For nesten 14 dager siden ruslet LARA ut av huset til søsteren min, og ble borte….  Venner og bekjente har gått rundt og kjørt overalt for å se etter henne. Søsteren min, samboeren og ungene var jo så glad i henne å håpet i det lengste at hun skulle komme tilbake igjen
(Bilde har jeg lånt fra søsteren mins Facebook side)
I dag kom beskjeden…. hun var endelig funnet, men desverre ikke i live :o(  Lara fikk 9 gode år sammen med familien, og da hadde hun det godt. Hun var en ordentlig kozeklumt, og jeg bare elsket henne!!!
Da søsteren min fortalte at hun var borte, viste jeg at hun ikke levde lenger… jeg kan ikke forklare hvordan, men jeg bare viste det.  Sa ikke det til søs, for jeg håpet jo at jeg skulle ha feil.
R.I.P Lara
Uff jeg mistet min hund for to år siden og savner han enda(en av grunnene til at vi ikke har fått oss en ny) Den blir som et barn, og når den blir borte blir savnet veldig stort..
Jeg hadde verdens snilleste og mest lydige hund som så nesten akkurat ut som Lara. Han ble 9 år, da begynte han å få noen voldsomme anfall, og ble så syk at han måtte avlives. Det er 12 år siden. Etter det har jeg aldri villet ha hund igjen. Jeg får aldri en hund som Tassen igjen.
Veldig trist å høre at dere ikke fant den i live :/
Huffda, det var veldig trist Ã¥ høre, det er jo et familiemedlem som man elsker ubetinget! Har opplevd det samme to ganger, første gangen var Buster som sannsynligvis hadde fÃ¥tt i seg rottegift…det var utrolig trist. Neste gang var Bruno som vart pÃ¥kjørt, han elsket Ã¥ springe etter bilene sÃ¥ det var ikke uventet, men trist anyway:-(((
Men minnene sitter heldigvis igjen fra disse firbente vennene:-)
Klem og ha en fin dag!
De blir familiemedlemmer disse dyrene vÃ¥re, og det er utrolig trist nÃ¥r det blir borte :o( For mange er det en stor sorg nÃ¥r hunden eller katten blir borte, som er vanskelig Ã¥ komme over. Før kattene mine har jeg hatt marsvin og rotter, og da de døde ble det erklært landesorg i heimen… jeg var utrøstelig i flere dager…!!!