At kroppen min ikke er noe glad i kulda har jeg vist lenge, men i år sliter jeg mer enn jeg noen gang har gjort… Hver dag er nesten alle krefter og energi borte fra kroppen når arbeidsdagen er slutt, og jeg føler meg sliten, trøtt og litt småkvalm. Det hadde ikke behøvd å være så ille, men det er så kaldt der vi sitter på jobben at jeg fryser omtrent hele dagen, og når jeg fryser så spenner jeg hver eneste muskler og scener i kroppen. Det igjen gjør at kroppen jobber hele tiden… Når jeg satt i bilen hjem var det så ille at jeg mest lyst til å legge meg ned for å sove. Nå står panellovnene nester å rister på veggene, og jeg har tjukk jakke på, skjerf i halsen og innpakket i to fleezepledd å sakte men sikkert begynner varmen å komme tilbake. Formen har oxo så smått begynt og komme tilbake til normalen…
Jeg vet ikke hvorfor det er som det er, men det er i allefall utrolig slitsomt… I går var det like dann, og jeg lå for det meste langt under teppene mine å halvsov med to puser rundt meg. De gjorde det beste de kunne for å varme mammen sin, og det lyktes etterhvert :o))
I begynnelsen av uka var nesten hele utgangsdøra våres hvit av is og rim for at det var så kaldt i oppgangen. Jeg ringte vaktmesteren, og spurte om han kunne finne frem vifteovnen våres igjen. Nå har den stått på noen dager og det er ganske levelig i oppgangen å det er bare litt is igjen helt nederst ved gulvet. Den ovnen han har satt fram er ikke den vi fikk for et par år siden, den kunne vi nemlig sette varmen opppå mer enn på den her. Snakket med naboen om det forrige dagen, og hun hadde oxo sett det. Kan nok hende at de tar en prat med vaktmesteren om akkurat det…
Når jeg nå først driver å syter og beklager meg over kulda, så fikk jeg med meg værmeldingen på NRK tidligere i kveld og der var det ingen løfter om at det skulle bli noe mildere med det første. Da er det bare en ting å gjøre å det er å pakke på seg enda mer klær og forsøke å holde kulda vekk fra kroppen…
På onsdag var jeg så happy for at det så ut til at jeg gikk klar av omgangsjuken, da kvalmen forsvant og jeg bare hadde litt vondt i magen… Gleden varte ikke særlig lenge den, for natt til torsdag var det bare å ta på seg joggeskoa og begynne å jogge mellom senga og toalettet. Jeg vurderte sterk å ta med meg dyna og puta å legge meg der ute, men gjorde ikke det. Det holdt på til langt ut på torsdagen, og da det begynte å roe seg var jeg så sliten at jeg sovna momentant og sov i flere timer….
Når jeg våknet i dag var jeg så vissen i kroppen at jeg nesten ikke orket å snu meg i senga engang, og det er jo ikke så rart siden jeg ikke hadde fått i meg noe næring siden onsdagettermiddag. Jeg likte dårlig å ringe på jobben for å si at jeg måtte bli hjemme i dag oxo, men jeg så svimmel og slapp at jeg hadde ikke en sjangs til å komme meg ut av døra.
At jeg ble dårlig nå setter jo adventsforberedelsene mine litt tilbake, for i kveld hadde jeg tenkt å henge gardiner og finne frem advenstlysestaker og stjerna mi. Jeg skal nok bli ferdig innen søndag, men kanskje ikke så tidlig som jeg først hadde tenkt meg det. Ingen krise for adventstiden kommer uansett den, må bare akseptere at alt kanskje ikke blir ferdig like tidlig som planlagt.. Sånn er det bare!!
Ute er det – 3,6 C og klarvær… Sola kommer nok opp på himmelen i dag oxo, men det tar litt tid før den kommer seg over tretoppene.
