Akkurat nå føltes det som om kroppen har fått juling, og jeg er skikkelig støl etter treningstimen i dag hos fysioterapeuten. Jeg begynte med å sykle noen kilometer på sykkelen for å få opp pulsen, og det gikk relativt greit. Kneet mitt protesterte litt mot slutten, men ikke verre enn at jeg holdt ut.
Gjorde et forsøk på å øke vekten fra forrige gang nå jeg begynte med armøvelsene, men da protesterte venstre skulder såpass mye at jeg måtte gå ned igjen. Det var helt tydelig at jeg nok må trene litt mer med lette vekter innen jeg kan øke tyngden. Bedre å være forsiktig i starten så jeg ikke ender opp med en betent skulder igjen, og det er ingen tjent med. Etter at jeg hadde tatt runden på de apparatene jeg skulle bruke så jumpet jeg opp på sykkelen igjen og tråkket noen kilometer til.
Når jeg kom hjem satte jeg meg ned for å betale de faste regningene mine, og når jeg var ferdig med det klarte jeg å sovne… Da jeg våknet igjen etter noen minutter så ble jeg jo så kald å begynte å fryse noe vanvittig å pakket på meg gode tjukke sokker og ei lun jakke. Det hjalp ikke så veldig mye, for jeg fryser fortsatt. Er nok på tide å finne noe varmt å drikke for å få tilbake varmen i kroppen, brrrrr!!!
Jepp, de har faktisk sånn delvis i dvale en god stund…. Da jeg begynte å jobbe igjen etter å ha gått sykemeldt en stund bestemte jeg meg for det var på tide å slutte å kjøre bil til jobb å heller ta t-banen. Jeg har jo hele tiden vist at det var sinnsykt å bruke bilen, men med vonde knær og ankler tok jeg den lettvindte løsningen. Klarte ikke helt å gi slipp på bilen så jeg har kjørt ned til t-banestasjonen, og det har vært ganske behagelig :o))
I dag lot jeg bilen bli stående i garasjen og tok apostlenes hester i bruk å ruslet ned til t-banen… Det var kjølig i dag og det merket jeg ganske godt på knærne mine som ble ganske stive innen jeg kom ned. Akkurat det er det jeg gruer meg mest til når vinteren og kulda setter i gang for fult om ikke så lenge. Når jeg skulle hjem vurderte jeg sterkt om jeg skulle hoppe av på Helsfyr og ta bussen derfra hjem, men så kom Mortensrud akkurat da jeg kom ned på perrongen så jeg tok den helt opp.
Jeg kunne ha tatt banen til Oppsal og gått den lette, men noe lengre veien hjem, men jeg gjorde ikke det… Tok den tyngste veien som er bare rett oppover, men raskere. Det venstre kneet mitt hang ikke helt med oppover bakkene, og i den siste kneika hadde det mer eller mindre fått nok. Jeg kom meg opp med litt besvær, puh. Forhåpentlig så blir det noe bedre ved jevnlig trening og gåing….
Den siste måneden har jeg slitt med røde og hissige utslett på øyelokkene og på halsen…. De har kommet for så å bli svakere og nesten blitt borte for så å komme tilbake igjen. I dag var de kommet tilbake igjen etter å ha vært ganske fine noen dager, og de var ikke noe pene i det hele tatt. Så lenge jeg er hjemme så har jeg ikke noe makeup på dem, men skal jeg ut blant folk føler jeg at jeg må dekke de til litt så de ikke er så i øyenfallende.
Da jeg var på apoteket tidligere i dag så viste jeg dem utslettene og de mente at jeg skulle prøve hydrokortison… Når jeg tenker etter så mener jeg å ha brukt det på disse utslettene før når jeg har fått dem. Jeg mener bestemt at det er varmeutslett, for jeg har ikke spist noe som jeg ikke har spist før de kom. Ikke er det kattene for jeg hadde de samme utslettene før jeg fikk dem. Jeg fikk beskjed om å være forsiktig når jeg smurte på over øyelokkene, og det skal jeg være…
Utslettet er mye hissigere enn det er ut på bildet, men man ser jo hvor hoven og skrukken huden er. Det gjør at hele huden over øyelokket føles stiv som lær og det er ikke noe behagelig når jeg blunker. På tide å smøre litt igjen og da blir det litt mykere en liten stund i allefall..
I ettermiddag var jeg tilbake hos fysioterapeuten igjen etter 3 uker opphold, og det skal jeg si at jeg merker godt. Jeg er så sliten og nummen i kroppen at jeg orker nesten ikke å holde øynene åpne snart lenger…
Skulderen og armen min har jo blitt mye bedre, men det var alikevel ganske smertefult når fysioterapeuten holdt på. Jeg konsentrerte meg på å puste ordentlig for at det ikke skulle være så vondt.
