Om litt begynner familie og venner å bekymre seg for meg og julaften…  Det bekymrer dem at jeg velger å feire dagen alene. For dem høres dette ikke riktig ut, men det er mitt valg som jeg er helt komfortabel med.

Da jeg vokste opp var vi bare 3 stykker… mamma, pappa og jeg. Det var sjelden at det var andre feiret julaften sammen med oss. Vi hadde våre tradisjoner som vi vernet om, og som føltes trygge og gode.  Disse tradisjonene har jeg fortsatt med, og uten dem ville det ikke bli jul.  Skulle jeg feire jul hos andre ville det ikke bli det samme, for de har sine tradisjoner som de tar frem når julen kommer.

Jeg syntes det er lunt å kozelig å være hjemme….

På 1. juledag har jeg bursdag, og dette året kommer det mange. Har ganske mye som skal ordnes til dagen, og stedet for å bake en bursdagskake har jeg tenkt til å bestille en fra bakeren. Har begynt å glede meg allerede :o)

Det å være alene på julaften når man ikke har familie og venner er trist!!  Jeg har begge deler, men velger å være alene, det er noe helt annet :o)

Ribba fikk kanskje ikke sprø svor i år, men den smakte godt alikevel. Huset lukter godt av ribbe, og jeg kjenner at jeg blir litt trist og vemodig.  Tenker på alle de kozelige julaftnene sammen med mamma og pappa. Skulle ønske at de kunne være her nå, men det kan bare bli i tankene det………   Var nede på gravlund og tente lys for dem tidligere i dag.  Det er i jula jeg savner dem mest, og tenker på dem.  Flere har invitert meg til å feire julaften med dem, men jeg har takket nei.  Selv om det er litt ensomt, så er det veldig deilig å være hjemme hos seg selv.  Nå har jeg akkurat spist julemiddagen, og sitter bare å tar 5 minutter før jeg skal rydde bort maten.  Så skal jeg åpne julegavene mine.  Kattene mine var veldig interesert i ribba når den kom ut av ovnene…. he he!!  De gikk rundt den på benken og luktet ut i været, men nermet seg ikke.  De fikk sin egen middag, og da var ribba mi glemt.  Nå har de lagt seg inne på soverommet mitt for å ta en kveldslur.  Når jeg begynner å frasle med julepapiret klarer de ikke å styre seg fra å komme frem for å hjelpe til.  Papir og bånd er veldig gøy, vel alt som lager spennende lyder er morsomt for dem.  I går fikk jeg litt dårlig samvittighet, for da kjefta jeg på dem litt i meste laget.  De var både rampete og nysgjerrig å var over alt de ikke skulle være…  Det ble masse koz senere på kvelden, for å gjøre opp for at jeg var sur før på dagen.