Når man leser en bok danner man seg sin egen oppfattelse av hvordan personene i boka er og ser ut. Noen ganger er de bildene så sterke og levende, at det kan bli vanskelig å se en film eller tv-serie der rollefiguren ikke ligner ens egen bilde. Det har hendt meg noen ganger, og i enkelte tilfeller har jeg faktisk ikke orket å se ferdig, for det blir helt feil… Høres kanskje dumt ut, men det er meg!!
Da jeg for mange år siden begynte å lese Agatha Christies romaner om Miss Marple og Hercule Poirot, dannet jeg meg selvsagt bilder av hvordan de så ut.
Når det gjaldt Hercule Poirot så jeg ham faktisk for meg eksakt som David Suchet portreterte ham. Det var nesten skremmende hvor lik mitt bilde av ham var, og hans rollefigur. Det er vel derfor jeg har blitt så glad i tv-serien, og har sett den igjen og igjen uten å bli lei. Jeg avslutter mandagskvelden med å se akkurat Hercule Poirot og Stylesmysteriet.
David Suchet er en engelsk skuespiller, som ikke bare har spilt Hercule Poirot, men mye annet. Både film, tv og på teaterscenen. Jeg er fasinert av denne mannen, og måten han forandrer personlighet bare den voksede barten kommer på plass. Han er født 2 mai 1946, i Paddington, London.
Du har sikkert skjønt at av de karakterene Agatha Christie skrev om er det Hercule Poirot som er min favoritt
I alle år har jeg hatt sterke og harde negler på fingrene, men de siste årene har de forandret seg. Nå fliser de seg opp og er tynne og sarte, noe som gjør det umulig å ha lange negler lenger. Nå har jeg vel egentlig vent meg til å ha korte negler, og det gjør jo kanskje hverdagen noe enklere. Det er jo ikke alltid like enkelt å gjøre huslige sysler med lange negler, ikke det at jeg overanstrenger meg på det planet. Jeg gjør det jeg må gjøre :o))
For at neglene ikke skal revne helt og brekke så er jeg nødt til å bruke neglelakk… Det gjør at de ikke fliser seg opp og brekker å ser helt bedregelig ut.
De siste 14 dagene har jeg hatt en grønn neglelakk, som jeg syntes var veldig fin da jeg tok den på. Den passet perfekt til det jeg hadde på meg akkurat der, men det var da. Så i dag tok jeg grep!!
Favorittlakken min er Essie, og jeg har den i mange forskjellige farger. Allikevel er det de i rosa, lilla og blå jeg bruker mest, og det ble en lillarosa denne gangen.
Kattene elsker å leke med neglefilen min, og passer jeg ikke på stikker en av dem av med den. Vinja satt ved siden av meg på armlenet til stolen å fulgte nøye med, og lurte nok på om hun skulle klare å stjele den fra meg. Da jeg la den fra meg på bordet så hun sitt snitt å snuppet den, og hun lekte vilt med den på gulvet lenge inntil Ronja kom å tok den :o))
Da jeg tok fram neglelakken å begynte å pynte på neglene, ja da forsvant kattene… De liker ikke lukten av den, og skyr hendene mine resten av dagen ettersom det lukter ny lakk av dem resten av dagen. Ronja hoppet opp i fanget mitt i sta, men da jeg forsøkte å stryke henne over pelsen satte hun nesen i været å så forsvant hun.
På morningen sa jeg at jeg hadde tenkt å gå meg en tur, og ta med meg speilrefleksen for å ta noen bilder. Jeg var veldig stiv i kroppen i dag, men jeg bestemte meg allikevel for å ta turen. Jeg ble ikke noe mykere i kroppen av turen, men det var godt å komme ut å få luftet seg.
Jeg tok mange bilder på min times lange tur, men jeg ble egentlig ikke fornøyd med noen av dem… Vet ikke om jeg hadde forventet meg firakuløse bilder før jeg gikk ut, men det er nå i allefall ikke det jeg føler jeg kom hjem med. Du får bedømme selv!!
