For noen dager siden fortalte jeg om at det var flere måter å strikke på, og viste fram quic knit/easy knit loomen hvor jeg hadde startet på et sjef. Jeg fortalte også om at akkurat denne loomen var litt for liten til å lage et en cowl (sjerf som ser ut som en hals).
Når jeg var på Strømmen senter i går, stakk jeg innom Panduro for å se om de hadde den størrelsen jeg var på jakt etter. For når jeg sjekket på nettet, hadde kun samme str som den jeg hadde selv. Til min store glede hadde de faktisk det jeg lette etter, så nå skal det bli en cowl så snart jeg finner et kjukt myk garn som ikke klør, hihihi!
De hadde også Tunisiske heklenåler, som jeg også hadde sett etter og de hadde dem i flere tykkelser. Jeg kjøpte da med meg 6 mm og 12 mm. Har prøvd meg på tunisisk hekling for en stund til, og det var veldig gøy. De heklenålene jeg hadde fra før var ganske tynne, og da blir arbeidet veldig tett. Nå skal jeg forsøke meg med disse som er større, og det skal virkelig bli interessant :o))
Da jeg vokste opp var mamma og jeg alltid ute i skogen plukket inn kvister, som vi festet fargerike fjær i. Fjærene pleide mamma å spare, og de lå godt pakket bort inne i sjenken til de skulle brukes. Jeg tror bestemt at jeg har posen enda, men nå ligger den oppe på loftet.
Selv har jeg aldri vært ute å hentet inn kvister til ris, men i begynnelsen når jeg bodde selv så kjøpte jeg ris til fastelaven. Så skulle det gå ganske mange år før jeg kjøpte et igjen, men i dag gjorde jeg det. Sanitetskvinnene hadde et bord på Strømmen Senter i dag, og de tok kr. 75,- per kvast. Jeg hadde selvsagt spart pengene, om jeg hadde hentet inn kvister selv og satt på dun på, men så går det jo til et godt formål da :o))
Når jeg kom hjem med fastelavensriset, var det to puser som ble veldig interessert. De snuste på det, smakte på det, strøyk seg inntil det, og hadde stukket av gårde med det hvis jeg ikke hadde passet på. Jeg turte ikke å sette riset i en pen vase, da jeg plasserte det oppe på kaminen, for Vinja spretter så lett opp dit som bare den. Hvis det skulle gå i gulvet, blir det bare vått og ingen annen skade skjedd. Hun har allerede vært oppe for å ta en smakebit, men jeg jaget henne raskt ned igjen. Damen så på meg med deeeeet anklagende blikket, hihihi!!
Det var en veldig fornøyd Ronja som kunne løpe ut på balkongen, da jeg kom hjem fra jobben i går. Hun lå oppe på klorestativet i entreen, men når hun hørte at jeg låste opp balkongdøra hørte jeg hun hoppet raskt ned. Før jeg hadde fått åpnet døra satt frk. Lillepuzdatter på dørstokken å kikket opp på meg ;o))
Med halen høyt hevet spratt hun ut på balkongen, hvorpå hun mjauet høyt og så var det opp på favorittplassen hennes :o))
Ofte så ser Ronja veldig missfornøyd ut på bildene, nærmest litt sur.. Hun er egentlig ikke det, men tegningene i ansiktet hennes får henne til å se sånn ut.
Solen virkelig stekte inn på balkongvinduene, så det var rene sommertemperatur der inne. Jeg tok meg tid til å sitte ned en liten stund, innen jeg skulle sette i gang med middagen. Man blir jo så avslappet å sløv av å sitte i solen, så jeg måtte virkelig tvinge meg opp å i gang etter en tid… Ellers hadde jeg nok sovna :o))
Når Maybelline kom med Baby Lips balmen for et par år siden, falt jeg pladask for den. De nøytrale uten farge, men også en mørk lilla som jeg faktisk bruker hver eneste dag. Den ser veldig mørk ut på stiften, men når den påføres leppene er den langt mer lys.
