Nei, døden er fjell som løfter sin svale snø over vegen du drar. Der skal du stå den siste kveld, og se i skjær av solfalls-eld hvor vakkert livet var. Hans Børli
Jeg ringte min biologiske mor på formiddagen, for å høre hvordan det sto til med samboeren. Han hadde fått kreft, og sist gang jeg snakket med henne var han på sykehuset pga lungebetennelse. Jeg ble helt stum når hun sa, nei han døde om torsdagen han….. Det var jo utrolig trist, og ut i fra det hun sa sist så trodde jeg ikke han var så dårlig. Skulle ønske hun kunne ha fått seg til å ringe meg for å fortelle det :o(( Når jeg sa at hun måtte bare ringe meg hvis hun følte for å prate, og da sa hun at hun hadde “nesten” gjort det like etter han døde. Så hadde det snørt seg sammen, og hun hadde ikke klart det.
Jeg forstår jo at hun har problemer, men det gjør meg alikevel veldig trist at problemene hennes sperrer for at hun kan ringe meg å fortelle en sånn viktig nyhet som at samboeren er død. Jeg har nok en jobb å gjøre her skjønner jeg, med å få henne mer fortrolig med meg.
På fredag fortalte en kollega om at de hadde kjøpt en Volvo for en stund siden, og nå nylig hadde mannen service på bilen…. I den forbindelse var det oljeskift oxo på girkassen, noe jeg ikke viste at man burde gjøre. Oljen var så svart og treg at da de skulle skifte den gikk noe galt i giret. På merkeverkstedet fikk han beskjed om at det ville koste ham 75.000 å skifte girkassen. Det er jo vanvittig, og han fikk da beskjed om hvis han kjøpte kassa selv ville de ta 25.000 for å sette den inn for ham!!!!!
Han ringte da til merkeverksted i Gøteborg for å høre om han kunne komme tid, for det ville jo bli rimeligere uansett. For gjøre en lang historie betraktelig kortere, så fixet verkstedet i Sverige den gamle girkassen og for det tok de sek 5.000.
Det er jo merkelig at verkstedet her hjemme ikke kunne fixe feilen, men heller mener at han burde kaste bort flerfoldige tusener når det ikke var nødvendig. Hva det hadde kostet å fixe den her vet jeg jo ikke men helt sikkert mye mer enn det han betalte i Sverige. Det er jo vanvittig at det er så store forskjeller i pris mellom Norge og Sverige, og med den tanken i hode lurer jeg på om skal dra over grensen selv neste gang jeg skal ha service på min bil.
Når man hører sånne historier og kan minimalt om bilmotorer føler man fort at man kan bli lurt… Kan, jeg vet at man blir lurt for de har forsøkt seg på meg da jeg var på EU kontroll. Verkstedet mente at jeg måtte bytte alle fire bremsene for de var så vanvittig slitte MEN bilen gikk jo selvsagt igjennom kontrollen. Da ble jeg mistenksom og kontaktet et annet verksted å det var ikke noe i veien med noen av bremsene. Der ser man!!!
Den stakkars Erika’n som jeg kjøpte til gravlund har stått ute på balkongen i 2-3 uker uker nå, og siden været var ganske bra bestemte jeg meg for å dra ned å dra opp sommerplantene og få stakkar’n i jorda. Jeg har ikke vært der nede siden mamma sin bursdag 27. juni, og har skikkelig dårlig samvittighet for att jeg ikke har tatt meg bryet med å dra ned. Skamme meg, dask på lanken å alt annen bestraffelse, hehe!
Hvor lykkelig ble jeg når jeg kom ned til graven å så at det så slettes ikke så ille ut i det hele tatt… Sølvkransen sto høy og rank og de spanske Margerittene var grønne, men de blomstret ikke lenger. Jeg ble virkelig lettet over det jeg fikk se. For jeg så for meg noe overgrodd og grusom som ville være til skjemsel, men det var det altså ikke. Hadde først tenkt å la sølvkransene stå igjen, men så fjernet jeg dem alikevel… Det blir jo ikke så lenge til jeg skal legge på granbar og mose hvis jeg får tak i. Gravlund hadde så smått begynt å fjerne sommerblomstene, men hadde ikke satt ned noe for vinteren enda… Regner med at det ikke er langt unna.
