Andre semifinalen i ESC i går ble et sorgens kapittel for Norge, for vi fikk tydeligvis ikke mange nok stemmer til å gå videre til finalen. Jeg håpet jo i det det lengste om at vi skulle bli med, men innerst inne hadde jeg en gnagende følelse om at det ikke kom til å skje. Om det er for de at Agnete ikke har vært ute å solgt seg selv og låten sin, eller om Europa rett og slett ikke like den vet jeg ikke.
Jeg forstår godt at det er vanskelig å stille opp i en masse pressemøter for å profilere seg, når man ikke føler at man orker det. Når det er sagt, så vil jeg være så brutal å si at klarer man ikke det så burde man kanskje vurdere sterkt om man i det hele tatt bør delta i dette sirkuset!!
Når det gjelder showet i går og på tirsdag var jo det flott å se på, og jeg syntes at både Petra og Måns gjør en fantastisk jobb med å lede oss igjennom kvelden. Skal ha skryt for den flotte jobben de gjør :o))
Jeg gleder meg vilt til den store finalen på lørdag, til tross for at Norge ikke deltar, for det kommer garantert til å bli et fantastisk show. Mange av låtene er flotte og fengende, så det gjenstår å se om det er en av favorittene som går av med seieren eller er det en låt som ingen tror vil gjøre det bra som supper seieren foran nesen på alle sammen :o))
At jeg er over normalen begistret for Eurovision Song Contest, kan på ingen måte bortforklares. Det er vel derfor jeg sitter klistret til tv-skjermen og følger den 1. semifinalen fra Stockholm. Norge er ikke med i dag, og vi må vente til torsdagen med å se om Agnete klarer å overbevise å sende oss til finalen. Jeg håper virkelig at hun går videre, for det er ikke like stas å se finalen hvis vi ikke er med selv.
Det har vel ikke akkurat vært noen store WOW låter i kveld, vel bortsett fra Russland kanskje. Den var slettes ikke så aller verst, og den er favoritt så jeg ser den som en finalelåt.
Eurosong er jo et program som er elsket og hatet, og jeg bare elsker det. Sitte der å diskutere låtene, om sangerne synger bra eller surt, hva slags klær de har på seg osv. Akkurat det kommer til å skje på lørdagen over den tradisjonelle hjemmelagede pizzaen. For det står alltid på menyen, og har gjort det tilbake så lenge jeg kan huske.
I forrige uke sendte Anne meg en melding og spurte om jeg ville være med på en konsert til sommeren, og jeg trengte ikke noen betenketid før jeg svarte på det. Å det kom tilbake med en gang:
JA
Årsaken til dette gledesutbruddet var at den lune og flotte Kim Larsen skal ha konsert i Moss i august, nærmere bestemt 20.08.2016. Som den langvarige og trofaste fan jeg er så er dette stort, for det er leeeeng siden jeg har hatt muligheten til å komme på konsert med ham igjen. Moss er ikke langt fra Oslo, dessuten er det på en lørdag, så det spiller ingen rolle om Pittbulljedda kommer sent hjem heller 😵
Anne er like stor fan som meg, og har vært det like lenge som meg… Det har vært mange flotte konsertopplevelser med Lune Larsen på scenen, men jeg tror at den jeg satte mest pris på er den på “Pumpehuset” i København. Det å få oppleve han i Danmark sammen med danske fans var stor.
Konserten han skal ha i Moss er under Festivalen Sin, hvor også disse bandene skal opptre: Death by Unga Bunga, Violet Road og Dum Dum Boys. Gleder meg vilt allerede 😜
Fra jeg var ganske ung har jeg vært veldig begeistret for The Who, og jeg har omtrent alt de har gitt på vinyl. En av de fineste sangene de har laget er Behind blue eyes, som jeg vet har blitt tolket i nyere tid. Det er likevel The Who’s versjon somer er det beste i mine ører :o)
I helgen kjøpte jeg meg det nye albummet til Adele, og jeg ble helt slått ut av låtene. For ikke å snakke om den fantastiske stemmen hennes. Jeg hadde egentlig bare hørt Hello i forveien, som jeg selvfølgelig likte veldig godt. De er jo alle sammen like bra, og på veg hjem i dag koblet jeg iPhonen opp i bilen å spilte så vindustutene dirret :o))
I flere dager har jeg gledet meg til jeg skulle se Lørenskog Kulturhus oppsetning av Jesus Christ Superstar, og i går var dagen kommet. Vi hadde våre plasser på nest bakerste rad, og siden salen ikke er så stor så vi helt perfekt. Det var akkurat passe avstand til scenen.
Ensamblet består av både kjente og ukjente sangere, men for en forestilling de har satt opp. Jeg kan egentlig beskrive den som en musikalsk orgasme, hvor den ene store stemmen etter hverandre fikk nakkehårene til å reise seg og gåsehuden til å prikke på armene. Jeg har bare sett filmversjonen av Jesus Christ Superstar fra 70-tallet med den hotte Ted Neeley, og var derfor veldig spent på hvordan den ville være som sceneversjon. Jeg levde meg helt inn fra musikken startet til det hele var over så altfor fort.
(kilde: rb.no)
Medvirkende:
Jesus: Espen Grjotheim Judas: Knut Marius Djupvik Maria: Mari Haugen Smistad Pilatus: Morten Kenneth Remberg Herodes: Trond Granlund Simon: Jon Krogvold Peter: Daniel Stähler Ordfører: Åge Tovan Prestene: Finn Evensen, Jon Haalnd, Ole Jørgen Holt Hansen Vakter: Jonas Rygh, Atle Eikeland Dansere: Viktoria Larsen, Karen Andfresen, Vibeke Andreassen, Trude Amalie Leirpoll, Madeleine Bjørlo Koret: St. Laurentiuskoret m.fl.
Gå å se denne forestillingen, hvis du bor i nærheten og det finnes billetter igjen :o))
