Siden Julie Winge annonserte på bloggen sin at boken hennes nå var klar, og snart var å finne i hyllene i bokhandelen har jeg hatt lyst til kjøpe den. Jeg har sneket meg rundt om hyllene som en katt for å se om den har kommet, men jeg ble like skuffet hver gang.
I dag måtte jeg en snartur opp i Torggata i lunchen, og på veg tilbake gikk jeg innom Eldorado for å sjekke om de hadde den. Det hadde de, og jeg ruslet blir og fornøyd ut av butikken med boken i en pose. Jeg har ikke fått begynt å lese i den enda, siden jeg er litt trøtt og sigen i kroppen å det kan jeg jo ikke være hvis jeg skal lese :o))
Da jeg var innom Meny og handlet på veg hjem fra jobb, ble jeg så innmari fysen på noe snoop. Det er jo noe jeg definitivt ikke bør og skal spise, men jeg klarte bare ikke få tankene ut av hode. Så da rusla jeg forbi hyllene med potetgull da med vann i munnen, og lurte fælt på hva jeg skulle kjøpe. Så falt blikket mitt på en pose fra Terra, som påsto at dette var chips laget av ekte grønnsaker.
Chips er vel ikke sunt om de er laget av poteter eller grønnsaker, men posen ble nå med meg hjem. Var det noe godt, nei absolutt ikke, for det smakte omtrent ingenting av chipsen. Kommer jeg til å kjøpe det igjen, nei jeg tror ikke det!!
Det er vel ganske kjent at jeg ikke er noen morgenfugl akkurat, selv om jeg gjerne skulle være det. Hver eneste kveld når jeg går å legger meg, håper jeg at jeg skal være i stand til å stå opp tidlig. Når alarmen uler grytidlig så henger hverken hode eller kropp med….
I dag hadde Forden time hos RøhneSelmer til å få lagt om til vinterdekk, men man får ikke noe fast time. Bare møte opp i tidsrommet 07:00 – 09:00 for å være sikker på at de har mulighet til å bli ferdig med bilen samme dag. Jeg hadde store forhåpninger til å være der nede kl 07:00 jeg, men den ble nok i overkant av en halvtime mer før jeg gikk inn døra.
Nå nettopp fikk jeg melding om at bilen var klar og kunne hentes, men jeg venter nå med det til jeg skal hjem fra jobb i dag. Kunne selvsagt ha brukt lunchen på å hente den, for det tar ikke mange minuttene med t-banen, men kjenner at det fort blir bare stress og mas.
(Dette er ikke Forden min, men en som var ganske lik som jeg fant på nettet)
Jeg kjenner at øyelokkene er litt siiiigne allerede, og jeg har jespet noen ganger…. Men det er vel lov å være litt trøtt når man har stått opp mye tidligere enn man vanligvis gjør, er det ikke?
Som jeg fortalte tidligere i dag, var ikke formen på topp og jeg trengte å slappe av å hente meg inn igjen etter at jeg kom fra jobb. Da jeg sank ned i godstolen min kom Ronja for å ligge i fanget. Jeg passet på å gre henne med stålkammen, før hun la seg til for å få has på noen tover i pelsen. Etterpå la hun seg godt til rett i fanget mitt, og lå der å koste seg mens hun malte så høyt og hypnotiserende at jeg sovnet. Søsteren Vinja hadde også lyst til å ligge i fanget, men Ronja breia seg såpass mye at hun ikke fikk plass.
Jeg var litt kald, men med en varm pus i fanget og et lunt sjal rundt skuldrene ordnet det seg vettu :o)) Det er litt deilig med sånne ettermiddager, hvor man bare kan synke ned i godstolen å kjenne at søvnen sakte men sikkert tar over kroppen.
Nå har klokka løpt fra meg igjen, og jeg burde selvsagt ha vært i seng for lenge siden. Må opp grytidlig i morgen, for Forden skal til leveres kl 7 på verkstedet for å skifte til vinterdekk. De spør alltid om jeg vil vente på den, men de bruker dessverre så lang tid at jeg har ikke anledning til å vente. Derfor leverer jeg den bare, og henter den igjen på veg hjem fra jobben senere på dagen.
