Vi har jo ikke vært bortskjemt med kuldegrader her på Østlandet denne vinteren, men i dag våknet jeg til – 12,2C grader utenfor husveggen. Det betyr at man må kle seg godt når man skal ut litt senere. Til tross for at det er kaldt ute, er det ingenting å si på været for himmelen er blå og sola kommer snart opp over åskammen.
Senere i dag skal bestis Anne og jeg møte Elbjørg på over 90 år, og sammen skal vi spise middag på Hylla oppe på Manglerud. Gleder meg til god mat, og til hyggelig samvær med en oppegående og kvikk eldre dame :o))
Egentlig burde jeg vel allerede ha vært i seng, men så begynte jeg å se på Charlies tant på svt 1. Jeg fikk aldri somlet meg til å se den på teater når den gikk her, eller når den ble vist på NRK. Derfor ville jeg passe på å få med meg den svenske forestillingen. Jeg har ikke blitt skuffet, og har fått meg mer enn en god latter. En perfekt måte å avslutte onsdagskvelden på :o))
Noen av skuespillerne: Jan Malmsjø, Claes Malmberg og norske Anders Hatlo.
Tidligere i dag så syntes jeg det var veldig vemodig og tomt i heimen etter at jeg hadde pakket bort julepynen, og jeg savnet og angret litt på at jeg ikke lot det sto litt lenger. Nå har det gått noen timer, og da syntes jeg det er ganske greit. For jeg har jo fått så veldig god plass. Når sant skal sies så må jo stua om-møbleres en aning for å få plass til alt sammen…!!
Knis, nå kan jeg nesten ta meg en svingom på stuegulvet uten at jeg sparker bort i noen ting 💃 Kattene syntes også at det ble litt rart, ikke noe juletre å gjemme seg under eller spise på. Aktivitetsmatten og kloremattene deres kom tilbake på sin vante plass, og det satte de pris på 😻
Her hjemme hos meg er det mer eller mindre tradisjon at jula pakkes bort ved 13. dag jul, og jeg var helt innstilt på at det skulle jeg gjøre også denne gangen. Så begynte tankene og surre her i går, og jeg tenke mer og mer på at det kunne være deilig å bli ferdig med det. På den måten ville helgen være fri!!
Med det samme jeg sto opp gikk jeg ned i kjelleren og hentet opp alle boksene til julepynten…. 4 store bokser + juletreesken + litt ekstra!!
Jeg burde jo selvsagt ha satt meg ned for å spise frokost først, men jeg glemte hele maten å begynte å høste av juletreet og pakke ned pynten. Når jeg først setter i gang klarer jeg faktisk ikke å stoppe, og jeg holdt det gående helt til alt var pakket bort i eskene sine. Det var ikke bare bare bare å slepe alt ned i kjelleren, og jeg var veldig glad for at jeg har det der nede (2 trapper) i stedet for loftet (5 etasjer opp). Allikevel kjenner jeg det godt i armene at jeg har bært kassene ned i kjelleren.
Jeg skulle jo også ha tatt en runde med støvklut å skurebøtte, men det må bare vente til et par dager. Nå skal jeg bare lene meg tilbake og slappe av resten av kvelden!
Når juletreet var demontert og grene klemt sammen var Vinja på pletten for å undersøke det. Hun satt mellom delene og snuste å pirket bort i treet. Begge kattene er glad i treet, både når det ligger på gulvet og når det var sto oppreist. Helt siden jeg satte det opp har de flydd rundt det å snust, smakt og strøket seg inntil det. Noe klatring har det heldigvis ikke blitt på noen av dem, og det kan jeg jo være glad for :o))
Jeg er jo stor fan av Ernst Kirshsteiger, og hans Sommar/Jul med Ernst. Ved juletider pleier han alltid å dekorere vinduer eller oppsatser med Juleroser (Helleborus), og jeg har alltid hatt lyst til å kjøpe det. Jeg har jo sett etter det, men der jeg har vært har de ikke hatt dem. Nå i desember derimot så var det Juleroser i omtrent alle blomsterbutikker og hagesentre.
Så da Anne, Terje og jeg var en tur på juleshopping før jul på bl.a Jessheim Storsenter, kjøpte vi alle sammen et par planter hver oss. De hadde to sorter, en med blader og en uten med bare blomsterstilker. Vi kjøpte den sorten uten blader. Jeg var jo så fornøyd med endelig å få tak i denne fine planten, men gleden varte ikke så lenge. For ganske snart så visnet den ene etter den andre av blomstene bort å måtte klippes ned. Alt dette skjedde før jul, og de tok seg ikke ut i stuevinduet lenger. Derfor ble noen andre planter kjøpt inn til den plassen, og julerosene ble flyttet til kaminen (som det ikke fyres i)
Sånn så det ut oppe i den ene potten i kveld før jeg begynte å renske opp i inntørkede knopper og blomster. Det var et trist syn, men noen nye stilker hadde da kommet opp, og da jeg stakk nesen ned mot jorden kunne jeg se at i den ene potten var det tegn til mer nytt liv. Nye friske knopper var på veg nede i jorden. I den andre potten derimot kunne jeg ikke se tegn til noe nytt, men det kan selvsagt hende at de er lenger nede i jorden enda…. Vi får se hva som skjer der etter hvert.
