Når jeg gikk å la meg i går kveld pøsregna det ute, og det var skikkelig nitrist utenfor… Regnet piska inn mot rutene så det var nesten litt vanskelig å se ut, men det var i allefall søvndyssende å jeg sovna nesten før hodet mitt traff hodeputa. Det har det ikke vært så mye av den siste uka, for jeg har virkelig slitt med å få meg noen timer søvn hver natt.
Til morran i dag våknet jeg opp med dundrende hodepine og tette bihuler, å jeg hadde mest lyst til å dra dyna over hode å sove mere. Når jeg så det fine været utenfor måtte jeg bare opp for å nyte solstrålene utenfor. Det var litt kjølig der ute, men når sola kommer på vinduene blir det ganske fint å sitte der å nyte en kopp kaffe. Godt pakket inn selvfølgelig :o))
Pusetassene løp ut med en gang jeg lukket opp døra for å lufte, og det tok ikke lang tid innen Vinja fant en kjingel. Heter sikkert ikke det, men vi har alltid kaldt den for det å det er disse edderkoppene med knappenålskropp og megalange ben. Stakkarn var veldig stivbent å forsøkte å komme seg oppover veggen, men frøken Lillepuzdatter lot den ikke komme så langt. Jeg lot henne bare holde på, og regner med at hun gjorde kort prosess etter en liten lek….
Med spente fingre forsøkte jeg å logge meg inn på Instagram til morran, og jammen kom jeg ikke inn med en gang oxo :o)) Det var slettes ikke min uvitenhet som gjorde at jeg ikke klarte å logge meg inn i går, men rett og slett Instagram selv som hadde trøbbel. Jeg bruker app’n ganske mye så jeg syntes det var veldig frustrerende å ikke kunne komme inn… akkurat når JEG ville inn, hehehe!!
Den planlagte bollebakingen i dag må nok vente til en annen dag, for jeg er ikke i form til sånne aktiviteter i dag… Tror jeg da, man vet aldrig hva som skjer utover dagen og ettermiddagen :o))
På formiddagen i dag hadde jeg time hos frisørdamen til klipp og fixing av ettervekst, som nå var blitt til en autostrada. Ikke bare det, håret mitt virket dødt og livløst å trengte virkelig litt TLC fra frisørdamen. Det er jo merkelig, uansett hvor tidlig jeg står opp så skjer det alltid noe som gjør at blir forsinket… I dag var ikke noe unntak, men det ble heldigvis ikke så ille at jeg kom forsent. Hun var akkurat ferdig med å ta etterveksten på en annen dame når jeg kom, og da var det bare rett opp i stolen for meg… For de som kjenner meg er jeg glad i hairsprayen min, og det var nok blitt brukt litt vel mye så jeg hadde jobben med å gre det ut mens hårfargen ble blandet.
Etter et par timer så var reslutatet som på bildet over her… Jeg gadd ikke å ta et nytt bilde av meg selv når jeg alikevel ser helt identisk ut som på profilbildet mitt. Det var så deilig å få litt lett og luftig fasong på håret igjen :o)) Det var oppholdsvær da jeg kom til frisørdamen, men i det jeg gikk igjen begynte det å regne. Heldigvis var det bare litt, så jeg gikk raskt opp i dyrebutikken og kjøpte kattesand.
Var spent på om jeg skulle få SIM-kortet til den nye mobilen min i dag, og skuffelsen var stor da jeg så at poskassen var tom. Jeg var jo sikker på at postmannen hadde vært der… Bestemte meg for å dra ned på Ultra for å handle inn til bakedagen i morgen. Er nemlig så vanvittig lenge siden jeg bakte boller at jeg tenkte at nå skal det være, eller blir det ingenting av. Trodde kanskje at det ville være masse folk der nede, men det var vist for tidlig så jeg fikk gjort hele handelen uten å gå i kø :o)) Fikk ikke tak i beskyttelsesfilm til den nye mobilen i går så jeg forsøkte å få tak i hos Telekiosken i dag, men nei da de var tom for akkurat den jeg skulle ha.
