Som vanlig i jula blir det mange dager med snoop og mye god mat, og til slutt er kroppen mer enn fornøyd å skriker etter noe magrere. Kroppen min har definitvt fått nok nå og har sagt fra at det er på tide å skjerpe seg.
I går var jeg invitert til Anne på kalkunmiddag, og det var midt i blinken…. Hun hadde kjøpt et kalkunbryst og ikke en hel fugl, og selv om vi var tre stykker så ble det mer enn nok mat. I tillegg har hun mat igjen til en middag eller to til tenker jeg.
Jeg skal jammen kjøpe et slikt kalkunbryst en gang jeg skal servere middag. Det er enkelt å tilberede og smaker utrolig godt. I tillegg er det mat man blir sånn “god” mett av, og ikke stinn å ubehagelig som med fetere mat.
Unge Felix Paulsen pleier å komme å hilse på meg når jeg kommer, men i går kom han bare bort å kikket på meg å gikk igjen. Han ville ikke hilse som han pleier med at han går opp på to ben, og så skal vi gnu nesene mot hverandre. Litt smårampete var han utover kvelden, men det er jo sånn søte pusegutter skal være :o))
Jeg liker så godt Anne’s fine Carl Larsson bolle… Mulig det er meningen at det skal være pepperkaker i den, men Anne’s hjemmelagede sjokoladekuler passet også helt perfekt :o))
Det har vært glatt i Akershus på kveldene den siste tiden, og ikke spesielt festlig å kjøre bil da. Akkurat det behøvde jeg ikkeå bekymre meg for i går kveld, for da jeg dro hjem sånn ved 22:30 tiden var det + 5C ute å nesten tørt på asfalten de fleste stedene.
Når vi sitter sånn å skravler på lørdagskveldene blir det ofte ganske sent, men i går var jeg trøtt å uopplagt så jeg fant ut at det var greiest å komme seg hjem litt tidlig. Jeg satt en liten stund i stua å så på tv og tok en kopp kaffe innen jeg krabbet i seng. Sovnet omtrent med det samme hode traff hodeputen, og våknet ikke før kl var 10:30 i dag. Da våknet jeg av at Vinja satt ved siden av meg å mjauet meg inn i ansiktet, årsaken var at det var helt tomt i matkoppen hennes :o))
Etter flere dager med å sitte oppe til langt på natt og så sove lenger enn ellers i året på morningen, var det opp å hoppe tidlig i går for å gå på jobben i går. Det er skjelden det er så stille i blokka på en arbeidsdag som i går, men alle de som er i jobb hadde juleferie så det var bare hos meg alarmen ulte til morran. Selv pusene min var trøtte, og de bare løftet på hode da jeg krøyp ut av senga å famlet meg inn i dusjen :o))
Vi begynte ikke før kl 08:45 så jeg stesset ikke med å komme noe tidligere heller. Mens jeg slo på PC’n og gjorde meg klar til arbeidsdagen sier kollegaen min at hun hadde et par dårlige nyheter, og den ene var at jeg måtte jobbe på mandagen. Akkurat det var jeg jo klar over kunne skje så det gjorde jo ikke så veldig mye. Den neste dårlige nyheten var mye verre….. En kollega som er på juleferie ble i går vitne til at svigerforeldrene omkom i en kraftig bilulykke, og andre familiemedlemmer skadet. Jeg hadde jo lest om ulykken i avisen, og syntes det var grusomt men viste ikke da at dette var nær familie av noen jeg kjente. I hele går tenkte jeg på henne og hvordan hun å resten av familien har det nå. Jeg burde sende henne en melding, men jeg må innrømme at jeg har feiget ut for jeg vet ikke helt hva jeg skal si :o((
I hele går var det mørkt og trist ute, og det ble liksom ikke helt noen dag…, bare skumring. Da jeg gikk på jobben regnet det lett, men etterhvert ble det ordentlig regnvær så jeg var glad for at jeg hadde tatt med meg paraplyen. Når jeg var på veg hjem begynte det å sludde store putevar som igjen la seg på bakken, og jeg trodde kanskje at det vill bli liggende. Særlig!! Neida, det gikk over til vanlig regn etter en stund, og det tok ikke lange stunden innen bakken var helt bar igjen.