Status etter at jeg hadde vært over med saksen å trimmet vekk alt det ikke lenger var liv i. Det ser jammen stussli ut i pottene, men er jeg heldig så kanskje noen små blomsterknopper klarer å løfte seg hode jordskorpen å slå ut i full blomst 🌼 Ronja måtte sjekke ut om jeg hadde gjort en ordentlig jobb 😺
Har du hatt Julerose/Helleborus noen gang? Dersom ja, har du klart å få dem til å komme igjen?
I dag var jeg oppe før hanan gol, og det kjenner jeg godt på akkurat nå… Det har gått i et fra jeg sto opp til sånn tidlig på formiddagen. Jeg har både vært hos legen og til behandling i dag.
Akkurat i det jeg var på veg ut av døra oppdaget jeg at de hadde ringt fra legekontoret. Jeg ringte dem tilbake med en gang, og tenkte at nå var legen syk og jeg måtte vente en dag eller så for å kunne komme. Jo da, det stemte det at han var syk, men jeg hadde heldigvis fått en time hos en annen lege 20 minutter senere enn den opprinnelige timen.
Ettersom det er så vanskelig å parkere ved legesenteret, pga byggeprosjektet på Oppsal Senter, valgte jeg å gå bort. Det var jo en sånn nydelig dag med nesten blå himmel og sola som var begynt å stå opp i horisonter. Det var litt skarp luft, men det var bare behagelig.
Det ble nesten 20 minutter å vente på å komme inn til legen, men jeg hadde ikke hastverk så det gikk veldig greit det. Det var fult av folk på venteværelset, og alle sammen satt sånn å kikket på hverandre i smug, og omtrent alle trakk til seg øynene hvis de oppdaget at den de så på, så tilbake. Jeg gjorde det samme selv, men det var jo gøy å se hvor brydd folk kunne bli :o))
Jeg kom til en veldig hyggelig turnuslege som heter Vidar, med en hærlig trønderdialekt :o)) Etter en lengre konsultasjon ble jeg 100% sykemeldt ut denne uken, og så skal jeg prøve meg på 50% fra mandagen av igjen. Jeg er veldig spent på hvordan det skal gå, men gleder meg også til å få komme i gang igjen. Det er ikke bare bare å gå hjemme heller, men det er klart når man ikke er i form så er det ikke noe annet alternativ. Ny status på hvordan det blir når neste uke er omme får tas i slutten av uken.
Jeg kunne ha valgt å ta bussen hjem igjen, men valgte å bruke bena å forsere bratte bakken, som sees i bakgrunnen. Du syntes kanskje ikke den er så bratt, men med dårlig kondis og knær er den en utfordring for meg. Iallefall etter julefeiringen hvor jeg virkelig har gasset meg i alt jeg ikke burde.
Når jeg kom hjem rakk jeg å sitte å slappe av en stund, og spise en lunch før jeg måtte avsted igjen. Manuelterapeuten holder til på Oppsalklinikken, som ligger mer eller mindre rett nedenfor legesenteret. Oppsalklinikken har egne parkeringsplasser for sine pasienter, men jeg gikk bort igjen som et ledd i trening og oppvarming. Før behandling hoppet jeg opp på sykkelen og syklet noen minutter for å bli god å varm. I dag kjørte vi opp tempoet litt, og kom i gang med noen tyngre øvelser. Etter at behandlingen kjente jeg godt i skuldrene og knærne at jeg hadde brukt kroppen. Det var vondt og godt på en gang.
Jeg gruer litt for hvordan det skal bli å jobbe og ha trening/behandling på samme dagen….? Kroppen tåler ikke så mye så jeg må være forsiktig å ikke overdrive, men ta det forsiktig sånn at jeg ikke gjør vondt verre. Jeg tror nok ikke at det vil skje, for “Vegard” kommer til å være med meg hele tiden å passe på at jeg gjør alt riktig.
