I utgangspunktet skulle jeg bare ut i søppelsjakten på morningen i dag, men siden det var en så fin dag tok jeg meg en liten minitur. Det var ikke så mange ute så tidlig på en søndags morgen så jeg fikk gå i fred med mine rosa kloggs, røde nattkjole med skinnjakke over. Hadde jeg vært ute litt tidligere ville jeg ha møtt alle de som skulle opp i kirken til gudstjeneste, men de var allerede på plass å da er det ganske dødt i gatene.
På sensommeren så Rododendron min ut som om den hadde tenkt til å takke for seg, og jeg bestemte at når høsten kom skulle jeg grave den opp. Så plutselig begynte den å produsere masse nye blader, og satte knopper over alt. Nå står den der så grønn og fin å venter på at våren skal komme sånn at blomstene kan springe ut :o))
De som bor i 3 og 4 etg i blokkene her jeg bor har fin utsikt over Oslo og fjorden, men jeg som holder til nede i 1 etg må gå ut å opp i gata for å kunne se deler av byen. Litt disig på morningen så det er kanskje ikke så lett å se.
Sola hadde enda ikke stått opp når jeg var ute, men den holdt på å gni søvnen ut av øynene. I det jeg kom tilbake fra min lille minitur kunne jeg skimte den igjennom trærne borte i skogen.
Ikke mye stemning å finne her gitt….. I år hadde borettslaget funnet noen fine trær, men nå er det nok ikke lenge til vaktmesteren fjerner dem tenker jeg. Jeg syntes at han tar dem litt vel tidlig, men ikke så mye jeg får gjort med det. Årsaken til at jeg vil ha dem “litt” lenger er at det blir så innmari mørkt når de blir borte…
Nå sitter jeg her i godstolen å prøver å motivere meg til å komme i gang med å ta ned julegardinene, men det er ikke så lett….. Kroppen min er i et ordentlig dårlig humør og er lite samarbeidsvillig, og vil nok helst bare sitte stille hele dagen. Det er ikke et alternativ og jeg må bare komme i gang. Jeg vet jo at når jeg først begynner å bevege meg så våkner også kroppen mer til liv, men den vil nok protestere en del… Hvis jeg skal se det på den positive siden så er den verste jobben allerede gjort, og det er å pakke bort å slepe alt på loftet. Det som skal gjøres i dag er ikke så slitsomt egentlig….. :o))
Nå kan jeg endelig sette meg godt til rette å slappe av resten av kvelden, vel det som er igjen av den i allefall….
Jeg har vært ute å shoppet det meste av dagen, og da jeg kom hjem på ettermiddagen var jeg veldig i tvil om jeg skulle sette i gang med å pakke ned julepynten. Satte meg ned en stund med kaffekoppen, og kom fra til at det ville være godt å bli ferdig med det i dag. Da kunne jeg bare pusle med å henge opp de nye gardinene i stua og på kjøkkenet pluss legge på nye duker å sette fram nye puter i morgen. Som sagt har jeg vært ute å shoppet, og det er salg så ble det ikke så dyrt heller :o))
Å pakke ut å sette fram julepynten tar ganske lang tid, for jeg flytter rundt å får aldri helt bestemt meg hvor ting skal stå. Dels for at jeg ikke husker hvor de sto året før. Det å pakke den ned igjen tar ikke på langt nær så lang tid. Som vanlig fikk jeg god hjelp av kattene som hadde en pote med i alt jeg drev med. De er jo så nysgjerrig at det ikke går å holde dem unna. Det blir nok akkurat det samme i morgen når jeg begynner med gardinene og dukene tenker jeg. Alt sånt vil de jo være med på…
Vanligvis pleier jeg å glemme igjen noe julepynt, og det oppdager jeg selvfølgelig etter at alt er satt på loftet. I år har jeg ikke glemt noen ting, og det er litt av en sensasjon :o))
Loftet mitt ligger 5 etasjer opp, og med 6 kolli som skulle forflyttes ble det en del tråkking i trappene. De mer sarte tingene var blitt pakket ned i 2 store plastkasser, og de var sånn passe tunge. Først ble begge kassene satt ut i gangen med juletreet, og så bar jeg hver å en av dem til avsatsen mellom 3 og 4 etg. Så etter en liten pust og hvil av stive knær var det opp de siste trappene til loftet. Når jeg kom ned igjen verket begge knærne mine så jeg var nødt til å sette meg en liten stund, før jeg tok de siste tre kolliene å gikk hele veien opp uten noen stopp.
