#katt #felixthecat #leken #blogg
Challenge – Om livet – Dag 5
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 5: Hva er min største frykt i livet? Hva er det jeg er livredd for skal skje meg?
🙉 Døden 🙈: Dette er et tema som mange finner det veldig vanskelig å snakke om, og som de unngår til en hver pris å komme inn på. Jeg kan godt forstå at det kan være sånn, men føler det ikke sånn selv. For å si det sånn, man “dør” ikke av å snakke om det! Det er vel heller sånn at desto mer man snakker om det jo lettere er det å takle det.
Jeg må vel være så ærlig å si at før foreldrene mine ble syke og døde, så syntes heller ikke jeg at det var så lett å prate om temaet. Når man blir konfrontert med døden hver dag, og at man skjønner at den personen man er så glad i ikke kommer til å være med deg så mye lenger. Da blir det viktig å ta å kjenne på følelsene rundt døden, og hva som skjer når den faktisk kommer.
Jeg tror ikke at jeg er redd for selv døden, for jeg er av den oppfatning av at det er noe mer. Skal ikke utdype det noe mer, for det hører egentlig ikke til temaet. Det som er min største frykt, ikke livredd men redd, er at jeg skal dø å ingen skal merke at jeg er borte. At ingen skal savne meg, før det har gått veldig lang tid eller kanskje aldri. Den tanken gjør meg både redd og veldig trist.
Siden jeg bor alene uten noen livspartner så langt iallefall, har liten eller ingen kontakt med familien min, for det er et faktum at de ringer ikke så telefonen gløder eller trår ned dørmatta mi, så er sjansen for at det kan skje at ingen vil savne meg. Dette er jo forutsatt at jeg skulle overleve mine venner, for venner har jeg jo. Skulle det skje meg noe i dag, så jeg helt sikker på at de ville savne meg 💕
Det er ikke så lenge siden jeg fikk telefon fra Kriminalpolitiet, som bisto Det Norske Konsulatet i Spania, hvor de forsøkte å finne familiemedlemmer til en fetter av meg. Han var bosatt i Spania uten noen partner, og hadde ingen barn. Under et cruise utenfor Italia dør han en naturlig død i lugaren sin. Jeg fikk da oppdraget på vegne av alle søskenbarna å ordne opp. I mens jeg holdt på med den oppgaven, tenkte jeg mye på det om å dø alene uten familie. Hvem skal ordne opp etter deg og tingene som man etterlater seg?????
Min oppfordring til alle og en hver, snakk om døden, ta og føl på det sånn at det ikke er så skremmende. En ting er sikkert, vi skal alle dø en gang… Noen før tiden, mens andre får lov å leve sin tid ut til de blir gamle ❤
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet! Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
#challenge #challengaomlivet #døden #redd #åpenhet #snakke #alene #familie #venner #blogg #ensom #oppfordring
Challenge – Om livet – Dag 4
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 4: Mitt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når jeg tenker på det.
Jeg har egentlig mange minner som får fram et smil rundt munnen min, og jeg syntes det er veldig vanskelig å plukke ut et som er best. Jeg tror faktisk at jeg må plukke ut to minner jeg. 😍
Det første minnet er når jeg møtte kattepusene mine for aller første gangen. Jeg hadde reist fra Oslo til Skånevik i Hordaland til niesen min som eide de, for å hente dem. Jeg hadde aldri hatt ansvaret for noe levende vesen før, og komme inn i stallen å møte dem for første gang var stort. Jeg kjenner både glede og lykke når jeg tenker på det. Der løp de rundt i stallen å lekte med brødrene sine og kaninen. Bustete i pelsen og fulle av sagflis… Jeg forelsket meg i dem øyeblikkelig 💕
Det andre minnet mitt er når jeg kom til Rjukan for å møte min biologiske familie for aller første gang. Jeg har jo fortalt tidligere at jeg er adoptert, noe jeg viste fra jeg var veldig liten, men det var først etter at min adoptivpappa døde i 2000 jeg tok kontakt for å for å vite hvem de var. Da mamma (adoptiv) og jeg dro opp for å møte dem et år senere var det med sommerfugler i magen.
