For at jeg ikke skal se helt j….. ut på hode, så går jeg til frisørdamen hver 5 – 6 uke for å klippe meg og gjemme vekk etterveksten. Etter at jeg sluttet å farge håret mitt svart, og heller valgt å bli blondine så er ikke den så synlig lenger.
I går var jeg å fikk litt orden på fjonene igjen, og det var som å bli seg selv igjen. Holdt jo nesten på å komme for sent, for jeg klarte å sovne i godstolen etter treningen tidligere på dagen.
Jeg har dessverre ikke kjukt og kraftig hår som vaier fint i vinden, nei mitt er tynt og mykt å står til alle kanter. Langt hår er ikke aktuelt, ikke at jeg syntes jeg kler det heller. Dessuten er det deilig med kort hår, noe jeg har hatt i ganske mange år nå. Tro nå ikke at det på noen måte er enkelt med kort hår, i alle fall ikke mitt. I tillegg til å være tynt og mykt har jeg flere verver og virvler rundt hele hode. Disse gjør at det ikke bare er å gre håret å vips så er jeg klar til å gå ut døra. NEI her må det noen remedier til, for at jeg ikke skal se ut som om jeg har tørket håret i tørketrommelen 🤣
Min faste frisørdame er Rita Lilleløkken, som driver Studio Style Frisør på Oppsal. Jeg begynte å gå der da salongen ble åpnet for mange år siden, og jeg har stort sett bare brukt dem siden. Rita kjenner til det vanskelige håret mitt, og mestrer det med glans 😍
Jeg har hatt mange forskjellige sjatteringer med lyst hår, men de to siste gangene har jeg gått for en veldig lys farge som er blandet med blått som gjør den kjølig og nesten helt hvit. Elsker den 😍
Har du fast frisør, eller dropper du bare inn der det er ledig?
I går hadde jeg virkelig planer om å vie ettermiddagen til bloggen min, og lese meg opp på de jeg følger sine innlegg de siste dagene. Ble ikke sånn vettu, årsaken var formiddagens treningsøkt som slo meg helt ut…
Jeg fikk lagt meg relativt tidlig kvelden i forveien, og sto opp ved 8 tiden i går. Timen min startet kl 10 så jeg hadde veldig god tid til å gjøre meg i stand, og spise frokost 😊
Jeg startet med en god sykkeltur, som ble litt lenger enn jeg hadde tenkt. For ingen av de apparatene jeg hadde tenkt å fortsette med var ledig, men etterhvert ble de det. Jeg ville teste ut kroppen litt i går, og brukte tyngre vekter både på arm- og benøvelsene. Det var tungt, og jeg kjente at det kanskje ikke var så veldig lurt…
Da jeg skulle hjem å prøvde å gå opp trappa streika venstre kneet, så jeg måtte ta heisen. De som så meg sette meg i bilen dro nok på smilebåndet, for det så garantert helt komisk ut. Tenkt deg tanken, et stivt kne og en lav bil…. må bli morsomt det vettu!!!!
Når jeg kom hjem brygga jeg meg en stor kopp kaffe, og ramlet ned i godstolen med Vinja i fanget. Når kroppen sakte men sikkert begynte å slappe av, kjente jeg at den ikke var i godt humør. For at den skulle være litt mer medgjørlig måtte den få litt hjelp, av den sorten man finner i en hvit boks fra apoteket.
Når medusinen begynte å virke slappet kroppen av og jeg gled inn i drømmeland 😴 Akkurat det var ikke så smart, for jeg hadde time hos frisørdamen kl 13:30 å holdt nesten på å komme for sent 😳
For et par uker siden begynte jeg på et nytt pledd, denne gangen i brunt og beige. Jeg har ikke orket å strikke så mye siden jeg startet, så det har ikke vokst så veldig mye men noen cm har det da blitt.
Da jeg tok fram nøstene var jeg litt bekymret for at det pleddet skulle bli for mørkt og trist, men når det brune skifter hele tiden med det beige så blir det ganske bra syntes jeg 😊
I dag stakk bestisten innom en tur, og ettersom hun hadde med strikketøy (til tvillingene), så fant jeg fram mitt pledd også å kom meg igjennom noen omganger. Nakken og skuldrene sier meg at det er best å ikke ta noen flere omganger i kveld.
Når alarmen hylte sint og veldig høyt ved siden av meg, veldig veldig tidlig i dag, forsto jeg ingenting. Jeg hadde nemlig glemt at jeg skulle på jobb i dag. Enda jeg la meg ganske tidlig i går, så føltes det nesten som om jeg akkurat hadde lagt meg. Øynene var som to blyantstreker, og hadde store problemer med å åpne seg.
Ikke før etter at jeg hadde vært i dusjen følte jeg at jeg begynte å våkne. Jeg viste at det ikke ville bli lett å stå opp så tidlig, etter 5 uker med totalt slaraffenliv…
Etter at jeg hadde fått i meg den første kaffekoppen, og kledd på meg fjeset følte jeg at jeg igjen var blant de levende… Kattene skjønte ingenting, for hvorfor i all verden skulle mamsen stå opp midt på natten. Det hang jo ikke på greip… De gløttet så vidt på øynene mens jeg fløy rundt å gjorde meg ferdig, men i det jeg skulle dra satt de klar på kjøkkenet for da viste de at det vanket en godbit.
Når vi rundet desember og det nærmet seg slutten på 2018, hadde jeg igjen 27 feriedager tilgode. Etter en samtale med sjefen ble vi enig om at jeg skulle begynne å ta ut ferien fra 10. desember. Som sagt så gjort, og siden har jeg vært på ferie.