Da jeg våknet til morran i dag var det klarvær, men det blåste kraftig noe det fortsatt gjør. Det fine været har ikke vært så langvarig for nå har det skyet over og regnet er tilbake igjen. Temperaturen er ikke så ille så jeg har hatt balkongdøren oppe sånn at pusene kunne løpe litt ut og inn. En lang stund lå Ronja ute på klatrestativet og kikket på livet utenfor. Nå har både hun og søsteren gått å lagt seg for å sove formiddagsluren sin, så det er stille i heimen en stund :o))
Siden før jul har jeg hanglet litt med feber og tette bihuler, men nå har feberen dratt sin kos, jippi!! Bihulene mine er fortsatt ikke helt åpne, men det plager meg ikke noe serlig så det får bare gå sin gang så blir det nok orden på det før det nye året kommer.
Nå skal jeg fylle opp kaffekoppen og nyte den innen jeg tar fatt i dagen, kan ikke bli sittende i stresslessen hele dagen heller!
Det har blitt lite tid til blogging de siste dagene, for det har jo vært en del som skulle ordnes og settes i stand til julaften og bursdagen min i går. I dag var den første dagen som jeg kunne sove helt til jeg våknet av megselv, og samtidig vite at jeg ikke har noen faste avtaler i løpet av dagen :o))
Det var litt deilig å få sove ut for feberen var tilbake og det samme var hodepinen min, men etter et par Ibux så er begge nå under kontroll for en en stund.
På lille julaften satte jeg meg godt til rette etter at jeg hadde strøket alle juledukene mine, og tenkte at jeg skulle slappe av resten av kvelden. Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt å henge opp kransen min på døra. Det pleier å å være ganske strevsomt, men i fjor lot jeg opphenget på toppen av døra bli sittende så det var bare å henge den opp å tape fast båndet. Hvis jeg ikke gjør det slenger den så fælt når døra åpnes å kan ramle ned…
På julaften var det et skikkelig grisevær her i Oslo, det regnet og blåste noe helt vanvittig. Jeg vurderte om jeg skulle droppe å dra ned på gravlunden for å tenne lys for mine foreldre, men slo fort fra meg den tanken. Det er en tradisjon å reise dit, og jeg vet med megselv at jeg ikke hadde fått ro i kroppen før jeg hadde vært der. Jeg kledde godt på meg å dro på gummistøvler og dro avgårde.
Jeg var der nede ved 12:30 tiden, og da hadde ikke de store hordene med mennesker kommet enda…. Hvis de kom da!! Fikk parkert bilen uten å stå i kø å vente, og sloss litt med vinden på veg ned til graven. Det kom noen kraftige vindkast, og jeg var glad jeg ikke tok med noen paraply for da hadde jeg vel letta. Ikke så lett å tenne lys i den sterke vinden, men jeg fikk da fyr tilslutt. Lyset i lykten på støtten blåste ut et par ganger, og ville nok gjøre det innen jeg var tilbake i bilen. Den store i front er dyperer og tettere så der var det ikke noe problem.
Vel hjemme igjen satte jeg på ovnen for å begynne og få ribba i stand. Mens den sto i ovnen ringte jeg først til faren min for å ønske han god jul. Jeg regnet ikke med at han var hjemme, men det var han. Årsaken var at han for noen dager siden hadde ramlet på glattisen og mest sannsynlig brukket noen ribben. Mulig jeg missforsto han, men jeg fikk inntrykk av at han ikke hadde oppsøkt noen lege. Jeg ba han gjøre det, og få tatt et bilde for å se tingene tilstand. Han skulle ellers ha vært hos søsteren min å feiret jul hos henne sammen med familien, og det hadde vært hyggelig. Etterpå ringte jeg min tante i Atrå og pratet en stund med henne, og som meg skulle hun feire julaften alene å syntes at det var helt greit.
Jeg var heldig med ribba, og fikk sprø svor over hele. I tillegg var den saftig og fin og god :o)) Jeg spiste jo selvsagt altfor mye for det var så utrolig godt.
