Tirsdag, en dag med overraskelser….

I løpet av natten hadde gradestokken krabbet ned under 0, og det var ordentlig kjølig ute da jeg dro på jobben… Varmeapparatet i bilen fikk kjørt seg ordentlig, for jeg frøys noe vanvigttig å måtte bare få varmen før jeg skulle ut av bilen igjen. Skulle nesten tro at det var – 20C, men det var ikke på langtnær så kaldt… Bare meg som var ekstra trøtt og frossen til morran :o))

Like før jeg skulle stikke ut i lunchpausen ringte Monica (t-banevenninnen) og spurte om vi skulle spise lunch sammen… Jeg hadde ikke tid til å gå ut å være borte så lenge, så jeg foreslo at vi kunne spise lunch i kantina på jobben. Sånn ble det :o)) Hun var i nede i byen i forbindelse med jobben, og hadde en avtale kl 13. Lenge siden vi har møttes, så det var riktig kozelig å sitte ned å slå av en prat igjen!! 


Like før jeg skulle gå fra jobben ved 14 tiden begynte det å snø lett, og det la seg et tynt lag på asfalten… Da jeg kjørte hjemover ble snøfnuggene større og større etterhvert som jeg kom meg opp i høyden. Det var fortsatt minusgrader og snøen la seg fort på bakken. Jeg var bare inne i ca 15 minutter for så å forte meg opp til fysio behandlingen min, og da hadde det lagt seg noen cm allerede å snøfnuggene var større enn noen gang. Da jeg kom ut fra fysio var snøværet over og solen skinte :o)) 

Behandlingen i dag var ikke så altfor smertefull, hun plaget ikke overarmene min så veldig mye. I stedet var det nakken min og muskelfestene oppe i hode…, og med en gang hun satte i gang ble jeg svimmel siden jeg var så stiv. Etterhvert som nakken ble myket opp og bevegeligheten bedre forsvant svimmelheten oxo. Det var deilig å kunne snu på hodet igjen uten at det strammet helt ned i ryggen :o))


Når jeg kom hjem igjen hadde posten vært der, og der lå et brev fra noe som het HomeNet???? Når jeg åpnet det var det et informasjonsbrev som fortalte at Internettleverandøren min Bredbåndsservice igjen hadde blitt kjøpt opp av et firma som het Broadnet AS, som igjen hadde endret navn til HomeNet. Dette må være 4 gangen firmaet har blitt kjøpt opp… Nå har de tenkt å oppgradere hastigheten og litt annet, og det er jo bra. De skal sende ut melding på mail og eller SMS når det skal sette i gang i borettslaget mitt, og det betyr at jeg må logge meg inn for å sjekke om de har rett opplysninger på meg. Jeg har ikke vært inne på de sidene på flere år, så hadde de ikke att mailadressen jeg fikk hos dem i brevet hadde ikke jeg husket det.

Nå skal jeg vie oppmerksomheten til Graham Norton en stund, mens jeg venter på Alan Carr’s Chatty Man kl 22:45..

En tur rundt i bakgatene….

Trangen til å ta meg en tur rundt i byen kom over meg når lunchpausen nermet seg, og siden været var så bra var det deilig å komme seg ut litt. Tok med meg kamera å rusla litt rundt i bakgatene for å se hvilken forandringer som hadde skjedd siden jeg gikk der sist. Noen steder var det kommet opp nye bygninger, men mye var ved det samme…. Noe som jeg syntes er flott.

Jeg ble helt satt ut over hvor mange kaféer og spisesteder det hadde kommet fram overalt…. De fleste av dem var med spennende utenlandsk mat, som duftet så hærlig og innbydende når jeg gikk forbi :o)) 

Carlmeyersgata, som går fra Hammersborggata bort til Hausmannsgate…

Terje tipset om god mat på Hai Cafe i Carlmeyersgate, men jeg klarte ikke helt å få med meg om akkurat hvor det lå… I dag gikk jeg rett forbi det, men hvorfor skal folk tagge ned vinduer og dører så vanvittig!! Skal definitivt ta en lunch der om ikke så lenge :o))

Litt nye bygninger har det kommet i bakgatene siden jeg gikk der sist… En del av dem var nye boligblokker, og det er jo fint!! Jeg er jo veldig opptatt av å bevare de gamle bygningene og fasadene, og heller kanskje fornye dem innvendig. 