Den nye Samsung Galaxy S III kom i dag… Var inne på posten.no og printet ut hentelappen, for jeg ville slippe å dra hjemom for å hente den i kassa. Siden vi ikke hadde noe fagsystem i dag, og alt det jeg skulle gjøre innebar at jeg måtte inn der for enten å sjekke noe eller regisrere noe, fant jeg ut at skulle gå 15 min før tiden. Med min nye telefon i veska dro jeg glad og fornøyd ned på Expert for å kjøpe et par nye deksler til den…
Gledet meg til å komme hjem for å begynne å bruke den, for jeg regnet jo med at det mye micro simkortet mitt ville ligge hjemme i postkassa å vente på meg….!! Postkassen derimot var så tom som det gikk ann å bli, akkurat som det alltid er på fredagene. Dermed ble vidunderet liggende i esken sin så lenge, og skuffelsen var ganske stor. Syntes jo det er rart at Telenor ikke klarer å få sendt ut simkortet sånn at det kommer samtidig som telefonen jeg har kjøpt hos dem… Postbudet pleier sjelden å ha med noe post til meg på lørdagene heller, så simkortet dukker nok antageligvis ikke opp før på mandag… Bommer :o((
Jeg må bare spørre, for det er mange som ikke har det nå i høstmørket… Folk kler seg i mørke klær å går rett ut i gata og regner med at vi bilførere ser dem… NOT!!! På veg hjem fra jobben i dag var det ganske mørk, og det regnet tett å 3 ganger var det på nippet til at jeg kjørte på noen. Det var helt umulig å se dem, før de var rett foran billysene… De kan prise seg lykkelig for at jeg kjørte sagte sånn at jeg rakk å stoppe!
Ingen av disse tre personene hadde refleks på seg, og da gjør de det ganske umulig for oss som kjører bil. Spesielt siden de MENER at det er helt greit å bare kan gå rett over i et uopplyst fotgjengerfelt i høstregnet, og tro at de er synlig. Hvem er det som får skylden hvis de blir påkjørt, jo det er jo bilføreren selvsagt. Jeg blir fly forbanna på disse idiotene som ikke tenker seg om, grrrrr!!!
Hvorfor skal butikkene sette frem juleproduktene allerede tidlig i oktober? Det er det samme styret vært eneste år, og i dag da jeg fredagshandlet på Ultra kom jeg over noe jeg helst skulle ha sett ikke kom før i desember.
Julemarsipanen og colaen har inntatt butikken for å bli til langt over nyttår… Flere kikket på pallen marsipanen, men ristet på hode å gikk bare videre. De syntes nok som det samme som meg, at det var for tidlig å handle julegodis. Ikke det at det er noe prblem for meg, for jeg kan ikke spise marsipan for da klør jeg så fælt i halsen og hoster meg fordervet.
Ellers så har det vært en fantastisk flott høstdag…. Himmelen har vært så klarblå og sola har skint og det var egentlig veldig trist å sitte inne hele dagen. Jeg gikk fra jobben litt før kl 15:30 i dag, og med veldig lite trafikk på vegen var jeg oppe på Ultra i løpet av 15 minutter. Det var virkelig deilig å komme seg tidlig hjem på en fredag. Få spist middag innen klokka ble alt for mye, for det er det som er greia nå når vi har fått en halvtime mer å jobbe per dag. Akkurat den ene halvtimen på høsten og vinteren når det er mørk er ganske tøff syntes jeg. Foreløpig er det ganske lyst ute, men så fort vi snur klokka blir det andre boller.
Snart på tide å komme seg i senga, for jeg tenkte at jeg skulle prøve å stå opp litt tidlig i morgen. Anne og Sven Erik skal stikke innom meg innen jeg skal til frissan, og det er jo greit å ha kommet seg ut av pysjen innen de kommer syngtes jeg.
Måtte bare stikke en rask tur innom mens lunchen raser av sted…. Tror faktisk at det er den halvtimen i løpet av dagen som går fortest av alle i løpet av arbeidsdagen. Vi har jo bare 30 minutter i løpet av en dag, og skal du ut for å shoppe og samtidig spise litt er det så vidt at tiden strekker til.
I dag er det et fantastisk vær ute, beklager ikke noe foto, og det er litt trist at man må være inne i dette fine været…. Den ene kollegaen min sa hun kunne sitte til kl 16 i dag, og hvis vi andre ønsket å gå tidligere var det greit for henne. Da hun foreslo det sa jeg nei, men nå har jeg revurdert og tror jeg kommer til å benytte meg av tilbudet. Det er tross alt fredag, og det hadde vært godt å komme seg ut av byen litt tidligere….