Før jeg dro hjem igjen stakk jeg en kjapp tur opp på Tveita for å ta en tur på Black Design… Jeg ville se om jeg fant en ny lykt til gangen, noe jeg ikke hadde klart å finne noen steder. Har vært overalt å sett på alt av lykter, men ingen av dem har vært akkurat “sånn” som jeg var ute etter. Lykken har tydligvis snudd for jeg fant en jeg falt pladask for hos BD, men bilde må vente til i morgen. Den var ganske støvete så jeg har ikke fått vasket å gjort den klar enda… Før jeg snudda nesa hjemover var jeg innom Telebutikken på Tveita, og der hadde de beskyttelsesfilm. Jeg kom til å fortelle om SIM-kortet som ikke hadde dukket opp enda, og da sa han at han kunne gjøre klart et til meg med en gang, så bra tenkte jeg da kan jeg få telefonen opp å gå i dag :o))
Jeg hadde ikke før fått pakket bort tingen jeg hadde handlet før jeg fordypet meg i den nye telefonen.. Hehehe, postmannen hadde faktisk vært og levert det nye SIM-kortet i kassa mi, så nå hadde jeg to stykker!! Fikk jeg telefonen til å fungere, å nei da, for jeg klarte å putte inn det kortet som kom fra Djuice som selvfølgelig var blitt deaktivert da det nye ble aktivisert i butikken. Skjønte det jo til slutt å vips så var vi i gang. Jeg hadde registrert en god del info på den gamle tlf, og ikke på kortet så det ble endel som måtte legges inn emanuelt å det tok litt tid. Etter en liten matpause lastet jeg ned alle app’ene mine og det var jo ikke noe problem, men som jeg sa i sta har jeg ikke klart å logge meg inn på Instagram. Sliter fortsatt med å komme inn, men nå har jeg i grunnen resignert for i dag… Jeg får heller se på det igjen i morgen.
Sitter å prøver å få med meg Hercule Poirot, Mordet på Nilen på DR 1, men jeg er så trøtt og slapp i kveld at jeg tror ikke at jeg kommer til å sitte oppe så veldig mye lenger nå… Feberen har kommet tilbake, og det har den såre halsen min oxo. Den beste medisinen for det er å krabbe under dyna og få seg noen timers søvn…
Jeg har som sagt kjøpt meg ny telefon, og i den forbindelse skulle jeg innstallere alle app’ene mine på nytt. Det har jo gått helt fint det, men så var det å logge seg inn på Instagram, Det går ikke fult så bra… Jeg har holdt på nesten en time med å logg meg inn uten hell… Jeg har forsøkt å restarte det, endre det men kommer ikke inn. Får bare allskens irriterende feilmeldinger, og sender jeg en mail får jeg bare en svadamail tilbake med standarttekst som ikke hjelper meg det spor….
Nå er jeg så frustrert og sint at jeg snart ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg…. Jeg har da glemt passord før på andre sider, og det har bare vært å sende en mail for å få et nytt pass ord, så er det løst. Her er det tydeligvis helt håpløst. Jeg kan jo ikke registrere meg på nytt heller, for e-mailadressen min er jo allerede registrert å sperrer alle forsøk på å starte på nytt. Har noen andre vært borte i det samme?? Og i så fall hvordan ble det løst, hvis det ble løst da???
Den nye Samsung Galaxy S III kom i dag… Var inne på posten.no og printet ut hentelappen, for jeg ville slippe å dra hjemom for å hente den i kassa. Siden vi ikke hadde noe fagsystem i dag, og alt det jeg skulle gjøre innebar at jeg måtte inn der for enten å sjekke noe eller regisrere noe, fant jeg ut at skulle gå 15 min før tiden. Med min nye telefon i veska dro jeg glad og fornøyd ned på Expert for å kjøpe et par nye deksler til den…
Gledet meg til å komme hjem for å begynne å bruke den, for jeg regnet jo med at det mye micro simkortet mitt ville ligge hjemme i postkassa å vente på meg….!! Postkassen derimot var så tom som det gikk ann å bli, akkurat som det alltid er på fredagene. Dermed ble vidunderet liggende i esken sin så lenge, og skuffelsen var ganske stor. Syntes jo det er rart at Telenor ikke klarer å få sendt ut simkortet sånn at det kommer samtidig som telefonen jeg har kjøpt hos dem… Postbudet pleier sjelden å ha med noe post til meg på lørdagene heller, så simkortet dukker nok antageligvis ikke opp før på mandag… Bommer :o((
En kjær venn har blitt sliten og begynt å svikte… Tiden har nå kommet til å si farvel og la deg få vile selv om du ikke er mer enn et år. Det er jo ingen alder, men når det innvendig ikke klarer å yte fult lenger er det ikke så mye annet å gjøre. Du har holdt orden på livet mitt, passet på at jeg har dukket opp til avtaler og møter, bevart kjære og dyrebare minner i form av bilder, gjemt på andre viktige ting som det ikke er plass til i hodet mitt, men nå skal du få fred… min kjære Samsung Galaxy S II!!
