Før jeg ble alt for trøtt i sta, fant jeg fram en ny bok og begynte å lese. Jeg kom ikke så veldig langt i men hode tippet forover, så jeg klarte å komme meg igjennom prologen og første kapittelet. Fikk allikevel en god følelse av boken og handlingen. Den heter som jeg skrev i tittelen på innlegget, Når sypressene hvisker og er skrevet av Yvette Manessis Corporon.
På baksiden av boken står det følgende:
Sammen med den vesle datteren Evie er Daphne tilbake på den greske øya der hun tilbrakte så mange lykkelige somre sammen med si Yia-yia, si bestemor. Om noen få dager kommer Stephen, mannen hun skal gifte seg med, og alt er klart for bryllup.
Men gjensynet med bestemoren – og møtet med en mystisk mann – får henne til å tvile på om hun har gjort det rette valget. I løpet av noen intense dager på den frodige greske øya veves myter, magi og bestemorens hemmeligheter sammen til en vakker fortelling om kjærlighet og familieliv.
Gleder meg allerede nå til å fortsette på neste kapittelet, men det blir nok ikke før i morgen tenker jeg…Nå blir det litt sløvings foran tv’n før jeg skal ta kvelden. Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld og en riktig god natt 😴
For en fin måte å tilbringe søndagen på… En varm kopp kaffe, en bok og ingen forstyrrende lyder fra radio eller ipod. Det eneste jeg kan høre er en bil som kjører forbi i ny og ne. Noen innsekter som surrer forbi.
Kattene ligger sløvt like ved å nyter varmen og stillheten.
Det har blitt dårlig med lesing på meg den siste tiden, men i dag kjente jeg roen i kroppen og hodet som må til for at jeg skulle konsentrere meg om lesningen.
Jeg er ganske altlesende, men har en forkjærlighet for fantasy og overnaturlige ting. Akkurat nå leser jeg bok 4 i ungdomsserien “Den siste lærlingen” Den er spennende og lettlest, noe jeg føler for akkurat nå.
Denne uken så jeg på ettermiddagsprogrammet God Kväll på SVT1, og der var forfatteren Marte Michelet gjest. Hun fortalte om boken sin Den største forbrytelsen, som handler om utslettelsen av jødene i Norge. Etter å ha hørt henne snakke om boken og bakgrunnen til hvorfor hun skrev den, måtte jeg bare gå å kjøpe den i dag.
På begynnelsen av 1900-tallet kommer det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude til Kristiania. De slår seg ned på Grünerløkka og får fire barn: syersken Helene, kommunisten Isak, skuespillerspiren Harry og bokseren Charles. På en annen kant av byen vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat, og sliter med å leve opp til omgivelsenes forventninger. Men krigen skal gi Bech jr. nye muligheter. En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt.
Hvem stod bak forsøket på å utslette jødene fra Norge? Hvorfor og hvordan kunne denne forbrytelsen skje? Marte Michelet behandler dette traumatiske kapitlet av norsk krigshistorie i sin fulle bredde basert på moderne forskning og en møysommelig gjennomgang av norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende beretning om fronkjempere, Statspolitet og de nazistiske byråkratene som gjorde Holocaust mulig. Og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og de skjbnesvangre okkupasjons-årene.
26. november 1942 står ofte og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.
Jeg både gruer og gleder meg til å begynne på denne boka, for den er garantert både spennende, rystende og interressant.
For en stund siden så jeg på “Stjärnorna på slottet” på SVT1… Et program der 5 kjente svensker bor sammen på et slott en uke, og hvor de har en egen dag der de bestemmer hva som skal skje. Hva de spiser og hva de skal gjøre den spesielle dagen. I tillegg så forteller de om sitt liv, og mange ganger om ting som ikke er kjent for offentligheten.
Siste sesongen var Morgan Alling en av deltagerne, og han fortalte litt om hvordan det bl.a. var å vokse opp med en alkolisert mor. Det var en gripende fortelling han hadde å komme med, og jeg satt igjen med en klump i halsen når programmet var ferdig.
I lunchen i dag var jeg på en liten runde ute for å lufte hodet mitt litt, og da jeg kom forbi bokhandleren Eldorado i Torggaten gikk jeg inn for å vame meg litt samtidig som jeg kikke litt på bøker. Da kom jeg over boken til Morgan Alling, Kriget är slut, som handler om livet hans og jeg måtte bare kjøpe den. Med en gang jeg hadde spist middag tok jeg den fram og begynte å lese den. Har ikke kommet så langt enda, men det er klart at dette er gripende lesning.
Når Morgan Alling forteller om sin tøffe barndom i radioprogrammet Sommar, ble responsen enorm. Kanskje for at ingen hadde ant at den glade og populære skuespilleren hadde en annen side. Han tidlige barndom var flt av arrestasjoner, fyllefester og misshandeling. Ved 4 års alder skiltes han fra sin alkholiserte mor, og havnet på barnehjem og deretter fra fosterhjem til forsterhjem. Til slutt kom han til en omsorgsfull fosterpappa som turte å stille krav. Til slutt havnet han ved teaterscenen som ble hans andre hjem.