Det venstre kneet mitt er ikke så smertefult i dag, men jeg må alikevel være litt forsiktig når jeg har sittet en stund å skal begynne å gå. Det er utrolig stivt og stramt å den minste feilbevegelse så er vi i gang igjen. I går satte jeg meg oppe i senga og la en pute under kneet for å se om det kunne hjelpe på litt, og det ser faktisk ut som om det har gjort det. Kanskje jeg skal gjøre det samme i kveld oxo… Da er kanskje kneet bedre i morgen når jeg skal sitte hos frissan i noen timer. Høyre ankel er nå forsvalig pakket inn i en støttebandasje som gjør det enklere å gå uten smerter. Siden jeg ikke har så veldig mye smerter i dag, er humøret steget endel grader oxo :o))
Hode mitt har tatt igjen de forsømte dagene, og det er klar over at det er fredag og ikke onsdag…. Siden jeg var dårlig mandag og tirsdag har jeg hele denne uken følt at jeg lå to dager på etterskudd. Godt at man er på track nå som helgen snart er her….
Da var den lunchen snart over, og saken som var så komplisert ligger å venter på at jeg skal kaste meg over den å få den ferdig før jeg går for dagen. Det går nok greit.
Da håper jeg alle kan ha en riktig god fredag, og nyyyyyt den til det fulle. Vi blogges :o))
Jo da, det er tydligvis det…. Jeg har blitt sausa forkjølet atter igjen, og jeg nyser og hoster om hverandre så kroppen rister :o)) Når klokka ringte til morran i dag, var det bare med en enorm viljestyrke jeg klarte å komme meg ut av senga å inn i dusjen. For å komme meg igjennom arbeidsdagen har jeg knasket febernedsettende…. Dagen har i grunnen gått ganske fort, og jeg har begravd meg i arbeidet for å ikke sitte å tenke på at jeg lengtet etter senga mi.
At det var godt å komme hjem igjen kan jeg skrive under på…. Jeg bare sank ned i godstolen og måtte vile meg litt før jeg begynte med middagen. Hadde en indisk curry i kjøleskapet med mye smak, og det passet godt på en dag hvor omtrent ingenting hadde noe smak i det hele tatt. Nå har jeg linet med opp med en dorull for å pusse nesa, siden jeg glemte å kjøpe papirlommetørkler, Fribol Hals for å lindre hosten og masse drikke pluss et par varme fleezepledd godt pakket rundt kroppen.
Pusenjentene mine har vært ekstra spretne i dag, og de har trimmet noe voldsomt i kveld…. De jaktet på alt fra papirlapper, mus og mine tær når de tilfeldig rørte på seg i det de løp forbi, hehehe!! Nå har de slengt seg ned for å vile litt innen de tar fatt på kveldstrimmen, for i det jeg skal legge meg pleier de å sette i gang igjen. Da kan de holde på i evigheter, og de bråker noe vanvittig når alt er helt stille rundt om i blokken…
Når klokka ringte til morran i dag, var det bekmørkt ute å jeg hadde mest lyst til å dra dyna over hodet igjen. Det gikk jo ikke for Anne skulle komme kl. 06:45 for at vi skulle dra til Dyrsku’n i Seljord. Vinden blåste så det uuuuulte rundt hushjørnene, men det regnet ikke da… Da vi satt oss i bilen derimot hølja det ned, men iflg yr.no og storm.no skulle det bli ganske bra vær i Seljord utover dagen. På veg dit kjørte vi igjennom det ene regnværet etter det andre, men når vi faktisk kom ned i Seljord skinte sola så fint fra en “nesten” blå himmel.
Vi dro innom Bitten, tanten til Anne for å hente henne…. Hun ville nemlig være med oss, og det var jo bare kozelig. Det var mye biler og vi kjørte i kø fra der Bitten bor og bort til der vi skulle parkere. De nermeste plassene var allerede borte, så det ble et lite stykke for oss å gå bort til hovedinngangen. Det ble rikelig anledning til å begynne å kikke allerede med en gang, for det var mange boder med mye rart utenfor. Mange fristelser, men vi lot oss ikke friste sånn med en gang… Ville blitt altfor tungt å drasse rundt hele dagen på alle de posene, hehehe!!
