I 8 år har den vært en trofast følgesvenn, som har arbeidet jevnt og trutt uten å klage… Nå har denne arbeidshesten takket for seg, do spaden til kattedoen knakk i to til morran i dag. Jeg fikk den da jeg kjøpte inn den første kattedoen 2009, mens jeg ventet på å hente Ronja og Vinja hjem til Oslo…
Nå må jeg altså kjøpe ny spade, og det er ikke bare bare gitt. For den kan ikke ha for store hull, sånn at det som skal plukkes opp ramler ut igjen. Mange av dem jeg har sett henge i butikken, egner seg ikke til mitt bruk. Som bonus bør den jo være rosa da, hihi!
Jeg fant ikke akkurat den typen jeg ser etter når jeg googlet, men de du ser ovenfor her er noe i nærheten av det jeg er på jakt etter. Må en tur i dyrebutikken om litt, for jeg kan ikke akkurat dra på meg gummihansker å rote i kattedoen hver morgen. Det fungerer det også i nødens stund, men ikke akkurat ideelt.
Som jeg skrev om for et par dager siden, var vi hos dyrlegen til den årlige sjekken… Hun konstaterte jo noe jeg har vist en stund at Ronja dessverre veier alt for mye, og trenger å gå ned i vekt. Så nå blir det strengere regler når det gjelder foringen, og så må frk Pus ut å røre på seg ute… Det blir nemlig for lite mosjon her inne, så jeg har bestemt at nå skal både Ronja og Vinja ut på luftetur, helst da hver dag!!
I går tok jeg med meg Ronja ut på formiddagen, og det gikk vel sånn passe… Hun gikk ikke så veldig mye, men jeg stresset henne ikke med det heller. Lot henne for venne seg til lyder og lukter. Hun var nysgjerrig og så ut til å trives med å komme ut, så da ble det en tur ut i dag også. Etterpå fikk Vinja seg en luftetur også.
Ronja syntes at gresset var veldig skummelt med en gang, men så fant hun ut at det var i grunnen ganske godt å ligge litt å lytte til alt som skjedde rundt henne :o))
Blomsterbedet måtte jo også undersøkes, og så var det jo en humle der… Ronja hadde nok veldig lyst på å fange den, men den stakk av gitt :o)) Plutselig ville hun ut å gå på tur, og hun gikk med halen i været før meg nedover noen trapper mot stikkveien til gaten. Plutselig kom Hanne og Mira (hund), og vi stoppet å pratet på avstand. Mira bjeffet høyt å ville bort til Ronja, men fikk ikke det. Trodde kanskje Ronja ville bli redd, men nei da… Hun stirret bare på Mira med etsåntjegbryrmegikkeomdeg blikk. Flinke jenta mi det som ikke ble redd hunden 💖
Vinja:
Vinja overrasket virkelig, for hun er en forsiktig pus… Sist gang jeg var ute med henne så dro hun magen bortover bakken, og ville nesten ikke gå. I dag sprang hun bortover gressbakken, og undersøkte alt hun kom over :o))
Nå var det vel ikke meningen at mamsen skulle være med på bildet, men dette var det beste bilde av Vinja å da får skyggen min bare snike seg med da. Vinja likte seg også godt inni blomsterbedet, og holdt seg der til å begynne med. Etter hvert løp hun bortover med mamsen på slep, hihi!
Når de hadde vært ute bort i mot 30 – 45 minutter hver ville de inn igjen, og det var ikke så vanskelig å få de med inn. Bare skjønne at det var midterste oppgangen vi skulle til. Vi hadde en liten diskusjon rundt det, inntil de skjønte det, hihi!!
Om det er for å slippe å gå ut igjen, eller det er for å passe på båndene vet jeg ikke. Ronja har nå i alle fall lagt seg opp på haugen, og der har hun sovnet :o))
Nå skal de få lov til å slappe av å nyte resten av dagen inne, og hvis de ikke maser om å komme ut en tur til så venter vi til i morgen formiddag ;o))
I dag var det at det skulle skje, Ronja og Vinja hadde time hos dyrlegen kl 10:15 til den årlige kontrollen og vaksine. Jeg ville jo at denne morningen skulle gå som normalt som mulig, og jeg tror faktisk at det ble sånn helt til siste slutt.