Da hun var ferdig og jeg skulle gå hadde jeg mest lyst til å krølle meg sammen på benken å ta meg en liten powernap….., noe jeg tror jeg skal gjøre nå før jeg lager meg noe å spise.
Før jeg dro hjem var jeg en snartur innom Rema for å handle inn litt til helgen… Det er fellesferie og butikken var så og si tom for folk, og det var deilig å kunne gå rundt å kikke uten å skumpe bort i noen :o))
Det fine sommerværet vi har hatt de siste dagene har fortsatt i dag også, men heldigvis ikke like trykkende som i går. I dag har det vært mer luft og litt kjøligere temperatur….
Når jeg gikk å la meg i går kveld hadde jeg absolutt ingen tro på at jeg kom til å få sove i det hele tatt i natt, men utrolig nok så har jeg sovet ganske bra… Blodtrykksapparatet klemte armen min ganske bra, og det var ordentlig ubehagelig å det var av den grunn jeg trodde det ville bli en våkenatt. Jeg har nok sovet ganske hardt når jeg først forsvant inn i drømmeland, og derfor ikke kjent at armen ble skviset. Første gangen jeg så på klokken til morran i dag var den rett før 06:30, men jeg sovnet igjen ganske snart.
Jeg var veldig spent på hva resultatet av målingen ville bli, og gledet meg også til å få av meg apparatet som jeg følte var i veien hele tiden. Gleden var stor da jeg fikk beskjed om at trykket var helt perfekt, og da jeg sov var jeg så avslappet at undertrykket mitt gikk under 100 et par ganger :o))
Både legen min og jeg var veldig fornøyd med resultatet for det betyr jo at jeg slipper å begynne å spise piller for å kontrollere trykket. Jeg sa til legen at det var hans skyld alt sammen, og med en gang forsto han ikke hva jeg mente….. Så jeg måtte forklare meg litt nøyere! Siden blodtrykket mitt var så perfekt når jeg ikke var hos han måtte det jo være han som var årsaken til at blodet bruste opp og ble så høyt. Da flira han godt :o))
Siden jeg nå har fått bekreftet at det ikke var noe i veien med blodprøvene og trykket så gjenstår det bare et besøk hos revmatologen i august…. Det blir spennende å høre hva han konkluderer med!!
Det er akkurat så mange timer til jeg må ha på meg dette hærsjens blodtrykksapparatet….. Var lei det allerede etter et par timer, og det er ikke noe behagelig der det blåser seg opp hver hele og halve time. Det strammer noe innmari og venstrearmen min er øm som bare den allerede, og den som ikke er så veldig god fra før av. Der blåste den seg opp igjen, au og atter au….
Skal bli en sann fornøyelse å få den av i morgen formiddag skal jeg love….
Da jeg fikk den på meg og sykepleieren startet den sa han at jeg måtte ikke bli forskrekket om den første målingen var skyhøy, men den var ikke det. Når legen har sjekket blodtrykket mitt har den vært høyere. Jeg er spent på hva legen sier når jeg får gjennomsnittsmålingen for døgnet….
En ting som glimrer med sitt fravær i heimen er en tube med solkrem, og jeg har lenge ment å kjøpe en ny etter at den gamle ble kastet for en stund siden. Dessverre har det blitt med tanken, og da går det som det. Når jeg var ute i går på min fotosafari og på gravlund var nakken min i solen hele tiden, og resultatet ble at jeg ble solbrent. Merket ikke noe med en gang, men på kvelden i går var jeg så sår å skjønte egentlig ikke hvorfor. Svaret var ganske tydelig når jeg tok et titt…. Før jeg la meg smurte jeg meg inn med AgroSan og når jeg våknet i dag var det bare rødt og ikke sårt lenger…
Før jeg dro ut i går fikk jeg hjelp til å smøre sunblokk på tattisøynene mine i nakken, og det kan man tydelig se, hihihi… Ikke så lett å ta bilde av segselv bak i nakken, så det ble litt skakt og utydelig…
Jeg klarte ikke å komme meg opp like tidlig som jeg hadde håpet, og da ble det bare stress før jeg kom meg ut av døra og til legen… Hadde bare et par minutter på meg da jeg gikk inn døra nede, og svingte rundt hjørnet for å ta heisen opp. Den gikk ikke så jeg måtte traske opp trappene, og da ble jeg enda mer stresset i tillegg til tanken på å gå inn på legekontoret. Følte nesten at hjertet hoppet ut igjennom halsen min.