Damstredet er en smal og idyllisk og krokete gate i bydelen St. Hanshaugen. Bygningene langs Damstredet er alle lave trehus, og stammer fra perioden 1810 til 1860. Det aller første huset, Solberg, med nåværende adresse Damstredet 1, ble bygget i 1756 av billedhoggeren Ole Meyer.

Dette bildet googlet jeg for å vise hvordan gaten ser ut innenfra…

Kristparken avgrenses av Møllergata i øst, bebyggelse som hører til Deichmanns gate, Wilses gate og Fredensborgveien i nor, Grubbegata i vest og OBOS-bygget som ligger til Hammersborg torg i syd. Terrenget skråner fra Grubbegata ned mot Møllergata.

Jeg viste ikke at det lå en kirkegård i Grubbegata, men det er Krist kirkegård som er en fredet kirkegård. Den ble anlagt i forbindelse med at byen ble flyttet etter storbrannen i 1624. Ved kirkegården ble det i 1626 ble det først satt opp et lite kapell av tre, kalt Christkirken i påvente av den permanente kirken. Christkirken fungerte som gravkapell fram til den ble revet i 1756.

Grubbegata sett mot Regjeringskvartalet….

Denne lille kirken er St. Edmunds Church og ligger i Møllergata 30. Den ble bygget i 1883-84, og er hjem for den norske menigheten av den engelske statskirken. Den ble restaurert i 1990, og da ble tårnet erstattet med et nytt av noenlunde somme form og størrelse som det opprinnelige.

Samfundsplassen med Oslo Politikammer og SpareBank 1 i bakgrunnen.

Tiltross for at jeg gikk forbi mange spennende kaféer var det Deli deLuca som sto for lunchmaten i form av en Børek med Feta og spinat, og det var ganske godt det oxo :o))

Jeg er like frossen i kveld som jeg var i går, og nå har funnet frem vifteovnen å satt den ved siden av meg på bordet. Den står på termostat og slår seg av å på hele tiden…. Ute har gradestokken grabben ned på minus, bare så vidt og det er vel derfor det er litt huskaldt her inne. Blir nok ikke så lenge før jeg krabber opp i senga  å legger meg til å se litt på tv før jeg sovner, sovner fra er vel mest sannsynlig tenker jeg, hehehe!!

Feever…??

Nå sitter langt nede i godstolen og fryser så tennene skelver i munnen, og øynene mine svir, og kroppen min kjennes slapp å viljesløs…. Jeg følte meg helt fin tidligere i dag, men etter at jeg kom inn fra å ha vært på gravlund begynte jeg å bli frossen. Det kom ikke av at jeg frøys ute, for jeg hadde mer enn nok klær på meg…

Tok med meg kamera da jeg dro ut, for å teste det litt mere med varierende resultat… Siden jeg fortsatt er litt stiv i kneet var det ikke så lett å ta nærbilder, for jeg ble ustadig da jeg ikke kunne sette meg ned for å komme nermere. Ellers så ble jeg ganske godt fornøyd med resultatet…



Nede på Alfaset sto dette store treet med disse fruktene, men jeg er litt usikker på hvilken sort det er… Hvis noen vet, så er jeg takknemlig for å få vite det :o)) Kunne se at fuglene hadde spist av en del av fruktene, så det var i alleffall ikke giftig.. Nå på høsten lå det nesten mere frukt på bakken enn det var oppe på treet :o))





Når jeg kom tilbake igjen begynte det å bli skumring, men det skulle man ikke tro når man ser bildene…. Jeg tok meg en aldri så liten tur inn i skogen for å ta noen bilder før det ble altfor mørk. Tok ganske mange, men legger bare ut noen få. Som sagt så ble det ganske varierende kvalitet på bildene, så jeg har slettet ganske mange som JEG ikke syntes var noen bra siden de ikke var helt i fokus. Det siste her er vel på nippet…..!!!

