I dag var jeg hos tannlegen igjen, og da tok han røntgen å undersøkte tennene mine. Til min store glede og lettelse fant han ikke et eneste nytt hull noe sted. Jeg hadde sett for meg langt flere besøk og relativt store regninger, men det blir ikke fult så ille som jeg trodde.
Jeg må tilbake to ganger til, for det står ikke så bra til med tannen jeg mistet plomben i. Den har sprekker på to steder, så det er viktig at den blir gjort noe med så fort som mulig. Fikk time allerede i morgen til å file den ned å tilpasse en krone, og så er det tilbake igjen på torsdag morgen for å få satt inn den permanente tannen. Skal bli godt å få det gjort, og bli ferdig med tannlegen for denne gangen!! Tannlegen avsluttet dagens time med å fjerne endel tannsten som hadde dannet seg siden sist, og tilslutt fjernet han missfarginger. Jeg har vært veldig bevist på tannstenen, noe som har påvirket hvor mye jeg har åpnet munnen når jeg har smilt eller ledd. Noe jeg gjør ganske mye av :o))
Jeg blir helt drenert for krefter av å være hos tannlegen, sikkert for at jeg ikke klarer å slappe av… Selv om jeg ikke er redd for å gå dit lenger så klarer jeg allikevel ikke å slappe ordentlig av. Nå kjenner jeg at jeg er ganske trøtt og sliten så det er på tide å finne senga å få seg noen timer søvn.
Da jeg gikk å la meg i går, tenkte jeg at det ville bli vanskelig å få sove…. At jeg ville ligge å tenke på og grue meg til tannlegebesøket i dag, og det ble litt sånn også. Jeg ble liggende å vri meg en god stund innen jeg sovna, men da sovna jeg så hardt at jeg ikke hørte vekkerklokken som ringte både 1, 2 og 3 ganger innen jeg endelig slo opp øynene.
Hele formiddagen frem til jeg satt på venteværelset hos tannlegen var jeg urolig i kroppen og magen ugrei. Det rare var at når jeg endelig satte meg ned for å vente på å komme inn ble jeg helt rolig, og da jeg dumpet ned i stolen var det liksom helt greit.
Jeg var utrolig heldig med tannlegen, som var en person man ikke kunne unngå å like…. Han har et behagelig vesen, og får deg til å slappe av å så prater han med seg selv hele tiden. Det var litt vanskelig i starten å vite om han snakket til meg eller til seg selv :o))
Tannlegen mente at det var best å begynne med den brekte tannen, og til min lettelse så var den ikke så ødelagt at det ble problemer med å få satt en krone på. Etter en del filing av tannen og tilpassing var det klart til å sette på den midlertidige kronen. Den permanente tannen laget han ferdig på pc’n og freste ut mens jeg var der, og han tilpasset den i samme slengen. Den er klar til å festes i morgen allerede. Sist gang jeg fikk en en krone måtte jeg vente en evighet innen den kunne settes på plass.
Det er så vanvittig godt å ha kommet i gang sånn at jeg kan få orden på tennene mine…. De trenger en ordentlig undersøkelse, og i det er nok en fylling i tillegg til den jeg har mistet som det må gjøres noe med som jeg vet om.
I går skulle jeg en veldig kjapp tur bort på Clas Ohlsson i Torggata for å handle…. Siden jeg skulle ha en feriedag i dag, kunne jeg ikke somle for mye ute siden jeg hadde noen saker og ting som måtte være ferdig innen jeg gikk hjem. Derfor stakk jeg hendene langt ned i lommene på jakken min, og satt inn turboen bortover Torggata. Siden det var så mye folk ute å julehandlet ble det rene slalomrennet bortover….
Nå skal det sies at jeg ikke er så fleksibel og myk i leddene mine lenger, og derfor løfter jeg ikke alltid bena så høyt som burde…. Rett ved inngangsdøren til Clas Ohlsson gikk det som det måtte gå da jeg sparket forsiktig borti en helle som sto litt opp. Med en gang var det som alt skjedde i sakte kino, og jeg kjente at jeg mistet balansen å begynte stupe forover.