Om en dag eller to blir du erstattet av en ny og freshere modell med flere duppeditter og større skjerm.. Samsung Galaxy S III… Pakkelapp kom i posten i dag, som jeg ikke rakk å hente. Det er nok ikke telefonen men det nye simkortet tenker jeg, kanskje en ny hentelapp venter på meg i morgen :o))
Det var nettopp det som skulle til i går gitt… Siden mandag kveld har jeg hatt vondt i halsen og litt feber, ikke av den sorten hvor man behøver å være hjemme å holde sengen med selskap. Neida, den slappe varianten hvor man ikke er verken fugl eller fisk. I går toppet det seg litt, dels for at jeg var stuptrøtt etter å ha sovet for lite natten før og så for at feberen økte litt. Derfor satt jeg i godstolen godt innpakket i 2 fleezepledd å hutret hele kvelden, og jeg orket ikke å ta fram PC’n engang… I dag klarte jeg ikke å la være lenger :o))
Jeg syntes det er godt å kunne koble ut fra omverden en dag innimellom… Etter en stund så blir det så mye oppe i hode at det føles som det ikke er plass til mere, og da må jeg bare lene meg tilbake å bare være med megselv uten noen ytre påvirkning. Denne gangen var det ikke helt fuldt i hode, men resten av kroppen som trengte å komme seg igjen. Etter en god natt søvn føltes det mye bedre til morran i dag…., litt sår i halsen var jeg nok men jeg hadde ikke noe feber i kroppen i allefall. Nå i kveld etter en liten powernapp er jeg tilbake til mitt vanlige sprudlende selv igjen :o))
Så har julereklamene begynt på tv’n. Først var det Herborg Kråkevik’s nye jule CD Jul i stova, deretter ble det Kid som annonserte at de hadde julegardiner og annet stash til jul, og nå netteopp var det Claes Ohlsson som informerte at hos dem kunne vi få alt vi trenger till jul uansett hvordan vi enn måtte feire den…
Jeg kjenner at jeg blir litt matt og vet at det kommer til å ta seg opp etter hvert som vi nermer oss desember, og dagene mot jul bare stormer oss i møte… Hvert år bestemmer jeg meg for at jeg ikke skal la meg rive med av reklamens glitter og glam, men like fort som jeg har tenkt tanken går jeg på en smell så det dundrer. Det blir sikkert ikke noe anderledes i år heller, for jeg kjente hvordan kode og klar armen rykket og bankkortet ba på sine knær borte i lommeboka mens reklamene rullet over skjermen…
Med hånden på hjertet så er jeg egentlig veldig glad i jula, og elsker alt stresset med å få alt klart til julehelgen… Jeg syter og bærer meg så det høres ut som om jeg ikke syntes det er trivelig i det hele tatt, men jeg gjør jo :o)) Det jeg ikke er så glad for er at vi får trøkket jula ned over ørene tidlig på høsten, noe som tar bort litt av spenningen og gleden ved førjulstiden.
I desember blir det oxo tid til litt koz utenom med besøk i Operan for å se Nøtteknekkeren, The Show must go on med Åge Sten Nilsen og så er det den årlige SB1 Julekonserten i Oslo Domkirke hvor vi i år får gleden av Oslo Gospel Choir som er en stor favoritt hos meg :o)) Gleder meg allerede jeg :o))
Gårsdagens lille ned i kjelleren følelse er i dag snudd til ekstremt godt humør, og en voldsom arbeidslyst… Hva i all verden er det som går av meg, hehehe!! Jeg våknet ganske så utvilt til tross for lakenskrekk i går, og klarte å være på jobb til ca 08:00. Det er jeg i grunnen veldig fornøyd med, og håper man kan klare å fortsette med utover i uka…
Det var printkjøring på morran i dag, og det betydde av man tok en kollektiv bretting og konvoluttering for å få ut bunken med første post… Ikke noe å vente med sånne store jobber, de er best å få ut før alle de andre skal benytte seg av printeren… Det har vi forsøkt før, og endt opp med masse feil når noen kommer innimellom. Enkelte av oss blir litt ampre da, hehehe!!
Fikk endelig ringt den planlagte samtalen til HomeNet (tidl. Bredbåndsservice), og fikk ordnet opp sånn at jeg fikk vite hvilken mailadresse jeg var registrert med.. Det viste seg at det var en jeg ikke husket at jeg noen gang hadde fått engang. De spurte om det var en annen adr jeg heller ville bruke, og jeg oppga MSN adressen som jeg bruker til daglig. Så nå blir damen oppdatert når de skal oppgradere nettet i heimen.
Helt plutselig når jeg satt i bilen hjem var det som om noen dro ned rullgardina, og et voldsomt tungsinn bare kom over meg… Det føltes som all glede bare forsvant ut av kroppen, og jeg følte meg så innmari trist og lei meg. Om det var mailen fra sjefa om at vi alle sammen skulle kalles inn til samtaler den 19.11. for å snakke om innplasseringen vet jeg ikke. Noe var det i allefall, og det føltes ikke godt i det hele tatt….
Skal ikke se bort fra det har med nedbemanningen å gjøre, og mailen som kom plutselig fikk meg til å tenke at jeg kanskje ikke skulle være blandt de som skal være med videre…. En slags panikkfølelse som ikke helt ville slippe taket. Dagen med stor D da alt skal være på plass er en uke unna, og realitetene om hva som er i ferd med å skje begynner å feste seg. Har egentlig ikke tenkt så mye på det siden vi fikk vite om det, men nå som det nærmer seg er det vel ikke til å unngå…
Når jeg kom hjem ventet to sprudlende glade pusekatter på meg, og da forsvant alle de tunge tankene med en gang… For en fantastisk god medisin de er, disse pelsdottene mine :o))