Sjekket akkurat yr.no og det stemmer det de sier så får vi ikke noe mer nedbør før til helgen igjen. Det hadde vært deilig med noen dager med sol nå, etter så mye regn som vi har hatt den siste tiden. Med sol blir dagene og kveldene litt lysere, og det er i allefall noe jeg sier velkommen til :o))

I dag tenner jeg lys…

For to fantastiske mennesker, som valgte meg som deres datter for mange år siden. Mamman og pappan min, Anne og Gunnar, som nå har vært borte i henholdsvis 6 og 12 år. På dager som Allehelgensøndag hvor det er vanlig å tenne lys på gravlund, kjenner jeg at savnet er veldig sterkt. Selv om jeg blir litt vemodig når jeg tenker på at de ikke lenger er her, så har jeg så utrolig mange flotte og gode minner som strømmer på. De var godt likt av alle, og når man sitter å mimrer så har alle små morsomme historier å fortelle om dem, og det varmer :o))

Et flott og nyforlovet par like etter 2. verdenskrig.. De hadde ikke noe eget fotoapparat den gangen, men det var sjelden noe problem for det var alltid fotografer ute på gaten. I albummene i hylla bugner det over av oppstilte bilder rundt om i Oslo :o))

De fleste sommerferier ble tilbrakt på campingplassen til Brekko i Hallingdalen… De var begge ivrige fritidsfiskere, og den gangen var det mer enn nok av ørret i Hallingdalselva. Pappa pleide å sitte på sin faste plass i føssen med teleskopstanga, og kom titt og ofte tilbake med en stor flott fisk til middag eller kvelds. Mamma pleide å hoppe fra stein til stein for å finne en fin plass nedefor fossen, og så ble det pause med matpakke og kaffe på termos :o))

Nyttårsaften 31.12.1998 feiret de 50 års bryllupsdag… Pappa hadde tilbrakt 11 uker på sykehus det året pga sviktende nyrer, men han fikk permisjon til å komme hjem på julaften og på nyttårsaften. Det var stort for da fikk han lov til å sove hjemme til dagen etter. Da hadde vi en god gammeldags jule- og nyttårsfeiring sammen :o))

Så lenge man har foreldrene sine her så tar man dem kanskje litt for gitt, og utsetter ting til neste dag… IKKE GJØR DET, for plutselig er de ikke der mere. Avslutt aldri et besøk, en kveld eller en samtale uten å si hvor glad  du er i dem, for plutselig kan det være for sent. Hos oss var det alltid sånn, uansett hvor uvenner vi kunne være så gikk vi aldri til sengs uten å ha bedt om omforlades eller si at vi var glad i hverandre. Derfor når de ble syke og senere døde var det ikke noe usnakket, og heller ingen dårlig samvittighet som gnaget i tiden etterpå…

……………………………………………………………………. Tenker på dere   ………………………………………………………………………

Hmm, det hadde da jeg oxo….

I går skrev ideatroll på sin blogg at hun testet ut et lite rosa kamera fra Nikon, og det fikk meg til å tenke at jeg har jo oxo et lite kamera fra Nikon… Mitt derimot er lilla og et til to år eldre. Dermed begynte jeg å romstere rundt i alle skuffer og skaper i går, for å finne igjen kamera. Jeg åpna alle skuffer og skaper, men fant jeg det? Å, nei da det gjorde jeg ikke til min store irritasjon. Da bestemte jeg for at det måtte være, og det dukker vel opp når jeg ikke ser etter det….!!!


Ha, klarte jeg det, hehehehe, selvsagt ikke å plutselig kom jeg på et sted jeg ikke hadde vært å sett. I skuffen der jeg oppbevarer alle julekort, et veldig logisk sted å legge et kamera!! Vel, det var jo akkurat der det lå å ikke sa noen ting. Nå hadde ikke kamera vært i bruk på veldig lenge så batteriet var helt utladet, og da begynte leteaksjonen på nytt… Hvor var laderen til kamera :o)) Den ble heldigvis ikke så lang, for den lå sammen med en hel masse andre ladere og ledninger.




