I går var Bestisen og jeg på Norges Varemesse Lillestrøm, på Design by me. Den messen holdes denne helgen, og vi valgte den første dagen å litt tidlig for ikke å gå rundt i kø.
Dette er en messe for de som driver med søm, strikking og hekling pluss litt andre ting.
Både Bestisen og jeg er glad i håndarbeide, hun strikking mens jeg er mer opptatt av hekling. Vi tenkte at vi kanskje skulle finne noe spennende garn, som vi kunne kjøpe.
Det «var» spennende garn å finne, men de jeg likte kostet over 200,- per nøste. Så mye penger er jeg ikke villig til å betale, for det ferdige arbeidet ville ha blitt alt for kostbart.
Jeg ble egentlig litt skuffet, for det var ikke så mange boder med garn som trodde det ville være. Hadde kanskje ønsket at noen av de gode gamle garn sortene også hadde vært representert der.
En hyggelig ting var jo at jeg traff en av kusinene mine, Diana, som jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Det ble et veldig kort møte, men allikevel hyggelig.
Fant denne lekre håndarbeidsvesken på messen, og jeg bare måtte ha den. Den er i filt og er håndlaget av kvinner i Nepal, betalt av Lovely Planet. Den er allerede blitt fylt opp av mitt siste prosjekt, juleduker til stuen ;o))
Jeg fortalte for en stund siden at jeg hadde heklet et “virussjal” etter en video på YouTube. Garnet hadde jeg kjøpt hos EuroPris, og var en sort som var spesiallaget for dem. Det er et flerfarget garn, som fåes i mange nyanser. Du kan lese mer om forrige sjalet HER.
Ikke så mange dagene etter at jeg ble ferdig med det første sjalet begynte jeg på et nytt, samme mønster, samme garn men i en annen fargenyanse. Nemlig i lillafarger, som er en av favorittene. Nakken og skuldrene mine er ikke på topp, så jeg har tatt det veldig forsiktig å brukt god tid på dette. Jeg har kun heklet de dagene hvor jeg ikke har hatt så vondt, for jeg må være forsiktig. Det har i grunnen gått veldig bra.
I går kveld ble jeg ferdig med no 2, og jeg ble veldig fornøyd med det. Selve mønsteret er enkelt, og det er raskt å hekle. Sitter man et par timer på en kveld, så har man kommet ganske langt. I alle fall med dette garnet som er relativt tykt, og så har jeg brukt heklenål no 5.
For noen måneder siden satt jeg å så igjennom forskjellige videoer på YouTube, om hvordan man skulle hekle et virussjal. Jeg fikk så lyst til å prøve meg på det mønsteret selv, men jeg hadde ikke noe garn her hjemme som jeg syntes passet. Så jeg har flydd rundt i forskjellige garnbutikker å lett etter det perfekte garnet.
For meg var det perfekte garnet et som skifter farger med jevne mellomrom, for at effekten på sjalet skulle bli som jeg ønsket det. Det var ikke så lett å finne, men helt plutselig ved et besøk hos EuroPris fant jeg det jeg lette etter. Garnet het Crazy Wool Cookie, og er produsert spesielt for EuroPris. Nøstene er på 200 g, og er 20% ull og 80 % akryl.
Når jeg satte i gang hadde jeg ikke noe mønster, men jeg abonnerer på kanalen til en mann som heter Fiber Spider på YouTube, som har laget mange videofilmer med detaljert forklaring på heklemønster. Hans forklaring av virussjalet var det beste, så jeg startet å stoppet videoen mens jeg heklet det han forklarte. Etterhvert satt mønsteret, og jeg trengte ikke lenger å bruke videoen.
Mønsteret så veldig komplisert ut, men når jeg først kom i gang var det faktisk veldig enkelt. Over kan du se resultatet, som jeg er veldig fornøyd med med. Jeg liker fargene, og hvordan de hele tiden skifter ;o)) Ble så fornøyd så jeg fortet meg ned på EuroPris og kjøpte 4 nøster med garn i lilla nyanser. Jeg har kommet godt i gang med det, men har tatt en pause for å ikke ødelegge armene mine helt. For de er vonde nok som de er.
Når det er noe nytt jeg skal lære meg, eller om det er noe jeg forstår så pleier jeg ofte å gå inn på YouTube for å finne en forklaring der. Ettersom jeg er elendig på å lese bruksanvisninger, så er YouTube perfekt. Har faktisk lært meg ganske mye nyttig der de siste årene.
Jeg er jo veldig glad i håndarbeide, og da det ikke er så lett å få tak i bl.a. hekleoppskrifter lenger, har jeg vært inne på YouTube og søkt og funnet masse spennende. Det siste jeg kom over var dette mønsteret som du kan se på bildene under. Jeg har sett bilder av dette mønsteret, men skjønte ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det ut fra stillbildet. Nå derimot har jeg skjønt hvordan det skal gjøres, og det var superenkelt.