Sykemeldingen (100%) ble forlenget helt frem til ferien min i slutten av juli måned…. Selv om jeg har blitt noe bedre er ikke skulderen der skal være enda!! Jeg snakket med legen om at jeg ønsket å få en henvisning til en spesialist innen revmatisme for en utredning. Han skrev ut henvisningen hos en som holder til på Økern senter, og jeg skal ringe dit etterpå for å bestille time. Jeg fortalte samtidig at jeg var så hoven i kroppen, og det kunne han jo se at jeg var. Han kunne jo ikke stille noen diagnose bare av å se og klemme på meg, som forresten var vondt. Det han sa var at det “kunne” være veskeansamling i lymfene, som ikke var farlig men plagsomt. Skulle de vise seg å være det kan de behandles av fysioterapeuten med en spesiell behandling, men vi får se hva blodprøvene forteller.
Han tok blodtrykket mitt, som var litt høyt, men det er det alltid når jeg er hos han. For å sjekke om det stemmer så må jeg gå med blodtrykksmåler et døgn. Enden på visa var at jeg måtte inn på labratoriet og fylle blod i en haug med reagensrør. Jeg var spent på hvordan det ville gå, for de siste gangene jeg skulle ta blod hadde de kjempeproblemer med å få noe. Damen på labratoriet fant en annen åre som lå lengre inn å den var mer enn villig til å gi fra seg det hun trengte.
Dette blodtrykksapparatet jeg skal gå med har de bare et av, og det er venteliste på det. Jeg fikk time hos sykepleier 08.07. og skal da gå med det et døgn. Så skal jeg tilbake til legen min igjen når jeg kommer for å levere apparatet, og da får jeg resultatet om det svinger eller er stabilt litt for høyt.
Skal jeg være helt ærlig så blir jeg kjempenervøs og urolig hver gang jeg skal ta blodprøver, og iallefall så mange å for så mye rart som i dag. Første tanken er at jeg ønsker at ALDRI sa noe til legen så jeg slapp å gå igjennom dette, men så vet jeg innerst inne at det er idiotisk å tenke sånn…
På tide å roe seg ned med en kopp kaffe og slappe av, blogges!!
Jeg var helt klar over at det ikke kom til å bli en behagelig sesjon hos fysioterapeuten i dag, men at det skulle bli så smertefult var jeg ikke klar over. Skal jeg bli bedre må hun behandle de smertefulle områdene, men for et mareritt å komme seg igjennom.
For å få det beste resultatet av behandlingen bør jeg helst ligge på magen, men det er ikke mulig for meg enda. Jeg gjorde et forsøk, men da hogg smertene til i skulderen og grenet seg nedover armen sånn at jeg mistet følelsen i fingrene. Derfor hadde jeg ikke noen annen mulighet enn å legge meg på siden. Det fungerer også, men det er ikke like lett for kroppen å slappe av. Vel, slappe av og slappe av er ikke så enkelt når noen står over deg og klemmer og drar fingrene over de vonde punktene. I dag var det så vondt at jeg klarte faktisk ikke å puste som jeg skulle, og fysioterapeuten måtte minne meg på det flere ganger. Da det gjorde som mest vondt var det som om kroppen ikke ville reagere på det jeg ba den om, og trekke pusten inn og ut var en av dem.
Da jeg trodde at alt var over og jeg satt på benken å hentet meg inn igjen, begynte hun å klemme og dra i musklene på den andre skulderen. Den har i grunnen ikke vært noe serlig smertefull, vel det var i allefall det jeg trodde, men herregud…. Det tok ikke lange stunden innen hun fant de rette punktene, og fyttikatta så vondt det var. Jeg klarte ikke å sitte rett opp, og bare sank sammen å tårene spratt fram, puh!
Fysioterapeuten sa at det var lenge siden hun hadde kjent at jeg hadde sånne store smerter, og det kan jeg skrive under på. Hun lurte på om jeg hadde snakket med legen min siden jeg var hos henne sist, men det har jeg ikke. Det er noe jeg skal gjøre når jeg skal til ham igjen… Årsaken er at fysioterapeuten mener jeg har en eller annen for for revmatisme, og syntes jeg skulle be å få komme til en revmatolog for uttreden. Det har jeg tenkt til å få henvisning til ved neste legebesøk.
Når jeg kom ut i bilen igjen var jeg helt skutt, men jeg var nødt til å handle litt så jeg dro rett bort på Rema i Østmarkveien… Skal nemlig lage vegetarkaker en dag denne uka, og da trengte jeg noen ingridienser. Blir spennende å lage dem igjen for det er en stund siden sist. Det skal være sopp i, men det har jeg ikke brukt før så det skal bli interressant å se hva det gjør med smaken. Jeg gjør det nok ikke før på onsdag tenker jeg, for i morgen har jeg noe annet på timeplanen så da rekker jeg det ikke.
Etter at jeg kom hjem slang jeg meg ned i stresslessen for å se litt på tv, men kreftene var borte så jeg gikk å la meg på senga å sovna før hode traff puta… Det gjorde godt med en vil, men jeg kjenner at kroppen langt fra er ordentlig utvilt så det blir nok ikke så lenge før jeg kryper under dyna igjen!