Da jeg var ute å trasket tidlig på ettermiddagen var sola i ferd med å gå ned, og da blir skyggene veldig lange. Jeg fikk lyst til å prøve meg på noen skyggebilder, og de er kanskje ikke så kreative og flotte so Frodith sine men det ble da et par hvor jeg fikk veldig laaaaaaaange ben :o))
På toppen av den bratte bakken ved Oppsal skole måtte jeg virkelig krysse bena….. Hadde jeg ikke gjort det ville det ha gått riktig galt, og da passet jeg på å ta enda et skyggebilde med lange ben :o))
I et tidligere innlegg viste jeg fram ostekaken som bestis Anne hadde laget, og hadde med seg til nyttårsaften hjemme hos meg. Forskjellen på denne ostekaken og mange andre er at bunnen er laget av pepperkaker. Jeg lovet å legge ut oppskriften på den når jeg fikk den fra Anne, og det har jeg gjort nå.
Ostekake med pepperkakebunn: 300 g pepperkaker 150 g smør (i terninger) 200 g kremost naturell 50 g kremost med smak av mandarin og ananas 1 beger kremfløte 1 beger lettrømme 100 g melis 1 ts vaniljesukker (brukt ekte) 1 pk sitrongelepulver 2,5 dl kokende vann
Til bringebærlokket: 1 pk bringebærpulver 2,5 dl kokende vann
Knus pepperkakene i en foodprossesor, bland inn smøret. Kjør til jevn deig. Ha bakepapir i bunnen av en 24 cm springform. Trykk pepperkakeblandingen jevnt ut i bunnen av formen. Stek kakebunnen i en forvarmet ovn på 170 grader i 10 minutter og sett til avkjøling.
Lag sitrongele: Løs opp sitrongelepulveret i det kokende vannet – sett til avkjøling.
Visp kremostene, rømme og melis godt sammen i en foodprossessor eller håndmikser. Visp kremfløte til krem og sett den kaldt. Bland den avkjølte geléen i blandingen av ost, rømme og melis. Bland kremen forsiktig inn. Hell fyllet over pepperkakebunnen i formen og sett kjølig i minst 3 timer til kaken har stivnet.
Lokket: Lag bringebærgele: Løs opp bringebærgelepulveret i det kokende vannet. La geleen bli helt kald og hell geleen over ostekaken som fortsatt står i formen. Avkjøl ostekaken til geleen er stivnet.
Skjær langs kanten av springformen og løsne kakeringen. Sett på et serveringsfat og ta av bunnen på formen, dra vekk bakepapiret.
Pynt med bær, pepperkaker og polkastenger. Gi gjerne kaken et melisdryss rett før servering. Kaken holder seg godt et par dager i kjøleskapet.
Jeg har vel nevt det før i et tidligere innlegg at jeg også har to Smurfer som samboere, Vexy og Hackus, og disse to er litt på farten innimellom, hihihi! Nå i jula har de vært til over alt, og helst der de ikke burde være…
Her en kveld i jula satt jeg å så på tv, og så syntes jeg at det var noe som rørte seg oppe i juletreet. Ganske riktig der satt Vexy å kikket på meg. Ikke vet jeg hvordan hun har kommet opp dit, uten at jeg hadde sett det.
Når jeg gikk for å hente ned Vexy, ja da fant jeg jammen Hackus sittende på en julekule og svingte frem og tilbake. Han var jo så fornøyd som bare den.
Nå i helga da gikk de begge til angrep på godtskålene på bordet, og boltret seg noe veldig. De prøvde å stikke av med litt, men det fikk jeg avverget ganske snart. Nå er alt snoopet pakket bort, så nå er det ikke noe for dem å stjele lenger.
Du som leser dette tror vel at nå har det tørna helt for meg, men nei da slettes ikke. Det er lov å ha det litt gøy innimellom, og dette er bare gøy!! Om jeg litt smågal? Hehe, kan nok hende det, men det gjelder å ikke ta seg selv så høytidelig å være litt barnslig i blandt :o))
Det er ikke så lenge siden jeg begynte å samle på mummi-produkter, men det har fort blitt en del kopper. Noen har jeg kjøpt selv, mens andre har blitt gitt meg i jule- og bursdagsgave. Jeg manger en kopp for å ha 12 stykker, og i den aneldning tenkte jeg at det var greit å ta bilde av dem. For når jeg står der i butikken å ser på veggen av kopper, ja så husker jeg faktisk ikke hvem jeg har fra før… Blir fort sånn når det blir mange :o))
Nå har jeg jo det luksusproblemet med å finne ut hvem jeg skal bruke….
Jeg har også 4 asjetter og 3 frokostskåler, men det finnes ikke å få tak i alle som matcher koppene. Jeg har undersøkt på Arabia’s sider også, men de har ikke alle der heller. Jeg får lete litt så kanskje noe dukker opp her og der :o))
