Både godt og vondt

Det er ingen hemlighet at kroppen min ikke er helt i slaget, og at en av tingene som gjør at den holder seg i gang er at jeg trener å er i bevegelse. De siste dagene har jeg vært ekstra stiv, noe som dels skyldes all aktiviteten i helgen. I tillegg så var det en uke siden jeg hadde vært å trent hos fysioterapeuten, og det merket jeg….

Jeg var iherdig å gikk igjennom hele programmet 3 ganger for å få en skikkelig treningsøkt, men etter råd fra fysioterapeuten så brukte jeg de letteste vektene på alle apparatene. Det var et klokt valg, for ellers hadde jeg nok fått ganske vondt.

Etter at jeg tro forkjært i helgen har ikke kneet mitt vært helt i humør, og jeg var veldig spent på hvordan det ville reagere på ergometersykkelen. Det var ikke noe behagelig, og det gjorde ganske vondt så jeg jeg trampet ikke like lenge som jeg pleier å gjøre. Kneet fungerer ganske bra så lenge jeg går, men når jeg har sittet en stund stivner det til å det blir så vanskelig å bøye det inntil jeg har gått det til igjen…. Derfor blir det hyppige turer på printeren når jeg er på jobben i stedet for å samle opp, for da holder jeg det i gang :o))

Treningen tok på i dag og jeg ble veldig sliten så etter at jeg hadde spist middag krøyp jeg opp i senga og sov et par timer…. Da jeg våknet igjen lå Ronja nede ved bena mine å sov, mens Vinja lå ved siden av meg med hode på armen. Hun syntes nok ikke at det var så veldig greit at matmora sto opp da, og strakte bare litt på seg før hun rulla seg sammen å sovna inn igjen!

Følte for å hente inn ltt julestemning så jeg hentet fram Home Alone 1 som jeg nå sitter å ser på… Den rusla og gått en stund, og det er like før Kevin får besøk av “the bad guys” og det er jo det festligste ved hele filmen. Jeg har sett filmen noen ganger, men har ikke noe i mot å se den igjen flere ganger :o)) Enkelte har det sånn at har de sett en film en gang, så gidder de ikke å se den igjen. Jeg derimot kan se den samme filmen om og om igjen flere ganger!

Jeg begynner å glede meg til at julen skal komme, og håper det den blir mer mindre dramatisk enn i fjor… Neste uke skal jeg på julekonsert i Oslo Domkirke, en tradisjon som jeg ser fram til og som definitivt har klart å få meg i julestemning uansett av hvilken sinnstemning jeg har vært i. Litt nermere julen skal jeg i Operaen å se Nøtteknekkeren, som er en ny tradisjon og som jeg virkelig gleder meg til :o))

Søt førjulsgave..

Se hva jeg har fått i dag, er den ikke søt?

Jeg falt plask for den, og størrelsen er akkurat passe til å sette på bordet med noen godsaker i :o)) Tok ikke lange stunden fra jeg pakket den opp her hjemme til den fikk plass på bordet i stua. Kommer neppe til å være tom lenge av gangen, om i det hele tatt :o)) 

En pus i fanget…

Mens jeg satt å hørte på litt julemusikk og bare slappet av å nøyt dagen til det fulle kom Vinja å ville ligge i fanget. Hun er så snål, for først hopper hun opp på armlenet til stolen min. Der blir hun sittende en stund å kikke på meg, så reiser hun seg å kommer med et sårt og tynt mjauuuuu mens hun legger seg godt til rett i fanget mitt.

Hun nærmest kaster seg ned når jeg har lagt armen min i en spesiell stilling, for da bruker hun den som hodepute en stund. Da slapper hun helt av å maler høyt mens hun glir inn i drømmeland, og akkurat da kan man omtrent rive ned veggene rundt henne uten at hun reagerer. Når jeg lener meg godt tilbake kan vi ligge sånn å sløve og dorme i evigheter og i dag ble det nesten 1 time. Jeg begynte å miste følelsen i de edle bakdeler så jeg var takknemlig da hun bestemte seg for å hoppe ned, og jeg kunne reise meg opp litt… Kunne sikkert ha løftet henne vekk, men jeg hadde ikke hjerte til å vekke henne :o))

Når mammen drar fram kamera våknet frøkna med en gang å måtte kikke opp for å se hva som foregikk over hode på henne… Siden hun lå så godt fant hun ut at det var like greit å ligge i ro å bli fotografert, for så kunne hun fortsette å sove en stund til….. Noe hun også gjorde :o))

Nå har frøkna hoppa opp i senga mi og ligger side om side med søsteren :o))

Feriedag…

Skulle egentlig ikke sove så lenge i dag, men så var senga så inderlig god :o)) Som vanlig kommer det en pus eller to settende når a mor våkner, og da skal det sies god morgen med små mjau og koselyder. Deretter må mammen rufse i pelsen og kose masse før hun får lov til å stå opp. Ikke den verste måten å våkne på det :o))

Jeg har jo nevnt tidligere at Ronja har en pels som lett får tover, og den siste tiden har hun hatt flere på forskjellige steder på kroppen. Jeg har børstet og klipt med ikke altid like stort hell. Det avhenger helt av damens tålmodighet.. I dag derimot lå hun relativt stille, og jeg fikk lov til å fjerne alle sammen med saks. Det var gått forbi stadiet hvor det gikk å børste de ut med børsten… Tror hun forstod at nå måtte de bare komme ut av pelsen, og det beste var å holde seg i ro.

