Dette diktet er ikke laget av meg, men noe jeg fant på nettet uten noen forfatter.
Bare i løpet av et par dager har mange av trærne i skogen ovenfor, og buskene rundt blokkene mistet det meste av bladene sine. De fine fargene vi hadde for bare litt siden er mer eller mindre borte. I dag virker alt veldig trist og grått, ettersom det det regner og er litt tåkete ute. Noen solstråler vil nok gi litt mer liv i naturen, men hvis vi skal stole på yr.no så må vi nok vente noen dager.
Det er ikke ofte jeg står opp mens det fortsatt er mørkt på en lørdag, men i går måtte jeg det… Bestisene Anne og Terje og jeg hadde avtalt at vi skulle dra en tur til Nordby shopping for å fylle opp i skapene. Det var litt tynt med forskjellige ting, som kylling, god fiskesaus, karbonadedeig, oppvaskmiddel, tannpasta og Listerine…
Vi liker å reise tidlig sånn at vi får handlet ferdig i matbutikken innen butikken fylles opp av handleglade nordmenn. Det verste jeg vet er å gå i kø når jeg skal handle… Da klarer jeg ikke å konsentrere meg om det jeg skal og ender opp med å glemme noe av det jeg har tenkt til å handle.
Det er lenge siden vi har vært der på en lørdag, så jeg var sikker på at det ville være mange mennesker der. Jeg tenkte først at folk ville dra senere på dagen, men det ble ikke så fult som jeg trodde det ville bli.
Etter at vi var ferdig i matbutikken og skulle tilbake til bilen å stue varene, traff vi fetteren min og kona hans. De har hytte rett ved grensen, og hadde vært nede for å skru av vannet og slike ting som er nødvendig når vinter nærmer seg. Det var lenge siden jeg hadde sett og pratet med dem, så det var veldig hyggelig. Når varene med stor presisjon hadde blitt stuet inn i bilen, stakk vi opp på Joe’s Diner for en matbit og en kopp kaffe ☕
Etter å ha slappet av en liten stund, gikk vi en liten runde til for å handlet inn det siste vi skulle ha… For å slippe å lage middag når vi kom hjem, spiste vi på Nordby Wok. Deilig asiatisk buffe til 129,-, vanligvis noe rimeligere i ukedagene. Veldig greit med en buffe, for da kan man spise akkurat hvor mye man orker, fylle på så mange ganger man vill. Da vi skulle finne et bord, var det ingen ledige… Det tok heldigvis ikke mange minuttene innen det ble ledig. For første gang i mitt liv spiste jeg blåskjell på asiatisk vis, og til min store overraskelse så likte jeg det.
Når jeg kom hjem var jeg rask til å pakke bort alle varene mine, sånn at jeg kunne få resten av kvelden fri…
For en stund siden bestilte jeg noen cilikonformer hos Wish, til å steke amerikanske pannekaker i. Jeg hadde sett en reklame på TV om hvor enkelt å greit det var, og da de ikke kostet så mye bestilte jeg et sett.
Nå er det ikke noe problem å steke dem på frihånd, men jeg elsker jo duppeditter å tenkte at det kunne være greit å prøve.
Det ble en sen frokost her, og da tenkte jeg at nå skulle jeg lage amerikanske pannekaker. Det var greit med noe litt kraftigere sånn ut på formiddagen.
Jeg fant en oppskrift på nettet som så grei og fin ut å laget raskt røren. Den ble fort kjukk, men jeg lot den svelle litt ekstra allikevel.
Iflg beskrivelsen skulle man fylle formene helt opp, men jeg fikk nok litt for mye opp i et par av dem. Det var ikke der det gikk feil, nei da!! Formene lå ikke ordentlig nede i pannen, og røren rant ut på undersiden som man kan se på bildet.
Det ble bare klin og det gikk ikke å flippe formen rundt, for det hele hadde blitt til en stor. Jeg hadde vel en liten mistanke om at kor sånt kunne skje. Resten av røren ble stekt på den gode gamle måten, og da gikk det mye bedre.
Jeg brukte en liten panne, men jeg tror resultatet ville ha blitt det samme om jeg hadde valgt en større. Formen blir for lett, og klarer ikke å holde igjen røren.
Nå begynner det å bli mørkt både om morgenen og kvelden. Da er det på tide å finne frem refleksen å feste den på jakken til både barn og voksne, vesken og på hunden når den skal ut på luftetur.
Det er refleksdagen i dag, men vi burde egentlig ikke trenge å bli minnet om å bruke refleks…. Mange er flinke til å gjøre seg synlig i mørket, mens andre har mange undskyldninger for hvorfor de ikke bruker det. Med hånden på hjerte må jeg vel innrømme, at jeg ikke er så flink hele tiden…
At butikkene ruster opp til jul allerede nå i oktober har vært merkbart en stund, og jeg syntes jo selvsagt at det er litt i tidligste laget. Nå trenger jeg jo ikke å kjøpe noe da….
Som sagt jeg trenger ikke å kjøpe, men det er ikke alltid like enkelt å la være 😉 På veg hjem i dag dro jeg innom Meny på Bryn for å kjøpe noen småting, og da kom jeg forbi en stor pall med forskjellige pepperkaker. Jeg fikk helt vann i munnen, og klarte ikke å gå forbi pallen uten å legge en av boksene i handlekurven.
Nå har jeg akkurat smakt på dem, men jeg kan ikke si at Berthas Pepperkakefigurer overbeviste på smak. Helt greie å dyppe i kaffekoppen, men det er ikke de jeg kommer til å kjøpe inn når jula nærmer seg. Bake selv, tenker du… Niks, det kommer ikke til å skje selv om de hjemmelagde smaker bedre. Grunnen er at jeg ikke spiser så mye pepperkaker at det er verdt slitet.