Denne lille massasje-bilen fikk jeg til jul av fetteren min, og den har jeg nå startet de siste to dagene med. Den legges bare oppe på ryggen når man ligger godt i senga, og så rusler den rundt bak der å vibrerer å masserer. Jeg trodde at den ville ramle ned, men se det gjør den ikke. Virkelig behagelig er det. Kattene syntes de lange pinnene som stakk ut var veldig spennende, og til morran i dag gikk Ronja til angrep på den. Hun hoppet opp på baken min å ble sittende der mens hun dasket til pinnene når de rørte på seg :o))
Fra naboen fikk jeg denne boken, som hun hadde blitt ambefalt av datteren sin. Den skal jeg sette meg ned å begynne på i løpet av romjulsdagene :o))
Jeg fikk også en Ice creammaker av fetteren min og kona, men den har jeg ikke testet ut enda. Skal finne frem bruksannvisningen senere i dag og lese igjennom den. Jeg har kjøpt fløte og så har jeg vaniljestang i skapet og det skulle jo være på god vei til en vaniljeis. Rapport kommer når jeg har testet den ut :o))
Denne søte nissejenta og pakken med servietter fikk jeg i bursdagspresang av Kine når hun kom hit i går. Jeg satte virkelig pris på gaven hennes :o))
Fra før har jeg jo fått en Dolce Gusto kapselmaskin, som jeg har betalt en del på selv… Den måtte jeg jo ta i bruk før jul siden den gamle ikke klarte å holde på vannet i beholderen lenger. Etter å ha ruslet og gått i 3 år så måtte den pensjoneres etter lang og tro tjeneste.
I dag, på 2. juledag, har vi fått tilbake finværet for en liten stund, og det var nesten oppløftende å se blå himmel og sol etter flere dager med vind og regnvær. Sjekket været inne på yr.no nettopp, og da ser det ut til at regnværet er tilbake igjen i morgen samt gråvær på lørdag. Etter det får vi et par fine dager igjen, før det blir regn/slaps i noen dager.
Ronja sitter ved siten av meg på bordet å ser så bedende på meg, hun vil nok ligge i fanget å bli børstet i pelsen sin… I går hadde vi en liten sessjon på formiddagen og jeg kom meg igjennom det fleste tovene hennes, men det var en liten en igjen som jeg overså å den tenkte jeg å bli kvitt nå.
Da har et år gått siden sist, og jeg har vist blitt et år eldre…. Ta det helt med ro jeg har ingen krise av den grunn, nei jeg føler meg like ung og barnslig i hode som jeg alltid har gjort. Hehehe, det er bare når jeg ser meg selv i speilet at jeg innser at jeg ikke er det, knis.
Dagen skal feires sammen med noen gode venner med uten de store utskjeielsene :o)) Den store heidundrande festen får jeg vente med til jeg har rundt tall igjen, og det er mange år til :o))
Nå må jeg svinge meg litt rundt sånn at jeg blir ferdig til gjestene mine kommer, blogges :o))
Tidlig i høst bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bake noe til jul, rett og slett for at det blir spist så lite kaker her… Det hender at jeg tar litt til kaffen innimellom, men det er så lite at jeg får aldri spist det opp.
Alikevel er det en ting jeg bare må lage, og det er Delfiakake… Det er den mest mektige kaken jeg vet om, men også noe av det beste jeg vet om. Er ikke stk. for store kan man kanskje klare å spise 2, men det er ikke så beint sikkert. Etter å ha vært ute å handlet og slappet av litt satte jeg i gang med å lage den, og det gikk i grunnen ganske raskt å gjør den.
Jeg hadde glemt å kjøpe marsipan, men fant en pakke jeg hadde kjøpt for en stund siden inne i skapet. Som den “gode” baker jeg er så prøvesmakte jeg meg igjennom prosessene, og må innrømme at røren smakte utrolig godt. Derfor har jeg god tro på at den vil smake like godt når den har stivnet inn :o))
Når jeg først kommer i gang så må jeg jo innrømme at det er veldig gøy å styre og ordne, men jeg søler jo noe vanvittig sånn at det blir en haug med oppvask etterpå. Det er vel ikke noe problem tenker du!! Jo, når man ikke har oppvaskmaskin er det ikke noe festlig å vaske opp søl så høyt som Gaustadtoppen, men det må jo gjøres.