Til morran i dag var kamera ferdigladet, så jeg kunne teste det ut…. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bruker dette lenger, for det tar da ganske gode bilder. Fargene er flotte og bildene er klare og detaljerte, noe man ser når man forstørrer dem. Det er kanskje ikke det aller beste på macro-fotografering, men det er jo ikke det jeg tar mest av sånn til det daglige. Det får speilrefleksen ta seg av. Jeg tror at jeg skal gjøre som ideatroll å putte dett i veska i stedet for allværskamera, som oxo tar gode bilder, men er mer tungvindt å bruke. Det er tyngre og tar større plass i veska, og hvor ofte skal jeg ta bilder i øsende regnvær?


Ronja satt i stuevinduet å kikket på meg da jeg var ute på balkongen… Hun satt å fulgte med på noen fugler som spaserte ute på gressbakken, og det tok ikke lange stunden før damen var ute sammen med meg å kikke fra klatrestativet i stedet. Der satt hun å mjauset og gikk opp på to ben for å se om hun kunne fange dem da de fløy av sted…. Der ble damen litt lurt gitt!!


 Prøvde meg på noen nærbilder av blomstene til novemberkaktussen min, og det gikk greit så lenge jeg ikke gikk altfor tett på…. Skal ut en liten tur senere i dag, og da skal jeg ta det med å teste litt til for å se hvordan det funker i det lyset som er da…, noe mørkere!!

Lørdagen er godt i gang…..

Når var det sist?? At jeg våknet skikkelig utvilt og uten noen serlig smerter å snakke om, ja det kan jeg ikke huske men jeg gjorde det i allefall i dag. Å, DET VAR DEILIG :o)) Når Vinja hørte at mammen var våken kom hun med en eneste gang, opp i senga og bort til meg… Så stakk hun en våt liten nese bort i min, og mjauet litt, og mammen forstod jo at det var ikke bare for å si god morgen men oxo for å informere om at det nok var litt lite mat eller ingen i det hele tatt i matkoppen!!


Etter at frokosten var servert fikk pusejentene ta i bruk den nye doen sin, som jeg kjøpte til dem på Europris i går…. På bildet ser den veldig stutt og liten ut, men den er ikke det altså…, bildet lyver litt. Litt misstenksomhet var det nok, og doen ble grundig snust på og undersøkt før den kunne prøves… Den ble godkjent av dem begge :o)) 

Ronja er litt værsjuk i dag, og syntes ikke at regnet er noe kozelig i det hele tatt. Hun vil heller ligge på sin faste plass i sofaen å dorme seg. Jeg lukket opp balkongdøren for å lufte litt, og begge to skvatt ut med en gang, men det tok ikke lange stunden før Ronja var inne igjen på plass i sofaen :o)) Skjønner henne godt, for det er mørkt å trist ute, så jeg er i grunnen glad jeg ikke har noe jeg må ut å gjøre i dag.

 Det er nok litt mer fart i Vinja i dag, for hun er høyt å lavt… I tillegg er hun veldig kozete å kommer bort til meg her jeg sitter ved skrivebordet for at jeg skal klø og stryke henne. Jeg har tent t-lys i lysestakene på hylla rett over skrivebordet, men det er ikke så høyt og når Vinja kom på bordet sleit jeg litt med å holde halen hennes unna flammene. Det holder med en katt som svir av seg haletuppen.

 Novemberkaktuss no 1 som jeg ikke viste fargen på står nå i full blomst med en vakker lakserød farge.. Den trives godt i den kjølige vinduskarmen.