Ingen av bildene har blitt redigert på noen måte, så slik du ser dem er slik de ble tatt!
Oslo er vel egentlig ikke en stor by når det kommer til et stykke… Jo da, det bor mange mennesker her og det skyter i været nye boligblokker til stadighet, men i arial er det jo ikke så stort. Man har god utsikt fra Øst hvor jeg bort til Vest hvor man har Holmenkollen og Frognerseteren.
Da jeg snek meg rundt med fotoapparatet tidligere i dag sto jeg i utkanten av borettslaget å tok noen bilder. Fra der jeg sto var Holmekollbakken godt synlig, og når jeg zoomet den inn (Tamron linse: 18 – 270 mm) ser man bakken godt. Med en enda kraftigere zoom kunne jeg nesten se hopprennet herfra, hihi :o))
Stikker bare innom en kort tur for å ønske alle en fin dag.
Selv er jeg fortsatt 50% sykemeldt så jeg skal ikke på jobb i dag, og hva jeg skal gjøre i dag vet jeg enda ikke. Jeg børstet jo støv av speilrefleksen i går, og tenkte da at jeg skulle ta meg en tur ut for å ta noen bilder. Om jeg gjør det vet jeg enda ikke, men jeg tenker nok at det blir en tur ut for å få litt luft uansett.
For en stund siden fortalte jeg at jeg hadde begynt å gjøre noe små forsøk på hekle litt igjen. Forsøket gikk ut på å lage et par runde duker til et par småbord jeg har på hver sin side av treseteren i stua. De første forsøkene gikk nok ikke så veldig bra, og arbeidene ble rekket opp. Jeg ble til slutt enig med meg selv om at jeg hadde kjøpt for tynt garn, og dro da en tur på Bogerud Tekstil hvor jeg fikk tak i et bomullsgarn som var akkurat den tykkelsen jeg syntes passet.
Deretter satte jeg i gang å lete på nettet etter mønster, et lett et vel og merke, til en rund duk. Ettersom jeg har store, og jeg mener store problemer, med å lese hekleoppskrifter å forstå dem, var jeg avhengig av å finne et som også hadde et bilde. Dette bildet måtte være såpass klart å tydelig at jeg kunne se hvordan jeg skulle gjøre det. Var ikke så enkelt det, men til slutt fant jeg et hos Drops som så ganske lovende ut. .
Frustrasjonen sto i taket, og jeg fant fram mange av de glosene jeg vanligvis aldri pleier å si når jeg er sammen med andre. Jeg leste og heklet, gjorde feil og rakk opp igjen, startet om igjen med samme resultat. Til slutt kopierte jeg bilde av duken over i et Word dokument å forstørret det, for så å printe det ut. Da forsto jeg med en gang hva den skrevne teksten betydde.
Sakte men sikkert vokste arbeidet, og det ble etterhvert til en duk. Skal jeg være helt ærlig så er jeg ganske stolt av det ferdige resultatet, selv om det er noen feil men de kan jeg leve med. Neste duk gikk som en drøm, og jeg unngikk de feilene jeg gjorde på den første. Nå skal jeg bare få presset dem, så skal jeg legge de på :o))
For noen år siden heklet jeg mye til megselv, til min mor og som gaver , men så begynte armene å streike pluss at jeg blr litt lei av å bare ha heklede duker. Jeg kommer nok til å hekle mer utover, sånn at jeg har å bytte på når temaer skal endres i stua (andre farger på gardiner og puter), men det skal ikke bli noen masseproduksjon.
Da jeg sto opp utpå formiddagen i dag snødde det store putevar av noen snøfnugg, og jeg hentet fram og børstet støv av speilrefleksen for å ta noen vinterbilder. Jeg prøvde først med mobilen og med det lille Canon kameraet mitt, men ble ikke helt fornøyd med resultatet. Jeg måtte være litt kjapp, for det var ikke så mye strøm igjen på batteriet til speilrefleksen. Det holdt akkurat, og da jeg skulle ta det siste bildet ble det svart!!