Det blir litt stusselig i heimen når alt det lune og røde forsvinner, men man venner seg ganske raskt å før man vet ordet av det så er alt tilbake til normalen igjen. For jeg kjenner på kroppen at det er på tide at ting kommer tilbake til akkurat det, normalen. Det har for mitt vedkommende blitt litt for mye stillesitting og alt for mye spising av god mat å det er jo en dårlig kombinasjon. Nå finnes det ikke noe usunt i skapene mine lenger, og ikke skal det inn noe i dem heller på ganske lenge. Jeg har allerede fylt opp fryseren og kjøleskapet med sunn og god mat så jeg er jo godt i gang allerede :o))
Det blir nok ikke så lenge til jeg krabber under dyna i kveld kjenner jeg…. Ha en fortsatt fin kveld, blogges :o))
Nå kan jeg endelig sette meg godt til rette å slappe av resten av kvelden, vel det som er igjen av den i allefall….
Jeg har vært ute å shoppet det meste av dagen, og da jeg kom hjem på ettermiddagen var jeg veldig i tvil om jeg skulle sette i gang med å pakke ned julepynten. Satte meg ned en stund med kaffekoppen, og kom fra til at det ville være godt å bli ferdig med det i dag. Da kunne jeg bare pusle med å henge opp de nye gardinene i stua og på kjøkkenet pluss legge på nye duker å sette fram nye puter i morgen. Som sagt har jeg vært ute å shoppet, og det er salg så ble det ikke så dyrt heller :o))
Å pakke ut å sette fram julepynten tar ganske lang tid, for jeg flytter rundt å får aldri helt bestemt meg hvor ting skal stå. Dels for at jeg ikke husker hvor de sto året før. Det å pakke den ned igjen tar ikke på langt nær så lang tid. Som vanlig fikk jeg god hjelp av kattene som hadde en pote med i alt jeg drev med. De er jo så nysgjerrig at det ikke går å holde dem unna. Det blir nok akkurat det samme i morgen når jeg begynner med gardinene og dukene tenker jeg. Alt sånt vil de jo være med på…
Vanligvis pleier jeg å glemme igjen noe julepynt, og det oppdager jeg selvfølgelig etter at alt er satt på loftet. I år har jeg ikke glemt noen ting, og det er litt av en sensasjon :o))
Loftet mitt ligger 5 etasjer opp, og med 6 kolli som skulle forflyttes ble det en del tråkking i trappene. De mer sarte tingene var blitt pakket ned i 2 store plastkasser, og de var sånn passe tunge. Først ble begge kassene satt ut i gangen med juletreet, og så bar jeg hver å en av dem til avsatsen mellom 3 og 4 etg. Så etter en liten pust og hvil av stive knær var det opp de siste trappene til loftet. Når jeg kom ned igjen verket begge knærne mine så jeg var nødt til å sette meg en liten stund, før jeg tok de siste tre kolliene å gikk hele veien opp uten noen stopp.
