I går våknet vi til tett tåke her i Oslo og null sikt… Heldigvis så lettet det ut over dagen, og vi fikk faktisk se solen noen få ganger. Jeg var litt tung i hodet etter et møte på jobb, så jeg tok meg en tur opp på taket av bygget for å trekke litt luft. Temperaturen var god, og det var godt å kjenne litt vind i ansiktet.
Fra taket kan man se mye av Oslo, og siden jeg hadde mobilen i lommen passet jeg på å ta noen bilder.
På venstre side sees Oslo Plaza, og i bakgrunnen Barcode som ligger nede ved sjøen.
I den brune bygningen ligger Folketeateret (tidl Den norske Opera), og diverse restauranter. I bakgrunnen Regjeringsbygget som fortsatt er innpakket og vinduene stengt med plater.
At det skulle bli tåke i dag viste jeg, men at den skulle bli så grøtete hadde jeg vel ikke trodd… Det er så mye tåke at man knapt kan se over gaten, og innen det lysnet ordentlig var det nesten litt skummelt. Når det er så mye her oppe i høyden, lurer jeg på hvordan det er nede i Oslo sentrum. Noen ganger så er det klarvær der nede, når det er tett tåke oppe hos meg…. Jeg får se når jeg kommer ned i sentrum om litt.
Etter å ha vært hjemme fra jobben en hel uke med feber, hvor jeg ikke har gjort noe mer anstrengende omtrent enn å gå ut på kjøkkenet å fylle på vannflaske og kaffekopp, tok det på å være på jobb en hel dag. Det gikk greit, men jeg ble veldig sliten, så nesten hele kvelden i går satt jeg mest å halvsov foran TV’n. Det går seg nok til utover i uka tenker jeg…., og i morgen skal jeg trene igjen. Det pleier å være en fin energi-innsprøytning ;o))
I år har det dukket opp lange teleskopstenger med noen svarte fugler som svinger i vinden oppe på takene her omkring. Første gangen jeg så det var på taket nede på en av høyblokkene ved t-banen, og da trodde jeg at det var noen unger som holdt på med en flyvende drage. Nå har disse nymotens fugleskremslene dukket opp på flere og flere tak. Jeg ser rett ned på tre stykker fra balkongen min.
Vi har vært plaget med at måkene kommer opp å legger egg på taket, eller nede på parkeringsplassen. De er jo veldig beskyttende ovenfor ungene sine, noe som ofte byr på konfrontasjoner. I alle fall når ungene spaserer blant og under bilene, og folk prøver å hente ut bilen sin… Det er ikke alltid like enkelt.
Så lenge det er vind i luften har de en funksjon, men hva når det er helt vindstille… I dag har det vært en sånn dag, og da kommer fuglene med en gang. De har ingen respekt for slappe artsfrender laget av stoff.
Skal bli spennende å se hva som skjer utover våren, om måkene holder seg på avstand eller om de rett og slett gir blaffen. Personlig tror jeg kanskje at vi ender på siste varianten, for måkene er noen luringer ;o))
For en stund siden gikk jeg igjennom noen gamle fotoalbum, og kom over et bilde av barndomshjemmet til mamma og søstrene hennes. Det var en husmannsplass, som ligger i Nord Odal i Hedmark. Fra mamma var veldig liten bodde de i et annet hus på plassen, men siste skoledagen hennes brant huset ned til grunnen. Dette som dere ser på bilde ble bygget en gang på 1930 tallet.
Huset besto av et stort kjøkken, kammers, stue, inne gang, loft og en overbygd veranda. Der bodde mamma, hennes to søstre, mormor, morfar og oldemor. På andre siden av tunet lå/ligger fjøset og en relativt stor låve (som sist gang jeg var på plassen, holdt på å segne om). De hadde en ku, en gris og høner, i tillegg til at det ble dyrket poteter. De hadde flere epletrær og forskjellige bærbusker.
Jeg tilbragt mang en sommer- og vinterferie der oppe, hvor jeg hadde både jordene og skogen rundt plassen som tomleplass. Om kveldene på sensommer og høsten, kom elgene å la seg inntil gangtrappen for å hvile. Når de hørte at TV’n ble slått på i stua viste de at da kom ingen ut å forstyrret dem på en stund. Mormor hadde et par fuglebrett som man kunne se fra kjøkkenvinduet, og der kom alle skogens fugler for å få seg en godbit. Både sommer og vinter ;o))
Mormor og morfar hadde aldri innlagt vann så lenge de bodde der, det var noe som kom etter at de var borte. Jeg er ikke av de som syntes det er idyll å gå på utedo, så jeg syntes ikke at det var så veldig gøy. Spesielt siden utedoen, som faktisk står der den dag i dag, ble bygget av tynne planker med fritt utsyn til plassen, en gang på slutten av 1800-tallet.
Jeg tok dette bildet etter at mormor, som var siste gjenlevende, hadde flyttet på gamlehjem. Huset hadde da stått tomt en god stund, og så veldig trist å øde ut. Det har i senere år blitt pusset opp, og er nå bolig for en ung familie etter det jeg kan huske.
Det er mange ting å glede seg over nå som våren er her, snøen smelter, det spirer i bedene, fuglene kvitrer sine vakre vårsanger osv. En av de tingene jeg gleder meg til er når musikkorpsene begynner å marsjere i gatene, noe som er et sikkert vårtegn.
I dag satt jeg ute med kaffekoppen å slappet av da jeg hørte svak tromming, som ble sterkere og sterkere… Et av bydelens musikkorps var ute og luftet instrumentene sine.
