I går var jeg en tur innom EuroPris, og da kjøpte jeg meg 4 nøster med et garn som heter Makaroni Interiørgarn fra Trysil (100% polyester). Garnet ser mer ut som lisser, og er ganskje kjukt og mykt. Jeg tenkte at det kunne være passe å strikke en cowl (hals) av på Quick knit loomen.
Nå i kveld skulle jeg bare ta noen omganger, sånn for å få litt feeling på garnet å hvordan det ble… Om det ble tett og kompakt, eller fluffy og behagelig. Det ble veldig mykt og godt, men det ble jo ikke bare noen “få” omganger når jeg først satte i gang. Jeg endte opp med å strikke opp et helt nøste, og begynte på et til. Det er vanskelig å stoppe når man først kommer i gang vettu :o))
Jeg syntes kanskje at cowlen blir litt smal, men jeg får gjør noen omganger til før jeg prøver den. Skulle den vise å bli for trang, får jeg bare rekke opp å gjøre det på en annen måte. For det er flere måter å lage dette på, så jeg skal nok få til noe som varmer halsen min :o))
Du som strikker en del, har du hørt om dette garnet?
De siste dagene har det vært et lite tilbakesteg når det gjelder armene mine, spesielt den høyre. Siden jeg skrev sist har jeg vært hos legen igjen, og min 50% sykemelding ble forlenget en måned til.
Jeg er jo så glad i å drive med håndarbeide, strikke eller hekle i sær, men det er ingen god ide å drive så mye med det når armene er vonde. Heldigvis er det en annen måte å strikke på som ikke sliter på armene, og det startet jeg med for et par dager siden. Teknikken heter Quick knit eller easy knit hvor man bruker en loom (bøyle) og en krok. Tror ikke at dette er så veldig utbredt her i landet, men i USA er det mange som holder på med det.
Nå er jeg nybegynner, og har foreløpig bare lært en måte å strikke på loomen med. På YouTube fant jeg andre måter som jeg skal teste ut etter hvert. Det er alltid gøy å prøve noe nytt.
Jeg hadde igjen refleksgarn fra jeg laget pannebåndet, og bestemte meg for å lage meg et par pulsvarmere. De jeg har strikket på fire pinner tidligere har hatt tommel, men de jeg laget på loomen er uten. Jeg valgte å ikke ha hull til tommel i det hele tatt på disse to jeg laget nå.
Garnet er ganske kjukt så det tok meg ikke lang tid å lage dem :o))
Når pulsvarmerne var ferdig, fant jeg frem nøstet med rosa pleddgarn for å teste ut om det kunne brukes til et sjerf. Planen var å lage et som på engelsk kalles for en cowl, et sjerf sitter sammen som en hals, men det gikk ikke. Årsaken var at den største loomen min har 36 pinner, og det er den som passer til å lage luer. Skal man lage en cowl, må man bruke en loom med ca 61 pinner. Jeg mener at de har den størrelsen hos Panduro i Karl Johans gate her i Oslo, så jeg får stikke dit til uken.
Det går uansett fint å bruke loomen med 36 pinner, for i stedet for å strikke rundt så strikker man frem og tilbake. Ettersom garnet ikke er kjukt blir sjerfet luftig, og det er ganske behagelig. Garnet er ganske fluffy, så arbeidet blir mykt og behagelig å ha rundt halsen. Er du av den observante typen vil du fort se at maskene ser litt forskjellige ut på de to arbeidene, så stemmer det. Grunnen er nok for at på pulsvarmerne strikker jeg rundt og rundt, og surrer tråden likt rundt pinnene hele veien. På sjerfet strikker jeg frem og tilbake, og jeg surrer tråden forskjellig fra hvem side jeg er på!
Hadde jeg strikket med vanlig strikkepinner, så ville sjerfet ha vokst fortere enn når jeg bruker loomen. Nå er jo ikke målet å blir ferdig nesten før jeg har begynt, så det er ikke så farlig. Jeg er veldig fornøyd med resultatet :o))
Jeg skrev i sta at jeg hadde kjøpt garn til pannebånd i Gjesdal refleksgarn, og nå er båndet ferdig. Før jeg startet på arbeidet lette jeg på nettet etter mønster jeg kunne bruke, men jeg fant ikke noe som passet til den tykkelsen mitt garn hadde.