De aller fleste var samlet hos søsteren min, og det å komme inn i stua å møte dem alle sammen var stort. Vi ble tatt i mot med åpne armer og så hjertelig at jeg/vi ble helt satt ut. Dette første var en godt minne for både meg og mamma, et minne hun snakket mye om. Hun hadde aldri følt så stor kjærlighet og glede fra fremmede mennesker, og jeg kan si meg enig i det 💖
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet! Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
Litt oppdatering…
Det har blitt lite blogging de siste dagene, kun innlegg om Challenge om Livet… Når jeg endelig fikk satt meg ned på kveldene de siste to dagene, ja da har jeg vært så sliten at jeg ikke har hatt noen energi til å skrive noe. Her kommer en aldri så liten oppdatering.
Torsdag 07.04.16:
I min nye avdeling på jobben har vi fått satt opp “kaffekos-liste” og jeg sto som no 2 på listen, og dagen min var på fredagen. Derfor måtte jeg jo bake noe, i stedet for å gå ut å kjøpe noe sjokolade. Når jeg først skulle bake så ville jeg gjøre det fra bunnen av, og i stedet for å bake en kake som det alltid blir igjen så mye av, var det bedre med muffins.
Jeg var ganske sent hjemme, så jeg startet med bakingen med en gang… Brukte en enkel oppskrift uten at det ble tilsatt noen smaker, og så valgte jeg å stikke ned nonstop i halvparten av dem, og blåbær i resten før stekingen. Røren ble veldig fin, egentlig perfekt og den smakte godt. Måtte jo smake på den innen den kom opp i formene. Vanligvis pleier jeg å være heldig med muffinsen mine, men siden jeg skulle ha de med på jobben måtte det jo gå galt. De hevet seg fint til å begynne med, men så var det slutt dessverre. Jeg ble veldig missfornøyd med dem, men jeg hadde ikke nok egg til å starte en ny ladning. Derfor valgte jeg å ta de med på jobben likevel….
Etter at bakingen var ferdig og alt var ryddet og vasket, satte jeg i gang med middagen. Det ble en enkel karbonademiddag fra Fjordland. Etter det var denne madammen så trøtt og sliten at jeg orket rett og slett ikke åpne pc’n engang. Jeg satt med den i fanget, men da øynene bare gled igjen hele tiden, ga jeg opp å skrive noe.
Fredag 08.04.16:
Noen dager begynner helt enkelt ikke noe bra, og fredagen var en sånn dag… Vel, den begynte egentlig ikke så ille, for jeg var tidlig oppe å klar til å dra på jobben lenge før jeg pleier. Veldig fornøyd med meg selv, gikk jeg rundt å satte ned varmen på ovnene før jeg skulle gå. Siden jeg ville komme meg raskt ut av døra gikk jeg ikke å så ned på gulvet, men det skulle jeg selvsagt ha gjort. Bak sofaen hadde, mest sannsynlig Vinja spydd en enorm kladd som jeg da klarte å trå midt opp i. Ekkelt i seg selv, men det var ikke det verste…. Jeg så nemlig ikke at jeg hadde trådd i det før jeg hadde trampet rundt hele leiligheten, sukk!! Jeg kunne jo ikke gå i fra det sånn, og da var det ikke noe annet å gjøre enn å vaske over gulvet. Når det var klart så hadde jeg ikke noe god tid lenger 😐
(bildet er lånt…, og det var jo sånn mine skulle ha sett ut også)
Når det ble tid til kaffekosen så var det med litt bismak i munnen jeg tok fram mine muffins, og tok de med ut i allmenningen. Selv så syntes jeg de var kompakte og litt tørre, men til min store overraskelse og glede syntes de andre at de var god å helt fine… Hadde de bare tatt en å sagt det, vill jeg kanskje ha tenkt at det kun var for å være hyggelig. Nå tok de for seg flere ganger, så da kom jeg fram til at de måtte mene det. Hmmmm, kanskje det bare er jeg som er så veldig kritisk til det jeg selv lager!!!!!
Som på torsdagen var jeg veldig trøtt og sliten etter at jeg kom hjem, og det blir ikke så mye blogging. Jeg slet faktisk med å holde meg våken såpass lenge at jeg fikk ut Challenge bidraget mitt, men det bare MÅTTE jeg få ferdig å få publisert. Er man med så er man med, og da kan man ikke sluntre unna!!