Det blir litt stusselig i heimen når alt det lune og røde forsvinner, men man venner seg ganske raskt å før man vet ordet av det så er alt tilbake til normalen igjen. For jeg kjenner på kroppen at det er på tide at ting kommer tilbake til akkurat det, normalen. Det har for mitt vedkommende blitt litt for mye stillesitting og alt for mye spising av god mat å det er jo en dårlig kombinasjon. Nå finnes det ikke noe usunt i skapene mine lenger, og ikke skal det inn noe i dem heller på ganske lenge. Jeg har allerede fylt opp fryseren og kjøleskapet med sunn og god mat så jeg er jo godt i gang allerede :o))
Det blir nok ikke så lenge til jeg krabber under dyna i kveld kjenner jeg…. Ha en fortsatt fin kveld, blogges :o))
Da var 2013 et avsluttet kapittel, og et nytt år med mange blanke dager vi kan fylle med tanker og opplevelser er godt i gang. Som alltid sitter jeg på 1. nyttårsdag og lurer på hva det nye året skal bringe av gleder og utfordringer, for det blir helt garantert en del av begge deler :o))
Nyttårsaften ble feiret sammen med Anne og Eldbjørg på 91 år…. Vel sistnevnte dro hjem etter at vi hadde drukket kaffe og spist litt kaker ved 20:30 tiden. Hun syntes det var greiest å komme hjem før alle raketter og fulle folk begynte fylles opp ute i gatene. Ikke det at hun sa det, men i en så voksen alder og i tillegg til at hun har hatt gjester selv hele julen igjennom så var nok damen litt sliten!!
Jeg serverte bare helt enkelt medisterpølser, medisterkaker og poteter med surkål uten noen dessert…. Til oss som ikke kjørte ble det øl og akkevitt til maten :o)) Praten sto høyt i taket hele tiden, og det var nok noen av oss tre som var mer snakkesalig enn andre. Utenom at vi skravlet fælt så var det en stille og rolig nyttårsaften, og etter som jeg kunne høre var det ikke noen høylytte fester noen andre steder i blokka heller.
Når klokka rundet midnatt gikk Anne og jeg ut på balkongen for å se på rakettene… Vi hadde begge kamera med, hun et bedre og kraftigere kamera enn meg så jeg regner med at de hun tok ble mer tydelig enn mine. Jeg trodde ikke noen av bildene jeg tok ville bli bra, men mitt lille lilla Nikon kamera klarte jobben relativt bra. Det er en funkjson for fyrverkeri, men når jeg brukte den måtte jeg holde kamera så stille så stille, og det klare jeg ikke. Derfor satte jeg funksjonen tilbake til landskap, og bildene ble “bedre”.
Ingen sendte opp raketter utenfor hos meg, og det virket som om folk at hadde samlet seg rundt mer offentlig plasser å sende opp der. Det kom litt tåke sigende rett før midnatt, men ikke mer enn at man kunne se ganske godt.
Hver gang Anne er på besøk kommer Vinja etter en stund og vil ha masse kos av henne…. Da legger hun seg godt til rette mens Anne rufser henne ordentlig i pelsen. I går var intet unntak, og jeg syntes det er så flott for det er ikke så veldig lenge siden hun var sky og satt i skapet å kikket en evighet når noen kommer på besøk. Nå for tiden kommer hun å hilser veldig raskt, og noen er hun mer glad i enn andre :o))
Før på dagen i går var jeg nede på Alfaset Gravlund sammen med naboen for å tenne lys for mamma og pappa. Dette er en tradisjon siden de hadde bryllupsdag på nyttårsaften. I går var det en litt spesiell dag siden det var 65 år siden de giftet seg en regnfull nyttårsaften i Mo Kirke i Nord Odal. Det blåste noe helt vanvittig når vi var der ned, og jeg hadde litt problemer med å tenne lysene i lyktene. Til slutt lyktes det meg da.
Jeg var ikke i seng før klokka dro over 03:00 i natt, og da sov jeg ganske lenge også… Klokka var nesten 11:30 da jeg slo øynene opp igjen, men siden jeg ikke hadde noen store planer så var det ikke så veldig farlig.
Nyttårskonserten er sånn halvveis sett,og nå er det nyttårshopprennet som gjelder :o))
Det er nok ikke til å komme fra at når man har fri så mange dager, ja da legger man seg til noen dårlige uvaner. Jeg tenker spesielt på å sitte oppe til langt på natt, og så sove til utpå formiddagen. Når man da må opp tidlig en dag så er det ikke så veldig greit.