(arkivbilde) Etter at jeg var ferdig på gravlund dro jeg bort til Anne for å mate Felix… Da jeg var like ved kom jeg på at jeg hadde glemt å ta med meg parkeringskortet mitt, bummer!! Jeg gadd ikke å dra hjem for å hente det, og tok sjangsen på å parkere uten… Heldigvis gikk det greit, og parkeringsvakten kom ikke så lenge jeg var der. Enda han ikke hadde vært alene så mange timene var han mer kjælen enn jeg noen gang har sett ham. Han gikk opp på to og klorte seg fast til armen min sånn at vi kunne hilse ordentlig på hverandre. Jeg kozte masse med han, og han lot meg stryke og klø ham over hele han men mest på hode og rundt øre.. Noe mat ville han ikke ha så lenge jeg var der, men det går nok ned utover kvelden. Når jeg gikk satt han på klatrestativet å så etter meg…., det blir nok en lang dag for han i morgen for da kommer jeg først etter jobb…. Uansett han har det bedre hjemme hos seg selv enn å være her hvor dronningene av de stormfulle høyder regjerer :o))
Vi har vel ikke hatt like flott vær i dag…. Det begynte veldig bra på morran med blå himmel og sol, men så begynte skyene å komme å sola forsvant :o(( Temperaturen har ligget rundt + 45 C, men det begynte å blåse utpå dagen å da virket det mye kaldere med en gang. Kikket på langtidsvarslet, og det ser ikke så ille ut denne uken :o))
Det er oxo fremgang med venstre kne i dag…. Musklene har ikke vært like stramme, og når jeg var ute i dag hadde jeg ikke noen problemer med å gå… Det var litt vondt før jeg sto opp i dag, men når jeg sakte men sikkert begynte å gå rundt i heimen løsnet det. Jeg kjenner jo at jeg må være litt forsiktig, men fortsetter det sånn hver dag så kommer jeg til å kunne ta meg mine faste runder i lunchen å en runde etter at jeg kommer hjem fra jobben. Det føles godt å tenke på :o))
Jeg har kors på hjernen, og bare elsker dem…. Kommer jeg over noen jeg liker og de ikke koster all verden må jeg bare kjøpe dem, vel innen rimelighetens grenser. Jeg vasser ikke i penger så det begrenser seg jo til hvor mye jeg kan bruke.
Dette har ingenting med kristendom å gjøre, for jeg er ikke kristen og ikke heller medlem av statskirken, men bare en voldsom fasinasjon for smykker i form av kors. Ingen av korsene over er mine, bare et utvalg av hva jeg liker. Bortsett fra det øverst til venstre. Det er tegningen av tattisen jeg har har på høyre underam :o))
Det første korset jeg kjøpte meg var når jeg var i Stratford Upon Avon i England, og det var et keltisk kors med grønne smaragder. Fortsatt er det favorittkorset mitt, men jeg har skaffet meg noen flere siden da. Når jeg kommer over et som jeg liker klarer jeg ikke å få øynene fra det, og blir nesten sjuk hvis jeg ikke har råd til å kjøpe det. For noen år siden så jeg et nydelig kors i en gullsmed i London, men jeg hadde ikke mer penger igjen siden det var slutten på oppholdet. Det kostet £ 50, et beløp som glimret med sitt fravær på bankkontoen. Til dags dato irriterer jeg meg over at jeg ikke fikk kjøpt det :o((
Surt å være forkjølet med feber i kroppen når det har vært en sånn flott høstdag ute… Hadde formen vært bedre ville jeg definitivt tatt med meg speilrefleksen ut og tatt masse fine høstbilder. I stedet ble det en dag på balkongen sammen med pusetassene mine.
Min aller beste venn etter esken med febernedsettende tabletter har vært dorullen…. Jeg gikk nemlig ganske raskt tom for papirlommetørkler, men dopapir har jeg mer enn nok av. Rullen sto midt på bordet hvor jeg lett kunne få tak i den, og at jeg fikk bruk for den var det ingen tvil om. Nesen rant som en sil, og jeg syntes ikke jeg gjorde noe annet enn å pusse den i et sett. Nesen har nå blitt temmelig rød og sår…..!!!
Sola skinte inn på balkongen så det ble rene sommertemperaturen etterhvert, og jeg måtte kjøre ned markisen… Det å sitte midt i solsteken med forkjølelse var ikke det aller beste akkurat. Ute var det så stille og rolig, og jeg lente meg godt tilbake å bare nøt dagen fult ut. Jeg oppdaget den stakkars Erika’n jeg skulle ha vært på gravlund og plantet. Stakkar’n var helt tørr, så jeg fant frem en skål å vannet den godt. Nå holder den noen dager til hvis jeg ikke får plantet den med det første.