Jeg hadde jo vært klok nok til å hente reiseburene deres et par dager i forveien, slik at de var vant til at de sto der. De har snust på dem, vært en rask tur inne i dem og godtatt dem. Når klokka nærmet seg 09:30 fikk mamsen bankende hjerte og høy puls, mens jeg forsøkte å finne ut den lurest måten å få de inn i reiseburene uten for mye stress.
Vinja lå og dorma seg på senga, og jeg burde jo ha begynt med henne, men det gjorde jeg jo ikke. Tok Ronja først, som forsøkte å stikke av, men jeg fikk tak i henne og uten for mye protester nærmest gikk hun inn i buret selv. Så var det Vinjas tur, men hvor var nå den førkna blitt av da? Jeg fant henne til slutt under senga mi, og eneste måten å få henne fram på var å bruke langkosten…. Det høres mer dramatisk ut enn det var, men etter noen minutter som virket lengre kom hun fram og jeg løftet henne opp og fikk satt henne inn i buret.
De var helt stille så lenge de sto ute i enteen, men med det samme jeg satte dem i bilen og spente fast buret begynte konserten… Det ble mjauet både høyt og sårt hele veien til Lørenskog :o))
Bestisen bor like i nærheten, så jeg kjørte bortom å hentet henne… Alltid greit å ha med noen som selskap når man skal til dyrlegen. I tillegg til at jeg fikk hjelp til å bære inn pusene også. Det ble litt tid å vente siden vi var ute i så god tid, men vi har ikke vond for å finne noe å prate om så tiden gikk ganske fort den.
Begge kattene fikk klippet klørne sine, vaksinert seg, lyttet på, kjent på og veiet… Det siste gruet jeg for, ettersom Ronja er for stor, og ganske riktig frøken Lillepuzdatter hadde lagt på seg litt. Nå må hun ut å gå på tur med meg i bånd, så får vi se om det har en effekt i tillegg til et strammere matregime. Vinja derimot var helt fin på vekt. Alt de likte dyrlegen noe særlig er vel å ta i, men jeg syntes faktisk at de ikke var så misfornøyde og stresset som de pleier å være.
De var ikke lei seg for å komme hjem igjen, og med det samme jeg åpnet dørene til burene deres føyk de ut. Løp fra rom til rom for å sjekke at alt var som det skulle være, før de roet seg ned.
Hvem som er mest glad for at dyrlegebesøket er over, kattene eller jeg er jeg usikker på, men godt er det i allefall :o))
Hvert år i slutten av august måned får jeg innkalling til årskontroll m/vaksine av kattene… Jeg vet jo at brevet kommer, men jeg får hjertebank hver gang jeg åpner postkassen å ser det ligger der. For det er en av de tingen i løpet av et kalenderår, som jeg helst skulle ha sluppet å gjøre, men som jeg må for at der så viktig….
Ingen av kattene er spesielt begeistret for å dra til dyrlegen, nei det er forresten feil… DE HATER DET.
Når dagen kommer og mine firbente koseklumper skal inn i reiseburene sine, er de ikke lenger noen koseklumper. De har plutselig blitt forvandlet til to sinte skapninger, som freser og knurrer og stritter i mot det de kan. Jeg jobber som en helt for å få de inn i burene, og blir ofte både svett og varm i toppen mens jeg holder på… Nå skal de sies at Vinja er litt enklere å ha med å gjøre enn Ronja, men på ingen måte lett allikevel 😵😵😵
Vi har time hos dyrlegen på fredag formiddag, og for at de kanskje skal venne seg til reiseburene å ikke lage for mye oppstyr, har jeg allerede vært å hente dem. Da jeg kom inn med dem, løp Vinja og gjemte seg i skapet og Ronja forsvant ut på balkongen. Jeg lot dem bare være, og satt meg til å lese avisen i stua. Litt etter kom de inn i stua igjen, snuste på burene og gikk rundt dem. Inn gikk de ikke, men jeg lever jo i håpet 😉
Vanligvis pleier Vinja komme inn på soverommet mitt, når hun hører at jeg våkner. Sånn for å si god morgen, og forsikre seg om at jeg virkelig står opp å fyller opp vann- og matskålen deres. I går kom hun ikke, og hun bare løftet så vidt på øyelokket når jeg kom ut i stua…, hmmm!!
