Jeg klarte ikke å komme meg opp like tidlig som jeg hadde håpet, og da ble det bare stress før jeg kom meg ut av døra og til legen… Hadde bare et par minutter på meg da jeg gikk inn døra nede, og svingte rundt hjørnet for å ta heisen opp. Den gikk ikke så jeg måtte traske opp trappene, og da ble jeg enda mer stresset i tillegg til tanken på å gå inn på legekontoret. Følte nesten at hjertet hoppet ut igjennom halsen min.
Sykemeldingen (100%) ble forlenget helt frem til ferien min i slutten av juli måned…. Selv om jeg har blitt noe bedre er ikke skulderen der skal være enda!! Jeg snakket med legen om at jeg ønsket å få en henvisning til en spesialist innen revmatisme for en utredning. Han skrev ut henvisningen hos en som holder til på Økern senter, og jeg skal ringe dit etterpå for å bestille time. Jeg fortalte samtidig at jeg var så hoven i kroppen, og det kunne han jo se at jeg var. Han kunne jo ikke stille noen diagnose bare av å se og klemme på meg, som forresten var vondt. Det han sa var at det “kunne” være veskeansamling i lymfene, som ikke var farlig men plagsomt. Skulle de vise seg å være det kan de behandles av fysioterapeuten med en spesiell behandling, men vi får se hva blodprøvene forteller.
Han tok blodtrykket mitt, som var litt høyt, men det er det alltid når jeg er hos han. For å sjekke om det stemmer så må jeg gå med blodtrykksmåler et døgn. Enden på visa var at jeg måtte inn på labratoriet og fylle blod i en haug med reagensrør. Jeg var spent på hvordan det ville gå, for de siste gangene jeg skulle ta blod hadde de kjempeproblemer med å få noe. Damen på labratoriet fant en annen åre som lå lengre inn å den var mer enn villig til å gi fra seg det hun trengte.
Dette blodtrykksapparatet jeg skal gå med har de bare et av, og det er venteliste på det. Jeg fikk time hos sykepleier 08.07. og skal da gå med det et døgn. Så skal jeg tilbake til legen min igjen når jeg kommer for å levere apparatet, og da får jeg resultatet om det svinger eller er stabilt litt for høyt.
Skal jeg være helt ærlig så blir jeg kjempenervøs og urolig hver gang jeg skal ta blodprøver, og iallefall så mange å for så mye rart som i dag. Første tanken er at jeg ønsker at ALDRI sa noe til legen så jeg slapp å gå igjennom dette, men så vet jeg innerst inne at det er idiotisk å tenke sånn…
På tide å roe seg ned med en kopp kaffe og slappe av, blogges!!