Mammens små pelsdotter kom etterhvert ut på balkongen til meg…. Vinja krøyp etterhvert seg sammen i favorittstolen og sovna med en gang, mens Ronja fløy litt rundt bena mine å kozeknurra å ville at jeg skulle stryke og klø henne på ryggen. Til slutt spratt hun opp på klatrestativet å la seg godt tilrett å sovna… Så lenge sola var oppe var det veldig behagelig å sitte der, men når den begynte å gjemme seg bak skyene som kom snikende ble det fort kaldt. Ikke noe vits i å utfordre skjebnen å sitte der å bli mer dårlig enn jeg var heller.
Rognebærtreet har snart fått på seg hele høstkåpa, ikke mye grønt igjen nå. Det samme er det med de bjerketrærne som står omkring her…, og da tenker jeg at det er da ikke lenge siden sommeren var er.. eller?? Kanskje det bare er meg som ikke har fulgt med i timen, og sommeren bare forsvant uten at jeg la merke til det!!
Når jeg var å handla tidligere denne uka kjøpte jeg sesongens første medisterpølse, og i dag stekte jeg den til kokte poteter og surkål…, og som ekstra tilbehør ble det selvfølgelig øl og akkevitt. Jeg kooooozte meg storveis, og satt lengre ved matbordet enn jeg har gjort på veldig lenge :o)) Man skal koze seg litt med god mat innimellom!!
Det fine været vi hadde tidligere i dag har nå definitivt forsvunnet, og blitt erstattet av grått og trist vær og regn… Det drypper på vannebrettet og blåser ordentlig kuselig utenfor, så det er godt å være inne nå :o))
Forrige uke var jeg på Black Design og kjøpte inn nye duker, putetrekk, gardiner og lysglass i mer høstlige farger. I dag har jeg vaska rundt å fått alt på plass, og det ble med en gang mye lunere inne. Det er første gangen jeg har hatt disse fargene før, men forandring fryder :o))
Da jeg skulle feste opphenget på gardinene ville Vinja leke med dem, og hun klarte til slutt å stikke av med en av dem…. Vi hadde en liten tur rundt i heimen innen jeg klart å få tak i den igjen, og hun hadde det tydelig vis veldig morro når hun klarte å lure seg forbi meg, hehehe! Ronja lå på en av hyllene på klartrestativet å glante på oss, men gadd ikke å delta… Var altfor godt å ligge der å ikke gjøre noen ting.
Siden jeg stort sett har vært på farten hele dagen har jeg heller ikke vært like frossen, men litt uggen ble jeg jo når jeg først satte meg ned så jeg satte på panellovnene alikevel. Ute ligger gradene på + 6,7 C, men det blåser nå i ikke sånn som det gjorde i går. Merker godt at høsten er i anmarsj, for bare på et par dager har bladene på bjerketrærne blitt gule… Det har gått litt vel fort!!
Omtrent i hele dag har det vært grått og overskyet, men nå kan jeg se at det har klarnet opp og månene lyser så fint på himmelen. Været ser ikke så ille ut i morgen, men så ligger regnbygene i kø ser det ut til på YR i allefall. Håper at de tar feil….!!!
Manekyrmaskinen min går på batteri, men når man glemmer å kjøpe batteri blir det ikke mye liv i den dessverre. Neglene mine så ikke ut etter et par dager med jobbing i jord og i skurebøtta var 3 stykker brekt, og jeg måtte bare gjøre noe med dem. For å slippe å file de andre like lange eller korte bestemte jeg meg for å bruke saksa litt, ja særlig!!!
Det gikk selvfølgelig helt galt, for jeg fulgte ikke helt med på det jeg drev med å de ble jo så korte… Sett så gæli, huff!! Nå vokser neglene mine utrolig fort ut igjen, men i mellomtiden er jeg jo helt handikappet. Det er neglene jeg bruker for å plukke opp ting fra bordet, og skrive på PC’n. Det kommer til å bli noen trøblete dager inn til de vokser utenfor fingerhuden igjen, sutre sutre sutre!!!!
Ja, faktisk så har jeg litt det, men om jeg burde ha det er jeg usikker på!! På formiddagen ringte min tante, min biologiske mors søster, for å slå av en prat. Hun fortalte at samboeren til min mor har fått kreft i endetarmen, og hadde begynt med cellegiftbehandling. Formen var ikke så bra at han ønsket noe besøk fra familien, for det hadde hun spurt om.
