Rett før helgen kom det et lass med vinduer og dører, som ble plassert langs blokken. Så nå begynner det å nærme seg til de begynner å skifte ut vinduene og balkongdørene hos oss. Jeg har sagt det før og jeg må si det igjen, jeg gruer meg noe vanvittig til de begynner. Når vi naboer møtes blir det automatisk vindusprosjektet vi snakker om… Det er jo noe som opptar oss alle sammen.
Når de har levert før så har det kommet mens jeg har vært på jobb, men ikke da de kom med våre… Da klarte de å komme rett før jeg skulle dra på jobb, og bilen de brukte var lang som et vondt år. Jeg måtte vente til de hadde lesset av et par paller før de kunne flytte bilen så jeg kom ut. Heldigvis ble jeg ikke så veldig forsinket.
I kveld er jeg så vanvittig sliten at det er bare snakk om noen minutter innen jeg skal stupe opp i senga… Jeg klarte å komme meg opp litt tidligere enn vanlig, sånn at jeg var på jobb litt før jeg pleier. Hadde sovet utrolig dårlig i natt så jeg var ikke supervåken da alarmen gikk av til morran i dag, men jeg kom meg da opp…
På lørdagen kveld gikk lysrøret over vasken, og det er jo typisk at det skjer på et tidspunkt hvor man ikke kan få tak et nytt et på to døgn. I dag tok jeg med meg det gamle og gikk ned på Jernia å fikk tak i et nytt et. Da jeg kom hjem i dag forsøkte jeg å sette det på plass, men jeg fikk ikke satt det ordentlig i så det ble dårlig med lys. Samme hvor mye jeg prøvde fikk jeg ikke liv i det. Til slutt måtte jeg innrømme nederlaget å ruslet opp til naboen i andre etasje. Han kom ned, men han slet litt han også…. Siden har var mer fingernem enn meg på sånne ting så ordnet det seg å nå flommer lyset.
Jeg hadde egentlig veldig dårlig tid, for jeg skulle på en møte kl 18 på styrerommet i Borettslaget. Vi holder på med å skifte ut alle vinduene i leilighetene, og nå begynner det å nærme seg tiden for at de begynner med vår blokk. Planen var å rekke å spise litt innen jeg løp opp, men det ble bare litt for i det jeg skulle sette meg ned til å spise var det bare 15 min igjen til jeg måtte gå. Jeg rakk ikke å få i meg alt sammen før jeg måtte løpe av gårde. Før møtet var jeg ganske stresset over hele prosjektet, men nå har jeg fått svar på de tingen jeg lurte på så jeg føler meg litt mer avslappet. En ting er sikkert, det kommer til å bli et forferdelig rot……………..
Planen i dag var å stå opp tidlig, sånn at jeg skulle komme i gang med rengjøringen å bli ferdig med den på formiddagen. Når man ikke klarer å komme seg i seng før fuglene begynner morgenkonserten, er det ikke så lett å starte dagen tidlig heller. I går kveld ble jeg sittende oppe til nesten 03:00 for å se på Apollo 13, som jeg egentlig har sett et par ganger tidligere.
Når jeg først kom meg opp av køya, ja da soset jeg rundt i nattkjolen noen timer innen jeg kom i gang med noen ting. Jeg tenkte på å begynne på badet, men det ble med bare med tanken!
Til slutt fikk jeg da satt kroppen i gang, og gikk løs på badet med stor iver… Det er det verste rommet jeg tar, men et av det viktigste. Vinja satt oppe på vaskemaskinen å fulgte med da jeg forsvant inn i dusjen med Mr Muscle. Hun syntes det var veldig rart når alle glassene ble helt hvite. Da mjauet hun høyt, for hun kunne ikke se mamsen sin lenger, men hun ga seg når jeg stakk hode ut.
Jeg har ikke hentet noen påskepynt enda, og jeg sitter egentlig å debatterer med meg selv om jeg skal gidde å gjøre det. Får tenkte på det over natten, så få jeg se hva det blir til i morgen.