Gradestokken viser varmegrader, så vidt, så det spørs vel hvor lenge snøen kommer til å bli liggende. Nå som den endelig er her, så kunne det godt ha blitt noen kuldegrader slik at det ikke smelter og bare blir holke. Det blir noen utfordringer å komme seg ned til t-banen da!!
Jeg tenkte først at jeg skulle gå ut med speilrefleksen for å ta noen bilder, men siden det måtte lades ordentlig opp droppet jeg det. Dessuten så fristet den varme stuen og kaffekoppen mere :o))
Noen ganger har jeg det sånn at jeg bare må koble ut, for å samle tankene… Jeg blir helt tom i hode, og det å sette meg ned å blogge blir veldig vanskelig. Dette selv om det har skjedd mye og det egentlig er mye skrive om, men så er det helt håpløst å få det fra hode og ut i fingrene. Den siste tiden har jeg hatt det litt sånn, og både PC’n og nettbrettet har ligget helt i ro. Den eneste gangen jeg har vært i nærheten av dem, er når jeg har tørket litt støv og kattehår av dem.
Ellers så har jo dagene gått med til jobb og trening/behandling, hvor formen går opp og ned som sur melk i en kattunge. På fredagen måtte vi tenke litt nytt med treningen, for jeg hadde fått en betennelse rundt tommel og pekefinger på høyre hånd. Det var en liten utfordring, for veldig mange av øvelsene krever at jeg bruker hender og armer. Det ble trening av ben, mage og rygg noe jeg godt kjente men på en positiv måte :o))
Etter at jeg var ferdig med treningen kom bestis Anne å hentet meg, og så dro vi opp til Plantasjen i Skedsmo. Hun trengte å bytte ut noen planter i vinduene sine. Mine planter storkoser i alle rom, så jeg trengte ikke å handle noen ting. Tror det er første gangen jeg ikke hadde med meg noe hjem, men jeg så selvsagt mye jeg hadde lyst på :o)) Anne kjøpte seg 3 forskjellige grønne planter og plastpotter til å plante dem over i.
Da vi kom til kassen så jeg at påskemarsipanen var satt fram. Jeg syntes jo det er litt vel tidlig siden påsken ikke er før i april. Jeg kjøpte ingenting, ettersom jeg ikke er så veldig glad i marsipan.
Når vi hadde vært på Plantasjen dro vi til Strømmen Storsenter for å gå litt rundt der, samt å spise en lunch. Vi valgte å gå inn hos Jordbærpikene, hvor de har et stort og delikat utvalg. Siden jeg hadde vondt i hånden valgte jeg en lett omelett med salat, som ikke var så vanskelig å skjære opp. Det eneste som var litt negativt, var at vi måtte vente en god stund på maten. Jo da, det var mange der, men de kunne ha vært litt kjappere allikevel!!
I går kom Anne til meg, og da hadde vi i forveien bestemt oss for at vi skulle ta Taco til middag. Jeg hadde det meste av tingene i skapet, så det var bare noe småtteri jeg måtte kjøpe inn. Det er jo både godt og enkelt å lage…
Ettersom jeg hadde vondt i hånden ble det ikke noe fargelegging eller noe håndarbeide i går. Vi satt i stua og skravlet mens vi så på tv, for svenskene begynte jo med sine delfinaler til MGP og det måtte vi jo få med oss mente vi. Hihi, tror egentlig at vi skravlet oss igjennom det fleste låtene, og endte opp med å ikke få med oss så veldig mye. Helt ærlig så tror jeg ikke at noen av oss brydde seg om det :o))
Det begynte å snø utover kvelden, og innen Anne skulle dra hjem ut i de sene nattetimer hadde det lagt seg en del. Allikevel hadde det ikke vært så ille å kjøre hjem. Det er jo så mildt så veiene er vel for det meste bare.
God morgen 
Vinteren er på besøk 