Denne gangen var det Oppsal Janitsjar som var ute i gatene… Folk hang over balkongrekkverkene, og ut av vinduene å smilte mens de gynget i takt med musikken. Jeg sto nermest å tok noen små dansetrinn til de fengende latinske rytmene ;o))
Har korpsene begynt å marsjere hos deg enda?
For bare noen få dager siden var hele plenen ovenfor blokken min fylt, med den største snøhaugen du kan tenke deg. Etter en uke med høye temperaturer og mye sol, er de nærmest smeltet helt bort… I bedet mitt under soveromsvinduene er det fortsatt mye snø, men i går tok jeg en feiekosten å dro unna litt sånn at det skulle begynne å smelte der også ;o))
Hver eneste morgen holder småfuglene konsert med de vakreste tonene, og om ettermiddag og kvelden sitter svarttrosten å øver på sine vårtoner… Det er så vakkert at man blir rent rørt av det ;o))
For et par dager siden rotet jeg igjennom håndarbeidskista mi, og fant en haug med rødt heklegarn… Ettersom jeg var så lei av å strikke, bestemte jeg meg for å begynne litt tidlig på en juleduk til stuebordet mitt. Kan jo like godt være litt tidlig ute, for jeg vet akkurat hvordan det blir hvis jeg venter til høsten… Da går tiden så fort, og plutselig må jeg nihekle for at den skal bli ferdig til den skal legges på…
Jeg har heklet dette mønsteret et par ganger før, da en gang i Solberg garn som nå og en gang med et litt kjukkere garn. Den hadde nok blitt jevnere hvis jeg hadde brukt litt kjukkere garn, men det var så mye igjen av det røde Solberg garnet at jeg syntes at jeg måtte bruke det.
Ofte er det sånn at man begynner nederst på en duk og hekler seg oppover til slutten. På denne duken begynner man på midten, og hekler oppover. Så snur man å hekler den andre halvparten. Den ser ikke så innviklet ut, men man må holde tungen rett i munnen for det er lett å så feil å tro man er på en annen rad enn det man er.
Jeg har bare bommet en gang på hvor jeg var, og jeg oppdaget det heldigvis før raden var ferdig….
Duken skal ha frynser i endene, men jeg har ikke bestemt om jeg skal ha dem i hvitt eller om de skal være i rødt. Langs sidene skal jeg lage hvite picotter, og det var da jeg tenkte at jeg kunne samme fargene på frynsene… Det kan hende at det ikke blir noe fint…. Får se når jeg er ferdig å hekle hva jeg syntes da…, er jo bare halvvegs nå ;o))
For en uke siden i deg ble jeg skikkelig pjusk natt til mandag…. Jeg hadde vært uggen og ugrei i kroppen i noen dager, men tenkte at det var noe som gikk over av seg selv. Det gjorde nok dessverre ikke det!!! På søndag kveld begynte jeg å bli kvalm og ugrei i magen, og i løpet av natten forverret det seg sånn at det ble rene hurtigløpet mellom soverommet og badet.
Deretter fulgte to dager hvor jeg ikke orket noen ting, samtidig som jeg fikk høy feber… Da var jeg ikke kvalm og uggen lenger, bare svimmel og slapp og som sagt med høy feber. Det resulterte i at jeg har vært hjemme hele uken, og subbet rundt i joggebuksa.
Nå er jeg heldigvis blitt frisk igjen, og føler meg i ganske fin form så i morgen er det tilbake på jobb igjen ;o))
Med inngang fra Steners gate her i Oslo, ligger Queen’s Pub, en gammel bygning fra slutten av 1700-tallet med adresse Brugata 14. Hvor mange ganger jeg har gått forbi, stoppet å kikket litt , før jeg gikk videre har jeg ikke tall på. Inne har jeg aldri vært, men kunne godt tenke meg et besøk for å se om de har beholdt noe av det gamle der. Jeg har alltid vært opptatt av gamle bygninger, og setter stor pris på å studere dem. Lese om når de ble oppført, hva de har blitt brukt til og hvem har bodd der.
Jeg har ikke lest meg opp på denne bygningen, men jeg syntes bare at den er så fin at jeg måtte bare legge ut et bilde av den. Når jeg har funnet ut mer, kommer jeg kanskje tilbake med et nytt innlegg om denne vakre gamle bygningen ;o))
Jeg stakk bare en snartur innom for å si GOD MORGEN, og håper du får en fin dag. En ny uke med blanke ark er her, og det er opp til oss selv å fylle dem med nye opplevelser å tanker.
I fjor kjøpte jeg dette lille skrivebordet og stolen på IKEA, som jeg satte i stua. Der hadde jeg store planer om å sitte å blogge. Det ble ofte til at jeg satt sammenkrøllet i godstolen, med PC’n i fanget. Å når PC’n først hadde havnet i fanget var og er det vanskelig å få lagt den bort. Derfor syntes jeg det var smart å ha en lite skrivebord, hvor jeg ikke satt med ansiktet mot TV’n.
Det at TV’n står på gjør at jeg mange ganger blir ukonsentrert, og “mister” det jeg har tenkt å skrive om. Det er akkurat som om ordene blir borte fra hode og ned til fingrene.
Har det nå blitt til at jeg har satt meg ved skrivebordet når jeg skal blogge? Både ja og nei… Prøver å være flink, men jeg ender nok ofte opp med PC’n i fanget. I dag derimot har jeg vært flink å satt meg ved skrivebordet, blogget og lest innlegg, gått bort for å ta en pause, og kommet tilbake igjen litt senere….
Har du et fast sted du sitter å blogger, eller blir det litt her og der?
