I flere dager har jeg gledet meg til jeg skulle se Lørenskog Kulturhus oppsetning av Jesus Christ Superstar, og i går var dagen kommet. Vi hadde våre plasser på nest bakerste rad, og siden salen ikke er så stor så vi helt perfekt. Det var akkurat passe avstand til scenen.
Ensamblet består av både kjente og ukjente sangere, men for en forestilling de har satt opp. Jeg kan egentlig beskrive den som en musikalsk orgasme, hvor den ene store stemmen etter hverandre fikk nakkehårene til å reise seg og gåsehuden til å prikke på armene. Jeg har bare sett filmversjonen av Jesus Christ Superstar fra 70-tallet med den hotte Ted Neeley, og var derfor veldig spent på hvordan den ville være som sceneversjon. Jeg levde meg helt inn fra musikken startet til det hele var over så altfor fort.
Da var ESC 2014 København over for denne gangen, og årets vinner ble Conchita Würst fra Østerike.. En flott og feiende melodi som jeg likte allerede første gangen jeg hørte den.
Det var utrolig spennende når stemmene ble lest opp, og det ble ganske raskt klart at det var 4 land som hadde mulighet på seierene, Armenia, Nederland, Sverige og Østerike. Hjemme hos meg heiet vi litt på Sverige og Østerike. At det til slutt ble Østerike som dro hjem seieren gikk hjem hos oss :o))
Da låtene ble introdusert noen uker innen det hele startet var det noen land, husker ikke hvilke, som mente at Conchita ikke burde få delta kledd og sminket som dame men med skjegg. Heldigvis så ble ikke den protesten tatt til følge. Det er ikke hva man er eller hvordan man ser ut som skal avgjøre om man vinner en sangkonkurranse, men hvordan man fremfører låten og låten selv.
Conchita Würst heter egentlig Thomas “Tom” Neuwirth, og er født 6. november 1988 (25 år) i byen Gmunden i Østerike.
I dag ville Jan Werner Danielsen ha fylt 38 år, og jeg syntes det er på sin plass å minne ham på dagen hans.
Det er ikke ofte at vi har hatt artister med en sånn stor og vakker stemme som den han hadde, og det var utrolig trist den dagen i september 2006 å høre at han hadde gått bort i så ung alder. Jeg likte musikken og låtvalgene hans veldig godt, og jeg spiller dem med jevne mellomrom.
Jeg vet egentlig ikke hvem av sangene hans jeg liker best, for de er så bra alle sammen. Den jeg kanskje husker best er Air, som han også sang så fantastisk under Fredskonserten og som gjorde sterkt inntrykk på meg.
Endelig var dagen der, og konserten jeg hadde gledet meg til så lenge. Det er ikke ofte Tomas Ledin har konsert her i Norge, og som stor fan av ham MÅ man bare ha med seg den.
Jeg hadde avtalt med Anne at jeg skulle være hos henne 18:15, sånn at vi hadde litt tid innen vi skulle gå bort på bussholdeplassen på Lørenskog. I forveien hadde vi diskutert om vi skulle bruke bil eller om vi skulle ta bussen bort, og vi ble tilslutt enig om det siste. Vi endte opp med å ta en buss som gikk ca 18:45, og det resulterte i at vi kom litt ekstra tidlig fram. Bussjåføren vi hadde var litt av en hissigpropp, noe vi fikk merke når det oppstod en aldri så liten hendelse mellom bussen og en personbil (ingen ulykke). Da ropte han høyt og skingrende å slo i dasjbordet, åpnet den lille døra ved setet og gikk mot vinduet og gestikulerte mens han ropte høyt. Det var ikke så mange på bussen, men vi som satt der dro på smilebåndet….
Konserten ble holdt på Lillestrøm Kultursenter, hvor jeg ikke har vært før. Siden vi var litt tidlig ute bød anledningen seg til knipse litt bilder…. Til tross for at sola skinte var det ikke noe særlig varmt ute, og vi bestemte oss ganske raskt for å gå inn i varmen. Der fant vi oss et bord utenfor kafeen hvor vi satt oss. Alle bestilte en eller annen form for alkoholholdig drikk, bortsett fra meg da som kjøpte kaffe. Jeg hadde bilen på Lørenskog så da ble det alkoholfritt denne kvelden.
Vi var i Teatersalen som tar va 600 personer, og det er akkurat passe… Våre plasser var på rad 12, som var helt perfekt å sitte. Ikke for nær og ikke forlangt unna til å se ansiktene til de som var på scenen. Dessverre fikk jeg en stol som var skikkelig løs, og den slang til både den ene og den andre siden hele tiden. Når konserten begynte så glemte jeg alt det, for da glemte jeg alt sånt.