Det var litt om de to siste dagene ☕ Nå må kaffekoppen min fylles opp, for en på formiddagen er for lite, knis ☕
#bake #baking #muffins #nonstop #blåbær #mislykket #katter #kaffekos #kaffe #blogg #oppkast #vaske #ekkelt
Challange – Om livet – Dag 3
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 3: En hverdagsglede som jeg bare må ha for å føle det at dagen min blir vellykket, men som jeg per i dag ser på som en selvfølge!
Min hverdagsglede er så enkelt som kaffe ❤ Jeg kan godt gå ut av døra på morningen uten å spise frokost, men å gå uten at jeg har fått drukket den første kaffekoppen på morningen, det skjer ikke. Livet er rett og slett ikke verdt å leve, hvis jeg ikke får en sterk og god kopp kaffe om morningen. Det der høres veldig dramatisk ut, men det er faktisk det. Uten denne styrkende drikken fungerer kroppen min og hodet mitt ekstremt dårlig, og jeg kan fort bli irritabel og kanskje litt olm 😵
Jeg har alltid vært glad i kaffe, og det har nok gått noen kanner opp igjennom årene, men jeg har redusert en god del. Etter at jeg gikk fra kaffetrakter til kapselmaskin her hjemme blir det ikke drukket så mange kopper.
Min historie med denne herlige hverdagsgleden startet under et kinobesøk for mange år siden… Jeg var på Coloseum Kino her i Oslo for å se på Inferno i Flammer i 1974, og den ble for tøff for meg som var bare 13 år. Jeg begynte å skjelve over hele kroppen, og måtte forlate kinosalen. Mannen i Kafeén/baren mente at en kopp sterk ville roe nervene mine. Det gjorde det…, and the rest is history 😄
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet! Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
Challenge – om livet! Dag 2
Terje og Yvonne’s challenge:
Dag 2: En gjenstand i hjemmet mitt som betyr eksepsjonelt mye for meg. (En gjenstand som har en historie og mening for meg)
Jeg skal på ingen måte bortforklare at jeg er veldig glad i alle tingene mine, og dessverre så har jeg faktisk litt for mange av dem. Likevel er det en ting som har vært med meg hele livet mitt. Vel nesten da, for han flyttet inn da jeg var bare 1 år gammel og jeg smeltet totalt med en eneste gang. Det var Basse det, som kom inn i livet mitt. Han har vært med meg på alle ferieturer da jeg var liten, og det ble veldig dårlig søvn hvis ikke Basse var med.
Stakkar Basse, han måtte igjennom de samme tingene som jeg måtte han! Da vesle meg hadde sår stump, ja da hadde han det også. Det måtte det jo gjøres noe med, og stakkarn ble smørt inn fra topp til tå med natusan baby krem. Vet ikke om den eksisterer lenger, men den hadde fast plass i badeskapet vårt, og den var ekstremt “fet”. Huff så lei meg jeg var da jeg skulle legge meg den kvelden, for mamma måtte jo bade ham ordentlig for å få han ren. Så der hang han på klessnoren på badet i ørene sine å dryppet, og jeg gråt mine store krokodilletårer. Hjalp ikke mye det, for han måtte henge der til han ble tørr.
Han ble dessverre ganske så pelsløs her og der pga skuringen, men også for det jeg elsket ham så mye. Han fikk jo masse kos, for det var jeg ikke gjerrig på kan jeg love. For at han ikke skulle fryse, strikket mamma jakke, bukse, lue og sokker til ham. Basse er hos meg enda han, og han har fortsatt fast plass på sengen min. Ikke når jeg skal sove, men på dagtid, hihihihi!
Det blir ikke noe særlig kos på han lenger, men jeg er like glad i han den dag i dag
Du kan lese mer om Challengen inne på bloggen til Terje & og Yvonne HER
Challenge – om livet! Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
#challenge #omlivet #livet #glede #kjærlighet #bamse #blogg
For et drittvær
Jeg har en følelse av at jeg ikke skulle ha sagt i går at mye heller ville ha regn enn tåke… I dag fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg, et ordentlig drittvær hvor det regna og hagla så hardt at det spratt en halvmeter opp fra bakken igjen. Selvsagt måtte jeg jo være være ute når dette startet, på veg fra Høyenhall t-banestasjon til Bryn senteret.
Noen paraply hadde jeg jo ikke så innen jeg nådde senteret var jeg klissvåt til langt opp til knærne. Siden jeg fortsatt har feber og ikke er helt på topp, så var det ikke det beste som kunne ha skjedd at jeg ble både våt og kald.