Jeg tok derfor sjangsen på å legge opp 84 masker på pinner no 6, for passet ikke pannebåndet kunne jeg jo alltids rekke det opp å starte på nytt. Den kunne kanskje ha vært noe mindre, men den fungerer. Kan nok være at jeg kan lage flere senere, og da vet jeg jo at jeg bør legge opp litt mindre masker. Båndet ble litt “slarkete” i kantene og rullet seg opp, så for å stramme det litt heklet jeg en kant rundt.
Til å være det første jeg lager + at det ble laget helt på frihånd er jeg fornøyd. Viste ikke hvor bredt det skulle være, og det kunne kanskje ha vært noe smalere, men det er greit :o))
Det er ganske kjølig nå om dagen, og jeg går konstant å er kald på ørene når jeg er ute. Jeg er ikke noe glad i å gå med lue, så ofte trekker jeg opp hetten på jakken for å skjerme litt.
Jeg blir fortsatt kald, så i dag stakk jeg innom Bogerudtekstil å kjøpte et par nøster med Gjesdal refleksgarn i rosa. Det er kjukt og lunt, men ikke ull. (85% akryl og 15% polyester). Jeg skal i første omgang lage et pannebånd som varmer godt om ørene, og liker jeg det ferdige produktet så kan det være at jeg lager noen lune pulsvanter som matcher ;o))
Ikke bare vil jeg holde meg varm om ørene, men jeg kommer jo til å syntes i mørket også :o))
For en stund siden fortalte jeg at jeg hadde begynt å gjøre noe små forsøk på hekle litt igjen. Forsøket gikk ut på å lage et par runde duker til et par småbord jeg har på hver sin side av treseteren i stua. De første forsøkene gikk nok ikke så veldig bra, og arbeidene ble rekket opp. Jeg ble til slutt enig med meg selv om at jeg hadde kjøpt for tynt garn, og dro da en tur på Bogerud Tekstil hvor jeg fikk tak i et bomullsgarn som var akkurat den tykkelsen jeg syntes passet.
Deretter satte jeg i gang å lete på nettet etter mønster, et lett et vel og merke, til en rund duk. Ettersom jeg har store, og jeg mener store problemer, med å lese hekleoppskrifter å forstå dem, var jeg avhengig av å finne et som også hadde et bilde. Dette bildet måtte være såpass klart å tydelig at jeg kunne se hvordan jeg skulle gjøre det. Var ikke så enkelt det, men til slutt fant jeg et hos Drops som så ganske lovende ut. .
Frustrasjonen sto i taket, og jeg fant fram mange av de glosene jeg vanligvis aldri pleier å si når jeg er sammen med andre. Jeg leste og heklet, gjorde feil og rakk opp igjen, startet om igjen med samme resultat. Til slutt kopierte jeg bilde av duken over i et Word dokument å forstørret det, for så å printe det ut. Da forsto jeg med en gang hva den skrevne teksten betydde.
Sakte men sikkert vokste arbeidet, og det ble etterhvert til en duk. Skal jeg være helt ærlig så er jeg ganske stolt av det ferdige resultatet, selv om det er noen feil men de kan jeg leve med. Neste duk gikk som en drøm, og jeg unngikk de feilene jeg gjorde på den første. Nå skal jeg bare få presset dem, så skal jeg legge de på :o))
For noen år siden heklet jeg mye til megselv, til min mor og som gaver , men så begynte armene å streike pluss at jeg blr litt lei av å bare ha heklede duker. Jeg kommer nok til å hekle mer utover, sånn at jeg har å bytte på når temaer skal endres i stua (andre farger på gardiner og puter), men det skal ikke bli noen masseproduksjon.
Opp igjennom årene har jeg både heklet og strikket ganske mye, kanskje mest hekling. Så måtte jeg trappe ned når armene mine ble såre og vonde. Nå kjenner jeg at det er på tide å ta fram heklenål igjen å prøve seg litt, men jeg må være forsiktig å kjenne mine begrensninger.
For en stund siden kjøpte jeg en heklebok som het «Bestemors hage» hvor det er mange spennende oppskrifter. En av dem fanget blikket mitt med en gang, dels for at den var så fargerik men også for at det var så mange spennende teknikker.