I natt har jeg sovet ekstremt dårlig i tillegg til at jeg kom sent i seng… Jeg var lys våken når jeg gikk å la meg rundt midnatt, men det var nesten umulig å få sove. Til slutt satte jeg meg opp og slo på tv’n inntil jeg ble trøtt, og da lyktes det meg å få 1,5 times søvn før jeg våknet igjen. Etter det har jeg nok svevet inn og ut av søvntilstanden helt til klokka ringte grytidlig, og jeg bare måtte krabbe ut av senga. Når jeg først kom opp og inn i dusjen ordna det seg….
Ute er det blå himmel og sol i dag, og da jeg kikket på gradestokken før jeg gikk viste den jammen minusgrader. Ikke så mange, men et par stykker og jeg fant fram dynekåpa sånn at jeg ikke skulle gå der å fryse.
Var litt spent på om det var mange som skulle avsted på jobb i dag, men det var helt stille. Bare noen få biler som skulle samme vei som meg, og jeg brukte ikke mange minuttene ned til byen. Jeg måtte slite litt for å få ut bilen, for låsen til garasjen hadde frosset fast igjen. Noe den ofte gjør hvis det har vært vått og regnfult etterfulgt av minusgrader. Vanligvis pleier jeg å ha en lighter i veska, men den lå selvsagt igjen i en annen veske. Like før jeg hadde tenkt å gå inn for å hente lighteren, så gled den sakte med sikkert opp. Jeg har låsolje, men den står jo selvsagt inne i garasjen hvor den ikke var til spesiell god nytte i dag. Kanskje på tide å kjøpe en flaske som jeg kan ha i vesken!!!!
Om litt er lunchpausen min over, og det er på tide å være produktiv igjen :o))
Som vanlig i jula blir det mange dager med snoop og mye god mat, og til slutt er kroppen mer enn fornøyd å skriker etter noe magrere. Kroppen min har definitvt fått nok nå og har sagt fra at det er på tide å skjerpe seg.
I går var jeg invitert til Anne på kalkunmiddag, og det var midt i blinken…. Hun hadde kjøpt et kalkunbryst og ikke en hel fugl, og selv om vi var tre stykker så ble det mer enn nok mat. I tillegg har hun mat igjen til en middag eller to til tenker jeg.
Jeg skal jammen kjøpe et slikt kalkunbryst en gang jeg skal servere middag. Det er enkelt å tilberede og smaker utrolig godt. I tillegg er det mat man blir sånn “god” mett av, og ikke stinn å ubehagelig som med fetere mat.
Unge Felix Paulsen pleier å komme å hilse på meg når jeg kommer, men i går kom han bare bort å kikket på meg å gikk igjen. Han ville ikke hilse som han pleier med at han går opp på to ben, og så skal vi gnu nesene mot hverandre. Litt smårampete var han utover kvelden, men det er jo sånn søte pusegutter skal være :o))
Jeg liker så godt Anne’s fine Carl Larsson bolle… Mulig det er meningen at det skal være pepperkaker i den, men Anne’s hjemmelagede sjokoladekuler passet også helt perfekt :o))
Det har vært glatt i Akershus på kveldene den siste tiden, og ikke spesielt festlig å kjøre bil da. Akkurat det behøvde jeg ikkeå bekymre meg for i går kveld, for da jeg dro hjem sånn ved 22:30 tiden var det + 5C ute å nesten tørt på asfalten de fleste stedene.
