Tidligere i dag var jeg å trente hos fysioterapeuten, men det ble et lite slit for kroppen var ikke helt i humør i dag. Jeg starta med 20 minutter på sykkelen, og kneet mitt protesterte litt men det gikk ganske greit.

Jeg prøvde å øke vekten med 5 kg på armøvelsene for å se om skuldrene taklet det, men for den venstre ble det for tungt så jeg måtte gå ned igjen. Kunne selvsagt ha presset meg selv litt, men jeg er så redd for å gjøre det også. Det var det jeg pleide å gjøre før, og endte opp med betennelser både her og der…. Noe jeg ikke har tenkt til å trene på meg igjen.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Når jeg hadde jobbet meg igjennom alle øvelsene min noen ganger, så fikk jeg lyst til å forsøke dette apparaetet… Jeg kjente at venstre kneet mitt ble i dårlig humør, så jeg holdt ikke på så lenge. Nå i kveld kjenner jeg at jeg nok skulle ha latt være hele øvelsen, for nå værker kneet litt mer en vanlig. Forhåpentlig så har det roet seg til i morgen, etter en god natts vile under en varm dyne :o))

De to siste gangene jeg har vært der så har jeg tydeligvis lagt igjen motivasjonen et eller annet sted… I dag derimot var den hjertelig til stedet, og det gjorde det nok litt lettere å komme seg igjennom programmet når kroppen kranglet litt.

Det var nesten litt uvant å komme hjem mens det ennå var lyst ute, for ellers er ikke det mulig å få til. Om man kommer seg ut av døra på jobben mens det ennå er litt lys på himmelen, så har det forsvunnet innen man kommer hjem. Mørkere vil det jo også bli i tiden fremover, men heldigvis så er det ikke så lenge til desember hvor store deler av landets befolkning lyslegger vinduer, balkonger og hager. Da blir det straks litt enklere med mørketiden, syntes nå jeg i allefall :o))

På tide å komme seg under fellen, for i morgen er en ny arbeidsdag :o))