Jeg ville liksom forsøke å redde situasjonen, men det var allerede for sent å jeg innså at jeg kom til å ramle pladask midt bland alle julehandlende mennesker. Jeg klarte å vri meg en aning med overkroppen sånn at jeg traff bakken på baksiden av høyre side, mens kneet mitt dundret ned i bakken med et brak. Folk stimlet sammen og alle lurte på om det gikk bra med meg, og det hadde det jo. Ingenting var brukket, men det var grisevondt å jeg klart ikke å komme meg opp ved en hjelp. En veldig hyggelig mann tok tak i hånden min å hjalp meg opp.Jeg syntes hele oppstandelsen var flau, og takket mannen for hjelpen å forsvant inn hos Clas Ohlsson hvor jeg hinket rundt å handlet.
Senere på kvelden var det meningen at jeg skulle på Julekonsert i Oslo Domkirke, men kneet mitt hovnet opp til trippel str å ble veldig stivt. Jeg var nødt til å droppe konserten, og satt resten av kvelden med benet høyt.
Da jeg våknet til morran i dag hadde hele høyre side blitt skikkelig blå, og hele kroppen protesterte voldsomt når jeg forsøkte å røre meg….. Siden jeg skulle til Sverige å handle i dag var jeg bare nødt til å komme i gang, og selv om jeg har hatt vondt så har det gått veldig greit i dag. Nå i kveld er jeg ganske sliten og mer støl enn noen sinne i tillegg til at jeg er enda blåere på høyre side.
Det er jo typisk at man skal være snublefot sånn rett før jul, men forhåpentlig så er kroppen tilbake til sin vanlige seg igjen om noen dager!!
Nå har jeg vært sausa forkjølet i over en uke, og endelig begynner formen å bedre seg. Jeg har ikke hostet så veldig mye i dag, og jeg har heller ikke behøvd å pusse nesen like ofte. I tillegg så har jeg begynt å få igjen luktesansen, som jeg ikke har vært i nærheten av siden forrige søndag – hærlig :o))
Ronja elsker å ligge å kose seg på labbetusteppet, og på formiddagen i dag lå hun der å strakte seg i hele sin lengde en evighet. Det ene øyblikket strekker hun seg ut, og så ruller hun seg sammen til en ball. Noen ganger kommer søsteren slentrendes forbi, og da klarer hun ikke alltid å hjelpe seg selv å må bare bortom å erte littegranne. Da ender det som regel opp med en skikkelig slåsskamp så hårballene fyker rundt dem og meg, men det varer ikke så lenge :o))
Jeg er et ordentlig høstmenneske og stortrives nå som det har begynt å bli mørkere ute om kveldene, for da kan jeg tenne masse t-lys i alle lykter og lysglass. Bruker en del penger på t-lys på denne tiden av året, men det er jo så koselig å det blir så lunt og trivelig inne. I ettermiddag flyttet jeg noen lykter i vinduet som har stått andre steder i stua.
Nå som formen begynner å bli bedre så begynner hode å fungere mere også, og da begynner jeg også å planlegge skifting av gardiner og duker i høstfarger. Planene er allerede klare, og jeg vet hvordan jeg skal ha det. Foreløpig må det vente noen dager, for formen er ikke så bra at jeg orker å klatre rundt å henge opp nye gardiner og stryke duker. Det får nok vente til helgen igjen tenker jeg.
Da må jeg også på Plantasjen for å kjøpe inn lyng til å plante på graven til mamma og pappa, og verandakassen. Meningen var jo at jeg skulle gjøre det forrige helg, men da ble jeg jo dårlig. På den positive siden så er det fortsatt varmt i været, så det har ikke gjort noe at jeg ikke har fått plantet noe enda. Jeg har en jobb og gjøre ute i blomsterbeddene mine også, for der må det klippes tilbake å pyntes opp til høst og vintersesongen. Det ser ut til at jeg har fult på timeplanen til kommende helg.
På fredagen klarte jeg å vri den venstre kneet mitt, som er ganske vondt fra før av… Dette skjedde på morningen, og utover dagen ble kneet ganske hovent og stivt. Da jeg skulle kjøre hjem ble det ganske problematisk å gire oppover Svartdalstunnellen når køen tetnet til. På et vis fikk jeg det til å jeg kom meg til Ultra og handlet inn til helgen.
