, men kanskje det er de hæsjtagene jeg bruker som de hekter seg på??
Er du på Instagram? Er du også plaget av at ukjente menn/personer som vil chatte på Instagram?
Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg i løpet av et år, våkner og føler meg helt utvilt, samt at kroppen er i ganske godt humør, og knirker minimalt når jeg står opp av senga.
I dag hadde jeg en sånn morgen, og det kjennes helt fantastisk ut :o)) Jeg våknet til og med før klokken ringte å trodde med en gang at jeg hadde forsovet meg, for jeg våkner jo nesten aldri uten at alarmen larmer på nattbordet. Klokken var bare 05:45, og jeg ble liggende en liten stund å bare nyte at det var en fin dag.
Ute hadde sola så vidt begynt å kikke igjennom løvverket oppe i skogen, og fuglene kvitret sin fineste morgensang. Oj så poetisk og perfekt dette hørtes ut, hihi, men det var sånn det var.
Ettersom det er så mange på ferie rundt om i bydelen, var det nesten ikke et menneske å se og svært få biler som brølte ned gaten. Hadde det vært en feriedag i dag, hadde jeg ruslet ut på kjøkkenet å brygget meg en kopp kaffe å satt meg på balkongen. Det må jeg nok vente med til neste uke, for jeg har igjen å jobbe ut denne uken først.