Skal du bake til jul, eller blir det kjøpte kaker?
Kaktusen kommer med knopper og begynner å blomstre 😍 Jeg har fem stykker hvorav kun to kommer igjen hvert år med blomster. Begge to står i det ene soveromsvinduet mitt, og der er det en fin og kjølig temperatur. Av erfaring så vet jeg at ingen av dem liker seg når varmeovnene blir satt på utpå høsten. Da er sjansen stor for at de kaster knoppene før de rekker å springe ut.
Vanligvis pleier disse to kakketussene mine å vente litt med å komme med knopper, slik at de blomstrer når november kommer. I år er de altså litt tidlig ute, men jeg klager ikke av den grunn. De er ikke like disse to, den ene er som du kan se på bilde mer lakserosa mens den andre er hvit med litt antydning av rosa. Den har ikke slått ut i blomst enda.
Begge kakketussene har vært min mor sine, og derfor passer jegseg litt ekstra god på dem. Mulig jeg er litt merkelig, men det gjør meg mer trist når en av min mors gamle planter ikke vil mer, enn om det er noen av de jeg selv har kjøpt. Det er liksom noe godt ved tanken på å holde liv i de plantene som hun puslet så med. Damen hadde grønne fingre, noe jeg dessverre ikke har.
Det er alltid like spennende å kikke ut bak rullgardinen når man står opp, for å se hva slags vær det er ute. I dag var det bekmørkt, overskyet og veldig vått etter kvelden/nattens regnvær. Mer skal det vist komme også ut på ettermiddagen…
Tro nå ikke at jeg er nedstemt av den grunn, langt i fra… Jeg våknet litt før alarmen i dag, og følte meg helt utvilt å veldig opplagt. Det er ikke noe som skjer hver dag, så det skal jeg nyte til det fulle. Formen var så bra at jeg lot bilen stå i garasjen, og så gikk jeg ned til t-banen… Tenkt om alle dager var så gode, sukk ;o))
I dag våknet jeg til lyden av kirkeklokkene som dundret oppe i klokketårnet, ganske så nære soveromsvinduet mitt. Da var klokka ca 10, men jeg skal ikke syte av det for jeg hadde faktisk satt alarmen på samme klokkeslettet. Det er deilig å sove lenge, men jeg prøver å ikke ligge lenger enn til kl 10, for ellers blir hele dagen ødelagt.
Heldigvis så er formen igjen på oppadgående, men jeg har fortsatt feber og føler meg litt ør i hode. Derfor blir det en dag inne i godstolen med strikketøy og noe varmt i koppen.
Frokosten min ble vel egentlig til lunch i dag siden det ikke er lenge siden jeg spiste… Nå er jeg vel egentlig ikke noe frokostmenneske akkurat. Jeg eier ikke matlyst tidlig om morgenen, så å spise første måltidet sånn rundt kl 10 er egentlig ganske greit for meg ;o))
Når man bor i blokk er det ikke alltid at dagen blir helt som man har tenkt seg… Jeg hadde sett for meg en stille formiddag uten noen forstyrrende elementer, og valgte selv å ikke ha på noe musikk, radio eller tv. Et par av naboene hadde litt andre planer, og fra en strømmet det heftige discorytmer mens fra den andre var det gårsdagens Stjernekamp som sto på menyen. Nå liker jeg begge deler, men kanskje ikke samtidig… Sånn er det når man bor i blokk, og helt ærlig… Så liker jeg det ;o))
For en uke eller to siden kom det en stor flokk med med stær, som mellomlandet her i borettslaget mitt. Dette er noe de gjør hvert eneste år, og det er så flott å se på dem der de sitter oppe i trærne og nede på bakken. Fjærene så glinsende å vakre :o))
Jeg hadde veldig lyst til å ta bilde av dem, men det skulle ikke bli sånn… Så kom jeg på at jeg hadde jo tatt et “kjempefint” bilde av flokken for en god del år siden, og i går dukket jeg inn i fotoalbum etter fotoalbum å fant det jeg lette etter. Hukommelsen er en rar ting, for bildet var jo ikke så bra som jeg så for meg.
Kvaliteten er litt bedre enn du ser det her, for dette bildet tok jeg med iPhonen rett fra albummet. Det er et veldig blankt og glosset bilde så det var ikke så lett. Uansett så var det ikke kvaliteten som var det viktigste i dette tilfellet, men at jeg faktisk hadde et bilde av stæren ;o))
Før jeg gikk å la meg i går var jeg litt ekstra varm i kindene, tørr i halsen og litt sånn susete i hode, men jeg tenkte ikke så mye over det da. Når jeg krabbet under dyne og la meg sovne var jeg borte med en gang, og jeg sov godt igjennom hele natten. Jeg våknet grytidlig i dag kl 7:30 med feber, vondt i halsen og hode…., igjen!!
Ute var det en fin høstmorgen med blå himmel, og en sol som ikke helt hadde gnidd søvnen ut av øynene enda.
Det lå et lag med tåke over Østensjøvannet da jeg kikke ut, så jeg tok med kamera ut på balkongen og tok noen bilder. Litt frisk temperatur var det jo, men så var det også ganske tidlig på morgenen. Jeg er ikke så veldig glad i tåke når den ligger som et lokk over alt, men det gir jo noen flotte bilder ;o))
Disse 3 siste bildene tok jeg med iPhonen min da jeg var ute å kastet søppel på morningen. Etter gårsdagens kraftige regn hang det dråper over alt, men det var det ikke så enkelt å fange med mobilkamera. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde puttet Sony-kamera mitt i lommen i stedet…. Jeg var som sagt ikke helt i toppform, så jeg orket ikke å fly inn og så ut igjen….
