Rundt blokkene våre har vi gressplen, og hvert vår settes det frem krakker på enden av blokkene…. I år har vi fått nytt bord og to frittstående krakker i hvitt. Plenen er jo ikke helt flat så ingen av møblene står støtt, noe som gjør at det ikke er så greit å sette fra seg noe. En nabo fortalte meg at de skulle legge heller, og lage en fin plass til krakkene og bordet.
For et par dager siden startet arbeidet, og i ettermiddag var jobben nesten ferdig. Det mangler bare et par heller, noe som sikkert er klart i løpet av morgendagen. Det kommer til å bli så fint 😊 Jeg har ikke sett hvem som gjort jobben, men jeg går ut fra at det er vår flinke vaktmester.
Det kommer til å bli fint å sitte der når det blir varmere i været… Går man ut å setter seg kommer det som regel noen andre også, eller de kanskje går forbi på veg hjem å stopper for en prat 😊
Som Jeg fortalte om i går var jeg til røntgen på formiddagen, og siden det litt kronglete å komme seg dit uten bil. Vel, ikke egentlig heller det at det tar litt tid å komme dit. Derfor tok jeg bilen, og i stedet for å kjøre hjemover igjen å parkere på stasjonen for å ta banen, kjørte jeg like godt til byen. Det var ikke noe trafikk da jeg kjørte nedover, så jeg brukte ikke lang tid ned til byen 🚘
Da jeg skulle hjem igjen var det noe helt annet…. Jeg endte opp med å sitte fast utenfor Spectrum i evigheter, og det kom biler fra flere gater som skulle inn i den filen jeg sto igjen. Å det gjorde det ganske kaotisk. Når jeg skulle kjøre opp Svartdalstunnellen var det et kjøretøy som hadde fått stopp oppe ved Ryenkrysset, og køen sto derfor hele veien ned til byen. Etter mye om og men klarte jeg å komme meg videre oppover mot Helsfyr. Trodde at jeg skulle slippe unna, men nei da….! Jeg endte opp med å bruke over en time hjem….
Sånn etterpåklok burde jeg nok ha tatt meg tid til å dra tilbake til stasjonen allikevel…..
Til morran i dag hadde jeg time hos UNILABS på Brynsenteret for røntgen av begge skuldre og nakken min… Det hadde gått noen år siden jeg tok sist, og legen min ville se om det hadde blitt noen forandringer i skuldrene. Det er vondt og sårt inni der likemye som i musklene og scener, og da er det greit å se hvordan tilstanden er.
Som alltid når jeg skal til lege, tannlege eller røntgeninstituttet så gruer jeg meg nesten syk. Magen slår seg vrang og jeg må løpe på toalettet x-antall ganger før jeg kommer meg ut av døra. Noen ganger blir det så mange ganger at jeg nesten kommer for sent, sukk!!
Nå skulle jeg heldigvis bare ta vanlige røntgenbilder denne gangen, og det er ikke like skummelt som om jeg måtte inn i trommelen. Jeg gjorde som den hyggelig damen sa jeg skulle, og rørte meg ikke en milimeter sånn at hun måtte ta flere bilder enn nødvendig. Det var nemlig ikke så godt å sitte med armene opp, noe jeg omtrent ikke klarer å gjøre. Lykkelig var jeg når hun sa at da var vi klare, og alle bildene ble klare og fine :o))
Like før jeg skulle dra til røntgen så sjekket jeg vesken min, som jeg gjør hver morgen, for at alt som skulle være med var der. Hjertet gjorde et megastort hopp, for lommeboken var ikke der. Den var heller ikke noen annet sted i hjemmet, og jeg kjente panikken stige til nye høyder. Til slutt måtte jeg sette meg ned å tenke igjennom når jeg så den sist, og det var da jeg handlet i går ettermiddag. Jeg husket at jeg holdt i den da jeg gikk ut av butikken, og kom plutselig på at jeg hadde slengt den i forsete på bilen å ikke opp i vesken. Når jeg kom ut i bilen var den heldigvis der, i forsetet. Lettelsen var stor :o))
Endelig kunne jeg la boblejakken bli hengende i skapet når jeg skulle på jobb…. Gradestokken var over +10C da jeg gikk ut døra, så den grønne “nesten” skinnjakken fikk gjøre premiere i dag. Tidlig på morningen var det bare et par varmegrader, men så fort sola tittet igjennom grenene i skogen ble det noe annet.
Jeg har vært litt lat etter påske og brukt bilen ned til jobben, men i dag fornyet jeg 30 dagers biletten å tok t-banen. Ettersom jeg skal handle litt tunge ting etter jobb, kjørte jeg ned til stasjonen. Det var ikke mange som skulle med banen, så jeg fikk faktisk sitte hele veien ned. Ikke alltid at jeg er så heldig :o))
Det fine været vi har i dag, innbyr til balkongliv når jeg kommer hjem fra jobben. Det kommer sikkert til å bli ganske varmt, så jakker og kjukke gensere må byttes ut med noe lettere :o))
Ute i bedet mitt ved balkongen har jeg en Soleie-busk, som i sin tid sto utenfor huset til min mormor i Odalen. Den har vært på flyttefot et par ganger etter at den kom til Oslo, men den er en staut og kraftig plante så den har klart seg fint hver gang.
Litt avhengig av temperaturen, så pleier den å begynne blomstring litt i forkant av 17. mai. Den ser ut til å være i rute, for den er full av knopper hvorav noen av dem er litt større. De vil nok slå ut i full blomst i løpet av denne uken. Spesielt nå som varmen har kommet :o))
Hvert eneste år er det et måkepar som lager et rede oppe på taket av blokken på andre siden av gaten. Der får de en unge, som de passer på med høye rop og skrik fra tidlig om morningen til sent på kvelden.