Da jeg sto opp i dag var det igjen å lage Delfiakaken – sjekk, handle det siste – sjekk, stryke juledukene – sjekk og henge kransen på døren – sjekk! Siden alt det er unnagjort kan jeg lene meg godt tilbake å nyte resten av kvelden, og kanskje klare å komme meg i seng litt tidlig. Jeg trenger å virkelig det, for i dag har jeg knasket Ibux og drukket masse vann for å holde feberen nede så lavt som mulig. Det har lykkes sånn ganske bra, men en lang å god natt søvn vil også hjelpe på ganske bra tenker jeg!
De fleste rommene i heimen har nå blitt dekorert med noe rødt, enten i form av lysglass, nisser eller blomster… Det er en av de tingene jeg liker med julen at jeg fyller rommene med den lune og varme fargen. Når det er kaldt ute, ikke som nå, så virker det varmere inne med mange ting i fargen rødt :o))
Hvert år får alle beboerne i borettslaget en plante fra styre, og de siste årene har det vært Asalea…. Jeg elsker planten å syntes den er vakker, men jeg klarer aldri å holde liv i den serlig lenge. Jeg gjør alt riktig og drukner den i en bøtte jevnlig sånn at den aldri tørker ut, alikevel opplever de sjelden å leve ut januar mnd. I fjor hadde det skjedd så triste ting før jul at jeg orket ikke å se at nok en Asalea skulle avgå ved døden. Derfor tok jeg den med til fetteren min og kona i håp om at de skulle klare det jeg ikke klarte.
Det gjorde de ikke, og den reiste til de evige blomstermarker etter kort tid. Asalear er jo sarte planter, og skal pusles å stelles hele tiden. De vi får i borettslaget er massebestilt, og hvor lenge de har stått inntullet i papir vet jeg ikke. Alt sånt spiller en stor rolle for hvordan planten kommer til å klare seg. Jeg krysser fingrene for at jeg skal ha mer hell med meg i år :o))
I ettermiddag var fetteren min og kona på besøk hos meg og vi utvekslet julegaver. De hadde med seg denne flotte oppsatsen, som en liten pus straks var borte å smakte på og spyttet ut igjen, hens bladet på bordet :o))
Jeg hadde ikke spist noe hele dagen så jeg laget en hurtiglappskaus, som jeg tenkte vi kunne spise sammen. Da de ringte for å si at de var ved Fredrikstad så nevnte jeg middagen, men da hadde de allerede stoppet å spist en julemiddag. Jeg var jo fortsatt sulten, og lappskausen var ferdig når de kom så jeg tok en tallerken mens de fikk kaffe og kaker. De har ikke vært hos meg på veldig lenge, så det var veldig hyggelig at de kom innom en tur. De siste årene er det jeg som har dratt hjem til dem for å levere julegavene.
Ronja den lille selskapsløven min var straks borte for å hilse på dem, mens Vinja var mer skeptisk. Det var greit med kona til fetteren min, men hun var slettes ikke sikker på om fetteren min var OK. Det endte med at hun holdt seg på armlengdes avstand inntil hun rusla inn på soverommet mitt å la seg på senga. Der ble hun til de hadde gått, da kom hun sprettende å ville ha kosen sin!!
All julepynten er framme og det har blitt riktig så julete og koselig i heimen, syntes jeg selv i allefall… Det eneste som mangler nå er å finne juledukene og stryke dem, men det er noe jeg pleier å gjøre på lille julaften. Ofte gjør jeg de mens jeg ser på kvelden før kvelden programmene på tv, enten på NRK eller SVT, men i morgen skal jeg nok begynne litt tidligere.
Denne engelen er jeg spesielt glad i, og den blir alltid hengt veldig høytidelig opp på veggen. Jeg fikk den av min brevvenninne igjennom mange år Birgitta fra Lund/Malmø i Sverige. Vi var brevvenner fra det året jeg fylte 13 år og hun 15 år til for ca 10 år siden. Da ble hun veldig syk og vi mistet kontakten helt fram til tidligere i år hvor vi fant hverandre på Facebook.
Dessverre så valgte Birigitta å avslutte livet sitt selv tidligere i høst, og det gjorde meg så utrolig trist at hun ikke så at hun hadde noen annen utvei. Jeg har tenkt mye på henne etter at hun døde, og alle problemene hun hadde før vi begynte å skrive samme, under tiden og etterpå. Jeg har aldri hatt noen psykiske problemer eller vært ekstremt deprimert, og har derfor store vanskligheter med å forstå hvordan noen kan velge et sånt drastisk slutt på livet sitt. Hadde jeg forstått det så ville det vel være ensbetydende med at jeg hadde store problemer selv……!! Birgitta hadde 5 barn som alle er voksne, og nå i disse juletider går mine tanker til dem!!