Da jeg sto opp til morran i dag regnet det lett, men som i går sprakk skyene opp utover dagen å sola kom tittende fram etterhvert. Jeg tok med meg en kopp kaffe å satt meg ut en stund for å nye solstrålene. Det tok ikke så lang tid innen pusejentene min kom etter, og Vinja skulle jo sitte i fanget å kose. Hun har begynt å mjaue riktig fælt den siste tiden, og stort sett er det for å få oppmerksomheten min. Har jeg satt meg ned for å spise middag, ja da sitter hun oppe på vaskemaskinen å lage ren masse lyd. Hun vil at jeg skal komme å snakke med henne å rufse henne i pelsen, og når det er gjort er hun fornøyd, lille søtnosen min :o))
Det står ikke så bra til i munnen min om dagen dessverre :o)) For en tid tilbake sprakk og knakk den bakerste jekselen min og mye av tannen løsnet å kom ut. Det gjorde ikke vondt da den kom ut, egentlig mer behagelig. Jeg burde jo selvfølgelig ha ringt til tannlegen da, men det gjorde jeg selvsagt ikke. Som om ikke det var nok så tygget jeg på en karamell for litt siden, og jammen klarte jeg ikke å miste deler av en fylling i en tann opp….
(bildet lånt fra google.com)
I dag fikk jeg endelig somlet meg til å ringe til tannlegen. Jeg valgte å ringe til Bryn Tannhelsesenter i stedet for de jeg har brukt før. De har jeg gitt opp, for de glemmer hele tide å kalle meg inn å siden jeg ikke er overbegeistret for å gå ringer jo ikke jeg selv heller. Jeg fikk time allerede i morgen kl 11, og jeg kjenner at det rumler i magen bare jeg tenker på det. Selv om jeg gruer meg noe helt vanvittig, så skal det bli godt å få det overstått….
Nå er det engang sånn at jeg tilhører den generasjonen som ikke har så veldig gode minner fra skoletannlegen. Den gangen boret de tennene sønder og sammen selv om man ikke hadde noe hull. Jeg hadde ikke et eneste hull før jeg begynte hos skoletannlegen, men etterpå var det plutselig hull i omtrent alle tenne mine. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har hatt den opplevelsen.
(bildet lånt fra google.com)
Det ble dårlig med klipping av klørne til Ronja sist gang vi var hos veterinæren…. Hun slo seg helt vrang, og veterinæren som undersøkte henne var redd henne å turte ikke klippe klørne. Nå har de blitt veldig lange, så jeg ringte til den lokale veterinæren her jeg bor å fikk time til torsdagen på ettermiddagen. Selv om Vinja sine klør er så lange så får hun bli med også, men med henne pleier det skjelden å være noe problem. Hun er snill som bare den å er helt rolig når vi besøker veterinæren. Håper det blir sånn til torsdagen også.
For å være helt ærlig så gleder jeg til torsdagskvelden, for da er denne uka med masse ubehageligheter over både for meg og kattene.
Nå ble jeg så opptatt av det jeg drev med at jeg nesten glemte å ta lunch, igjen. Det skjer i grunnen ganske ofte, og jeg kommer som regel på det i det jeg føler meg litt suset i hode. Det var vel det som skjedde nå…..
Jeg har nå i det minste smurt med meg matpakke i dag, som så ganske så innbydende ut i det den ble pakket in i matpapiret. Det kan jeg vel ikke akkurat påstå et tilfelle nå. Ost er vel det pålegget som holder seg friskt minst av alt…..
Til morran i dag ble jeg vekket før alarmen, av at våt og tung snø deiset ned fra taket å på vannbrettet mitt. Jeg skvatt noe vanvittig, og fikk ikke sove igjen etter det.
Ute øsregnet det, og da jeg skulle gå på jobb var det et hav fra oppgangen og bort til garasjen. Med en gang så det ut til at det var blank is, men nei da…. Når jeg satte støvlen ut på “isen” forsvant foten langt ned i sørpen. Heldigvis er støvlene tette så jeg ble ikke våt.
Siden det ikke var blitt måkt etter siste snøfallet i helgen, var det ganske vanskelig å kjøre ut av gården. Bilen skle hit og dit, og truet med å sitte fast midt i bakken. Det ordnet seg heldigvis. Hadde det ikke vært for at jeg må innom dyrebutikken på veg hjem for å kjøpe 2×10 kg med kattesand og en stor sekk tørrfor, ville bilen ha blitt i garasjen. Man må ha muskler når man har dyr gitt.
Der er lunchen snart over, og det er på tide å gå inn på plassen for å jobbe igjen.
