Jeg har en litt treg start i dag hvor jeg sov helt til 11:30, men oj så godt det var. For første gang på flere dager, følte jeg meg helt utvilt å klar til å starte på dagen 😊
Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenet med kaffekoppen og kikker ut på det grå været utenfor. Tenker på de som jobber i butikker, og hvilket kjør det kan bli for dem i dag. Mange som kommer for å bytte julegaver som ikke passet, eller de rett å slett ikke ville ha. Kjenner at jeg er glad det ikke er meg.
Nå i romjulen syntes jeg det er så vanskelig å finne på noe til middagen, for jeg blir ofte litt matlei etter all den gode julematen de siste dagene. I dag trenger jeg ikke å tenke på det, for jeg er buden bort på middag til bestisen sammen med kusinene hennes. Vi får servert skinkestek med sånn fet, kraftig og ekstremt god saus til.
Vinja er ute på balkongen, og trasker frem og tilbake på vannbrettet å mjauer å kikker opp. Det er nok et innsekt som har våknet, og som sprader eller flyr oppe ved taket. Dit når hun ikke, og da blir hun så frustrert. Det er akkurat sånn hun holder på om sommeren, når noe kommer inn på balkongen. Hun går nok snart lei tenker jeg, og komme inn for en liten lur på øyet 😴
Dette er den dagen i jula hvor jeg senker skuldrene og tar livet helt med ro. Jeg har ingen planer for dagen, og kan sitte på baken å se tv helt til jeg skal legge meg, HVIS jeg har lyst da! Jeg finner nok noe å gjøre, så helt sløv blir nok ikke dagen tenker jeg.
De to siste dagene har jeg knapt slått på PC’n, og det har vært litt deilig med en liten pause fra den. Jeg har hatt fokus helt andre steder.
Jeg ble fornøyd med ribba mi i år også. Den ser kanskje litt godt stekt ut, men svoren var sprø og kjøttet saftig og godt. Jeg storkoste meg med middagen, som ble klar til litt over kl 17. Akkurat som jeg hadde planlagt 💖
Alarmen gikk av kl 8 på julaftens morgen, og jeg kom ganske raskt opp å fikk unna både mitt og kattenes morgenstell. Selv om jeg var i rute med alle juleforberedelsene, er det jo alltid noe som dukker opp. Jeg kom meg ut av døra, for å ordne det aller siste.
Først dro jeg ned på gravlunden for å tenne lys for foreldrene mine, og siden jeg var der såpass tidlig fikk jeg parkert med en gang. Med tidlig mener jeg før folk skulle til kirken. Jeg vurderte om jeg skulle ta med en spade ned til graven, for jeg tenkte at det kanskje var mye snø men droppet det. Det var greit for noen hadde allerede tråkket opp sti rett forbi mamma og pappas grav.
Etter en snartur innom Meny på Brynsenteret, var jeg hjemme igjen rett før klokken 13. Å da rakk jeg å sette på ovnen når jeg skulle, og fikk begynte å dampe ribba. I mens ribba koste seg i ovnen, kunne jeg sitte å nyte favorittprogrammene mine på tv’n. De jeg bare MÅ se for at julestemningen skulle være helt på plass 😊
Som jeg har nevnt før feirer jeg julaften alene etter eget ønske. På den måten kan jeg kose meg å nyte de tradisjonene jeg er vant til, og som er viktig for meg.
Da jeg barn var det julegavene som var det viktigste med julaften, nå er jeg ikke så opptatt av det lenger. Det var ikke så mange gaver under treet, men det var helt greit.
Jeg sparer på Mummi-kopper, skåler og asjetter og jeg hadde satt den nye vinterkoppen på ønskelisten. På julaften lå koppen, skålen og matchende servietter under juletreet, og det var bestisen som ga meg det 😊
Når roen hadde senket seg i heimen, etter en god middag og pakkene var åpnet, sank jeg ned i godstolen med kattene i fanget etter tur. Akkurat da kjente jeg at det var veldig godt å være alene.