Nå skal jeg lene meg godt tilbake i stresslessen å se ferdig Lewis på TV6, og så hopper denne damen i sengen!!
I natt ble jeg vekket et par ganger av vinden som brølte i lukene mine…. Jeg var heldigvis så trøtt at jeg sovnet igjen med en gang, og godt var det. Mange ganger så er det ikke så lett å sovne inn igjen når man blir vekket av lyder gang på gang. Kattene likte ikke at det bråket i lukene så de lå helt inntil meg, og der var de jammen når jeg våknet ved 9 tiden på morgenen også :o))
(arkivbilde fra 20.12.13)
På formiddagen tok jeg med meg en kopp kaffe å satte meg ut på balkongen for å nyte noen solstråler, som tittet fram bak noen få skyer på himmelen. Det er en merkelig desember vi har, hvor det er flere varmegrader og gresset like grønt som det er om sommeren. Hvor ofte kan man sitte ute et par dager før julaften på balkongen, uten å fryse, og nyte det fine været? Pusene kom springene å la seg på sine faste plasser, som de pleier å gjøre når jeg setter meg ut.
De siste dagene har jeg holdt på fra morgen til kveld for å bli ferdig med det som skal gjøres eller handles inn, så derfor var det veldig deilig å kunne ta det litt med ro på formiddagen i dag.
(bildet hentet fra google.no)
I går måtte jeg jo selvsagt også ut en tur for å handle de siste julegavene til gjestene som kom hit i dag. Jeg bestemte meg for å dra ned på Tveita for der var det flere butikker å velge mellom. Hadde trodd at det ville være totalt kaos der ned å veldig vanskelig å parkere, men langt der i fra. Riktignok hadde senteret satt opp at det var fult på alle parkeringsplassene, men det var jo bare tull og fanteri, for det var mange ledige plasser. Jeg fikk en plass med en eneste gang.
Julegavene ble funnet i første butikken jeg besøkte, hos Jernia, og der fant jeg jegså et par brød og kakeformer som jeg kjøpe til meg selv. Den ene skal jeg bruke når jeg lager Delfia kake i morgen. Jeg stakk en snartur opp i 2. etg. for å ta en tur innom Nille siden jeg trengte noen flere store lys i plastbeholder, men det hadde de ikke igjen. Hverken i hvitt eller rødt, så jeg bestemte at jeg skulle stikk innom avdeling på Oppsal på veg hjem igjen for å se om de hadde. Kom aldri så langt vettu…..
Bilen min var ekstremt skitten, så etter at jeg var ferdig med å handle julegaver dro jeg bort på ESSO stasjonen like i nærheten for å få vasket den. Det var bare et par biler foran meg i køen så det tok ikke så lang tid innen det var min tur. Siden den var så skitten som den var klarte ikke maskinen å få alt sammen, så jeg må ta en ny runde i maskinen for å få av resten. Det blir ikke så mye kjøring de neste dagene så jeg venter nok litt med det.
Dro videre til Ultra for å handle inn det jeg ikke fikk handlet inn sist gang jeg var der. Jeg skal jo lage Delfia kake, og rasket med meg alle ingridiensene mens jeg gikk igjennom butikken. De hadde alt bortsett fra PER kjeks og Delfia fett. Jeg måtte innom to butikker til innen jeg fikk Delfia fettet, men noen PER var det ikke å oppdrive så jeg måtte nøye meg med MARIE kjeks i stedet. Det er jo også en søt kjeks så det går nok greit.
Anne kom en tur hit på kvelden i går, og da hadde hun med seg noen kaker hun hadde bakt, kromkaker og sandnøtter. Smakte på dem i sta, og de var veldig gode :o)) Hun hadde vært innom Dolly Dimple og kjøpt med seg en pizza, som ble middag. Vi klarte ikke å spise opp den store pizzaen så jeg stakk over til naboen med det som var igjen, og de sa ikke nei til det :o))
Jeg hadde store planer om å komme meg i seng før klokka ble altfor mye i går/natt, men jammen ble den 03:00 innen jeg var under dyna…. Jeg er håpløs!!