 Novemberkaktuss no 2 har ikke begynte å blomstre enda, men knoppene er blitt ganske store så det er nok ikke lenge før nå. Med tanke på hvor tragiske de så ut for et par mnd siden, er det et under at de har kommet seg å blitt så fine igjen. Jeg var sikker på at de kom til å takke for seg denne gangen, men de hadde tydeligvis livsgleden i seg å kom tilbake med glans :o))

Planen for lørdagen var egentlig at jeg skulle ta fram en bok å begynne å lese litt igjen, men så slo jeg på Pc’n å da var hele lesingen glemt. Nå tror jeg ikke at hode mitt er der for at jeg skal klare å konsentrere meg om det som står på sidene, så jeg gjør et nytt forsøk i morgen i stedet. Jeg har så mange bøker stående/liggende over alt som jeg “skulle” ha begynt på, så nå må tv-slaven, jeg altså, lære seg til å slå av “dumboksen” å gjøre litt annet på kvelden enn å glo. Litt behagelig musikk i bakgrunnen og en god bok….. ingen dum måte å komme seg igjennom en mørk høstkveld!!

Ikke akkurat Pussy Galore….

…., men Vinja Lillepuzdatter av Skånevik som har blitt helt vill etter Roger Moore!! Verken hun eller Ronja er spesielt interresert i hva som skjer på tv-skjermen, men her denne uka satt jeg å så på 007 James Bond – The Spy who loved me på Max å plutselig ble Vinja veldig interresert i hva som foregikk!!



Frk. Lillepuzdatter hoppet opp på tv-bordet å satt helt fixert å så på det som foregikk på skjermen. Da den hvite bilen til Bond og damen forsvart under vann var det enda mer spennende å hun forsøkte å fange det som var på skjermen. Jeg måtte le av henne der hun satt, og hun satt der ganske lenge oxo. Filmen gikk i reprise i går kveld, og da satt hun på gulvet foran tv’n å glante opp så noe måtte det være med den filmen som fasinert henne så voldsomt :o))

 

Etterlengtet….

Å våkne en fredag morgen utvilt, ingen alarm så river en ut av søvnen, og vite at man kan ligge litt til for man har FRI :o)) Det var sånn jeg hadde det i går, da hadde jeg tatt meg fri fordi jeg skulle til røntgen og legen + en etterlengtet hudpleietime på ettermiddagen. Vinja lå rett ut i fotenden av senga da jeg våkna å gjorde ingen mine til å stå opp… Hun lå på ryggen med alle fire bena til alle kanter, og siden hun ikke rørte seg måtte jeg se om det var liv i henne, hehehehe, ingen fare der gitt.

Ute var det grått og trist, men det gjorde ikke så mye for jeg hadde jo F R I… Satt lenge ved frokostbordet å bare kozte meg med maten og et par kopper kaffe før jeg ruslet inn i dusjen. Røntgen og lege gikk greit å skuldrene var betente de, men det trengte jeg jo ikke noen bilder for å konstatere, sånt kjenner man…. Derfor blir det å spise betennelseshemmende for å bli kvitt betennelsen igjen….

 
Bare å komme inn i behandlingsrommet hos Oppsal Hud og Fotpleie får meg til å slappe av…. Rommet er bare lyst opp med behagelig lys i vinduet, og lykter omkring i rommet å fra høytaleren høres behagelig og avslappende musikk. Så blir man pakket inn i en varm dyne og 1,5 time med ren nytelse starter… Jeg kjente at jeg var skikkelig stresset i kroppen når jeg la meg ned på senga å hadde litt problemer med å roe meg ned, men når Kristin startet på ansiktet mitt forsvant all stress fra kroppen å ryggen min sank godt ned i madrassen på senga.

Helt på slutten gir hun en behagelig massasje av ansiktet, nakken, armene og hendene…., og jeg ligger der å tenker at jeg håper aldrig at denne vil ta slutt noen gang. Det er jo så himmelsk deilig, aaaaaah! Jeg nevnte det for Kristin, og hun sa at hadde de hatt plass så ville hun ha hatt det sånn at kundene kunne få ligge en stund etterpå å venne seg til tanken med å stå opp å fortsette med hverdagen. Bare det å tenke på hvor behagelig det var, får hjernen til å sveve bort litt her jeg sitter…..

Datapause…..