Flink var jeg i dag å kom meg opp relativt tidlig, og jeg kom meg ut av døra i snøværet.. Ja, for ute var det igjen blitt vinter, og jeg gledet meg ikke til ferden ned mot t-banen. Under det tynne teppe med snø som var kommet på morningen lå det fin speilblank flate med is.
Det var umulig å gå i normal gange nedover, og det er nedover hele veien… Jeg trippet nedover som jeg skulle være nesten 100 år, og jeg var ikke den eneste. En eldre mann som ikke var så veldig langt unna den alderen, fikk hjelp av noen skoleunger til å komme seg ned den siste kneiken ned til banen. Den banen jeg skulle ha gått smalt igjen dørene når jeg sto midt i den bratte og glatte bakken. Da var det jo ingen grunn til å prøve å forte seg en gang…
Da jeg skulle validere månedskortet/30-dagers, så virket ikke noen av boksene…. Det er ikke første gangen jeg har ufrivillig har kjørt gratis ned til byen. Jeg tenkte jeg skulle stikke innom bua nede på Jernbanetorget for å si fra, men den var fjernet.
Det har til tider snødd ganske bra utover dagen og kvelden, så nå ligger det et passe tjukt teppe med snø over det hele. Heldigvis så har snøen festet seg sånn passe på isen, så nå kan man bevege seg uten å ha hjertet langt oppe i halsen. Jeg burde selvsagt å skaffet meg brodder, sånn at jeg fritt kan bevege meg på isen uten å være redd for å ramle å skade meg.
På veg hjem tok jeg t-banen til Bryn Senteret for å handle litt, og siden jeg hadde litt ekstra tid til bussen hjem skulle gå tok jeg meg en runde omkring i butikkene i øverste etasje for å dra ut tiden.
Jeg er så stiv i hele kroppen i dag, mest i øverste del av kroppen…. Det var så ille da jeg kom hjem at det nesten var litt vondt å puste. Ikke første gangen jeg har det sånn, og denne gangen beror det nok på at jeg har sittet veldig anspent på jobben i dag. Når jeg har jobbet har jeg lent meg forover mot skjermene og spent hver eneste muskel i overkroppen, mens jeg konsentrerte meg om jobben. Derfor tok jeg meg en tur ut i lunchen for å trekke pusten å løsne på stive muskler… Dessverre fungerte det dårlig, selv om jeg er noe bedre nå er det fortsatt anspent.
Jeg pleier vanligvis ikke å ha noen Nyttårsforsetter, men i år bestemte jeg meg for å ha et. Det går ut på at jeg skal la bilen stå i garasjen, og så skal jeg ta t-banen til byen. Det blir vanvittig dyrt i lengden, og så har jeg veldig godt av å røre mer på meg. Det blir mye sitting på jobben, så sitting i bilen fram og tilbake fra jobb… Ikke bra det der å være så mye i ro.
Så i dag tok jeg bena fatt, og stampet nedover alle bakkene til t-banen på dårlige måkte fortauer… Jeg var ute i god tid til den banen jeg hadde bestemt meg for å ta, så jeg slapp å løpe nedover, noe mine dårlig knær og ankler liker svært lite. Mens jeg sto godt pakket sammen med andre reisende ned mot byen, begynte jeg å observere andre medpassasjerer. Omtrent alle sammen satt med nesen ned i hver sin mobil å leste avisen eller var på sosiale medier. Før satt folk med hver sin avis, men det er det omtrent ingen som gjør lenger. Jeg skiller meg ikke ut fra massen selv heller…
Det ble en ny Azalea fra borettslaget i år også, noe som var veldig hyggelig gjort…. Jeg hadde nesten håpet at vi ikke skulle få noen, for jeg har egentlig mer enn nok med å holde liv i den jeg fikk året før. 2014 planten lever fortsatt, men i går oppdaget jeg at jeg hadde glemt å drukne den så noen av knoppene hadde tørket inn. Da fikk den stå i bøtten med vann i flere timer, og da jeg tok den opp så den riktig så fornøyd ut, puh!! Om den klarer seg vil tiden vise.