For å toppe vondte i kneet klarte jeg å forstrekke noen muskler i ryggen da jeg bærte alle handleposene fra garasjen, og det var noen av dem. Tunge var de også! Vanligvis pleier jeg å rygge foran oppgangen å bære de inn derfra, men jeg tenkte at jeg nok skulle klare å få dem inn.
Jeg kjente jo at det strammet litt bak der på fredagen, men tenkte at det ville ordne seg….. Ikke i det hele tatt, og da jeg sto bøyd over kattedoen på lørdagsformiddagen kjente jeg at det ikke var så bra bak der. Det var så vidt jeg klarte å reise meg opp igjen… Resten av lørdagen ble tilbrakt i godstolen foran tv-skjermen innstilt på Netflix, hvor jeg fikk med meg flere filmer og tv-serier. Innimellom måtte jeg bare streve meg opp i stående stilling for å bevege meg rundt litt å strekke på musklene.
I dag er både kneet og ryggmusklaturen mye bedre, og jeg klarer å bevege meg rundt uten å gå bøyd å med smerter…..
Utenfor stuevinduet holder en stor humle på å stange og stange for å komme inn…. Den ble vekket tidligere i uken når det var så varmt og godt, men nå som det har blitt kjøligere igjen vil den gjerne gjemme seg bort igjen til varmen kommer tilbake. Jeg er glad i humlene, og når jeg nå om litt skal planlegge hvilke planter/vekster som skal pryde blomsterbeddet på baksiden, så skal jeg finne noe som tiltrekker seg mange av disse goselige og fluffy skapningene.
På tide å komme seg opp av godstolen for å ordne litt middagsmat, blogges!
For en stund siden tok venninnen min Anne beslutningen om å ta en Gastric Bypass operasjon for å komme ned i vekt, du kan lese hennes historie her.
DAMA HAR FORTJENT EN GULLMEDALJE :o)) Legene gjorde sitt, men hun har også måtte jobbe på egen hånd for at dette skulle gå bra. Nå har hun kommet ned i den vekten hun ønsker å være, men må jo passe på sånn at hun ikke legger på seg igjen.
Tidligere i dag var jeg å trente hos fysioterapeuten, men det ble et lite slit for kroppen var ikke helt i humør i dag. Jeg starta med 20 minutter på sykkelen, og kneet mitt protesterte litt men det gikk ganske greit.
Jeg prøvde å øke vekten med 5 kg på armøvelsene for å se om skuldrene taklet det, men for den venstre ble det for tungt så jeg måtte gå ned igjen. Kunne selvsagt ha presset meg selv litt, men jeg er så redd for å gjøre det også. Det var det jeg pleide å gjøre før, og endte opp med betennelser både her og der…. Noe jeg ikke har tenkt til å trene på meg igjen.
Når jeg hadde jobbet meg igjennom alle øvelsene min noen ganger, så fikk jeg lyst til å forsøke dette apparaetet… Jeg kjente at venstre kneet mitt ble i dårlig humør, så jeg holdt ikke på så lenge. Nå i kveld kjenner jeg at jeg nok skulle ha latt være hele øvelsen, for nå værker kneet litt mer en vanlig. Forhåpentlig så har det roet seg til i morgen, etter en god natts vile under en varm dyne :o))
De to siste gangene jeg har vært der så har jeg tydeligvis lagt igjen motivasjonen et eller annet sted… I dag derimot var den hjertelig til stedet, og det gjorde det nok litt lettere å komme seg igjennom programmet når kroppen kranglet litt.
Det var nesten litt uvant å komme hjem mens det ennå var lyst ute, for ellers er ikke det mulig å få til. Om man kommer seg ut av døra på jobben mens det ennå er litt lys på himmelen, så har det forsvunnet innen man kommer hjem. Mørkere vil det jo også bli i tiden fremover, men heldigvis så er det ikke så lenge til desember hvor store deler av landets befolkning lyslegger vinduer, balkonger og hager. Da blir det straks litt enklere med mørketiden, syntes nå jeg i allefall :o))
På tide å komme seg under fellen, for i morgen er en ny arbeidsdag :o))
Det er merkelig at noe som er så godt som Klementiner, kan skape så mye problemer!!
