Fra jeg var barn og frem til nå har Eurovision Song Contest, eller MGP som vi kaller det, vært noe jeg har gledet meg til… For noen uker siden hadde Danmark sin finale, og vinneren ble min favoritt Rasmussen. Denne helgen hadde både Norge og Sverige sine finaler, og jeg så begge sammen med Bestisen og niesen hennes. Det spiller ingen rolle om man liker eller ikke liker låtene, for jeg må se det og si min mening om hva jeg syntes om det jeg hører og ser. Det er litt av gamet å kunne diskutere, glede seg og irritere seg over alt fra sanger til hva artistene har på seg…
Jeg kan ikke påstå at jeg hadde noen favoritt under den norske finalen…. Når det er sagt så syntes jeg kanskje litt bedre om Alexander Walmanns låt, enn noen av de andre. Nå var det ikke han som dro hjem seieren, men en annen Alexander…, nemlig Rybak. Mange er sikkert totalt uenig med meg, men jeg syntes ikke om låta hans i det hele tatt. Jo da, den var fengende på en måte, men jeg er allikevel ikke overbegeistret for den. Siden han skal representere Norge, håper jeg jo at han kommer til å gjøre det bra ;o))
Det var nok langt flere låter jeg likte under den svenske finalen, men favoritten der var karen over her. En artist som heter John Lundvik som fremførte låten My Turn. Han sang seg langt inn i hjertet mitt, og sikkert til mange andre også. Allikevel var det ikke han som vant, men i stedet Benjamin Ingrosso. (sønn av Pernilla Walgren) Han hadde en fin og fengende låt, som nok kommer til å ligge høyt når stemmene avgis… Tror jeg i allefall.
Jeg er jo som kjent ikke av den typen som liker å stå på kjøkkenet, og styre med å lage mat når jeg kommer hjem fra jobben. Da er jeg sliten, og foretrekker helst at maten mer eller mindre lager seg selv mens jeg skifter til mer behagelig tøy. Derfor ble jeg glad da jeg fikk tips om en god og spennende fiskerett, tidligere denne uken. Jeg er glad i fisk, men spiser dessverre litt for lite av det.
Det var ovnsbakt fiskefilet i Italiensk saus med urter, tomater og mozzarella… Den settes bare inn i ovnen, og vips etter ca en halvtime er middagen ferdig. Det passer meg perfekt, for da har jeg fått på meg mitt behagelig tøy og gitt kattene mat.
Meningen var at jeg skulle ha det i dag, men så laget jeg Tone Voung Vinningland’s gode makaronigrateng i går når jeg hadde besøk. Det ble så mye igjen at jeg valgte å ta restene av det til middag i dag i stedet. Derfor blir det den nye og spennende fiskeretten i morgen i stedet . Gleder meg allerede nå til å smake på den
Når man holder på med mye håndarbeide, strikking og/eller hekling, så ender man ofte opp med mye restegarn etterhvert. Problemet da er, hva skal man gjøre med det. For noen uker siden bestemte jeg meg for å bruke opp noe av det, og da på et skjerf. Istedet for å strikke eller hekle, valgte jeg å hakke et. Jeg fant fram den største hakkenålen jeg hadde, som er str 12 mm.
Det går ikke like raskt å hakke seg et skjerf som det er å bruke strikkepinnene, men det blir jo et litt annerledes mønster. Akkurat det syntes jeg er litt stilig.
Som jeg sa over så var meningen at det skulle bli et skjerf dette her, men jeg skjønte etterhvert at det var både for kjukt og for bredt til å være skjerf. I stedet ble det faktisk en varmt og behagelig sjal. Jeg har brukt Odin garn til dette prosjektet, og det blir veldig mykt og godt mot huden. Trodde først at det skulle klø, men det var det ingen fare for.
Det å ta en selfie sånn at sjalet kom godt med på bildet, se det var ikke så enkelt. Armene mine var rett og slett ikke lange nok, og selfistangen min må lades opp igjen…
Jeg var i utgangspunktet litt usikker på om fargene passet sammen, men de fungerer på et vis. Skulle jeg ha gått i butikken og kjøpt inn nytt garn til et tilsvarende prosjekt, ville jeg nok mest sannsynlig ha satt sammen litt andre farger ;o)) Om fargene passer eller ei, så er det ingen andre som har makent ;o))
Hver dag når jeg kommer hjem fra jobben, kommer begge kattene mine (Ronja og Vinja) å møter meg i døra. Da blir jeg besnust etter alle kunstens regler, for jeg har jo med meg noen spennende nye lukter utenfra som de må bli kjent med. Når det er overstått, skal det koses og rufses i pelsen mens de stanger til meg, smaker litt på meg og en rekke andre ritualer som de har lagt seg til ;o))
Noen ganger sitter Vinja i vinduet å kikker ut når jeg kommer, og når hun oppdager meg stirrer hun på meg en stund før hun hopper ned å løper til døra. De nærmest sloss om å være den første som hilser, og som regel er det Vinja som vinner den kampen. Da setter Ronja seg tålmodig ned å venter på tur, for hun vet jo at jeg ikke glemmer henne ;o))
Her er det Vinja som er i aksjon å snuser på støvlene og buksene mine… I går var støvlene veldig spennende for, hun ville ikke gi seg med å snuse på dem. Det er hunder i borettslaget og de kaster jo ut en tiss her og der, og jeg hadde mest sannsynlig tråkket i det uten å se det. Det er jo en spennende lukt for henne, og som hun definitivt må prøve å bli kjent med ;o))
Ja vet du, jeg begynner nesten å lure på om jeg er usynlig. Går jeg bort over på fortauet, over et fotgjengerfelt, inne på et shoppingsenter eller andre steder hvor mange mennesker oppholder seg, så blir jeg gått på eller skumpet bort i. De går rett på meg som om jeg ikke eksisterte i det hele tatt… Kjenner at jeg begynner å bli mektig lei av å være…
I går da jeg skulle over fotgjengerfeltet i Storgaten ved Gunerius, skjedde det igjen. Jeg gikk mot Gunerius og en hel horde kom den andre veien, og på de få minuttene det tok meg å komme over feltet ble jeg gått på to ganger!! Jeg føler hele tiden at jeg må flytte meg for alle andre, og da må jeg jo lure på om jeg er usynlig….
Til tross for kuldegrader langt ned med doble tall, så er det i alle fall en ting som er positivt. Det er at nå er det nesten eller helt lyst når man drar på jobb, avhengig av når man kommer seg ut døra, og det samme når man kommer hjem. Det er ikke lenge siden det var bekmørk da jeg dro, og likeså når jeg kom hjem igjen… Å det var deprimerende det, ikke sant!!
Akkurat i skrivende stund er jeg i ferd med å pakke sammen for å komme meg hjem. Klokken er 16:31 og solen skinner fra en ganske blå himmel, er ikke det herlig så vet ikke jeg ;o))
