Nå er det snart på tide at Pittbulljedda finner fram sko eller støvler med en såle som ikke sklir så lett. For i dag hadde jeg litt problemer med å komme meg ned til t-banen. Joggeskoene jeg hadde valgt har egentlig en ganske god såle, men allikevel da jeg kom til partiet hvor det var nylagt asfalt var de ikke mye hjelp gitt.
Jeg gikk med korte skritt, og brukte en evighet nedover alle bakkene. For det siste jeg ville nå var jo å ramle enda en gang. Vet ikke om jeg hadde klart å komme meg opp en gang så stiv som jeg er…
Årsaken til at det var så vanvittig glatt i dag, var at det var nesten 0 grader ute samt et kjukt lag med tåke. Å tåken lå ikke høyt oppe i luften å gjorde seg fin for fotografering. Nei, den lå ganske langt ned mot bakken, og da blir det isete..
Når man tar offentlige transportmidler er det alltid anledning til å observere hva andre medpassasjerer gjør… På veg til jobb i dag gikk jeg som vanlig på siste vognen på t-banen, og den var full av ungdommer tidlig i tenårene. Litt ør i hode etter å ha sovet veldig hard og lenge, var jeg ikke helt klar for lydnivået der inne.
Omtrent alle sammen snakket i munnen på hverandre, og veldig høyt… Det nærmest smalt i trommehinnene mine der jeg sto. Vanligvis bryr jeg meg ikke så veldig mye om at folk snakker høyt, for det gir meg en mulighet til smyglytte til hva de snakker om. Det var veldig fristende å gå lengre frem til neste vogn, men jeg valgte til slutt ikke å gjøre det.
Så begynte hode mitt å våkne mer til liv, og tankene kom sigende inn… Når jeg var på den alderen, hvordan var jeg og mine klassekamerater? Pratet vi i munnen på hverandre, og ropte over de andre for å bli hørt. Jeg kan ikke huske at vi gjorde det, men jeg har kanskje fortrengt det. Vi var sikkert ikke noe annerledes vi heller, og læreren måtte helt sikkert be oss om å senke lydnivået.
Hva mener du, er lydnivået på ungene/ungdommen høyere nå enn da du var på samme alder?
For de som leste bloggen i går, fikk sikkert med seg at jeg regelrett “tryna” da jeg var på gravlunden… Rundkastet resulterte i en skikkelig lårhøne og flere blåmerker på ribben og videre nedover benet. De siste så jeg ikke før jeg sto opp i dag til morgenen. Det er jo sånn med blåmerker, noen av dem dukker ikke opp før det har gått noen timer eller kanskje en dag. I tillegg kuttet jeg meg på armbåndet mitt, og nå har jeg også fått noen blåmerker rundt håndleddet.
Det ble en ganske søvnløs natt… Hver gang jeg sovnet, så snudde jeg tydeligvis på meg å da våknet jeg med et ynk.
Mer under bildet…, Bare for å ha sagt det, så er IKKE dette mitt lår men blåmerket har omtrent samme fargen.
Det å gå ned til t-banen i dag var helt uaktuelt, så jeg valgte å kjøre til byen selv om det koser skjorta og buksa. Jeg har en del smerter når: jeg går, setter meg, reiser meg opp og verst av alt sette meg på toalettet her på jobb. Sistnevnte er ganske lavt, og muskler og sener hylskriker inni låret og leggen når jeg forsøker å få plassert låvedøra på ringen. Det er utrolig slitsomt, men allikevel må jeg jo le av det også…
Ute skinner solen fra en skyfri himmel, og bare det er egentlig nok for å få meg i bedre humør… Inntil jeg må bevege meg, hihi!!
I går var jeg hos Bestisen på middag og for å skravle hull i hode på hverandre ;o)) Hun har en flott pusegutt som heter Felix, som er en artig pus. Han er kanskje ikke så kosete ovenfor andre enn Bestisen, men det hender han overrasker. I går la han seg til å sove ved siden av meg i sofaen, og det er ikke noe han gjør så ofte ;o))
Felix er ikke bare en skjønn pus, nei han er også et matvrak, hihi! Bestis har fortalt om flere tilfeller hvor han har stjålet mat fra henne. For det meste er det pålegg det da går i. I går koste vi oss med vafler, og da var han der å snuste. Om det var vafelen eller brunosten som fristet mest, er jeg usikker på. Uansett et hærlig bilde av han, om noe utydelig ;o))
Jeg har spurt meg selv mange ganger hvorfor akkurat jeg er så uheldig, men noe svar på det har jeg ikke. I går og i dag har formen min vært ganske normal, vel helt til jeg dro ned på gravlund for tenne lys og legge på granbar.
Det regnet som om noen hadde åpnet slusene et sted lengre oppe, og jeg hadde ikke lyst til å bli alt for våt så jeg fortet meg fra parkeringsplassen. Det skulle jeg nok ikke ha gjort, vel jeg skulle nå i alle fall ha løftet bena ordentlig. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde, om jeg spente bort i noe eller om det var en forhøyelse i asfalten… Uansett, utfallet ble allikevel det samme, jeg gikk over ende med et brak…
Jeg ble sittende midt i en vanndam, men orket ikke å reise meg med en gang… Måtte bare sitte å kjenne etter om alt var som det skulle før jeg forsøkte meg på å komme meg opp i stående stilling. Et eldre ektepar kom styrtende til, og hjalp meg opp. Jeg vet ikke om de var overbevist når jeg sa at alt var OK, for det var jo ikke akkurat det da… Jeg takket paret for hjelpen, og haltet ned til graven å fikk gjort det jeg skulle. Så humpet jeg meg våt og møkkete tilbake til bilen igjen.