Det var jo meningen at jeg skulle til Oslo Bymuseum i dag for å se utstillingen Drabantbyen, og jeg gledet meg virkelig til det også. Så er det jo bare sånn med meg da, at fra det ene minuttet til det andre går formen fra sprudlende fin til elendig. Det var akkurat det som skjedde med meg i dag… Alt var helt fint til en stund etter lunch, men så føltes det ut som om noen hadde stukket hull på boblen. Som om noen hadde drenert alt av krefter fra kroppen, og det var så vidt jeg klarte å holde meg våken. I tillegg følte jeg meg skikkelig uvel…
Hvorfor dette skjer har jeg ikke peiling på, men det gjør det fra tid til annen… Da har jeg mest lyst til å krype under dyna å slappe av!!
Jeg bor jo på Oppsal, og jeg googlet litt for å finne et gammelt bilde fra “min drabantby” var ung, og noen bilder dukket opp. Det sto ikke hvilke gate dette er, men det ser ut for meg at den som tok bildet sto i Solbergliveien og knipset bortover Vetlandsfaret. Jeg er rimelig sikker på at det rett sted, selv om ting ser litt annerledes nå. Bilde er fra 1962.
Tilbake til utstillingen, så har jeg veldig lyst til å se den og jeg tenker at jeg skal se den som privatperson en gang i nærmeste framtid. Denne gangen skulle jeg jo ha vært med kunstforeningen.
Jeg er medlem av en kunstforeningen, og av og til arrangerer de forskjellige ting man kan være med på. I morgen så har jeg meldt meg på en tur til Oslo Bymuseum for å se utstillingen Drabantbyen. Det hørtes så interessant ut at jeg bare måtte være med på det.
Dette er hva de skriver om utstillingen på sin hjemmeside:
Drabantbyene er elsket og hatet. Oslo Museum ønsker å nyansere det medieskapte bildet av drabantbyene og gi et innblikk i drabantbyenes historie. Utstillingen tar for seg utbyggingen av drabantbyene og drabantbyen som bolig- og livsform.
Er mediebildet av drabantbyene som lite menneskevennlige og fremmedgjørende bymiljøer riktig, eller er det snarere slik at drabantbyene er velfungerende lokalsamfunn med beboere som trives?
Publikum inviteres inn i tre drabantbyhjem fra 1950-, 70- og 2000-tallet - kjernefamilien på Lambertseter (1957), alenemoren Marit og hennes to barn på Ammerud (1975) og familien Sharma på Holmlia (2008). Hjemmene er konstruert ut fra fotografier og intervjuer med drabantbybeboere i de forskjellige periodene.
Utstillingen bygger på nyinnsamlet materiale som private fotografier, dokumentasjons- og områdefoto, gjenstander og intervjuer med ulike generasjoner drabantbybeboere.
Jeg er jo selv vokst opp i en drabantby, og vet jo hvordan det er. Allikevel kommer det til å bli spennende å være med på utstillingen, for vi har jo ikke alle levet et identisk liv…., vi fra drabantbyen :o))
Som en hengiven og stor fan av Outlander, bare måtte jeg ha boka “The making of Outlander”. Den er full av behind the scenes, interjuer og bilder mm fra sesong 1 og 2 av tv-serien. Det var bestis Anne som oppdaget at man kunne kjøpe den hos adlibris.no. Hun nevnte det for meg på lørdagen, og jeg bestemte meg for at jeg skulle bestille den i går. Da glemte jeg bort hele greia, men nå i kveld ble endelig bestilt.
Hvis ikke noe helt spesielt skjer, så skal jeg ha den i postkassen/postkontoret om ca 3 – 5 dager, og jeg gleder meg sykt til å få den 😍
Denne helgen har gått så fort at jeg føler nesten at den er over før den begynte. Når jeg dro hjem fra jobb på fredag var jeg innom Bryn for å handle, og samtidig vaske bilen hos bilvask1.no eller hva det nå var de het. Jeg skal skifte dekk på bilen til onsdagen, og jeg hadde ikke lyst til å levere inn en bil som ikke så ut i det hele tatt. Utvendig var den ikke så ille, men innvendig…… ay ay ay! Innen jeg var ferdig med å handle sånn ca 45 minutter senere var bilen som ny igjen :o))
Når jeg kom hjem hadde forkjølelsen min forverret seg en aning, så jeg begravde meg i en haug med tepper i godstolen å slumret meg igjennom kvelden.