Jeg har akkurat sittet å sett på programmet Pinlige Sykdommer som jeg tok opp i går… Det handla om mange forskjellige ting, men også om LUS noe som jeg syntes er noe at det mest motbydeligste jeg vet om. Mamma fortalte da hun gikk på skolen var det enkelte av hennes klassekamerater som til stadighet hadde lus, og hun holdt seg langt unna… Så klarte hun og søstrene å få lus alikevel, og mormor gikk helt bananas. Alle tre hadde kjempelangt hår, som måtte renskes for lus med langt hardere midler enn vi har i dag. I tillegg var mormor rasende for at de hadde fått det og mamma fortalte at hun trodde at hun skulle miste håret av skuringen. Da jeg gikk på skolen var dette et problem som ikke var noe problem lenger, i allefall på min skole.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å legge ut dette bildet, for jeg klør over hele hode ved synet…. Alle de gylne klumpene i håret er luseegg, og her er det mange av dem, grøss!! I min naivitet trodde jeg at vi ikke hadde noe luseproblem her lenger, men der tok jeg helt feil. En kollega har skolebarn, og de har måtte behandle familien flere ganger pga at ungene har fått lus på skolen.
Etter at jeg så programmet har jeg ikke gjort noe annet enn å klø meg i hodebunnen, noe jeg ikke gjorde før. Det er helt klart psykisk, for jeg vet at jeg ikke har lus men bare tanken på de små eklingene får det til å krible over hele hode, grøss.
Litt fakta: Hodelus er blodsugende snyltere som lever i håret tett ned mot hodebunnen. Lus i hodebunnen overfører ikke sykdommer, men kan gi plagsom irritasjon og kløe. Kløen er en allergisk reaksjon på lusebittene. Det kan ta mange uker fra du blir smittet med lus, til kløen starter. Hodelus skyldes ikke dårlig hygiene.
Hodelus smitter ved direkte kontakt fra hode til hode. Hodeplagg, hårbørster og kammer kan også være smittekilder. Hodelus har ikke vinger, og kan derfor verken hoppe eller fly, men de beveger seg raskt rundt i hodebunnen. Det er sjelden at lus beveger seg lengre ut i håret, de kan høyst overleve to døgn borte fra hodebunnen.
Familier med barn i skole og barnehage er mest utsatt. Husdyr er ikke kilde til hodelus hos mennesker. Behandling av hodelus: Hodelus forsvinner ikke av seg selv. For å fjerne lusene mest effektivt anbefales det å kombinere lusemiddelet med kjemming (se metode under “Hvordan oppdager du hodelus”). Kjemming anbefales ikke som eneste behandling fordi lusene kan flytte seg rundt i hodebunnen og dermed forbli i håret. Alternativt kan hodelus bekjempes ved å barbere hodet.
Ved en hårlengde på under 0,5 cm vil lusene få lite å holde seg fast i.
Legemidlene Malation, Prioderm og Nix virker som nervegifter på lusene, og de senere årene har det fra mange land blitt rapportert om resistens (motstandsdyktighet) mot disse midlene. I Norge har vi sett tegn på resistens mot Nix, men Malation og Prioderm ser ut til å ha god effekt
Alternativt har vi lusemidler som ikke er legemidler, men som inneholder dimetikon eller planteoljer alene eller i kombinasjon. Disse er ikke nervegifter, og man har ingen fare for utvikling av resistens.
Kun personer med påvist levende lus skal behandles. Hvis andre i familien eller omgangskretsen har påvist lus, bør de behandles samtidig for å minske risiko for gjensmitte. Les og følg pakningsvedlegget til lusemiddelet nøye. Pass på å påføre tilstrekkelig mengde middel, og at behandlingstiden blir lang nok. Når lusemiddelet er påført bør man kjemme grundig gjennom håret med en fintannet lusekam. Hvis lusene er motstandsdyktige mot lusemiddelet vil de likevel kunne lammes en liten stund og kan fjernes ved kjemming. Gjenta behandlingen med lusemiddel etter 8-10 dager som beskrevet i pakningsvedlegget. Dette vil drepe lus som klekkes fra overlevende egg etter første behandling. Kjem gjerne mellom behandlingene i godt fuktet hår. Etter behandling bør håret gjennomsøkes på nytt. Finner man levende lus etter fullført behandling, kan man gjenta behandlingen eller forsøke et annet middel. Barn kan være i barnehage eller på skole igjen dagen etter at første behandling med lusemiddel er gjennomført. Kontrollér håret jevnlig i tre uker etter fullført behandling. Hvis man ønsker å fjerne hodelus ved kjemming alene, skal håret kjemmes grundig hver dag i minst åtte dager og deretter én gang i uka i tre uker.
