I dag ville Jan Werner Danielsen ha fylt 38 ĂĄr, og jeg syntes det er pĂĄ sin plass ĂĄ minne ham pĂĄ dagen hans.
Det er ikke ofte at vi har hatt artister med en sånn stor og vakker stemme som den han hadde, og det var utrolig trist den dagen i september 2006 å høre at han hadde gått bort i så ung alder. Jeg likte musikken og låtvalgene hans veldig godt, og jeg spiller dem med jevne mellomrom.
Jeg vet egentlig ikke hvem av sangene hans jeg liker best, for de er sĂĄ bra alle sammen. Den jeg kanskje husker best er Air, som han ogsĂĄ sang sĂĄ fantastisk under Fredskonserten og som gjorde sterkt inntrykk pĂĄ meg.
Endelig var dagen der, og konserten jeg hadde gledet meg til sĂĄ lenge. Det er ikke ofte Tomas Ledin har konsert her i Norge, og som stor fan av ham MĂ… man bare ha med seg den.
Jeg hadde avtalt med Anne at jeg skulle være hos henne 18:15, sånn at vi hadde litt tid innen vi skulle gå bort på bussholdeplassen på Lørenskog. I forveien hadde vi diskutert om vi skulle bruke bil eller om vi skulle ta bussen bort, og vi ble tilslutt enig om det siste. Vi endte opp med å ta en buss som gikk ca 18:45, og det resulterte i at vi kom litt ekstra tidlig fram. Bussjåføren vi hadde var litt av en hissigpropp, noe vi fikk merke når det oppstod en aldri så liten hendelse mellom bussen og en personbil (ingen ulykke). Da ropte han høyt og skingrende å slo i dasjbordet, åpnet den lille døra ved setet og gikk mot vinduet og gestikulerte mens han ropte høyt. Det var ikke så mange på bussen, men vi som satt der dro på smilebåndet….
Konserten ble holdt på Lillestrøm Kultursenter, hvor jeg ikke har vært før. Siden vi var litt tidlig ute bød anledningen seg til knipse litt bilder…. Til tross for at sola skinte var det ikke noe særlig varmt ute, og vi bestemte oss ganske raskt for å gå inn i varmen. Der fant vi oss et bord utenfor kafeen hvor vi satt oss. Alle bestilte en eller annen form for alkoholholdig drikk, bortsett fra meg da som kjøpte kaffe. Jeg hadde bilen på Lørenskog så da ble det alkoholfritt denne kvelden.
Vi var i Teatersalen som tar va 600 personer, og det er akkurat passe… Våre plasser var på rad 12, som var helt perfekt å sitte. Ikke for nær og ikke forlangt unna til å se ansiktene til de som var på scenen. Dessverre fikk jeg en stol som var skikkelig løs, og den slang til både den ene og den andre siden hele tiden. Når konserten begynte så glemte jeg alt det, for da glemte jeg alt sånt.
For dem som trodde at dette skulle bli en konsert med alle de gode gamle hittene, så ble de nok veldig skuffet. Omtrent all musikken var hentet fra den nye CD’n hans, hvor musikken var roet ned noen hakk å var en fin blanding av viser og folkemusikk + litt heftigere toner innimellom. Mellom hver låt så snakket han endel om barndommen hos sin farmor og farfar i Ådalen, noe jeg syntes var veldig interessant å høre på. Når det nermet seg to timer slo han over i noen av de gode gamle, som fikk oss alle opp på beine å det ble ganske mye liv i salen. Jeg storkoste meg noe vanvittig.
Jeg hadde ikke tatt med meg noe kamera, bare mobilen, men jeg forsøkte å ta noen bilder inne i salen… Resultatet ble dessverre ganske dårlig, noe som var litt overraskende. Vanligvis så pleier mobilen min å ta ganske gode bilder, men den slo seg litt vrang. Ikke ville den fokusere ordentlig, og bildene ble kornete og stygge :o))
Før konserten begynte så jeg på et skilt at han skulle signere diverse materiell man kunne kjøpe, og siden jeg ikke hadde den siste CD’n bestemte jeg meg for å stelle meg i kø etter for å kjøpe den å få den signert. Det var en del av oss som hadde valgt dette, og vi måtte vente litt før han kom siden han skulle skifte først. Det var vel verdt å vente :o)) Han tok seg god tid til alle sammen, og pratet i vei…..
Jeg benyttet sjangsen til å ta noen bilder av ham også, og dette var de beste av dem….
Vi rusla etterhvert bort på bussholdeplassen for å dra hjemover igjen… Det var ikke akkurat folksomt der på den tiden av døgnet, ca 22:45, og vi måtte vente en stund til bussen vår skulle gå siden den før gikk rett foran nesa på oss. Det rusla noen originaler rundt der, så vi hadde da litt å se på, hehehe!!