På lørdag våknet jeg med en irriterende tørrhoste, som ikke ville gi seg. Den hang med meg hele dagen, og det var så innmari slitsomt at jeg holdt på å bli gal. Jeg kunne ikke hvile på mine laubær, for bestis Anne skulle komme ved 15 tiden for en kveld med fargelegging, god mat og masse skravling. Innen hun kom måtte badet vaskes og gulvene støvsuges…, gulvene skulle også ha vært vasket men tid og krefter strakk ikke til.
En nabo i oppgangen ved siden av skulle komme innom for å sette opp noen paneler på balkongen, vel det var det jeg trodde vi hadde avtalt. Da han kom stakk han ut på balkongen for å se hvordan det så ut. Så annonserte han at han skulle komme igjen en annen dag å utføre jobben. Jeg ble litt satt ut, for jeg trodde jo at han skulle tette hullet. Det var jo ikke noe å si, for han hadde jo ikke verktøy til å gjøre jobben med seg.
Anne og jeg satt oss på kjøkkenet med fargebøkene våre og hadde en ordentlig koselig kveld. Vi gjorde det enkelt med middagen å laget hamburger, og siden det er noe som ingen av oss spiser ofte, smakte det godt.
Vi hadde et lite avbrekk for å se på Stjernekamp, for vi måtte jo sjekke ut om Knut Arne Sørum gikk videre til finalen. Til vår store glede så gjorde han jo det, så nå blir det utrolig spennende neste uke. Hvem drar i land hele greia, han eller Nicoline?
I dag hadde jeg en sovemorgen, og det var så godt å kunne nyte søndagsmorgenen… Kattene kom sprettene og begge to la seg inntil meg å så sovna vi like godt igjen alle tre. Til slutt måtte jeg nesten bare se å komme meg ut av senga, for jeg kunne ikke bare ligge å dra meg hele dagen heller. Ute blåste det og småregnet så det fristet ikke å gå ut. Tørrhosten fra i går var blitt noe bedre, om det var fordi jeg tok litt sterk hostesaft før jeg la meg eller ikke har jeg ikke peiling på.
Jeg hentet fram husmorgenet mitt, og skiftet sengetøy på senga å fikk satt i gang vaskemaskinen. Så fikk jeg unna en stor oppvask, og ryddet litt opp rundt om kring i heimen. Tydeligvis var ikke formen like god som jeg trodde den var, og jeg måtte bare slenge meg ned i godstolen å slappe av en stund.
Frokosten ble en mer en lunch, og jeg tok ut bacon fra fryseren å slang dem inn i stekeovnen og så stekte jeg meg et par egg. Kan ikke huske sist jeg spiste egg og bacon, men det var utrolig godt mmmmmm
Da jeg kjøpte planter til balkongkassen og til graven for noen uker siden, ja da kjøpte meg også et par små grantrær som skulle ha på balkongen. De sto i noen ekstremt små potter, og det var på tide å få pottet dem om. Potter hadde jeg allerede skaffet meg, og før jeg laget meg middag gikk jeg ut på balkongen å fikk ordnet dem. De fikk litt vann og kom opp i trebøttene, så kan de stå der til det blir litt kaldere. De skal få komme inn når det blir kuldegrader, så forhåpentlig vokser de og frodes til neste sommer. Klarer de seg skal jeg plante dem ut i bedet mitt :o))
Nå skal jeg lene meg tilbake å nyte “Alt for Norge”, og se hva de har funnet på for aktiviteter til Amerikanerne :o))
Når jeg legger ut bilder på bloggen, så pleier jeg vanligvis ikke å manipulere dem… Ofte er originalen den beste, og da er det synd å surre for mye med dem. Når det er sagt så hender det jo at jeg leker meg litt med farger for spice opp et bilde. Dette bildet tok jeg i går, og når jeg så litt nærmere på det syntes jeg det så litt kjedelig ut… Dermed bestemte jeg meg for å prøve noen forskjellige filtre, og her er resultatet. Selv syntes jeg det ble fint, men kanskje ikke for alle!!!