Når jeg spiste en av disse lekkerbiskene i sta klarte jeg å få saften i vrangstrupen, og jeg fikk nesten ikke puste. Jeg heiv etter pusten mellom noen kraftige hostekuler i lange leiter, og trodde nesten at jeg skulle kveles. Når jeg endelig trodde at det var over så var det akkurat som om det rant mer ned i luftrøret, og nye hostekuler satte i gang igjen.
Nå har det endelig roet seg, og jeg har fått igjen pusten…
Like før jeg skulle gå fra jobben i går begynte jeg å føle meg litt uvel, suste i hode og litt småekkel i magen….. Jeg hadde dessverre spist litt lite igjennom dagen og var sikker på at det bare var det som var årsaken. På veg hjem fra jobben fikk jeg skikkelig vondt i magen og begynte å fryse noe helt vanvittig. Jeg var veldig glad for at jeg valgte å ta bilen på jobben. Satte opp varmen til +24 på anlegget, men jeg frøys alikevel.
Jeg hadde en pose med grønnsaksuppe i skapet som jeg kokte opp og fikk i meg en talerken av…. Kroppen trengte sårt litt næring, men magen min ville ikke la den få beholde den særlig lenge. Etter å ha løpt fram og tilbake mellom stresslessen og toalettet en stund roet det seg litt, og da gikk jeg å la meg til å sove å sov rundt til kl 10 i dag.
Når jeg kom til megselv i dag skjønte jeg fort at det ikke var noen ide å legge planer for dagen…. Magen var fortsatt ikke helt i form, og jeg var/er veldig slapp siden jeg ikke har klart å få i meg noe serlig med mat.
Jeg hadde en avtale med Anne i dag om å møtes for å ta en tur på Metro, men har sendt henne en melding å avlyst det. Sånn som jeg føler meg i dag har jeg det bedre her hjemme, hvor jeg kan pakke meg inn i noen varme pledd å slappe av. Synd for jeg hadde virkelig lyst på en tur til Metro hvor det var salg på dynejakker. Jeg trenger en ny vinterjakke, for den gamle er blitt litt stor den siste tiden. Jeg finner nok noe, men da er det ikke sikkert det blir på salg :o((
Vinteren med snø og is nærmer seg raskt, og derfor ringte jeg Røhne Selmer på Ensjø i går å bestilte time for skifte av dekk. Jeg har dekkene mine på Dekkhotellet deres, og de må bestilles så det tar et par dager innen man får time. De hadde tid til å ta bilen på tirsdag morgen, og gjør det mens jeg venter. Kan levere bilen å hente den senere, men da må jeg gå tidlig fra jobben. Det passer dårlig, så da er det bedre å vente mens de fixer det. Jeg har ikke alltid vært den første til å skifte dekk, og har blitt tatt på senga tidlig om morningen av en lass med snø utenfor døra. I år tenkte jeg at jeg skulle være i forkant :o))
Nå skal jeg lene meg litt tilbake å se et par doser med “Mord i Paradis” på FOX, blogges!!
Akkurat nå føltes det som om kroppen har fått juling, og jeg er skikkelig støl etter treningstimen i dag hos fysioterapeuten. Jeg begynte med å sykle noen kilometer på sykkelen for å få opp pulsen, og det gikk relativt greit. Kneet mitt protesterte litt mot slutten, men ikke verre enn at jeg holdt ut.
Gjorde et forsøk på å øke vekten fra forrige gang nå jeg begynte med armøvelsene, men da protesterte venstre skulder såpass mye at jeg måtte gå ned igjen. Det var helt tydelig at jeg nok må trene litt mer med lette vekter innen jeg kan øke tyngden. Bedre å være forsiktig i starten så jeg ikke ender opp med en betent skulder igjen, og det er ingen tjent med. Etter at jeg hadde tatt runden på de apparatene jeg skulle bruke så jumpet jeg opp på sykkelen igjen og tråkket noen kilometer til.
Når jeg kom hjem satte jeg meg ned for å betale de faste regningene mine, og når jeg var ferdig med det klarte jeg å sovne… Da jeg våknet igjen etter noen minutter så ble jeg jo så kald å begynte å fryse noe vanvittig å pakket på meg gode tjukke sokker og ei lun jakke. Det hjalp ikke så veldig mye, for jeg fryser fortsatt. Er nok på tide å finne noe varmt å drikke for å få tilbake varmen i kroppen, brrrrr!!!