Når vi sitter sånn å skravler på lørdagskveldene blir det ofte ganske sent, men i går var jeg trøtt å uopplagt så jeg fant ut at det var greiest å komme seg hjem litt tidlig. Jeg satt en liten stund i stua å så på tv og tok en kopp kaffe innen jeg krabbet i seng. Sovnet omtrent med det samme hode traff hodeputen, og våknet ikke før kl var 10:30 i dag. Da våknet jeg av at Vinja satt ved siden av meg å mjauet meg inn i ansiktet, årsaken var at det var helt tomt i matkoppen hennes :o))
Etter flere dager med å sitte oppe til langt på natt og så sove lenger enn ellers i året på morningen, var det opp å hoppe tidlig i går for å gå på jobben i går. Det er skjelden det er så stille i blokka på en arbeidsdag som i går, men alle de som er i jobb hadde juleferie så det var bare hos meg alarmen ulte til morran. Selv pusene min var trøtte, og de bare løftet på hode da jeg krøyp ut av senga å famlet meg inn i dusjen :o))
Vi begynte ikke før kl 08:45 så jeg stesset ikke med å komme noe tidligere heller. Mens jeg slo på PC’n og gjorde meg klar til arbeidsdagen sier kollegaen min at hun hadde et par dårlige nyheter, og den ene var at jeg måtte jobbe på mandagen. Akkurat det var jeg jo klar over kunne skje så det gjorde jo ikke så veldig mye. Den neste dårlige nyheten var mye verre….. En kollega som er på juleferie ble i går vitne til at svigerforeldrene omkom i en kraftig bilulykke, og andre familiemedlemmer skadet. Jeg hadde jo lest om ulykken i avisen, og syntes det var grusomt men viste ikke da at dette var nær familie av noen jeg kjente. I hele går tenkte jeg på henne og hvordan hun å resten av familien har det nå. Jeg burde sende henne en melding, men jeg må innrømme at jeg har feiget ut for jeg vet ikke helt hva jeg skal si :o((
I hele går var det mørkt og trist ute, og det ble liksom ikke helt noen dag…, bare skumring. Da jeg gikk på jobben regnet det lett, men etterhvert ble det ordentlig regnvær så jeg var glad for at jeg hadde tatt med meg paraplyen. Når jeg var på veg hjem begynte det å sludde store putevar som igjen la seg på bakken, og jeg trodde kanskje at det vill bli liggende. Særlig!! Neida, det gikk over til vanlig regn etter en stund, og det tok ikke lange stunden innen bakken var helt bar igjen.
Da jeg våknet til morran i dag var det klarvær, men det blåste kraftig noe det fortsatt gjør. Det fine været har ikke vært så langvarig for nå har det skyet over og regnet er tilbake igjen. Temperaturen er ikke så ille så jeg har hatt balkongdøren oppe sånn at pusene kunne løpe litt ut og inn. En lang stund lå Ronja ute på klatrestativet og kikket på livet utenfor. Nå har både hun og søsteren gått å lagt seg for å sove formiddagsluren sin, så det er stille i heimen en stund :o))
Siden før jul har jeg hanglet litt med feber og tette bihuler, men nå har feberen dratt sin kos, jippi!! Bihulene mine er fortsatt ikke helt åpne, men det plager meg ikke noe serlig så det får bare gå sin gang så blir det nok orden på det før det nye året kommer.
Nå skal jeg fylle opp kaffekoppen og nyte den innen jeg tar fatt i dagen, kan ikke bli sittende i stresslessen hele dagen heller!
Det har blitt lite tid til blogging de siste dagene, for det har jo vært en del som skulle ordnes og settes i stand til julaften og bursdagen min i går. I dag var den første dagen som jeg kunne sove helt til jeg våknet av megselv, og samtidig vite at jeg ikke har noen faste avtaler i løpet av dagen :o))
Det var litt deilig å få sove ut for feberen var tilbake og det samme var hodepinen min, men etter et par Ibux så er begge nå under kontroll for en en stund.
På lille julaften satte jeg meg godt til rette etter at jeg hadde strøket alle juledukene mine, og tenkte at jeg skulle slappe av resten av kvelden. Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt å henge opp kransen min på døra. Det pleier å å være ganske strevsomt, men i fjor lot jeg opphenget på toppen av døra bli sittende så det var bare å henge den opp å tape fast båndet. Hvis jeg ikke gjør det slenger den så fælt når døra åpnes å kan ramle ned…
På julaften var det et skikkelig grisevær her i Oslo, det regnet og blåste noe helt vanvittig. Jeg vurderte om jeg skulle droppe å dra ned på gravlunden for å tenne lys for mine foreldre, men slo fort fra meg den tanken. Det er en tradisjon å reise dit, og jeg vet med megselv at jeg ikke hadde fått ro i kroppen før jeg hadde vært der. Jeg kledde godt på meg å dro på gummistøvler og dro avgårde.