Nå har jeg snart brukt opp den gamle balmen min, og det var jo da jeg kjente at jeg fikk litt panikk… Jeg har flydd i flere butikker, for å finne en ny uten at det lykkes meg. Da jeg var på Bryn senteret i dag, tenkte jeg at jeg kan jo alltids stikke innom Vita for å høre der. De hadde den ikke, og damen i butikken informerte meg om at den hadde egentlig gått ut. På nytt kjente jeg panikken komme. Hihihi, nå hørtes jeg veldig dramatisk ut :o)) Damen sa videre at det var store muligheter for at Hennes kunne ha den. Å VEIT DU HVA, det hadde det :o))
Ettersom jeg nå fikk vite at lip balmen hadde gått ut, ja da bestemte jeg meg likegodt for å kjøpe to stykker. Nå har jeg lekre lepper en god stund fremover, 👄
Når jeg nå først var i “den” delen av Hennes kikket jeg også på neglelakker, og jeg fant to farger som jeg likte godt. Begge disse to er fra Hennes eget merke, og jeg aner ikke hvor godt de sitter. Ettersom den jeg har på nå, er i ferd med å skalle av både her og og både der så tenkte jeg å teste ut en de nye allerede i kveld.
Kanskje noen av dere har testet ut lakken, i så fall syntes du den sitter godt?
I kveld hadde jeg virkelig tenkt å sitte i godstolen, lese innlegg og lage et eller to selv. Vel det var tanken, men jeg er altså så vanvittig trøtt nå i kveld at jeg klarer snart ikke å holde øynene åpne lenger. Årsaken er at jeg sov omtrent ikke i natt, kanskje 1 – 1,5 time. Det er ikke ofte at jeg går å legger meg før midnatt, men i dag blir det sånn.
Skal si deg jeg ble lang i maska, da jeg var oppe i natt å så det snøværet. Det lavet ned snøfnugg så store som putevar, og jeg som var så klar for vår……
Selv om jeg var klar for vår, så vet jeg jo at både februar og mars kan være lomske mår det gjelder været.
Nå blir nok ikke denne snøen liggende så lenge, for det er varmt ute. Det var en utfordring å komme seg fra den ene siden av gaten, nåde oppe hos meg og nede i Oslo sentrum.
I forrige uke kom en etterlengtet lønning inn på kontoen, og da jeg kom hjem fra jobb satte jeg meg godt til rette i godstolen med mobilen i hånden. For i dette hjemmet betales alle regninger med mobilen. PC’n har jeg ikke blitt brukt til det formålet på aldri så lenge, og jeg har jo ikke noe ønske om å begynne med det igjen heller.
Alt gikk veldig greit når jeg var inne å godkjente alle e-fakturaene mine, men når jeg var ferdig med det så logget jeg meg ut. Dumt, for jeg hadde en manuell faktura som også måtte betales, og det var da det ikke var morsomt lengre. Jeg fikk ikke logget meg inn igjen med Bank id, og når sånt skjer, blir jeg så inni hampen irritert….. Vel jeg ble mer enn irritert, for jeg ble rasende og holdt nesten på å slenge mobilen i gulvet.
Ettersom jeg ikke lenger hadde en kodebrikke, fikk jeg jo ikke godkjent den siste regningen, grrrrr!!
Jeg gjorde alt som sto i min makt for å få ordnet opp i det, men etter x-antall svordommer og alt det som hører med når ting ikke går som det skal, måtte jeg se meg slått. Så etter at jeg hadde vært hos lege og til trening på fredagen besøkte jeg banken for å rydde opp i floka. Jeg fikk ny kodebrikke, og så skulle jeg selv ordne opp med å bestille ny bankid til mobilen. Det gikk ikke så bra det heller, så i dag måtte jeg på nytt tusle i banken for å få litt hjelp.
