Vi skulle bare ut og handle julegaver, en venninne og jeg, men vi kom ikke så langt… Jeg hadde hentet henne på jobben litt etter kl 14, og vi bestemte at vi skulle begynne på Metrosenteret. I det vi kjører ned i parkeringshuset ringer telefonen hennes, og det er niesen hennes som ringte helt fortvilet i leiligheten. Hun var kommet til dem for å vaske litt tøy, og der finner hun faren sin, min venninnes bror, i senga å får ikke liv i han. Vi ber henne ringe 113 og snur å kjører til leieligheten å er der på noen få minutter.
Når vi kommer inn å får se han skjønner vi jo med en gang at han allerede er død, og det ikke er noe å gjøre… Han har vært død i mange timer noe jeg merket da jeg forsøkte å finne en puls. Datteren var selvfølgelig helt fortvilet, og vi trøstet hverandre så godt vi kunne. Det tok ikke så lenge før ambulansepersonellet kom, og de var helt fantastiske å gjorde en ellers å forferdelig situasjon noe enklere å takle. De tilkaldte lege som kom og bekreftet dødsfallet… De var der hele tiden og trøstet og støttet… Det skjedde en del, som jeg ikke kan gå inn på her siden det er for personlig…
Jeg hadde trodd at ambulansen skulle ta han med seg, men det viste seg at det skulle begravelsesbyrået gjøre. Siden venninnen min har brukt Jacobsens eftf før ble det til at de ble kontaktet, og de holder til på Grønland inne i Oslo så det tok jo litt tid innen de kom fram pga rushtrafikken på motorveien.
Jeg foreslo for venninnen min at hun ble med meg hjem og sov her hos meg i natt, og takket hun ja til… Syntes ikke at hun skulle være alene i leiligheten i natt, og at det var bedre at hun kom seg bort derfra første natten. Ingen av oss hadde spist noe siden tidlig på formiddagen, så jeg laget en lettvinn lappskaus til oss som smakte godt. Etterpå satt vi å småpratet og så på tv noen timer. Nå har hun lagt seg, og jeg håper virkelig at hun får sove å ikke ligger å tenker for mye… Både kropp og sinn trenger å vile nå, for i morgen blir det en ny runde med begravelsesbyrået for å ordne de praktiske tingene.
Alt det som har skjedd i dag er så uvirkelig og så ufattelig trist at jeg får helt vondt i magen. Om bare noen dager, 30. desember ville han ha fylt 60 år, og de holdt på å planlegge en fest for ham dagen før. Sånn skulle det altså ikke bli…







