Når jeg kom hjem var jeg dødssliten, og hoppa rett opp i senga… Jeg la meg ikke til å sove men satt litt å så på tv, men etter en liten stund begynte øyelokkene å glippe så jeg gled ned i liggestilling å slo av lyset. Husker ikke så mye mer så jeg må ha sovnet ganske kjapt!
At tittelmusikken fra CSI seriene er det The Who som står for…
Jeg har vært fan av dem så lenge jeg kan huske, og oppe i skapet har jeg omtrent alt de har utgitt på LP… Problemet er bare det at jeg får jo aldri spilt dem siden jeg ikke eier en god gammeldags platespiller. Jeg har vurdert flere ganger å gå til anskaffelse av en nyere spiller, som kan kobles til PC’n men har slått det fra meg igjen for det koster endel. Så er det jo det da, hvor ofte kommer jeg til å bruke den?
Gruppa ble startet i 1964, men het ikke The Who på den tiden. De har hatt både The Detours og The Hight Numbers som navn før de tilslutt endte opp med The Who. Originaloppsettningen var Pete Townshend på gitar, Roger Daltrey sang, Keith Moon trommer og John Entwistle bass.
De har ikke bare stått på scenen og holdt storslagne konserter verden over, nei de har også laget et par filmer… Først Tommy som de selv medvirket i sammen med en rekke kjente musikere og skuespillere, som: Elton John, Eric Clapton, Ann Margret, Oliver Reed, Tina Turner, Jack Nicholson, Robert Powel, Paul Nichols. Jeg bare digger den filmen og musikken. Noen år etter kom Quadrophenia hvor Pete Townshend hadde co-skrevet screenplay, mens Franc Roddanm laget filmen. På rollelisten sto bla. Sting, Toya Willcox, Phil Daniels, Jesse Birdsall m.fl.
THE WHO DEN GANG:
THE WHO I DAG:
I dag er det kun Pete Townshend og Roger Daltrey igjen av originalbesetningen.
Â
Trommis Keith Moon døde 7. september 1978 som følge av en overdose… På bilde til venstre en ung Keith, og på bilde til høyre er han sammen med Zak Starky som i dag sitter med trommestikkene å holder orden på rytmene i bandet. Han er igjen sønn av Ringo Starr.
Etter at Keith døde var det Kenny Jones som overtok trommestikkene, og holdt dem fast fram til 1988. Som ung var han trommis for The small Faces sammen med bl.a. Rod Stewart og Ron Woods.
Den 27. juni 2002 døde John Entwistle på et hotellrom på Hard Rock Hotel and Casino i Las Vegas av et hjerteinnfarkt.
Bandet holder fortsatt koken og skal ut pĂĄ en ny turne i ĂĄr, men jeg mener ĂĄ ha lest et sted at de nĂĄ har bestemt seg at dette blir siste gangen. Akkurat det er jeg ikke 100% sikker pĂĄ!!
Jeg var sĂĄ heldig ĂĄ se The Who i Oslo Spectrum for en del ĂĄr siden, pĂĄ en turne hvor de bare spilte musikken fra Quadrophenia. Det var stort, og jeg koste meg storveis igjennom hele konserten. Hadde ikke sagt nei hvis muligheten til en ny konsert hadde ĂĄpnet seg, sukk!!
NĂĄ har jeg benket meg foran tv'n for ĂĄ se pĂĄ 1 delfinale i MGP. Denne gangen skal alle delfinalene forgĂĄ denne helgen, og det syntes jeg ikke noe spesielt om.
Jeg syntes at det var gøy å samles om tv'n hver helg for å diskutere låtene og klærne til deltagerne. At de gjør det på denne måten er pga penger…..
Jeg har ikke hørt noen av melodiene i forveien, så jeg er veldig spent på om hva som kommer…. Håper det er noe som får de stive beina mine til å rykke til for å holde takten ;o)
Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg er lei meg for at det er fredag igjen i morgen… Det har vært en slitsom uke, som startet med omgangsjuke, og fortsatte med lange dager. Det har vært mer enn nok å holde på med på jobben, og man vil jo gjerne bli ferdig med mest mulig før man går hjem. Da går klokka fort…
I går hadde jeg bestemt meg for å gå kl 16, men jammen ble kl 17:30 innen jeg kom meg ut av døra.
I lunchen i dag måtte jeg ut en tur for å stikke innom Dyrego på Oslo City for å kjøpe våtfor til pusetassene mine. De er så kresne disse to frøknene mine, og vil bare ha det foret jeg kjøper der. Det er rent kyllingkjøtt eller fiskekjøtt uten noe usunt.