Det var ikke før jeg kom meg hjem, og fått av meg de våte og skitne klærne jeg fikk sett ståa. På låret mitt var det en megastor har kul, som hadde begynt å bli blå. På høyre hånden hadde jeg fått en dypt kutt fra armbåndet mitt, som blødde… I tillegg til de synlige skadene, så var og er benet mitt veldig smertefult.. Det går greit så lenge jeg sitter stille, men når jeg skal reise meg opp er det ekstremt vondt og ubehagelig. Høyre hånden min er ganske vond og hoven :o(
Jeg hadde kjøpt en ny fakkelholder som jeg hadde med meg, og det var akkurat den jeg klarte å ramle rett opp på. Den var av et hardt materiale, og etter fallet var den helt nedklemt å ødelagt. Jeg hadde satt fakkelen opp i holderen, men det gikk ikke å få den ut så jeg kastet hele røklet i søppelkassen. Et øyeblikk var jeg litt bekymret for at boksen hadde kuttet noe vitale deler i benet, men slo det ganske fort fra meg.
Jeg har ramlet skikkelig tre ganger, inkl denne, og hver gang føles det som om alle krefter i kroppen blir slått ut av kroppen i det jeg treffer bakken. Jeg er så sliten at jeg orker nesten ingen ting, og sånn har det vært de andre gangene også… Jeg har fått gjort det jeg skal i dag, så jeg kan egentlig bare slappe av resten av kvelden til det er på tide å legge meg.
Det var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at søndagen skulle bli….
Denne uken har ikke formen min akkurat vært på topp, og jeg har for det meste sittet godt innpakket i godstolen å slappet av. Da feberen min ikke ville komme tilbake til normalen, var jeg nødt til å kreke meg til legen for en sjekk. Han sykemeldte meg da ut denne uken, og det var nok en fornuftig avgjørelsen for jeg trengte de dagene til å komme meg igjen.
I går dro jeg fram de 4 boksene (sånne smale fra IKEA) jeg hadde igjen med DVD’er for å gå igjennom dem. Jeg hadde bestemt meg for å sortere ut de jeg ikke har sett på de siste årene, som for eksempel CSI, Bones, Midsummer murder og Murder she wrote (Jessica Fletcher). Disse går jo omtrent på repeat hver eneste kveld på diverse kanaler, og da kan jeg se dem når jeg måtte ønske… Hvis jeg gidder da. Etter å ha sett dem noen ganger, er det ikke like spennende. Når jeg var ferdig ble det igjen 2 bokser med filmer og tv-serier som alderi eller veldig skjelden blir vist på tv. Jeg må si meg fornøyd med det resultatet ;o))
Når jeg våknet til morgenen i dag var gresset dekket av frost, og det så nesten vinterlig ut. Det er vakkert når frosten dekker alt, så kommer sola å smelter alt bort. Nå er det bare frost igjen der sola ikke kommer til ;o))
Ettersom jeg ikke skal noe nå på formiddagen, kan jeg sløve litt i pysjen mens jeg hører på Popquiz på NRK. Da kan jeg teste kunnskapene mine i musikk, og selvfølgelig er jeg mester her jeg sitter foran radioen, hihi. Det hadde nok vært helt annerledes hvis jeg vært deltager i programmet. Da hadde nok det beryktede jernteppe gått ned med et brak, hihi!!
Når det gjelder musikk så har jeg ganske variert smak, og kan høre på alt fra viser til opera… Jeg hører like mye på det som ligger på listene nå om dagen, som låter fra flere år tilbake. Nedenfor har jeg satt opp en liste over noen av de låtene jeg liker å høre på. At Kim Larsen står øverst betyr ikke nødvendigvis at det er han jeg hører mest på, nei her var det tilfeldighetene som gjorde at han havnet der ;o))
Jeg tenkte først at jeg skulle legge inn video’n i innlegget, men droppet da jeg syntes at det ville bli alt for langt. Dersom du har lyst til å sjekke ut låtene, tenkte jeg at du kanskje ville miste interessen hvis innlegget ble herfra til evigheten. Enjoy!!
Det er ikke ofte jeg har tid til å sitte foran PC’n å se på at dagen våkner, men i dag fikk jeg muligheten til det da jeg våknet grytidlig å følte at kroppen kokte. Siden mandag har jeg hvert hjemme fra jobben med feber i øvre sjikte, vondt i hals og hode. Om det var for at jeg ble så kald da jeg var ute å lekte gartner, eller om det har bygd seg opp over tid, vet jeg ikke.
Vi har lagt oktober bak oss, og november ligger klar med blanke ark, som skal fylles med inntrykk og opplevelser. Jeg sitter i stua med kaffekoppen ved siden av meg, tv’n innstilt på God morgen Norge og utenfor blir det gradvis lysere og lysere. I blokka er det fortsatt ganske stille… De som begynner veldig tidlig på jobb har allerede listet seg ned trappa, og om noen minutter er det neste gruppe som på forsiktige steg går ned trappene og ut.
Kattene har fått sin frokost og rent vann i koppen sin, og nå ligger de å tar seg en aldri så liten morgenlur ;o))