Jeg prøvde å fange regnet mot sollyset, men det eneste jeg oppnådde var et bilde som det ser ut som linsen på kamera hadde fått rusk på.
Haglet lå fortsatt i gresset og bak sjakten da jeg kom hjem… Disse her er ganske store, men de var enda større da de dundret ned i bakken og hode på meg.
Jeg har vært på dråpejakt ganske lenge nå, for å finne det perfekte bilde men det har ikke vært så lett. Det hang noen fine på rekkverket opp fra veien, og jeg forsøkte fange dem med mobilkamera. Det gikk ikke så veldig bra, dessverre som du kan se!! Jeg skulle ha hatt Canon kameraet med meg, så hadde nok resultatet blitt bedre.
Da jeg kom hjem og fikk av meg de kalde våte klærne, skinte solen fra en mer eller mindre blå himmel. Så mens middagen min sto på ovnen og putret, gikk jeg ut å satte meg på balkongen for å nyte solen en stund :o))
#drittvær #regn #hagl #uvær #vær #klissvåt #våt #fuktig #bryn #høyenhall #blogg #onsdag #vår
Challenge – om livet (dag 1)
En periode var det veldig mange som hadde challenger på bloggene sine, og da valgte jeg å ikke delta. Ikke for at jeg ikke var interessert, men mer for at det krevde en del arbeid. Akkurat da var jeg veldig sliten å hadde ikke så mye energi til ekstra aktiviteter etter jobb.
Så i går oppdaget jeg at Terje & Yvonne (fyst.blogg.no), se HER hadde en Challenge om livet, og den syntes jeg virket litt spennende og morsom, så jeg meldte meg likegodt på den :o))
Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Med en gang jeg så dagens oppgave, så tenkte jeg at det måtte være foreldrene mine…. Så tenkte jeg om igjen, for de lever jo ikke lenger, og har ikke mulighet til å være der for meg hele veien. De var det så lenge de levde.
Nei, den personen jeg vil fremheve er min aller beste venninne Anne. Vi har kjent hverandre siden vi var 17 – 18 år gamle, og vi har opplevd mange ting sammen. Både sorg og gleder. Jeg vet at hun ville stille opp for meg uansett, hvis jeg virkelig trengte det, og det har hun allerede gjort. Det slår jo begge veier det, for jeg ville og har stilt for henne.
Anne begynte å vanke “nede i gårn” der jeg bodde og bor, og vi fant tonen ganske raskt. Vi hadde de samme interessene, likte den samme musikken, var klin gærne etter Ishockey og Vål’enga, når de andre i gjengen begynte å vanke på Baronen og de litt hippere stedene, fortsatt vi på Kroa i Storgata, og listen bare fortsetter. Da faren min døde var det henne jeg ringte til først for å fortelle det, ikke bare for at hun var min beste venninne, men også for at pappa var like glad i henne som han var i meg. Hun stilte opp og hjalp til i den tunge tiden opp mot begravelsen og under. Det samme var det når mamma døde noen år etterpå. Jeg er virkelig takknemlig for at hun er min beste venninne, for det er ingen selvfølge.
Har du også lyst til å være med på Terje & Yvonne’s challenge, så kan du gå inn på linken litt lengre opp i innlegget :o))
Challenge – om livet!
Dag 1: En person i ditt liv som virkelig er der for deg hele veien, uansett hva!
Dag 2: En gjenstand i hjemmet ditt som betyr eksepsjonelt mye for deg. (En gjenstand som har en historie og mening for deg.)
Dag 3: En hverdagsglede som du bare må ha for å føle det at dagen din blir vellykket, men som du per i dag ser på som en selvfølge!
Dag 4: Ditt beste minne i livet, som virkelig gir deg et smil om munnen når du tenker på det.
Dag 5: Hva er din største frykt i livet? Hva er det du er livredd for skal skje deg?
Dag 6: Din største drøm i livet, hva du ønsker helst å oppnå. (Den “vanlige” familiepakken med hund, barn, mann, hus på landet. eller noe helt annet.)
Dag 7: Et sted eller land du har lyst til å dra til å oppleve før du dør.