Mens jeg var på Oslo City stakk jeg innom Platekompaniet for å kikke litt, og da endte jeg opp med å kjøpe litt nytt.
Det ble den siste til Robbie Williams, som jeg har hatt veldig lyst på siden jeg hørte ham på Graham Norton før jul. I tillegg så kjøpte jeg Sassybeat, som jeg faktisk ikke hadde hørt om. Den fikk jeg til kompispris kr 99,-.
Jeg satte på sistnevnte da jeg kjørte hjem fra jobb, og falt plask for den. Musikken var vakker og stemmene til jente gikk rett inn i hjertet. Har du ikke hørt dem, gjør det!!
Ute har det både snødd og regnet i dag, og vi har et par varmegrader. Da jeg var på veg hjem kom det noen store våte laken av snøfnugg, og jeg ble klissvåt bare av noen få.
Ronja har nesten vært våryr i dag, og bare sittet ved balkongdøra å jamret og mjauet for å komme ut. Når jeg går for å åpne flyr hun avgårde et annet sted med halen høyt i været å er så kjempefornøyd.
Derfor pakket jeg på meg den tjukke VIF jakka mi å lot døra få stå åpen en stund… Frøkna fløy ut og inn i et sett å storkoste seg, men til slutt virket det som om hun var fornøyd å hoppet opp på krakken ved siden av meg. Da jeg gikk for å lukke døra satte hun i gang å mase igjen. Nå har hun endelig roet seg, og ligger å dormer seg i sofaen :o))
Det blir nok ikke så lenge før denne damen krabber opp i senga tror jeg… Er ganske trøtt og sigen i kroppen i kveld. Sitter å ser på første sesong Deadliest Catch på Netflix, om de tøffe krabbefiskerne oppe ved Alaskas farige farvann.
I går ble jeg sittende å se på DR 1 hele kvelden for å se på krim, først Inspector Barnaby og deretter Lewis… Når jeg hadde tenkt til å slå av tv’n begynte en ny film Dance with me, med Vanessa Williams og den råkjekke Puerto Rico fødte Chayanne (Elmer Figueroa de Acre). Vanligvis pleier jeg ikke å se sånne “snørr og tåre” filmer, men den hadde masse fine latinorytmer som jeg liker å da ble jeg sittende.
Jeg hadde aldri hørt om denne kjekke latinske kjekkasen Chayanne før… I filmen spiller han en Cubaner som kommer til Texas for å være hos sin far, som ikke vet at han eksisterer. Faren eier et dansestudio hvor han får jobb som altmuligmann. Så møter han drømmedama med ambisjoner om å bli profesjonell danser, og da er han fortapt. Når jeg googlet Chayanne så fant jeg ut at han er en kjempestjerne som har solgt millioner av album, og ovenfor er en liten smakebit, enjoy :o))
Det er en stund siden jeg har syntes at MGP finalen har vært så spennende som den var i går kveld… Mange gode låter som sloss om å dra hjem seiren, og mine favoritter lå hele veien blandt de 5 beste. En av dem var jo vår egen Margaret Berger, men det gikk jo raskt opp for meg at vi ikke skulle få noen seier. Vi fikk jo poeng hele tiden å ble liggende øverst på lista hele veien :o))
Ingen overraskelse at Emmelie DeForrest og Danmark dro hjem seieren, for låta var knallbra.. Jeg har hatt den som en favoritt helt siden jeg hørte den første gangen, og da jeg skjønte at vi ikke kom til å trone på toppen jublet og heiet jeg med dem hele veien inn :o))
Farid Mammadov fra Asarbaijhan er ikke bare kjekk å se på, men han synger som en gud… At han dro hjem 2. plassen var heller ikke så uventet, og jeg må innrømme at jeg har blitt mer og mer glad i låta etter hver gang jeg har hørt den.
Margaret Berger leverte med glans og sørget for at vi hele tiden fikk poeng, og avstemningen ble bare gøy å se på. Ikke som andre år hvor man har sittet å krympet seg for vi omtrent ikke får poeng og noen ganger ikke i det hele tatt. Vet at endel har kritisert at Norges sceneshow var litt kjedelig, men man trenger ikke et voldsomt show hvis man har en god låt og en artist som leverer. Akkurat det har Margaret gjort, og vi kan være stolt av henne :o))
Anne og Kine kom hit og så finalen sammen med meg…. Som tradisjonen er så ble det hjemmelaget pizza som vi spiste i god tid innen MGP begynte, og den smakte veldig godt. Det ble igjen noen biter og et par av dem blir middagen min i dag tror jeg. Siden det er en god og varm dag i dag også orker jeg ikke å styre med mat, og da er det greit med noen pizzabiter. Når maten hadde fått sunket ned endel fant jeg frem kanelstangen og kransekake i tillegg til at vi hadde litt svenskesnoop på bordet. Litt stolt av megselv for at jeg klarte å la være å spise altfor mye snoop, fant fra bare litt i en skål å for en gang skyld spiste jeg ikke opp alt så resten kom tilbake i godtebollen :o))
Været er like flott i dag som det var i går, og inne i kroken ved balkongen har gradestokken allerede nådd + 25,6 C i skyggen, og mer skal det nok bli tenker jeg. I går var det en del over + 30 C så markisen kom ned og vinduene sto åpne for å få sirkulasjon. Sola har nådd balkongkassen min så det er på tide å kjøre ned markisen så det ikke blir altfor varmt utpå der. Det hjelper litt å kjøre den ned. Pusene har allerede funnet sine favorittplasser og ligger der ute å sover….