For dem som trodde at dette skulle bli en konsert med alle de gode gamle hittene, så ble de nok veldig skuffet. Omtrent all musikken var hentet fra den nye CD’n hans, hvor musikken var roet ned noen hakk å var en fin blanding av viser og folkemusikk + litt heftigere toner innimellom. Mellom hver låt så snakket han endel om barndommen hos sin farmor og farfar i Ådalen, noe jeg syntes var veldig interessant å høre på. Når det nermet seg to timer slo han over i noen av de gode gamle, som fikk oss alle opp på beine å det ble ganske mye liv i salen. Jeg storkoste meg noe vanvittig.
Jeg hadde ikke tatt med meg noe kamera, bare mobilen, men jeg forsøkte å ta noen bilder inne i salen… Resultatet ble dessverre ganske dårlig, noe som var litt overraskende. Vanligvis så pleier mobilen min å ta ganske gode bilder, men den slo seg litt vrang. Ikke ville den fokusere ordentlig, og bildene ble kornete og stygge :o))
Før konserten begynte så jeg på et skilt at han skulle signere diverse materiell man kunne kjøpe, og siden jeg ikke hadde den siste CD’n bestemte jeg meg for å stelle meg i kø etter for å kjøpe den å få den signert. Det var en del av oss som hadde valgt dette, og vi måtte vente litt før han kom siden han skulle skifte først. Det var vel verdt å vente :o)) Han tok seg god tid til alle sammen, og pratet i vei…..
Jeg benyttet sjangsen til å ta noen bilder av ham også, og dette var de beste av dem….
Vi rusla etterhvert bort på bussholdeplassen for å dra hjemover igjen… Det var ikke akkurat folksomt der på den tiden av døgnet, ca 22:45, og vi måtte vente en stund til bussen vår skulle gå siden den før gikk rett foran nesa på oss. Det rusla noen originaler rundt der, så vi hadde da litt å se på, hehehe!!
Når jeg kom hjem var jeg dødssliten, og hoppa rett opp i senga… Jeg la meg ikke til å sove men satt litt å så på tv, men etter en liten stund begynte øyelokkene å glippe så jeg gled ned i liggestilling å slo av lyset. Husker ikke så mye mer så jeg må ha sovnet ganske kjapt!
At tittelmusikken fra CSI seriene er det The Who som står for…
Jeg har vært fan av dem så lenge jeg kan huske, og oppe i skapet har jeg omtrent alt de har utgitt på LP… Problemet er bare det at jeg får jo aldri spilt dem siden jeg ikke eier en god gammeldags platespiller. Jeg har vurdert flere ganger å gå til anskaffelse av en nyere spiller, som kan kobles til PC’n men har slått det fra meg igjen for det koster endel. Så er det jo det da, hvor ofte kommer jeg til å bruke den?
Gruppa ble startet i 1964, men het ikke The Who på den tiden. De har hatt både The Detours og The Hight Numbers som navn før de tilslutt endte opp med The Who. Originaloppsettningen var Pete Townshend på gitar, Roger Daltrey sang, Keith Moon trommer og John Entwistle bass.
De har ikke bare stått på scenen og holdt storslagne konserter verden over, nei de har også laget et par filmer… Først Tommy som de selv medvirket i sammen med en rekke kjente musikere og skuespillere, som: Elton John, Eric Clapton, Ann Margret, Oliver Reed, Tina Turner, Jack Nicholson, Robert Powel, Paul Nichols. Jeg bare digger den filmen og musikken. Noen år etter kom Quadrophenia hvor Pete Townshend hadde co-skrevet screenplay, mens Franc Roddanm laget filmen. På rollelisten sto bla. Sting, Toya Willcox, Phil Daniels, Jesse Birdsall m.fl.
THE WHO DEN GANG:
THE WHO I DAG:
I dag er det kun Pete Townshend og Roger Daltrey igjen av originalbesetningen.
Trommis Keith Moon døde 7. september 1978 som følge av en overdose… På bilde til venstre en ung Keith, og på bilde til høyre er han sammen med Zak Starky som i dag sitter med trommestikkene å holder orden på rytmene i bandet. Han er igjen sønn av Ringo Starr.
Etter at Keith døde var det Kenny Jones som overtok trommestikkene, og holdt dem fast fram til 1988. Som ung var han trommis for The small Faces sammen med bl.a. Rod Stewart og Ron Woods.
Den 27. juni 2002 døde John Entwistle på et hotellrom på Hard Rock Hotel and Casino i Las Vegas av et hjerteinnfarkt.
Bandet holder fortsatt koken og skal ut på en ny turne i år, men jeg mener å ha lest et sted at de nå har bestemt seg at dette blir siste gangen. Akkurat det er jeg ikke 100% sikker på!!
Jeg var så heldig å se The Who i Oslo Spectrum for en del år siden, på en turne hvor de bare spilte musikken fra Quadrophenia. Det var stort, og jeg koste meg storveis igjennom hele konserten. Hadde ikke sagt nei hvis muligheten til en ny konsert hadde åpnet seg, sukk!!