Nå er det knappe 10 minutter igjen av lille julaften, og så skal jeg sove noen timer så har den store dagen kommet. Selv om jeg nå er voksen, så gleder jeg meg fortsatt til julaften. Ikke like mye som da jeg var barn, men allikevel 😍
I dag har jeg ikke vært utenfor døra, bare pusla inne med de siste tingene som jeg ville ha klar før julaften. Skifte på sengen og vaske det jeg tok av, henge opp rent på badet og lage Delfia kake. Ettermiddagen og kvelden har jeg brukt til å se på den ene filmen etter den andre på tv.
Jeg vil opp tidlig i morgen, for jeg har en del jeg vil rekke før jeg begynner på julemiddagen, som er ribbe. Derfor blir det nok ikke til at jeg sitter oppe like lenge som jeg pleier i dag, men litt til blir det 😊
Når jeg pynter til jul, så setter jeg fram både gammel og nyere julepynt. Den gamle pynten er den som mine foreldre hadde før jeg kom, og den nyere er den jeg selv har kjøpt.
På bildene under her er noe av den julepyntrepynten jeg er mest glad i, og som har betydning for meg.
Denne er kjøpt hos Harrods i London, og er nummerert.
Dette er en juleklokke som mamma og pappa kjøpte da de kjøpte sin aller første leilighet, på 50 tallet.
Nok en kule fra Harrods som er nummerert.
Denne engelen fikk mamma da hun var 1 år gammel, og det var i 1922 noe som betyr at den 96 år gammel nå. Den har alltid plass øverst i juletreet, mot der jeg sitter sånn at jeg ser den 💖
Disse piperenser-nissene var vanlige på 50 og 60 tallet, og jeg husker at vi hadde mange av dem. De ble satt opp i juletreet, men også i dekorasjoner som mamma laget selv.
Denne har også hengt på juletreet fra jeg var barn, og den må også opp i treet hvert år.
Ellers er det mye juletrepynt som har blitt pensjonert, ettersom de har blitt litt slitne. Har ikke hjerte til å kaste dem, så de blir pakket omhyggelig inn i papir å lagt ned i en eske.
Tidligere i dag var ikke formen min akkurat på topp, og tanken på å begynne å slepe opp juletre og pynt opp fra kjelleren var ikke fristende. Allikevel kom jeg meg opp fra kjøkkenstolen, hvor jeg hadde plantet baken tidlig på formiddagen.
Det var ikke så mye som skulle hentes opp, så det gikk ganske raskt å få det opp . Pusene er alltid veldig nysgjerrig på juletreet når det kommer inn, og skal leke i esken når jeg tar treet ut. De gjemte seg etter tur, og ertet hverandre.
Det å brette ut alle grenene på treet, sånn at det ser pent ut er en gørrkjedelig jobb. Ikke bare det, ryggen blir skikkelig grinete etter en stund. Pynte treet derimot er veldig gøy. Å nå står det her i stua å skinner så fint.
For et par år siden kjøpte ny belysning til treet på Rusta. Det er en ring som man trer over toppen, med 6 lenker med lys som henger nedover. Vel jeg hadde to stykker, så treet minnet litt om familien Griswald’s julebelysning. I fjor så oppdaget jeg at lysene ikke virket som de skulle lenger, og kjøpte to nye. Når jeg hang på lysene i dag, valgte jeg å bare henge på den ene. Det er i grunnen mer enn nok.
Når jeg var ferdig med å pynte dro jeg ned på Bryn-senteret for å julehandle. Det er sikkert noe jeg har glemt, men det er ikke julaften i morgen.
Nå er jeg sliten og skal fortsette kvelden i godstolen foran tv skjermen 📺
I går hadde jeg en utrolig flott ettermiddag/kveld på Jul i Vinterland, og etterpå en deilig middag sammen med gode venner. Sånne opplevelser kan man leve lenge på, når dagene med ikke så veldig mye energi kommer å det gjør de.