Tante spurte om jeg viste om dette, men det gjorde jeg jo ikke for min mor og jeg har jo ingen kontakt. Min mor har sosialangst og går skjelden om aldrig ut å tar heller ikke ofte i mot besøk. Dette er oxo roten til at vi ikke har møtt hverandre enda. For den som ikke har hørt historien, så ble jeg adoptert bort til “mamma og pappa” da jeg var bare 6 uker gammel. Min biologiske mor fikk ikke engang se meg etter at hun hadde født meg… I voksen alder fikk jeg kontakt med henne og min biologsike far…. Han har jeg fortsatt kontakt med, men pga min mors problemer har vi aldrig møtt hverandre. Vi hadde jevnlig kontakt over telefon i noen år, men etterhvert ble det mindre og mindre til det tilslutt stoppet opp.
Min mor er avhengig av samboeren, han er hennes livslinje ut til omverdener å hva som skjer med henne om han blir borte vet jeg ikke. Når tante fortalte om at han var blitt syk kjente jeg at den dårlige samvittigheten snek seg inn over meg. Dårlig samvittighet for at jeg ikke har fortsatt å ringe henne, selv når hun ikke ringte meg tilbake. Jeg føler det som jeg har den dårlige samvittigheten sittende på den ene skulderen og den sunne fornuften sittende på den andre skulderen, og begge to forsøker å overbevise meg om hva som er riktig.
Da jeg sluttet å ringe henne var jeg så oppgitt over at kontakten var så ensidig… Hun syntes jo selvsagt at det var kozelig at jeg ringte henne, og skravlet lenge sammen hver gang. Jeg ble bare så lei av at det var meg som hele tiden måtte ringe, og at vi ikke kunne møtes. For meg var det vanskelig å få noe forhold til en person jeg bare snakket med på telefon, noe jeg oxo sa et par ganger.
Nå sitter jeg da her med mine kvaler og lurer på om jeg skal ringe henne eller ikke….. Jeg gjør nok det, for jeg har ikke hjerte til å la være!!
I dag har kneleddene mine vært i bedre humør, og det var slettes ikke så stivt å bøye dem… På formiddagen gikk jeg fra rom til rom og bøyde og tøyde leddene så de skulle bli mykere, og det fungerte ganske bra. Det var så godt å kjenne at kroppen var litt mer vennlig stilt og lystret når jeg forsøkte å gjøre noe….
Jeg satt litt ute på balkongen å slappet av med en kopp kaffe på formiddagen, og skravlet med Anne på telefonen. Det var ikke noe sol i dag, men temperaturen var ikke så ille alikevel. Hun lurte på om jeg fortsatt skulle til Seljord siden jeg hadde problemer med spesielt hælen min. Det kunne jeg bekrefte at jeg skulle, for om jeg skal krabbe så skal jeg dra dit….. NEMLIG!!!
Det har blitt dårlig med husarbeid den siste tiden….. Jeg har alltid kommet på noe annet å gjøre som var mer interessant og da har jeg skøvet på det, men i dag kunne jeg ikke gjøre det lenger. Støvkluten har nok vært fremme på de mest utsatte stedene, men ikke noe grundig vask. I dag tok jeg sammen og tok en reell husvask så både skurekluten og jeg ble sliten etterpå, hehehe… Nå har vi tatt oss en skikkelig hvil begge :o)) Med to viltre katter i huset så fyker det straks nye hår og støv omkring og legger seg. Skulle heimen være helt støvfri, sånn någenlunde, måtte jeg ha vasket hver eneste dag…., det gidder jeg deff. ikke!!!
Jeg har sett noen av naboene allerede har gått til annskaffelse av Erika i balkongkassen allerede, og først tenkte jeg at det var vel litt tidelig…., men er det egentlig det?? Jeg kommer ikke til å gjøre noe før til helgen, men da er vi i midten av september så jeg får vel ta meg en tur på Plantasjen for å kjøpe inn nytt til balkongkassene. I fjor så hadde jeg to Erika i kassene og en slags kålplante i midten, og jeg tenkte kanskje at jeg skulle gjøre det samme i år oxo. De holdt seg fine helt til våren, for når kuldegradene kom frøys de å da holdt seg helt til varmegradene kom på våren….
Nå er det “Alt for Norge” og det har jeg tenkt til å få med meg… Alltid like morsomt å se hva de utsetter disse uskyldige amerikanerne for i hvert program. I dag ser det ut til at de skal opp i fjellheimen, og det er vinter å snø så da skal de sikkert ut å gå på ski og andre ting som hører med til hyttelivet :o))