I morgen er ferien derimot over, og jeg skal tilbake igjen på jobb. Jeg er fortsatt 80% sykemeldt ut denne måneden, så det blir bare 3 korte arbeidsdager for meg å jobbe. Skal bli godt å komme i gang igjen, for jeg har nok vært mer rolig enn jeg burde ha vært.
Neste uke skal jeg til legen for oppfølging av sykemeldingen, og da er jeg klar for å senke sykemelding til 70% sånn at jeg jobber 30%. Går det greit så øker jeg litt til når vi kommer til mars. Jeg er nødt til å teste kroppen for å se hva den tåler, om den klarer av å jobbe mer. Tar jeg det sakte så håper jeg virkelig det 😊
De siste månedene har begge pusene mine blitt mer og mer kosete, og de nærmest sloss om å få ligge i fanget mitt. Det er veldig koselig at de vil det, men av og til kan det være litt slitsomt også. I sær når jeg holder på med noe på PC’n eller sitter med strikketøyet. Som oftest får de jo lov å komme opp i fanget når de vil, men ikke sånn med en gang kanskje…
Samtidig eller var det kanskje litt før begynte Vinja og mjaue mer. Noen ganger så intenst og lenge at jeg nesten blir sprø. Roper jeg på henne så gir hun seg, og kommer løpende for at jeg skal rufse i pelsen. Andre ganger kommer hun ikke, og da må jeg “liksom” komme å finne henne å kose litt med henne. Som oftest finner jeg henne da oppe på vaskemaskinen. Ronja derimot er ikke så verbal som søsteren, hun grynter litt å dytter til meg når hun vil ha kos.
Jeg har i grunnen ikke tenkt så mye på hvorfor Vinja har blitt så kontaktsøkende, men i dag var det en i familien som hadde delt et innlegg fra forskning.no. Hvor de har en artikkel om at kattene kan forandre adferd når de blir gamle. Ronja og Vinja blir 10 år til våren, og noe av de tingene jeg ser kattene mine har begynt med er skrevet om i nevnte artikkel. Du kan lese mer om den HER og det er veldig interessant lesning.
Når vi mennesker blir gamle så forandrer vi oss også. Enten det er pga sykdom, revmatisme, altzheimer, “litt glemsom” eller rett og slett for at vi er blitt gamle. Det er jo ganske nærliggende å tro at det samme skjer med kjæledyrene våre.
Har du hund eller katt? Har du merket forandring i adferd pga alder?
Når jeg gikk å la meg i går satte jeg ikke på alarmen, for jeg ville gjerne sove litt lenger i dag. Av og til er det godt å bare sove til man våkner av seg selv. Nå blir det ikke alltid som man har tenkt seg, i alle fall når man bor i en blokk.
Jeg ble vekket før kl 8 i dag av at noen skramlet og bråket i oppgangen. Så noen alarm var uansett unødvendig. Noe skulle tydeligvis fraktes opp til toppen hvor de pusser opp. Jeg klager egentlig ikke på at det pusses opp, bare det at jeg ble vekket såå tidlig. Nå syntes du kanskje ikke det var tidlig, og hvis det hadde vært en arbeidsdag så hadde det ikke vært det heller. Da hadde jeg alt vært på jobb.
Jeg prøvde å lukke ørene for skramlet ute i gangen, og sove videre. Det fungerte ikke så bra, for når jeg først var våken så var jeg det å jeg fikk ikke sove igjen. Derfor sto jeg like godt opp, og brygget meg en kopp kaffe å bladde igjennom avisen.
Ute er det en grå dag her i Oslo, og gradene ligger rund – 4C. Det har kommet mye snø omkring i det langstrakte landet vårt de siste dagene, noe vi har blitt bespart for. I kveld derimot ser det ut til at vi kan få noen fjoner, og mer er meldt mot helgen, sukk!
Da var årets første treningsøkt gjennomført, og det ble ikke like hardt som jeg trodde det skulle bli. Nå var jeg også litt forsiktig, og tok ikke så hardt i heller. Syntes det var bedre å starte forsiktig og ikke få så vondt. Det er her jeg mange ganger går i fella, og kjører på for fult å så går det helt galt.
Jeg har heldigvis lært at det er bedre med litt trening, og orke å eksistere resten av dagen. I stedet for å ta i for mye og ligge som et slakt.
Nå har jeg brygget meg en kopp kaffe og skal slappe av en stund…. Jeg rakk nemlig ikke å drikke kaffe før jeg skulle av sted å trene, for plutselig begynte viseren på klokka å gå så innmari fort. Jeg har nevnt det før, men sier det gjerne igjen at uten en kopp kaffe på morningen våkner ikke kroppen helt ☕
Frikortet mitt gikk jo ut per 31.12.18, så nå er det å starte på skratsj igjen. Det tar litt tid innen betalingene blir oppdatert i systemet, så jeg skal lage meg en oversikt selv så jeg kan følge med. Vet at egenandelen har gått opp, men husker ikke hva så det må sjekkes ut.
Det har blitt noen uker siden jeg har vært å trent, men i morgen skal jeg i gang igjen! Jeg både gleder og gruer meg, dels for at det skal bli godt å komme i gang igjen, men så vet jeg jo også hvordan kroppen min reagerer. Jeg kommer til å være helt utslitt, og vondt over alt. Den første timen er alltid verst etter et lengre opphold.
Jeg pleier å ha time ganske tidlig på formiddagen, men han hadde ikke noe ledig da jeg logget meg inn å reserverte timer. Kan hende vi kan endre på de andre slik at jeg kan komme tidligere.
Jeg har har ikke fått kommet meg ut på tur noe serlig de siste ukene, men jeg har trent hjemme her med øvelsene jeg kan gjøre her. Det har gjort at jeg ikke er fult så stiv som jeg har vært tidligere etter et opphold. Kanskje ikke morgendagens treningsøkt blir så ille allikevel 😊