Etter å ha tatt meg noen dagers pause fra PC’n hjemme er jeg tilbake igjen… Det var nødvendig med det ettersom jeg var så stiv i nakken og hadde vondt i skuldrene, så ille at jeg nesten ikke sov på nettene. Av og til er det litt deilig å ikke være på nett hele den tiden man er i våken tilstand, tror at ikke bare nakken har godt av den men hode oxo :o))


Hele denne uken har stort sett regnet bøttet ned i større og mindre mengder, og så lenge det vasker bort snøen som kom på mandagen så tar jeg i mot vanndråpene med glede jeg :o)) Heller det enn en haug med snø…. Den kan godt vente en måned med å komme syntes jeg, selv om det var litt idyllisk å sitte inne å se på snøfnuggene som dalte ned. 

På onsdagen traff jeg naboen da jeg kom hjem fra jobben, og vi ble stående litt i oppgangen å skravle. Hun lurte på om jeg kunne tegne et kart til dem, over hvordan de kom til Triaden på Lørenskog. Etter å spist middag, og nesten sovnet fra den før jeg fikk spist den opp laget jeg et kart som jeg gikk over til dem med. Jeg så for meg en kveld under fleezepleddet og en god film eller to, men naboen inviterte på kaffe og det var selvsagt mye hyggeligere å sitte der inne å skravle litt. Måtte le av pusene da jeg gikk fra dem, begge to satt rett ved utgangsdyra å så på meg med store øyne…. De syntes nok ikke at mammen deres skulle gå fra dem, hehehehe!!!

På torsdagen var det opphold på dagen, så jeg bestemte meg for å stikke en tur ned på Oslo City for å kjøpe mer våtfór til pusene… Da jeg gikk ut døra tenke jeg på Terje, og hadde en følelse av at jeg kom til å møte ham… Ganske riktig, da jeg kom ned til Oslo City kom han ut derfor… Spooky!! Han ble med meg opp å handlet, og så hadde vi vel egentlig tenkt til å sette oss ned å ta en kopp kaffe men tiden gikk så fort så jeg syntes ikke at jeg rakk det. Han skulle se etter et bursdagskort til en kompis som fylte rundt, og jeg hang med på veg tilbake til jobben. Det ble ikke noe kort på de stedene vi var innom, og da jeg gikk opp på jobben igjen dro han videre for lete.

Tordag var siste arbeidsdag denne uken for meg, og det var ganske behagelig å gå hjem å vite at jeg skulle ha fri i 3 hele dager :o)) På veg hjem dro jeg bort på Oppsal senteret for å kjøpe mer kattesand til doen til pusene, og var samtidig innom Nille for å kikke litt. Trengte litt mer lys, og siden de har kommet på Oppsal var det greit å kjøpe der… Da slapp jeg å slepe det med meg fra byen, for når jeg først kjøper t-lys er det ikke bare en pakke, men 4 x 100 å det veier litt. Hos Nille traff jeg en gammel ungdomsvenninne som ikke bor så langt unna meg…. Vi har møtt herandre nå og da de siste årene, men det husket ikke hun. Hun fortalte at hun hadde vært på avrusning og i flere år hadde slitt med pillemissbruk. At hun gikk på noe forstod jeg jo de gangene jeg møtte henne, men at det var så ille som hun fortalte viste jeg ikke. Nå gikk alt mye bedre for henne, og hun hadde forlovet seg å fortalte at hun kunne ikke huske sist hun hadde det så bra :o)) Jeg ble virkelig glad på hennes vegne, for det fortjener hun virkelig.

Da vi vanket sammen som tenåringer og litt etter at vi fylte 20 var hun alltid den som drakk mest, og ble helt umedgjørlig… Vi snuste vel ikke bare på flaskekorken vi andre heller, men vi viste når det var nok å på tide å komme seg hjem igjen. Hun sa det selv at hun var alkoholiker etter første dråpen, og sleit jo i mange år med det innen hun begynte på piller. Håper virkelig at hun klarer å holde seg fri for rus, og at hun får et godt liv heretter :o))

Fra snøvær til strålende sol…

Etter gårsdagens snøslaps var det velkomment med sol og blå himmel i dag… Det første jeg gjorde da jeg ramlet ut av senga til morran i dag, var å kikke ut for å se om det var kommet noe mere snø…. Det snødde endel da jeg gikk å la meg i natt, og gleden var stor da jeg oppdaget at det hadde gitt seg å det hadde blitt blitt kjøligere ute. Da slapp jeg å plaske rundt i sørpe når jeg skulle på jobben.