Det er en flott dag ute i dag også, men ikke like varm som i går så det blir ikke noen kaffekopp på balkongen i dag. Ronja ville ut i sta, men hun tok seg bare en liten undersøkelsesrunde å så ville hun igjen. Vinja lå øverst på klatrestativet å kikket på den åpne døra, men så snudde hun seg bare og la seg til å sove igjen :o))

Etter tre dager med jobbing for å få heimen i stand er det godt å ha en dag å slappe av på….. Kattedoen skal bli desinfisert, men uten om det har jeg ikke tenkt å foreta meg noen ting anstrengende.

Ha en fin mandag, blogges :o))

Noe gammelt

Hvor gammel jeg var når jeg fikk dette Bambie lyset vet jeg ikke, men jeg kan ikke huske at det IKKE har vært her. Vi flyttet fra Lørenskog til Oppsal da jeg var 6,5 år og da vet jeg at jeg hadde hatt den en stund.

Jeg har alltid vært så glad i Bambien min, og det har aldri vært et tema å tenne på lyset. Når det skal tørks støv er jeg alltid megaforsiktig sånn at det ikke skal gå i stykker, for det hadde definitiv vært krise. Jeg har alltid vært redd for tingene mine, og det er vel derfor at denne har overlevd i så mange år :o))

Q: har du noen ting du fikk som barn, som du har fortsatt som voksen?

Ny header med julemotiv

Nå som vi går inn i adventstiden og jula nermer seg med raske skritt, ja da tenkte jeg at det var på tide å få en ny header på bloggen også. Jeg er jo ikke noen ekspert på bloggdesign, men jeg vet jo hvor jeg skal putte de forskjellige kodene. Alikevel er det like vanskelig å tilpasse str, og jeg holder som regel på en evighet med å beskjære å ordne. Denne gangen holdt det med en beskjæring, og der satt den som et skudd gitt :o))

Adventstiden har begynt

Etter å ha stått på for fult i to dager var det godt å sove lenge å bare ligge i senga og høre på radioen en stund før jeg sto opp. Vinja kom sprettende da hun hørte at jeg var våken, og da ville hun ligge med hodet på armen min å kose en stund. Hun malte så høyt og summende at jeg nesten sovnet igjen…..

Ute er det knallvær i dag med blå himmel og sol, men det blåser ganske voldsomt så det er nok ikke så varmt ute som det kanskje virker. Jeg brygget meg en stor kopp kaffe og tok med meg ut på balkongen, i min røde Winnie the Pooh morgenkåpe :o)) Litt kjølig var det på leggene så jeg måtte sette på meg noen lune strømper.

Hos naboen over meg hørte jeg vinden tok tak i et eller annet og sendte det over ende…. Selv satt jeg lunt og fint inne på min innglassede balkong å så hvordan blader, rusk og rask ble virvlet opp av vinden.

Vinja kom settende å hoppet opp på det lille klatrestativet, og der satt hun med våkent blikk å fulgte med på bladene som føyk forbi… Når det ble virvlet helt opp mot vinduene kastet hun seg fram for å få tak i dem, uten serlig hell :o)) På det store klatrestativet sto Ronja på to bein å jaktet hun også. Når de ikke fikk tak i noe mjauet de litt småirritert å så en aning molefunken ut, hehe!!

Jeg har igjen å vaske på kontoret mitt og på badet, men har ikke noen giv til å sette i gang… Har forsøkt å hente fram litt mens jeg har sittet å blogget, men lysten til å stå på hode i skurebøtta sitter langt inne i dag gitt. Jeg må bare gjøre det så det er vel egentlig bare å løfte baken fra stolen å sette i gang…….

Ha en fortsatt fin søndag og advent, blogges :o))

Å ta bilde av pus…

Har man kjæledyr blir det til at man tar mange bilder av dem i forskjellige vinkler, og det er ikke alltid det enkleste for de sitter jo ikke stille særlig lenge av gangen. Selv har jeg en som nesten sitter å gjør seg til foran kamera, Vinja, og så har vi Ronja da…. Hun er ikke begeisteret når mor kommer med kamera!