Jeg måtte lage et par prøvelapper for å sjekke ut hvordan mønsteret ble. Det ble veldig fast, og jeg tror nok at det lønner seg å gå opp noen nr på heklenålen. Da blir det mykere og mer fluffy, og det lønte seg å prøve seg litt før man går løs på et ordentlig prosjekt. På begge to har jeg brukt to farger, farge 1 et flerfarget garn i lilla/rosa og farge 2 ensfarget som er på viftene.
Jeg har tenkt å skrive ned mønsteret, sånn for å ha det og hvis noen er interessert kan jeg legge det ut når jeg er ferdig med det.
For et par dager siden rotet jeg igjennom håndarbeidskista mi, og fant en haug med rødt heklegarn… Ettersom jeg var så lei av å strikke, bestemte jeg meg for å begynne litt tidlig på en juleduk til stuebordet mitt. Kan jo like godt være litt tidlig ute, for jeg vet akkurat hvordan det blir hvis jeg venter til høsten… Da går tiden så fort, og plutselig må jeg nihekle for at den skal bli ferdig til den skal legges på…
Jeg har heklet dette mønsteret et par ganger før, da en gang i Solberg garn som nå og en gang med et litt kjukkere garn. Den hadde nok blitt jevnere hvis jeg hadde brukt litt kjukkere garn, men det var så mye igjen av det røde Solberg garnet at jeg syntes at jeg måtte bruke det.
Ofte er det sånn at man begynner nederst på en duk og hekler seg oppover til slutten. På denne duken begynner man på midten, og hekler oppover. Så snur man å hekler den andre halvparten. Den ser ikke så innviklet ut, men man må holde tungen rett i munnen for det er lett å så feil å tro man er på en annen rad enn det man er.
Jeg har bare bommet en gang på hvor jeg var, og jeg oppdaget det heldigvis før raden var ferdig….
Duken skal ha frynser i endene, men jeg har ikke bestemt om jeg skal ha dem i hvitt eller om de skal være i rødt. Langs sidene skal jeg lage hvite picotter, og det var da jeg tenkte at jeg kunne samme fargene på frynsene… Det kan hende at det ikke blir noe fint…. Får se når jeg er ferdig å hekle hva jeg syntes da…, er jo bare halvvegs nå ;o))
Nå på vinteren når snøen laver ned, og det ikke er så veldig hyggelig å være ute. (vel, jeg syntes i alle ikke det) Da er det veldig greit å ha noe fordrive tiden med. Jeg liker å drive med håndarbeide, og så liker jeg jo å se favorittseriene mine på tv. Begge disse “hobbyene” går jo fint å gjøre samtidig ;o))
En gang i fjor da jeg var innom Rusta, kom jeg forbi en kurv med garn som var på salg. Garnet heter Mindy, og ser ut til å være laget for Rusta i Kina. Det er et flerfarget garn, og ettersom jeg elsker rosa og lilla valgte jeg noen nøster med de fargene. Da jeg kjøpte det var det for å lage et trekantet sjal, i samme type mønster som jeg hadde laget selv.
Det er nok ikke alle som er glad i flerfarget garn, men jeg liker det… Man vet aldri helt hvordan sluttresultatet vil bli, og det er spennende syntes jeg.
På fredag startet jeg på det nye sjalet, og siden garnet er ganske tykt og jeg bruker pinne no 6 mm går det ganske fort. Jeg prøver å ikke strikke for stramt, for at det skal bli litt bevegelse i sjalet når det blir ferdig. Sist gang jeg strikket dette mønsteret strikket jeg for fast, og jeg ble ikke så fornøyd med resultatet. Denne gangen ser det ut til å bli så elastisk som jeg ønsker det skal være ;o))
Når man holder på med mye håndarbeide, strikking og/eller hekling, så ender man ofte opp med mye restegarn etterhvert. Problemet da er, hva skal man gjøre med det. For noen uker siden bestemte jeg meg for å bruke opp noe av det, og da på et skjerf. Istedet for å strikke eller hekle, valgte jeg å hakke et. Jeg fant fram den største hakkenålen jeg hadde, som er str 12 mm.
Det går ikke like raskt å hakke seg et skjerf som det er å bruke strikkepinnene, men det blir jo et litt annerledes mønster. Akkurat det syntes jeg er litt stilig.
Som jeg sa over så var meningen at det skulle bli et skjerf dette her, men jeg skjønte etterhvert at det var både for kjukt og for bredt til å være skjerf. I stedet ble det faktisk en varmt og behagelig sjal. Jeg har brukt Odin garn til dette prosjektet, og det blir veldig mykt og godt mot huden. Trodde først at det skulle klø, men det var det ingen fare for.