Med det samme jeg kom hjem ringte søsteren min, noe som var så koselig <3 Vi snakker dessverre ikke så ofte sammen som vi burde, så kanskje det burde ha vært Nyttårsforsett no 2. Jeg er kjempedårlig på å ringe til familien min både den biologisk og den jeg vokste opp i, noe som jeg må bli bedre på i 2015. Vi vet aldri hva morgendagen vil bringe, og det er dumt å utsette noe til en annen dag når man kan gjøre det i dag :o))
Hvordan er det med deg, er du flink til å holde kontakten med familien?
Det er bare fornavnet….. For denne damen våknet opp med feber, ikke megahøy, holdepine, sår hals og absolutt ingen stemme i det hele tatt. Jeg måtte vaske og føne håret mitt innen jeg gikk, og ble både varm å kald flere ganger mens jeg forsøkte å tørke det. Det gikk ikke så fort med meg, og jeg måtte sende en melding til jobben for å si at jeg kom senere. Hadde det ikke vært for Ibuxen jeg tok hadde jeg vel ikke kommet meg avgårde i det hele tatt.
Det var kun et par minusgrader ute, og ganske glatt på fortauet når jeg rusla ned til t-banen… Jeg måtte gå forsiktig sånn at dette hærsjens kneet mitt ikke begynte å verke igjen, men i siste bakken vrikket jeg det da skoen min skle på isen. Været kunne man ikke klage på i dag, for himmelen var blå og solen skinte :o))
I hele dag har jeg bare fått ut viskelyder når jeg forsøkte å si noe. Jeg prøvde å si så lite som mulig, for det var slitsomt å ikke kunne bruke stemmen ordentlig. Ikke hørte de andre hva jeg sa heller når de spurte meg om noe, og det gjorde vondt i halsen når jeg forsøkte å anstrenge meg for å bli hørt. Det er ikke ofte at jeg er så stille å ikke sier noe i løpet av en arbeidsdag. Siden jeg kom så sent på jobb tok jeg ikke noen ordentlig lunchpause, men tok et par ferdigsmurte knekkebrød jeg hadde i skuffen min mens jeg leste raskt igjennom overskriftene på Dagbladet på nettet.
Stemmen glimrer med sitt fravær nå i kveld også, men jeg håper virkelig at den er tilbake igjen i morgen..
Nå begynner øyenene mine å glippe så det er på tide å komme seg i seng å få seg litt søvn, og kanskje sove av seg feber og alt det som herjer i kroppen i dag.
Da var helgen over, men også sommerferien….. Fire herlige uker er over, og det har gått utrolig fort at det er nesten ikke til å tro. Det var ikke lett å komme seg opp i dag, for jeg hadde kjempeproblemer med å sove i natt. Når jeg døste av gikk det ikke mange minutter innen jeg våknet igjen.
Nå ja, det var ganske godt å komme inn i litt faste rutiner er igjen, for det er ikke til å unngå at jeg nok en gang har klart å snu døgnet helt på hode…. Dessverre.
Sluket på badet var i ferd med å bli tett igjen, og derfor måtte jeg ut i lunchen for å skaffe noe midler til å få fart i sakene. Mens jeg nå først var ute kjøpte jeg en pakke med hårfarge, ganske lyst. Det er flere år siden jeg har gjort det selv, så jeg har tenkt å betale om litt hjelp når jeg skal gjøre det. Var også en snartur på Oslo City for å kjøpe våtfor til pusene.
I helgen var jeg oppe hos Anne på Taco. Nevøen hennes var også der for å hjelpe henne med slangen til vaskemaskinen. Han ble såpass lenge at han spiste middag, og satt en stund etter for å skravle litt. Han ble ikke så sen for han hadde et stykke å kjøre hjem til seg selv. Jeg ble til rett før midnatt, men da kjente jeg at det var på tide å komme seg hjem. Det ble ikke til at jeg kom meg i seng tidlig allikevel.
På søndagen testet jeg vaskemaskinen med tøy for første gang, men det programmet jeg valgte som ikke hadde forvask hadde heller ikke noe særlig sentrifugering eller. Måtte kjøre det ekstra, men da ble det også ganske tørt. Kjempefornøyd med maskinen :o))
Resten av søndagen sosa jeg bare rundt å nøt dagen sammen med pusene mine.
Det er ikke ofte jeg ser en bil som er lik min, men her om dagen sto det en på parkeringsplassen på senteret. Det måtte jo foreviget….. Forskjellene var at min har soltak, mens den andre hadde metallister langs vinduene på siden.