Allerede i dag føles kroppen som et par utgåtte sko, og da jeg åpnet øynene for noen timer hadde jeg mest av alt lyst til å bli i senga. Ble ikke bedre av at Ronja (den ene katten min), hadde lagt seg tett inntil meg. Da hun merket at jeg var våken, så ville hun jo selvsagt kose masse… Var ikke så vond å be.
Etter at morgenstellet til kattene var unnagjort, planta jeg baken på kjøkkenstolen å her er jeg enda. Prøver å hente fram litt energi til å gå ned i kjelleren for å hente opp juletreet og pynten som skal på det. Det er ikke aktuelt en gang å droppe det, for treet skal være ferdig pyntet i dag.
Så lenge jeg kan huske har det vært en tradisjon at jeg har dratt på besøk til fetter Ivar og kona Marit, som bor i Fetsund, Akershus. For et par uker siden ringte fetter Ivar å spurte om jeg kunne komme i dag, og han lurte også på om Bestisen hadde lyst til å være med hvis det passet for henne. Det sto ingenting i kalenderen hennes, så hun takket ja til invitasjonen.
Da jeg takket ja hadde jeg glemt at jeg også skulle til fotpleie i dag, og måtte ringe å si at vi kom litt senere enn først avtalt. Jeg hadde laget et stramt tidsskjemaet for dagen, og det var ikke rom for forsinkelser. På et tidspunkt holdt det faktisk på å skjære seg, men det årna seg til slutt puh!
Jeg hadde kjøpt julegaver til Ivar og Marit da vi var i Sverige i forrige uke, så det var allerede i boks. Vi ville allikevel ha med en blomst eller en oppsats, så vi stakk innom Hageland på Lørenskog. Der fant vi en lekker julegruppe som vi kjøpte.
Vi var ikke de eneste gjestene i dag, for min andre fetter Johnny og kona Reidun var også invitert. Jeg har ikke sett dem på veldig lenge så det var så koselig at de også var der.
Marit serverte først terteskjell med fiskepudding, reker og erter. Det er noe av det beste jeg vet om så jeg storkoste meg. Etterpå ble det koldtbord med mye godt pålegg. Når maten hadde sunket litt, ble det kaffe og en himmelsk god ostekake, nam 😋
Praten gikk i et sett, og vi klarte å komme oss igjennom ganske mange temaer innen det ble på tide å bryte opp. Fetter Johnny og Reidun skulle treffe søsteren hans, så de brøt opp først. Bestisen og jeg ble sittende en times tid til innen vi satte nesen mot Lørenskog og deretter Oslo.
I tillegg til mine jule- og bursdagsgave fikk både Bestisen og jeg hver vår julegruppe. Jeg trodde ikke at jeg skulle få plass til den i vindusposten, men det gikk helt fint. Den var litt tørr så jeg vannet den godt før jeg satte den på plass, og det luktet så godt. Jeg tåler jo ikke nåletrær, men jeg har heldigvis ikke fått noen reaksjon enda.
Tidligere i dag fikk alle beboerne i borettslaget en Amaryllis, noe vi alltid pleier å få en av dagene før jul. Jeg hadde to ildtopper som var mer eller mindre ferdig i vinduet, og jeg hadde tenkt å kjøpe noe nytt å sette der i stedet. Nå slipper jeg å gjøre det.
Da har jeg skrapet meg igjennom 17 luker på mine skrapekalendere. De store gevinstene har uteblitt, som forventet, men det har dukket opp småpremier med jevne mellomrom.
I dag skrapet jeg fram en ny 20,- kroning, og per i dag mangler jeg 170,- på at alle har betalt seg. Det er ikke dårlig det, for tidligere har det ofte vært sånn at ingen av dem har betalt seg. Om jeg når målet om full inntjening vet jeg ikke, men nå øyner jeg et håp 😊
Nå rykker vi tilbake til fredagen, hvor jeg var ute å spiste middag sammen med Anne og Brit før vi skulle på julekonsert i Lørenskog Hus. Jeg hadde avtalt med Anne at jeg skulle være hos henne kl 16, sånn at vi hadde litt god tid. Ettersom det var fredag og førjulstid var det ingen ide å ta bilen bort, så jeg parkerte den i kjelleren hos Anne. Det tar maks 10 minutter å gå bort, og man har godt av å røre på seg.
