Når var det sist?? At jeg våknet skikkelig utvilt og uten noen serlig smerter å snakke om, ja det kan jeg ikke huske men jeg gjorde det i allefall i dag. Å, DET VAR DEILIG :o)) Når Vinja hørte at mammen var våken kom hun med en eneste gang, opp i senga og bort til meg… Så stakk hun en våt liten nese bort i min, og mjauet litt, og mammen forstod jo at det var ikke bare for å si god morgen men oxo for å informere om at det nok var litt lite mat eller ingen i det hele tatt i matkoppen!!

Etter at frokosten var servert fikk pusejentene ta i bruk den nye doen sin, som jeg kjøpte til dem på Europris i går…. På bildet ser den veldig stutt og liten ut, men den er ikke det altså…, bildet lyver litt. Litt misstenksomhet var det nok, og doen ble grundig snust på og undersøkt før den kunne prøves… Den ble godkjent av dem begge :o)) 

Ronja er litt værsjuk i dag, og syntes ikke at regnet er noe kozelig i det hele tatt. Hun vil heller ligge på sin faste plass i sofaen å dorme seg. Jeg lukket opp balkongdøren for å lufte litt, og begge to skvatt ut med en gang, men det tok ikke lange stunden før Ronja var inne igjen på plass i sofaen :o)) Skjønner henne godt, for det er mørkt å trist ute, så jeg er i grunnen glad jeg ikke har noe jeg må ut å gjøre i dag.

 Det er nok litt mer fart i Vinja i dag, for hun er høyt å lavt… I tillegg er hun veldig kozete å kommer bort til meg her jeg sitter ved skrivebordet for at jeg skal klø og stryke henne. Jeg har tent t-lys i lysestakene på hylla rett over skrivebordet, men det er ikke så høyt og når Vinja kom på bordet sleit jeg litt med å holde halen hennes unna flammene. Det holder med en katt som svir av seg haletuppen.

 Novemberkaktuss no 1 som jeg ikke viste fargen på står nå i full blomst med en vakker lakserød farge.. Den trives godt i den kjølige vinduskarmen.

 Novemberkaktuss no 2 har ikke begynte å blomstre enda, men knoppene er blitt ganske store så det er nok ikke lenge før nå. Med tanke på hvor tragiske de så ut for et par mnd siden, er det et under at de har kommet seg å blitt så fine igjen. Jeg var sikker på at de kom til å takke for seg denne gangen, men de hadde tydeligvis livsgleden i seg å kom tilbake med glans :o))

Planen for lørdagen var egentlig at jeg skulle ta fram en bok å begynne å lese litt igjen, men så slo jeg på Pc’n å da var hele lesingen glemt. Nå tror jeg ikke at hode mitt er der for at jeg skal klare å konsentrere meg om det som står på sidene, så jeg gjør et nytt forsøk i morgen i stedet. Jeg har så mange bøker stående/liggende over alt som jeg “skulle” ha begynt på, så nå må tv-slaven, jeg altså, lære seg til å slå av “dumboksen” å gjøre litt annet på kvelden enn å glo. Litt behagelig musikk i bakgrunnen og en god bok….. ingen dum måte å komme seg igjennom en mørk høstkveld!!