#challenge #omlivet #fyst #bestevenninne #venninne #venner #vennerforlivet #blogg
Spiselige konkurranser
Hver tirsdag sitter denne damen her klistret til tv-skjermen for å se på Hele Norge Baker på TV3, Hela Sverige Bakar og MasterChef UK på TV 6. I tilfelle jeg ikke skulle få sjansen til å se programmene når de går, så har jeg sørget for at de står på opptak. Jeg kan jo ikke gå glipp av en episode. Mange ganger har jeg favoritter, og kjenner at det er riktig leit når de ikke helt får det til å må reiser hjem.
I tillegg så er jeg også stooooooor fan av The Great British Bake off med radarparet Paul Hollywood og Mary Berry som dommere. Dette programmet har gått på britiske tv-skjermer i flere år.
Dette er årets deltakere i Hele Norge Baker, og det har allerede blitt tynnere i rekken av deltakere. Alle er jo flinke amatørbakere, men siden de har så fryktelig dårlig tid på alt som skal lages blir det mange ganger feil. Ting blir ikke alltid stekt som det skal, noen ganger for mye andre ganger for lite osv. En ting er å stå på kjøkkenet hjemme, noe helt annet med tv kameraer opp i ansiktet å lage kaker og bakverk under tidspress..
Dommerne Linda Roaldstad og Pascal Dupuy er strenge, og det bør de jo være.
MasterChef UK er et program jeg har fulgt i mange år, men var ikke noen stor fan innen John Torode og Gregg Wallace tok over som dommere og programledere. Her ser man fort hvem som kommer til å gå videre i konkurransen og de som ikke når opp. Nivået på det som kreves av de som kokkelerer er veldig høyt, og det er ikke mye som skal til før du blir sendt hjem. Når de profesjonelle kokkene skulle konkurrere, fikk Gregg Wallace med seg stjernekokken Michel Roux. Da kan man snakke om å være streng da! Det finnes jo en norsk variant av dette programmet, men det syntes jeg ikke noe særlig om. Blir liksom for tamt.
Jeg kan egentlig sitte en hel kveld bare å se på sånne program, og jeg skulle ønske at jeg kunne si at det var bare for at jeg syntes det er gøy å se andre lage mat. Det er jo ikke det vettu, for jeg må innrømme at jeg faktisk syntes det er gøy når det går helt feil. Jeg vet det er ondskapsfult av meg, men jeg kan bare ikke hjelpe for det. Det er jo litt det som gjør det morsomt å se på, er det ikke?
Selv er jo ikke denne damen her en person som kokkelerer særlig mye på kjøkkenet, hverken med koking eller baking. Jeg klarer meg ganske greit, men det er ikke alltid at resultatet blir sånn som det egentlig skal være. Likevel så er det definitivt spiselig…. Knis, noen ganger finner jeg helt nye smaker på gamle klassiske retter, bare for at ting går litt skeis.
Ser du på:
– Hele Norge Baker
– Hela Sverige Bakar
– The Great British Bake Off
– MasterChef UK
eller et andre matprogrammer?
#mat #koke #bake #steke #kokekunst #helenorgebaker #helasverigebakar #thegreabritishbakeoff #masterchefuk #masterchef #konkurranse #bakere #kokker #johntorode #greggwallace #michelroux matprogram #lindaroaldstad #pascalDupuy
Tigerstaden er innpakket
Man kan godt beskrive det på den måten, for tåken dekker hele byen… Den var tjukk da jeg var ute på balkongen for å ta bilde, men nå er det blitt enda verre. Nå er det ikke mulig å se til enden av parkeringsplassen lenger, og det er skikkelig kuselig. Håper faktisk at det letter innen det blir mørkt, for da syntes jeg nesten at det kan bli litt klaustrofobisk når man nesten ikke ser lenger enn rett utenfor stuevinduet.
Skal jeg være helt ærlig så vi jeg mye heller ha øsende regnvær i stedet for tjukk tåke… Selv om det er noe skit å bli klissvåt når man må ut i regnværet, så er det veldig koselig å sitte inne å høre regnet tromme på vannbrettet. Eller sette seg ut på balkongen en sommerdag å se på regnet som sildrer ned, etterfulgt av sola som kommer å tørker det hele opp på noen få minutter :o))
Hva med deg, tåke eller regn?
#natur #tåke #regn #trist #klaustrofobisk #mørkt #blogg #vær