Det var meter på meter med kø for å komme seg inn… Jeg hater jo å stå i kø, spesiell en som står mer eller mindre stille. Været var fint, og vi sto å skravla så det gikk i grunnen ganske raskt alikevel :o))
Kokkene Frode Aga og Bodil Nordjore var oxo der, og de var konfransie borte ved mathallen… Der en del unge kokker holdt på å lage mat ute. Jeg hørte Frode Aga over høytalerannlegget, og ble veldig nysgjerrig å gikk etter lyden. Ville jo få med meg hva han holdt på med :o))
Den gruppa med ungdommer spilte fele og sang folkesanger…, de var skikkelig flinke å jeg ble stående en god stund for å høre på dem :o))
Vi leita hele tiden etter mathallen, men vi bomma hela tiden å tok feil gate. Tilslutt ga vi opp, og satt kursen mot hovedinngangen… Hehehe, da fant vi den plutselig :o)) Jeg kjøpte meg to pk med Lefsekling, et pk med deilig flatbrød og et himmelsk solsikkebrød. Det var så mye god mat og andre spennende ting der. Jeg hadde ikke spist noe serlig på hele dagen, og kjente at det var på tide å få i meg noe mat. Like ved utgangen sto de å stekte sveler, og det luktet så godt at jeg bare måtte ha en med sukker på. Blodsukkeret mitt var sunket ganske lavt, men etter at svelen var fordøyd ble det raskt bedre.
Etter å ha gått rundt der i ca 3 timer var vi egentlig ganske fornøyd å bestemte oss for å dra tilbake til Bitten. På veien var vi innom å kjøpte med oss et par poser hver smultringer. Jeg smakte på en i sta, og de var virkelig gode :o)) Alle tre var ganske ømme i føttene og ryggen så det var godt å kunne sette seg ned litt å slappe av hos Bitten. For ikke å snakke om et par kopper kaffe, de gjorde virkelig underverker :o)) Når klokka ble 15:30 satte vi nesa tilbake til Oslo, og med en matpause og kjørt Anne hjem igjen var jeg først hjemme ca 19:30. Da satt velkomstkomiteen i vinduet å ventet på mammen sin :o))
Nå er jeg ganske trøtt og sigen i kroppen, så nå har jeg tenkt til å krabbe opp i senga og dra dynga godt rundt meg… GOD NATT!!
Fredag er favorittdagen min i uka :o)) Da vet jeg at når jeg kommer hjem fra jobben så har jeg to hele lange deilige fridager foran meg…. Denne uka har gått så fort at jeg nesten ikke har klart å følge med, selv om jeg ikke syntes hver dag har gått så fort når jeg har vært der.
I dag har vi hatt nok en flott dag med sol og relativt god varme… Jeg var bare en liten tur ute i lunchen for å lufte meg litt, og endte opp hos Zizzi hvor jeg kjøpte en ny sort høstjakke med hette og en sort jeans. Det var slettes ikke planlagt, for jeg gikk bare innom for å ha noe å gjøre i lunchen. På veg inn stakk jeg opp på taken til jobben, hvor røykerne har sitt faste tilholdssted, for ta noen bilder utover byen.
Det går ikke så fort fremover med meg om dagen, siden jeg har fått en lei betennelse i høyre hæl…. Da jeg sto opp i dag klarte jeg nesten ikke å trå på benet, og jeg var nødt til å finne frem støttebandasjen igjen. Det var fortsatt vondt å trå på, men bandasjen holdt ankelen stødig så det hjalp da litt. Nå i kveld er det sårt og vondt, så jeg sitter med benet høyt og slapper av. Jeg har hatt dette hær et par ganger før med varierende lengde… Første gangen gikk det opptil 10 mnd før jeg endelig ble kvitt smertene og kunne gå uten bandasjen, mens siste gangen var det bare noen få uker.
Det blir nok ikke så lenge før jeg kryper opp i senga, for jeg er ganske trøtt nå i kveld… Først skal jeg se på andre del av Kalde Spor på NRK…..
Det var ikke fritt for at jeg gruet meg når jeg sto opp til morran i dag, hvorfor det? Jo for i dag skulle vi til Katteklinikken 10 liv på Lørenskog til årskontroll og vaksinasjon. Jeg hadde friskt i minne hva som skjedde forrige gangen, hvor alt gikki helt galt å begge pusene var mer stresset da vi dro hjem enn når vi kom dit. Jeg satte klokka på 08:00 sånn at jeg hadde god tid til å gjøre meg i stand, og pusene kunne ha en helt vanlig rolig morgen. Når tiden kom til å putte dem i reisebagene gikk det greit med Vinja, men Ronja satte alle fire beina rett ut sånn at hun var sikker på at hun ikke kom inn, hehehe!! Det gikk på andre forsøket, da jeg holdt henne godt med fast grep å viste hvem som var sjefen.