Da jeg var ute for å henge flagget til mornigen, så jeg at de hadde flyttet inn igjen. Om det er det samme paret vet jeg jo ikke, men jeg innbiller meg at det er det. De satt så fint oppe på den ene pipen, og koste seg i solen :o))
Måker er vakre fugler, og de har personlighet så det rekker… De er også veldig fasinerende å observere, og jeg benytter enhver anledning, når jeg er i nærheten av dem :o)) Det blir definitivt ikke stille ute på balkongen denne sommeren heller, for når ungen kommer vil lydnivået øke betraktelig 😱
Etter å ha sovet godt igjennom hele natten, våknet jeg kl 8:30 med Vinja liggende ved siden av meg…. Der lå hun å malte høyt inn i øret mitt, og da sovnet jeg igjen en halvtimes tid. Når jeg våknet igjen lå fortsatt Vinja ved siden av, og når hun skjønte at mamsen hennes skulle opp løp hun ut på kjøkkenet å satt seg ved matkoppen, som var tom… Min andre ulldott, Ronja, hadde ikke stått opp enda og lå fortsatt i sofaen å sov 😽
Her i huset heises flagget 1. mai, og med det samme jeg sto opp i dag fant jeg fram flagget å hang det ut på flaggstangen. Vanligvis pleier vi å være en del som markerer dagen, men i dag var vi bare to stykker. Mest sannsynlig for det er langhelg å de er reist bort :o))
Det ble bare en lett frokost, og en kopp kaffe på morningen. Jeg orker ikke å spise så mye med en gang jeg står opp, må vente til kroppen og hode mitt har våknet ordentlig. Nå begynner det å romle litt i magen, så det er på tide å finne fram et par skiver med brød.
Nå har jeg sittet og jespet og halsovet den siste timen, så det er vel på tide å komme seg opp i senga, får seg litt søvn. Det er jo fridag i morgen, men det er ingen grunn til å sove bort hele dagen for det…
Nå stikker kattene og jeg en tur på badet å pusser tennene, før vi krøller oss sammen for natten :o))
I går skrev jeg om at jeg hadde kjøpt meg ny kjøkkenmaskin, Electrolux Assistent, og i dag bestemte jeg meg for at den skulle få prøve seg. Ettersom den var helt ny, og jeg ikke hadde hatt dette merket før, tenkte jeg kanskje å begynne litt forsiktig så jeg tenkte det var best å halvere oppskriften.
Da jeg satte i gang å veie opp alle ingridiensene, ombestemte jeg meg å tenkte at det var like greit å teste yteevnen fult ut. Så da ble det til at jeg gikk for den store porsjonen allikevel.
Jeg var litt mer nøye når jeg veide opp mengden denne gangen enn sist, derfor ble også deigen løsere og luftigere å arbeide med. Kunne nok ha hatt litt mer mel i når jeg eltet den i maskinen, men jeg var redd for at deigen skulle bli for tørr og kompakt som sist. Mmmm, smakte akkurat på en nå, veldig god :o))
Kjøkkenmaskinen jobbet rolig med deigen, og jeg syntes ikke at den slet med å elte. Den klarte seg helt fint, men så gjorde jeg også som det sto i bruksanvisningen. Jeg lot ikke hastigheten overstige 2, noe jeg hadde en tendens til å gjøre med Kenwood maskinen. Deigen var glatt og fin når den var eltet ferdig. Jeg kan trygt si at hvis noen vurderer å kjøpe en Electrolux Assistent kjøkkenmaskin, så er dette en maskin som klarer jobben. Når det er sagt så kan den bli for liten når man skal bake ofte brød og lage mat til en stor familie. Da ville nok en kraftigere Kenwood være maskinen å kjøpe.
Dette trenger du: 50 gr gjær, 5 dl melk, 150 gr smør, 250 gr kesella eller kesam (1 boks), 2 dl sukker, 16 dl mel, 1 ts salt, 1 ts kardemumme. 1 egg og 1 ss melk sammenpiseket til pensling.
Slik gjør du: Varm smør og melk i en kjele til 37C (fingervarmt). Smuldre gjæren ned i en bolle, og hell litt av vesken ned og rør om til gjæren er oppløst. Bland deretter inn resten av vesken. Bland ned kesella/kesam, sukker og salt.
Tilsett melet litt etter litt, og kjør i kjøkkenmaskinen til du får en smidig deig… Blir deigen for løs, tilsett gjerne litt mer mel. Hell deigen ut på bordet, og kna den litt ekstra før den kommer tilbake i bollen til heving. Dekk over bollen med plastfilm, og la deigen heve i ca 60 minutter. La bollene heve ytterligere 30 minutter etter at de er trillet ut, og før steking.
Bollene stekes midt i ovenen på 225 C i ca 10 minutter (kommer litt ann på ovnen)
Kattene mine er ikke så ofte uvenner, men en plass strides de om å har gjort det siden det kom i huset… Det er klorestativet som står i stua, og som går fra gulv til tak. På toppen er det en kasse, og det er den som ofte er stridens kjerne. Begge to vil gjerne ligge opp på eller inni boksen, men det at den ene ligger inni og den andre opp går ikke. For dem er det kun plass til en katt.
Nå er det Ronja som troner på toppen, og hun storkoser seg… Der oppe fra kan hun se ut igjennom stuevinduene, og på det som skjer utenfor. Ser hun noen fugler, står ørene rett opp og øynene er trillrunde mens hun lager noen festlige smattelyder med munnen 😍