Da jeg dro bort for å trene lå hun rett ut på senga mi og bare sov… Begge kattene fikk en liten godbit da jeg skulle gå, og den ble inntatt liggende for Vinja sin del, noe som også er veldig uvanlig. Da jeg kom tilbake lå hun fortsatt der som et slakt, og jeg begynte å tro at det var noe galt med henne. Hadde avtalt med Bestisen å dra til Folkemuseet ute på Bygdø, men jeg følte ikke for å dra fra henne så vi ble enig om å droppe turen. Bestisen kom til meg i stedet, og så ble vi enig om å se an hvordan det gikk med pusefrøkna…
Jeg har fått innkalling til den årlige kontrollen med vaksine hos dyrlegen, og jeg hadde planlagt at den skulle skje til fredagen. Nå tenkte jeg at den måtte skje tidligere… Du tenker kanskje at jeg er en hønemor, og da har du rett. Kattene mine er jo barna mine, og de kommer foran hvis jeg mistenker at noe er galt.
Utpå formiddagen kviknet Vinja til igjen, og ettersom dagen og ettermiddag gikk var hun helt seg selv igjen. Dagen i forveien nøys hun mange ganger, og virket litt sløv etterpå så om det var noe der eller om bare var trøtt å ville sove vet ikke jeg.
Nå i morgentimene ringte jeg til dyrlegen, og bestilte time til den årlige sjekken å fikk på fredag. Jeg kjenner at jeg får hjertebank bare av å tenke på det, for det er alltid masse stress når vi skal dit… Jeg finner jo reiseburene noen dager i forveien, sånn at de skal venne seg til dem. Allikevel er det en kamp å få to puser inn i burene… Glad når vi er hjemme igjen etter det besøket kan jeg fortelle 😵
Da kattene mine var 2 eller 3 år gamle kjøpte jeg et gulv til tak klatrestativ til dem, og de har vært veldig glad i det fra første stund. Så glad at det nå har blitt helt utslitt. Pelsen hang i filler fra den store boksen som var på toppen. Klorerørene var helt kløst opp, så det så virkelig shabby ut.
Jeg har lenge tenkt å demontere det og kaste det, men da må armene og resten av kroppen spille på lag. Det har den ikke gjort, så jeg har utsatt det. I dag ut på formiddagen, kjente jeg at tiden var inne. Helt knirkefritt gikk det ikke, selv om jeg hadde det rette verktøyet. I fjor en gang løsnet stativet fra taket, og jeg måtte skru det fast ordentlig. Det hadde jeg virkelig klart, for det var så vidt jeg klarte å løsne skruen i taket….
Når endelig den standhaftige skruen ga etter, gikk det veldig greit å demontere stativet…
Kattene stusset nok over hva som skjedde, og gikk rundt stigen å kikket på meg. Da alle delene lå på gulvet, ble de nøye inspisert fra alle kanter. Om de kommer til å savne det vet jeg ikke, men det vil uansett ikke komme noe nytt stativ. Det eneste stedet det kan stå er i stua, og der er det vel egentlig ikke plass til det heller.
Selv syntes jeg det er litt uvant å ikke se rett inn i stativet når jeg ser til venstre fra godstolen… Det ble nå i allefall veldig god plass i stua 😊
Søstre kan være så forskjellig, om de er mennesker eller dyr… Mine to katter er tvillinger, som nå har blitt 8 år gamle. De ble født av Lillepuz i Skånevik i Hordaland en mai dag i 2009. Som sagt så er de så forskjellige på alle måter…
Ronja er smårampete med viltre øyne og rufsete pels, en pels som det hele tiden blir tover i. Hun er snill og tålmodig som dagen er lang, og lar mamsen hennes få lov til å løsne tovene i pelsen selv om det gjør litt vondt noen ganger. Hun elsker å ligge i fanget og bli børstet over hele kroppen…., det tror jeg er noe av det beste hun vet om :o)) Hun er også ekspert på å lage trøbbel for seg selv, og når hun er rampete syntes det så godt. Da går hun på en spesiell måte, ørene står rett opp og det gjør halen hennes også… Da må mamsen følge med….. (ikke noe bilde av Ronja denne gang)
Vinja er i flg henne selv Dronningen av Casa Fres og Knurr, og hun oppfører seg virkelig sånn. Får hun ikke viljen sin så blir hun sint, og freser til mamsen sin og søsteren. Mamsen freser tilbake, og da går Vinja vekk å stirrer furten tilbake. Hun bruker enormt mye tid på å pusse og vaske pelsen sin, som til gjengjeld er perfekt. Problemet er bare at all denne pussingen gjør at hun får i seg mye pels, som hun dessverre sender opp igjen utover gulvet så mamsen må til å vaske. Hun er en ordentlig mammadalt, og dilter etter meg over alt. Hun liker også å ligge i fanget å kose seg, men hun liker ikke å bli børstet… Om kvelden kommer hun opp i senga, og legger seg inntil meg å maler til vi sovner begge to.