Jeg må bare skryte av “Buen”, for de har altså så god mat der, og servicen er helt topp. Selv om det er fult med gjester og mye å gjøre, er de raske med maten og alle får like god service. Vi har vært der noen ganger før, og jeg er like fornøyd hver gang.
Det er sjelden jeg møter noen jeg kjenner når jeg er ute sånn, men plutselig så jeg noen som satt å vinket. Det var en kollega, og venninne med Brit.
Til forrett valgte jeg sprøstekte vårruller, og mmm så gode de var.
Til hovedrett valgte jeg “Den tradisjonelle”, som er biff i tynne skiver med sesongens friske grønnsaker i en lett soyasaus. Å, som vi koste oss med den gode maten. Når jeg satt å kikket på menyen, tenkte jeg at jeg skulle ta en kopp kaffe og dessert etter maten, men jeg ble så mett at jeg orket faktisk ikke. Dessuten begynte vi å få litt dårlig tid også.
Salen hvor julekonserten ble holdt er i samme huset, bare en trapp opp, så det tok oss ikke lang tid å komme oss opp å finne plassene våre. Vi hadde de tre ytterste setene på rad 8, og så perfekt. Mens jeg sto å ventet på at de siste innenfor oss skulle komme å sette seg, da traff jeg jammen ei jeg hadde gått på barneskolen med. Henne har jeg ikke sett siden hun sluttet før vi begynte på ungdomsskolen.
Da vi hadde satt oss kom det plutselig en dame ut for å gi litt informasjon. Det viste seg at Elvira Nicolaysen hadde blitt syk, mistet stemmen, så konserten ble derfor med Lewi Bergrud og Knut Anders Sørum.
Lewi og Knut Anders serverte den ene etter den andre med nydelig julesanger og melodier, og det beste av alt de synger jo på norsk. Ikke det at det er noe galt i å synge på engelsk, men det blir noe ekstra når det er på morsmålet og innimellom på dialekt.
Det var bare de to med hvert sitt instrument, og det var mer enn nok til å gi oss en stemningsfull og fin konsert. Av og til var det anledning til litt allsang, men siden jeg satt med propper i ørene vet jeg ikke helt hvordan det ble. Jeg hørte nemlig nesten bare meg selv, hihi!
Disse to gutta klarte det i år igjen, og det var å hente fra enda litt mer julefølelser å få senket skuldrene mine enda et hakk ned.
Etter konserten sto de begge ute i hallen og solgte CD’er og LP’er, og jeg benyttet sjansen til å slå av en liten prat med dem. Kjøpte forresten Lewi Bergrud sin CD, som har bare fire men veldig fine melodier på.
Etter konserten sa Anne og jeg ha det til Brit som tok bussen hjem, i mens vi ruslet igjennom Metro tilbake til Anne for å ikke bli så kalde. For det var nesten – 10C ute, og da trives ikke denne madammen her noe serlig.
Nå har jeg akkurat blitt ferdig med å pakke inn de julegavene jeg skal sende i morgen. De andre tar jeg til helgen, for de haster det ikke med å få ferdig. Jeg er jo så dårlig på å pakke inn å få det pent, men det får bare bli som det blir….
Jeg har i grunnen kontroll på det meste, men det var igjen dette med å pakke inn og få avgårde de pakkene som skal ut å reiser. Stikker innom posten å skaffer en sånn “Norgespakke” av største variant på formiddagen i morgen. Pakkene ser jo så store ut før de er brettet ut, og to år på rad har jeg gått 5 på å kjøpt for liten eske. Så i år går jeg for den største med en gang.
Har du pakker som skal sendes, og får du dem avgårde i tide?