Mange syntes sikkert at denne duken er litt vel fargerik, men det var akkurat det jeg likte ved den. Jeg har så lyst til å lage den, og utfordre meg på alle de nye hersketeknikkene jeg ikke har prøvd før. Jeg telte sånn raskt over og det er 8 eller 9 forskjellige farger. De har desverre ikke skrevet noen fargenummer, men de sier at det er et Drops garn. Finner nok ut av det tenker jeg.
Min kjære mamma var veldig flink når det gjaldt alt av håndarbeide, men det var en ting hun var ekstremt dyktig til. Det var å slå nupreller, og hun forsøkte å lære meg det uten særlig hell. Jeg er kjempeflink til å lage knuter, men de knutene jeg lager er ikke så enkle å få opp igjen. Når man slår nupreller, ja da skal knutene gli på tråden før man drar sammen iflg min mor. Det skjedde ikke når jeg gjorde det, nei de satt helt fast.
Jeg angrer så fælt på at jeg ikke la mer sjel i å lære det, men nå er det for sent…
Det er selvfølgelig ikke for sent å lære seg å slå nupreller, for det finnes kurser man kan ta. Allikevel skulle jeg ønske at det var mamma som lærte meg det.
Her om dagen likte jeg et bilde på Instagram hos Fru Kvist, av et påbegynt arbeid av nupreller. Det ble et par kommentarer frem og tilbake, og jeg fikk opplyst at de faktisk hadde kurs i dette jevnlig. Så nå har jeg tenkt til å sjekke ut priser og tider, og så kanskje jeg faktisk melder meg på, og gjør et hederlig forsøk på lære meg dette :o))
Når man ser på bilde over, så er det veldig lekkert men også ganske pirkete!!
De siste dagene har jeg kjent det på leddene mine, og spesielt hendene at det er kjøligere ute… De blir vonde og stive når gradestokken krabber ned mot null punktet. Jeg har allerede funnet fram og begynt å bruke noen lette pulsvanter, men det er nok på tide å finne frem noen litt tykkere og lengre noen.
Jeg strikket meg en del pulsvanter i vinter som jeg også brukte mye, og noen av favorittene har blitt veldig slitt. Jeg må nok finne fram strikkepinnene, og kjøpe noe mer garn å sette i gang en aldri så liten produksjon. Noe garn har jeg, som ble kjøpt på våren, men det var noe duse farger… Jeg har lyst til å strikke noen i litt friske farger, som de jeg nå mer eller mindre har slitt ut er.
Jeg er ikke så glad i å bruke hele votter, så da er pulsvanter med tommel midt i blinken for meg… :o)) Det er også litt viktig for meg at leddene mine er dekket til og holdes varme, for ellers blir de så stive og vonde at jeg klarer nesten ikke å bruke hendene. Til informasjon så bruker jeg hele votter eller fingervanter når det er skikkelig kaldt ute!
Hvor lenge siden det er siden jeg ble ferdig med to av sjalene mine, husker jeg ikke, men det er iallefall en god stund siden. Nå må jeg korrigere meg selv litt, for jeg ble ferdig med å strikke dem for lenge siden. Stoppe inn alle de løse endene var en en helt annen ting. Hvor mange ganger jeg har flyttet på posen, har jeg ikke tall på men noen ender ble nå iallefall ikke sydd inn.
I dag plukket jeg endelig fram posen og satte meg ned å fikk stoppet inn alt av løse tråder. Det rosa sjalet er strikket litt annerledes og har derfor blitt strammere og litt mindre enn det andre. Størrelsen er grei, men jeg kunne kanskje ha ønsket at det var litt større…
Til tross for at jeg ikke er ferdig med strikkeprosjektet sjal, så klarte jeg ikke å la være å kjøpe meg nytt garn i går… Var en tur innom Bogerud Tekstil i lunchen, og kom over denne fine fargen i Viking Pleddgarn. Nå har jeg ikke tenkt til å strikke et pledd, men i stedet for et nytt sjal av dette garnet.
Jeg har strikket et pledd i dette garnet tidligere, og det blir ordentlig mykt å godt. Derfor tenkte jeg at det ville være perfekt til å lage et sjal også. Så i går kveld la jeg opp å strikket noen omganger, og så noen omganger til, og enda noen omganger før jeg la det fra meg… Tror det kan bli veldig fint, siden det er et garn med flere farger… Skal legge ut et bilde av arbeidet når jeg har kommet noen omganger til :o))