Jeg hadde spurt Anne i forveien om hun ville være med, så jeg feiet innom å hentet henne før vi dro videre til katteklinikken… Pusene mjauet hele veien hjemmefra og til klinikket, men med det samme jeg slo av motoren og lukket opp døra ble det stilt. Da tittet de nysgjerrig ut på omverdenen å syntes at livet ikke var så ille alikevel.
Hadde store planer om å ta noen bilder mens vi var på klinikken, men jeg var nødt til å delta mens pusene ble undersøkt. Dyrlege Eva tok på min oppfordring Vinja først, og hun var så rolig å godtok undersøkelsen, graving i ørene, negleklipping og vaksine med stor ro. Hun var rød i høyre øre og hadde noe skitt som ble tatt ut, og jeg fikk resept på øredråper som jeg må dryppe i. Ikke så mye som et knurr eller fres kom, og så snart dyrlegen var ferdig med undersøkelsen gikk hun nokså villig inn i bagen sin. Anne tok henne med seg ut på venteværelse så lenge.
Så var det Ronja sin tur, og jeg tenkte skrekk å gru…. men hele undersøkelsen gikk helt strålende og hun oppførte seg så fint. Litt engstelig var hun nok, men med en sånn fantastisk dyrlege som Eva Egeberg forsvant det meste av mistenksomheten og uroen hun hadde i kroppen. Selvsagt ga hun fra seg noen lyder for å vise sin missnøye, men hun var rolig…. NESTEN :o)) Dyrlegen skulle gå over neglene hennes helt til slutt, og da lot vi henne få gå litt rundt å snuse litt å få bestemme selv…. Så skulle hun hoppe opp på benken for å se litt ut av vinduet, men hun kom ikke opp….. Da ble hun altså så sint for at hun ikke kom opp, og begynte å frese og knurre… Dyrlegen fikk klippet neglene på forbena, men vi droppet bakbena… de fixer hun selv alikevel.
Pusene var friske og dyrlegen var fornøyd med dem, bortsett fra vekten til Ronja som stoppet på 5,8 kg Det er alt for mye, så nå må hun aktiviseres mer sånn at hun blir lettere. Selv om hun er kvikk og i farta nå er det ikke bra å veie så mye etter som hun blir eldre å blir roligere… Akkurat det bekymrer meg endel!!
Anne ble meg hjem for å spise lunch og sitte å skravle litt… Vi snakket om at vi godt kunne ha tenkt oss en tur på Løten Lys igjen nå i høst, og det har jeg virkelig lyst til for jeg har ikke vært der på noen år. Mens mamme levde reiste vi dit ganske ofte å kjøpte fine lys som man ikke kunne få andre steder. Siste gangen jeg var der ble jeg litt skuffet for jeg syntes ikke at de hadde noen spennende lys, og jeg dro derfra uten å kjøpe noe i det hele tatt.
Anne nevte at hun og Sven-Erik hadde tenkt seg på IKEA i ettermiddag, og da hang jeg meg på jeg…. Det var ikke noe spes jeg skulle ha, i allefall ikke før jeg dro, men jeg kom på at jeg trengte flere lyspærer og kleshengere når jeg først begynte å rusle rundt. Sven-Erik kjøpte seg et speil på stedt med forstørring på baksiden. Han skal nemlig teste ut å bruke linser for første gang, og da måtte han kunne se øynene sine. Anne skulle oxo ha speil, men hun skulle ha et som hun kunne se hele seg å valgte firkanter som settes sammen til den str man vil ha. Når jeg skulle hjem igjen havnet midt oppe i rushtrafikken, og brukte en evighet på å komme meg hjem.
Det har virkelig vært deilig å ha fri i dag, og det ga mersmak å ta sånne langweekender… Jeg har fortsatt 3 uker igjen med ferie til tross for at jeg allerede har hatt 4 uker. Sjefene på jobben har sagt klart i fra at alle må gjøre så godt de kan for å bruke opp all ferien før utgangen av året. Det har nemlig vært litt vel mye overføring av ferie de siste årene, og det er ikke så populært!!
Pusene er trøtte etter alt de har vært med om i dag så de ligger å slenger litt her og dær, mens denne damen sitter å nyter fredagens tv-programmer å er litt småsliten sjøl oxo, hehehe!!
