Tidlig i høst bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bake noe til jul, rett og slett for at det blir spist så lite kaker her… Det hender at jeg tar litt til kaffen innimellom, men det er så lite at jeg får aldri spist det opp.

Alikevel er det en ting jeg bare må lage, og det er Delfiakake… Det er den mest mektige kaken jeg vet om, men også noe av det beste jeg vet om. Er ikke stk. for store kan man kanskje klare å spise 2, men det er ikke så beint sikkert. Etter å ha vært ute å handlet og slappet av litt satte jeg i gang med å lage den, og det gikk i grunnen ganske raskt å gjør den.

Jeg hadde glemt å kjøpe marsipan, men fant en pakke jeg hadde kjøpt for en stund siden inne i skapet. Som den “gode” baker jeg er så prøvesmakte jeg meg igjennom prosessene, og må innrømme at røren smakte utrolig godt. Derfor har jeg god tro på at den vil smake like godt når den har stivnet inn :o))

Når jeg først kommer i gang så må jeg jo innrømme at det er veldig gøy å styre og ordne, men jeg søler jo noe vanvittig sånn at det blir en haug med oppvask etterpå. Det er vel ikke noe problem tenker du!! Jo, når man ikke har oppvaskmaskin er det ikke noe festlig å vaske opp søl så høyt som Gaustadtoppen, men det må jo gjøres.

Da jeg sto opp i dag var det igjen å lage Delfiakaken – sjekk, handle det siste – sjekk, stryke juledukene – sjekk og henge kransen på døren – sjekk! Siden alt det er unnagjort kan jeg lene meg godt tilbake å nyte resten av kvelden, og kanskje klare å komme meg i seng litt tidlig. Jeg trenger å virkelig det, for i dag har jeg knasket Ibux og drukket masse vann for å holde feberen nede så lavt som mulig. Det har lykkes sånn ganske bra, men en lang å god natt søvn vil også hjelpe på ganske bra tenker jeg!

Ha en fortsatt fin lille julaften, blogges :o))