Jeg kom til en veldig hyggelig kundebehandler, som med noen små tastetrykk klarte å få orden på bankid’n min. Jeg nærmest danset ut av banken, for i så godt humør og lettet ble jeg. Det har jo blitt sånn at mobilen er hovedverktøyet mitt når noe skal gjøres, regninger skal betales, billetter som skal bestilles,og all aktiviteten på sosiale medier. Så må det jo nevnes at hver gang en diskusjon med uenigheter er i full sving, er det jo mobilen som avgjør hvem som har rett og avslutter enhver uenighet :o)) Nå kan jeg senke skuldrene, for regningen som forfalt for flere dager siden har blitt betalt :o))
Jeg har blitt så glad i denne versjonen av The Sound of Silence, som hardrockgruppa Disturbed gjorde i 2016. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og jeg blir ikke lei. Mange syntes originalen sunget av Simon & Garfunkel er den beste, og ja jeg elsker den også. Det er bare noe med stemmen til vokalisten som fanger interessen min 💖
Utenfor er det nå +5C og snøen tiner litt etter litt, noe som passer meg helt perfekt. Jeg lengter etter at våren skal komme med sol, varme og fuglekvitter. Dager hvor det ikke er så kaldt, og som gjør kroppen min mer mobil, som igjen gjør at det blir enklerer å være mer i bevegelser. Som igjen gjør at jeg får litt mer energi til å bevege meg enda mer 😊
Dette var hvordan det så ut for noen dager siden, kaldt med ca – 6 C og et fint teppe med snø.
I dag ser det sånn ute, veldig bløtt og veldig glatt på enkelte steder. Det er kun inne i gården, for nede i gaten er det bart og fint :o)) At det er glatt inne i gården er det ikke så lett å gjøre noe med, og det er ikke mangel på at det er strødd. Det er bratt og vannet tar hele tiden med seg sand/singel og fryser det ned i isen over natten.
Nå sitter jeg å venter på at vaskemaskinen skal bli ferdig, og koser meg med filmen The Martian som jeg har leid. Jeg har hatt i tankene å se filmen lenge, men det har bare ikke blitt noe av, til nå :o))
De siste dagene har det vært et lite tilbakesteg når det gjelder armene mine, spesielt den høyre. Siden jeg skrev sist har jeg vært hos legen igjen, og min 50% sykemelding ble forlenget en måned til.
Jeg er jo så glad i å drive med håndarbeide, strikke eller hekle i sær, men det er ingen god ide å drive så mye med det når armene er vonde. Heldigvis er det en annen måte å strikke på som ikke sliter på armene, og det startet jeg med for et par dager siden. Teknikken heter Quick knit eller easy knit hvor man bruker en loom (bøyle) og en krok. Tror ikke at dette er så veldig utbredt her i landet, men i USA er det mange som holder på med det.
Nå er jeg nybegynner, og har foreløpig bare lært en måte å strikke på loomen med. På YouTube fant jeg andre måter som jeg skal teste ut etter hvert. Det er alltid gøy å prøve noe nytt.
Jeg hadde igjen refleksgarn fra jeg laget pannebåndet, og bestemte meg for å lage meg et par pulsvarmere. De jeg har strikket på fire pinner tidligere har hatt tommel, men de jeg laget på loomen er uten. Jeg valgte å ikke ha hull til tommel i det hele tatt på disse to jeg laget nå.
Garnet er ganske kjukt så det tok meg ikke lang tid å lage dem :o))
Når pulsvarmerne var ferdig, fant jeg frem nøstet med rosa pleddgarn for å teste ut om det kunne brukes til et sjerf. Planen var å lage et som på engelsk kalles for en cowl, et sjerf sitter sammen som en hals, men det gikk ikke. Årsaken var at den største loomen min har 36 pinner, og det er den som passer til å lage luer. Skal man lage en cowl, må man bruke en loom med ca 61 pinner. Jeg mener at de har den størrelsen hos Panduro i Karl Johans gate her i Oslo, så jeg får stikke dit til uken.
Det går uansett fint å bruke loomen med 36 pinner, for i stedet for å strikke rundt så strikker man frem og tilbake. Ettersom garnet ikke er kjukt blir sjerfet luftig, og det er ganske behagelig. Garnet er ganske fluffy, så arbeidet blir mykt og behagelig å ha rundt halsen. Er du av den observante typen vil du fort se at maskene ser litt forskjellige ut på de to arbeidene, så stemmer det. Grunnen er nok for at på pulsvarmerne strikker jeg rundt og rundt, og surrer tråden likt rundt pinnene hele veien. På sjerfet strikker jeg frem og tilbake, og jeg surrer tråden forskjellig fra hvem side jeg er på!
Hadde jeg strikket med vanlig strikkepinner, så ville sjerfet ha vokst fortere enn når jeg bruker loomen. Nå er jo ikke målet å blir ferdig nesten før jeg har begynt, så det er ikke så farlig. Jeg er veldig fornøyd med resultatet :o))