At det var glatt ute oppdaget en av naboene da han sto nede i gata å skrapet is av bilen sin… Akkurat i det jeg var like ved ham så jeg at bena forsvant under ham å han gikk rett på ryggen. Jeg hadde tenkt til å stoppe for å høre om han var OK, men da han var raskt på bena igjen å gikk helt ubesværet gjorde jeg ikke det. Det så ganske komisk ut, men slettes ikke noe behagelig.. Jeg har forsøkt meg på noen tilsvarende saltomotaler før om årene, og jeg ble både gul, blå og svart på mine edle bakdeler :o))


Jeg har hatt en relativt god dag med kneet mitt i dag, men det stivner til når jeg blir sittene for lenge av gangen.. Det ble ganske mye sitting på formiddagen, da jeg hadde noen tilbud å beregne, og derfor bestemte jeg meg for å ta meg en tur ut for å få litt bevegelse i det. Jeg var nesten tom for AgroSan her hjemme så jeg stakk innom helsekosten for å kjøpe en ny tube. Der sto en ganske frustrert fyr, for begge kassene hans hadde klappa sammen. Han forsøkte å restarte dem, og det gikk da til slutt… Da jeg skulle betale kunne jeg ikke bruke kort, for kortterminalen hans fungerte ikke heller. Jeg hadde jo ikke noen kontanter i lommeboka, så jeg måtte bort i minibanken for å ta ut litt.

Jeg hadde egentlig tenkt til å gå litt rundt på Gunnerius å kikke litt, men det rakk jeg ikke for det sto en dame foran meg i minibanken å hun hadde all verdens tid. Det så ut som om hun forsøkte å få ut penger på alle kortene hun hadde i lommeboka si, uten at det så ut til å lykkes. Jeg sto å så på klokka og ble mer og mer stressa… Derfor rakk jeg faktisk ikke mer enn å stikke innom Mester Grønn for å se på høstdekorasjonene de hadde. Mye fint der, men jeg kjøpte ingenting da… Kanskje nermere helgen!!

Etter at vi snudde klokka i helgen har det plutselig blitt mørkt når jeg kommer hjem fra jobben, og det syntes jeg ikke noe om… I dag var jeg hjemme kl 17:30, og hadde det ikke vært for det tynne laget med snø på bakken hadde vært enda verre… Uff, nå syter jeg fælt og jeg syntes egentlig ikke at det er SÅ ille som det høres ut. Dessuten så tenner jeg masse lys i lykter og lysestaker å da blir det ordentlig kozelig i heimen.. 

Vinja har diltet etter meg helt siden jeg kom hjem, og hun tigger for å godtbit fra kjøkkenskapet. Jeg kan ikke løfte baken fra stolen før hun kommer springende, og så setter hun turboen å sitter på kjøkkenbordet før jeg har kommet meg ut av stua. Der sitter hun å ser på meg med store runde øyen, og mjauer sårt og høyt. Når jeg så kommer meg inn på kjøkkenet setter hun seg å ser på skapdøre og på meg og tilbake på skapdøra for at hun skal få noe. Det gjør hun selvfølgelig ikke, men hun prøver seg hele tiden…

Nå blir det ikke så lenge før jeg skal gå å legge meg, for jeg er så innmari trøtt i kveld… Har nok noe med at jeg ikke var i seng før ganske sent i natt. Det blir ikke full dag på jobb i morgen, for jeg må gå tidlig for å rekke fysioterapitimen min. Den gleder jeg meg ikke noe serlig til, for jeg regner med at armene min kommer til å få seg en omgang sammen med den altfor stive nakken min. Det blir som regel bedre etterpå, men før det kommer så langt er det ikke noe behagelig.

GOD NATT