Her har vi da et veldig typisk eksempel på de bildene jeg ender opp med, i allefall når jeg skal ta bilde av Ronja. Akkurat når jeg dro fram kamera fant hun ut at hun skulle rulle seg frem og tilbake på gulvet flere ganger mens hun lagde sine sedvanelige koselyder, hehehe!!

Etter x-antall forsøk endte jeg til slutt opp med dette… Et sekund tidligere lå hun i en perfekt stilling å kikket opp på meg med store runde øyne, men innen matmora rakk å trykke på utløserknappen så hun vekk igjen.

Nå ligger frk Lillepuzdatter rett ut på ryggen med bena til alle kanter inne på senga mi, og så mørbanket som jeg kjenner meg blir det nok ikke lenge til jeg holder henne med selskap…..

Da kan jula komme…

Nå kan jeg snart senke skuldrene mine, men ikke helt…. Jeg har holdt på i hele dag med å vaske, stryke duker og gardiner å hengt dem opp. Vanligvis når jeg holder på med å pynte til advent så får jeg vondt i skuldre og armer, men denne gangen har armene holdt. Litt støl og sår kanskje, men det er ikke noe å bekymre seg for. Verre er det med det venstre kneet mitt.

Det tåler ikke så mye, og i dag ble det for mye opp å ned av stigen i tillegg til at jeg tro forkjært da jeg hang opp de siste gardinene. Kneet er nå blitt helt stivt og hovnet opp noe som betyr at jeg må holde det litt i ro til jeg skal tilbake på jobb igjen på tirsdag. Jeg liker dårlig at kneet har stivnet til igjen, siden jeg nå har vært så bra uten altfor store i lengre tid.

Når de røde gardinene kommer opp blir det med en gang så lunt og godt inne :o)) Jeg måtte bruke litt tid på adventslysestakene, for her i heimen er det ikke bare å sette dem opp å koble de til. Frøknene Lillepuzdatter av Skånevik har for vane å rive de ned, så jeg må knyte de fast i vindushåndtaket. Jeg gjorde ikke det i begynnelsen jeg hadde pusejentene, og to adventsstaker gikk i gulvet å gikk i stykker.

Litt mørkt å vanskelig å se kanskje…., men favoritt lykten min fra Black Design har kommet fram fra skapet igjen. Med det røde glasset er den virkelig flott, men det er ikke så lett å se på det mørke bildet.

Lysfatet og de røde lysglassene kjøpte jeg på Nille for noen dager siden, og jeg er så fornøyd med at jeg kjøpte dem :o))

Denne hvite metallstjernen har jeg hatt i over 20 år, og det har blitt en tradisjon at den skal henge i kjøkkenvinduet. Det var er en lang periode hvor man ikke fikk tak i sånne stjerner, men nå finnes de over alt. De jeg har sett har derimot vært i papir og ikke i metall og ofte i glorete farger.

Jeg må jo skryte av pusetassene mine i dag…., for i dag fikk jeg lov til å stryke gardinene mine uten at det han en pus eller to i dem. Det pleier det vanligvis å gjøre, og jeg ender opp med å jage dem unna eller stenge dem inne på et annet rom til jeg er ferdig. De har nok endelig skjønt at de skal la meg få stryke i fred, for da unngår de å få kjeft av mammen sin!!

I dag skal det skje…..

Siden jeg brukte hele dagen i går på å rydde i heimen, ble det ikke tid til å gjøre rent å pynte til advent. I dag derimot skal hybelkaninene ta med seg støvlaget å flytte ut. Jeg gleder meg ikke akkurat til en dag med nesa ned i skurebøtta, men når jeg er ferdig med det så kan jeg pynte å sette fram adventstingene….. Å det er mer gøy :o))

Aller først derimot tar jeg meg tid til en par kaffekopper, for å vekke kroppet til liv…. Den er nemlig litt mørbanket og sår etter gårsdagens vekløftningsøvelser, men heldigvis ikke så ille som jeg trodde den skulle være da jeg krøyp under fellen i går/natt.

Da jeg våknet første gangen i dag, ganske tidlig, så var jeg overbevist om at det hadde kommet et lass med snø. Fra senga kunne jeg se litt ut igjennom en sprekk i persiennen, og alt så helt hvitt ut. Det var jo ikke noe snø, men derimot tjukk tåke som ligger helt nede på bakken. Helt ærlig, nå er jeg klar for snø :o))

En Facebook venninne hadde vært inne på Minneside for Matias Brenna Wilberg, og lagt ut en link til en nydelig video. Nysgjerrig som jeg måtte jeg jo inn å høre på den, og jeg ble rørt til tårer av den vakre sangen som denne flotte gutten hadde spilt inn. Har du ikke hørt den, så stikk inn å gjør det!

Ha en fortsatt fin lørdag, blogges!!