Jeg var der nede ved 12:30 tiden, og da hadde ikke de store hordene med mennesker kommet enda…. Hvis de kom da!! Fikk parkert bilen uten å stå i kø å vente, og sloss litt med vinden på veg ned til graven. Det kom noen kraftige vindkast, og jeg var glad jeg ikke tok med noen paraply for da hadde jeg vel letta. Ikke så lett å tenne lys i den sterke vinden, men jeg fikk da fyr tilslutt. Lyset i lykten på støtten blåste ut et par ganger, og ville nok gjøre det innen jeg var tilbake i bilen. Den store i front er dyperer og tettere så der var det ikke noe problem.
Vel hjemme igjen satte jeg på ovnen for å begynne og få ribba i stand. Mens den sto i ovnen ringte jeg først til faren min for å ønske han god jul. Jeg regnet ikke med at han var hjemme, men det var han. Årsaken var at han for noen dager siden hadde ramlet på glattisen og mest sannsynlig brukket noen ribben. Mulig jeg missforsto han, men jeg fikk inntrykk av at han ikke hadde oppsøkt noen lege. Jeg ba han gjøre det, og få tatt et bilde for å se tingene tilstand. Han skulle ellers ha vært hos søsteren min å feiret jul hos henne sammen med familien, og det hadde vært hyggelig. Etterpå ringte jeg min tante i Atrå og pratet en stund med henne, og som meg skulle hun feire julaften alene å syntes at det var helt greit.
Jeg var heldig med ribba, og fikk sprø svor over hele. I tillegg var den saftig og fin og god :o)) Jeg spiste jo selvsagt altfor mye for det var så utrolig godt.
Denne lille massasje-bilen fikk jeg til jul av fetteren min, og den har jeg nå startet de siste to dagene med. Den legges bare oppe på ryggen når man ligger godt i senga, og så rusler den rundt bak der å vibrerer å masserer. Jeg trodde at den ville ramle ned, men se det gjør den ikke. Virkelig behagelig er det. Kattene syntes de lange pinnene som stakk ut var veldig spennende, og til morran i dag gikk Ronja til angrep på den. Hun hoppet opp på baken min å ble sittende der mens hun dasket til pinnene når de rørte på seg :o))
Fra naboen fikk jeg denne boken, som hun hadde blitt ambefalt av datteren sin. Den skal jeg sette meg ned å begynne på i løpet av romjulsdagene :o))
Jeg fikk også en Ice creammaker av fetteren min og kona, men den har jeg ikke testet ut enda. Skal finne frem bruksannvisningen senere i dag og lese igjennom den. Jeg har kjøpt fløte og så har jeg vaniljestang i skapet og det skulle jo være på god vei til en vaniljeis. Rapport kommer når jeg har testet den ut :o))
Denne søte nissejenta og pakken med servietter fikk jeg i bursdagspresang av Kine når hun kom hit i går. Jeg satte virkelig pris på gaven hennes :o))
Fra før har jeg jo fått en Dolce Gusto kapselmaskin, som jeg har betalt en del på selv… Den måtte jeg jo ta i bruk før jul siden den gamle ikke klarte å holde på vannet i beholderen lenger. Etter å ha ruslet og gått i 3 år så måtte den pensjoneres etter lang og tro tjeneste.
I dag, på 2. juledag, har vi fått tilbake finværet for en liten stund, og det var nesten oppløftende å se blå himmel og sol etter flere dager med vind og regnvær. Sjekket været inne på yr.no nettopp, og da ser det ut til at regnværet er tilbake igjen i morgen samt gråvær på lørdag. Etter det får vi et par fine dager igjen, før det blir regn/slaps i noen dager.
Ronja sitter ved siten av meg på bordet å ser så bedende på meg, hun vil nok ligge i fanget å bli børstet i pelsen sin… I går hadde vi en liten sessjon på formiddagen og jeg kom meg igjennom det fleste tovene hennes, men det var en liten en igjen som jeg overså å den tenkte jeg å bli kvitt nå.