Vinja overrasket oss alle i går når hun helt og holdent henga seg til Kine, som fikk lov til å rufse pelsen hennes over hele kroppen. Til og med på magen, noe hun vanligvis ikke lar noen få lov til. Hun kom tilbake flere ganger for å få koz, og det varmet virkelig hjertet mitt å se henne være så avslappet rundt andre enn meg :o))
(bilde er lånt fra http://www.svt.se/melodifestivalen)
Endelig er det i gang, og i kveld braker det løs med 1. delfinale i MGP å jeg gleder meg virkelig :o)) Jeg har fulgt med på Adresse Malmö hver uke og hvert både enig og uenig med “ekspert” panelet. Det er jo akkurat sånn det skal være, og det er det som er så festlig ved hele greia. Vi elsker og hater programmet, og prater om det i det vide og det breie.
Margaret Berger skal ikke i ilden i kveld, og vi kan derfor ikke være med å stemme. Det blir alikevel interessant å se hvem av landene som kommer igjennom nåløyet, for det var veldig stor forskjell på låtene. Noen var til å grine av mens andre var helt topp. Noe som også er spennende er hvordan scenen er og hvordan programlederen(e) kommer til å være. Personlig så er ikke jeg så begeistret for masse tull og fleiping mellom innslagene med teite kommentarer. Jeg syntes det nesten blir litt pinlig!!
Q: Hva med deg, skal du følge med eller er du totalt motsander av MGP?Â
Da jeg gikk i 8. klasse var mine største idoler på denne jord det skotske guttebandet Bay City Rollers… Den gangen var det Vinyl som gjaldt og jeg spilte dem om og om og om igjen så jeg vet at foreldrene mine holdt på å bli sprø, for det skulle spilles så høyt som mulig også, hehehe!!
Bak fra venstre Alan Longmuir, Derek Longmuir, Stuart “Woody” Wood og nederst fra venstre Leslie “Les” McKeown og Eric Faulkner.
Bandet ble startet i Edingburgh på 70 tallet av brødrene Longmuir, men det var først i 1974 da jeg ble fan at bandet hadde ovennevnte sammensetning. Husker venninnen min Tone var på språkskole i sydengland, og kom hjem med en LP-plate av dem….. Jeg var sååååå vanvittig missunnelig for jeg hadde ikke noen enda, men det tok ikke lang tid før jeg kjøpte min første. Etter det kom de som perler på en snor.
Så endelig kom de til Oslo, og jeg maste høl i hode på mamma og pappa for å få penger til bilett, å gikk det :o)) Konserten var i Ekeberghallen, og vi sto helt foran ved scenen å kunne ta dem på platåskoene, skriiik så i ekstase man var i. Eneste problemet var at rett ved der vi sto var noen kjempehøytalere, og da konserten var over var denne dama her helt døv… Hørselen kom ikke tilbake før det hadde gått ca 20 min, og da ringte og suste det inni hode mitt. Det har det fortsatt med siden i større og mindre grad… Til tider er det til å bli sprø av, men jeg har lært meg å leve med det å ikke la det ødelegge hverdagen min.
Den gangen var det ikke noen ørepropper å få tak i, og jeg tenker det var flere enn meg som endte opp med masse lyder i hodet etter et eller flere konsertbesøk.
Gutta har forandret seg litt siden 70 tallet, se nedenfor:
ALAN LONGMUIR
DEREK LONGMUIR
LESLIE “LES” MCKEOWN
STEWART “WOODY” WOOD
ERIC FAULKNER
Den som fikk mitt tennĂĄringshjerte til ĂĄ banke raskere var Les McKeown, og jeg var jo sĂĄ forelsket i fyren at mye av soverommet mitt var tapesert med bilder av ham, sukk, hehehehe!! Det er mange ĂĄr siden nĂĄ, men jeg syntes han har holdt seg ganske bra i grunnen :o))