De er stort sett gode venner, men det hender at de ryker i tottene på hverandre. Ofte er det Ronja som starter… Vinja kan ligge å sløve på gulvet når søsteren kommer slentrende forbi. Ronja setter seg ned ved siden av søsteren, og ser på henne litt. Så løfter hun den ene poten å dytter på søsteren, som først bare ser litt irritert på henne. Dette skjer noen ganger, før Vinja freser litt for å advare Ronja om at nå begynner jeg å bli irritert. Selvsagt gir ikke Ronja seg, og da ender jeg opp med en megastor grå ball som består av to katter som freser, knurrer, sparker og biter. Denne ballen med masse lyd og aktivitet ruller rundt på gulvet så hårdottene svever rundt dem. Kampen slutter som regel med at de blir sittende å stirre olmt på hverandre, hvorpå jeg stiller meg midt mellom dem for å bryte øyekontakten… Da går de hver til sitt, og stillheten senker seg igjen over Casa Fres og Knurr!!
Som du kanskje skjønner er Casa Fres og Knurr navnet på heimen her, og et meget treffende navn syntes du ikke?
Til morran i dag ble det kø på badet gitt… Jeg hadde akkurat gått inn i dusjen da Ronja kom inn på badet, og med raske skritt gikk mot kattedoen og forsvant inn. Vinja lå på det runde klorestativet rett utenfor badet, og kikket inn med smale øyne. Da Ronja gikk inn så det ut til at hun sov sin dypeste søvn, og ikke kom til å våkne med det første.
Plutselig mjauet hun høyt og hoppet raskt ned å kom inn på badet. Der sto hun nærmest å trippet å så med stivt blikk inn i kattedoen, og det var ikke tvil om hva hun måtte. Ronja derimot brød seg ikke noe om at Vinja sto å tvinnet bakbena, nei da hun tok seg veeeldig god tid hun. Når Ronja begynte å sparke rundt i sanden, sto søsteren med nesen helt opp i glasset for nå bare måtte hun….
Når den ene løp ut forsvant den andre inn…. Matmor var veldig glad for at Vinja klarte å holde seg, så hun slapp å ta fram skurebøtta 😼
I kveld var det på tide med litt stell av pelsen til kattene, men det er ikke alltid så lett… Vinja vil bare ligge i ro mens jeg forsiktig stryker pelsen hennes, men tar jeg fram børsten blir hun fort irritert å forsvinner. Ronja derimot bare elsker å bli rufset i pelsen, og bli børstet over hele seg. Da mjauer hun og lager koselyder.
Jeg viste at Ronja hadde fått en del tover i pelsen igjen, og de måtte ut…. I stedet for å forsøke å få dem ut med børsten brukte jeg saksen. Først når de løsnet opp brukte jeg børsten… Da ble hele seansen bare kos, for hun kan bli ganske sint hvis det lugger når jeg børster henne!!
Jeg fikk ikke tatt alle tovene i kveld, så det blir en ny runde på Ronja i morgen… Det kan nok være at det kreves enda en sesjon til før alle sammen er ute….
På denne dagen for 8 år siden ble mine to grå ulldotter født, av Lillepuz i Skånevik, Hordaland…. I sine første 10 uker bodde de sammen med mamman sin og brødrene sine, og så i juli samme året hentet jeg dem hjem hit til Oslo!