Det å ta en selfie sånn at sjalet kom godt med på bildet, se det var ikke så enkelt. Armene mine var rett og slett ikke lange nok, og selfistangen min må lades opp igjen…
Jeg var i utgangspunktet litt usikker på om fargene passet sammen, men de fungerer på et vis. Skulle jeg ha gått i butikken og kjøpt inn nytt garn til et tilsvarende prosjekt, ville jeg nok mest sannsynlig ha satt sammen litt andre farger ;o)) Om fargene passer eller ei, så er det ingen andre som har makent ;o))
Sent i går kveld festet jeg den siste løse tråden på duken jeg har heklet, og DEEEET var kjedelig det. Å hekle den var veldig gøy, selv om det tok litt tid å komme rundt omgangene på slutten. Feste tråder er ikke gøy, i alle fall ikke når det ble så mange som det ble på denne… En pen liten haug ble det til slutt, hihi!!
Det som gjenstår nå er å presse den, sånn at den blir slett og fin. Er ikke helt fornøyd med de første radene helt innerst, som ble litt strammere enn jeg hadde tenkt meg. For på et tidspunkt truet duken med å bli en søt liten… Nå tror jeg at alt dette ordner seg etter at den er presset, og når den kommer på bordet.. Ettersom den er så tung vil den strekke seg ut litt av seg selv ;o))
Jeg målte duken mens den lå i fanget, og det så ut til at den var sånn ca 1,20. Bordet til Bestis er 90×90 så det er helt perfekt. Allikevel er jeg veldig spent på hvordan den vil ta seg ut når hun legger den på. En ting er å se den sånn flatt på gulvet, men det er noe helt annet når den ligger der den skal være ;o))
I god tid før jul kjøpte jeg inn bomullsgarn til en duk jeg skulle hekle, og gi bort i julegave. Dessverre så ville armene og skuldrene min noe annet, så jeg fikk aldri startet på duken. Turte ikke ta sjansen på å sette i gang med et så stor prosjekt med masse vondter.
Duken var det Bestisen som skulle få av meg, og som vil passe veldig fint på hennes runde 90×90 stuebord. Årsaken til at jeg ville lage duken, er for at det er nesten umulig å få tak i runde duker i butikkene. Det går helt greit med en avlang, men det er helt klart finere med en rund duk til et rundt bord. At jeg skriver om det nå er for at jeg viste henne duken på lørdagen, så hun vet at hun får den…. Veldig snart ;o))
Jeg begynte på den søndag for en uke siden, og hadde mest sannsynlig blitt ferdig med den til denne helgen hvis jeg ikke hadde gått tom for garn. Jeg var jo syk i influensa da også, og ikke kom meg ut. Derfor ble den liggende i noen dager innen jeg fikk mer garn. Nå er den snart ferdig, og jeg holder på med en av de siste omgangene. Problemet er bare det at duken har nå blitt så stor at det tar tid å komme rundt en omgang, i tillegg til at den er veldig tung. Det er flere år siden jeg har laget en slik stor rund duk, og jeg hadde nesten glemt hvor frustrerende det kan være i starten. For på et stadie så det nesten ut til at det skulle bli en søt liten lue, hihi!! Nå som den er så stor og tung, er ikke det noe stor problem siden den vil strekke på seg når den kommer på bordet. Så skal jeg jo presse den da innen jeg gir den fra meg ;o))
De siste dagene har feber og sår hals gjort at jeg har holdt meg inne, godt innpakket i pleezepleddene mine. Det kan jo bli kjedelig i lengden og bare sitte å halvsove å se tv. Så jeg dro fram håndarbeidskurven og gravde fram noen nøster med restegarn å laget arm- og pulsvarere. Jeg viste jo de rosa i et innlegg tidligere i uken, du kan se dem HER. De er nå blitt ferdig, og jeg er godt i gang med noe nye.
Jeg er jo, som jeg har sagt før stor fan av tv-serien Outlander, og i første sesongen bruker den ene hovedpersonen Clair noen arm- og pulsvarmere i brunt og beige. Jeg likte dem veldig godt, og tenkte at jeg ville lage noen på min måte. Ettersom armene mine ikke er så gode, så blir alle disse pulsvarmerne laget på knitting loomen min.
Her er altså min variant på Clair Fraser sine pulsvarmere. De er strikket i et garn som heter Alpina, som er 50% acryl og 50% ull. Foreløpig er bare en varmer ferdig, mens no 2 er under arbeid…. Ettersom de er så raske å lage, blir jeg nok ferdig med den også i dag. Alpina-garnet er ikke noe jeg har hatt liggende, men ble kjøpt inn spesielt for dette prosjektet.