Kriget är slut er en gripende skildring av et barn som ikke bare klarte seg, men som også lykkes med å snu motgang til en styrke. Med en stor deltaljerikedom og tidsatsmofære tegner Morgan Alling et portrett av en gutt som overlever, takket være sin humor og sin lengten etter hevn.
Jeg gleder meg virkelig til å lese resten av boken 😃
Nå har hun kommet med en ny bok igjen, Høyt henger de og søte er de, og jeg har kjøpt den… Jeg gleder meg noe helt vanvittig til å begynne på den, for jeg vet at jeg kommer til å kose meg glugg ihjel. Avsnitt for avsnitt kommer jeg til å smile og småhumre for meg selv.
Karin Brunk Holmqvist er født i Simrishamn i 1944, men har bodd de siste 50 årene i Tomelilla. Hun har skrevet flere bøker i en humoristisk sjanger om eldre mennesker, som gjør ting de normalt ikke ville ha gjort om ikke uforutsette ting i livet deres tvinger dem til det.
I lunchen var jeg en tur innom Eldorado, mest for å kikke litt… Kom ikke akkurat tomhendt ut igjen ;o)) Det er jo så stort der og alle bøkene står oppført under forlag, og ikke under sjanger som man er vant til.
Det gjør at man bruker en del tid på å lete, hvis man ikkd vet hvem som har utgitt boken. Det gjør aldri jeg….
Jeg endte opp med biografien til Pete Townshend… For de som ikke vet hvem han er så er han leder og gitarist i det legendariske bandet The Who, som jeg har vært fan av siden tidenes morgen.
Gleder meg virkelig til å sette i gang å lese boken, for han har gjort det meste og vært med om mye.
I tillegg kom jeg ut med en ny bok om hekling, hvor det var utrolig mange fine teknikker jeg ikke har forsøkt meg på enda.
Etter noen dagers lesepause har jeg igjen tatt fram en ny bok, og denne gangen falt valget på Tirsdagsdamene som jeg kjøpte i fjor høst en gang. Jeg har hørt mye bra om boka, så jeg gleder meg virkelig til å lese meg igjennom den. Foreløpig har jeg kun lest et par kapitler, og så vidt blitt litt kjent med hovedpersonene. Det eneste som er litt dumt er at boka er trykket med så innmari liten skrift, etter min mening da, at jeg sliter litt med å se hva som står når jeg blir litt sliten i øynene. Selv med lesebrillene er det litt vanskelig…
Har du lest boka, eller har du tenkt til å gjøre det?
Jeg har endelig klart å hente fram leselysten min igjen, og syntes det det er gøy… Det har blitt veldig mye sitting foran PC’n på kveldene i stedet for å lese eller gjøre noe annet fornuftig, men nå er det på tide å parkere PC’n litt innimellom. Helt ærlig så har den blitt et fast inventar i fanget mitt, og man skulle nesten tro at den var en del av meg, hihihihihi!!
Jeg leste ut Carrie’s Dagbok på fredagen, og boka var i grunnen ganske fin den. Hele tiden mens jeg leste boka så var det fjeset til Sara Jessica Parker i en yngre versjon jeg så for meg, og det var helt umulig for meg å riste tanken ut av hodet. Ikke at det spiller noen rolle… Jeg syntes at High School Carrie var veldig ulik og ukjent den Carrie som er i tv-serien… Nå har jeg ikke lest boka som tv serien er bygd på, så det kan jo godt være at likhetene er mer nærværende der.
Rett før påske var jeg innom Narvesen ned i byen, og oppdaget at Margit Sandemo hadde kommet ut med en ny mini bokserie, Kiaras Saga. Denne gangen er det bare 3 bøker i serien, og det er i grunnen ganske passe syntes jeg. Noen ganger sliter jeg litt med å lese meg igjennom en lang serie, og holde interreessen oppegående… Jeg har masse andre bøker å ta av i bokhylla, men jeg er så nysgjerrig på denne nyanskaffelsen at jeg tror at den kommer til å snike i køen, hehehe!!
Vanligvis er ikke jeg av dem som kjøper altfor mange “kiosk-romaner”, men for en stund siden fanget øyet mitt en ny serie som heter MORGENGRY. (Skrevet av Rune Angell-Jacobsen) Siden bøkene har handling under krigen ble jeg veldig nysgjerrig, og måtte bare kjøpe den første boka for å se om den ville pirre min leselyst!
Nå har jeg lest 15 kapitler, litt over halve boken… Leselysten min har definitivt blitt pirret, og jeg syntes at boka er spennende. Det er interresant å lese videre for de forfatteren har tatt i bruk faktiske hendelse og skrevet hovedpersonene inn i handlingen. Jeg gleder meg definitivt til å lese resten av bøkene etterhvert som de kommer ut :o))
Til informasjon så har allerede bok no 2 kommet ut!
Leste akkurat ut Solstorm av Åsa Larsson, en kjempefin bok. Jeg kunne helt enkelt ikke legge den fra meg, og slutten var skikkelig spennende. Boka er definitivt verdt å lese, og man kan ikke noe annet enn å tenke på Knutby-saken mens man leser. Finnes mange likhetstrekk der uten å si noe om handlingen i boka. Åsa Larson har skrevet 4 bøker med Rebecka Martinsson som hovedperson, dette var nr 1. Jeg har de to neste, men ikke den siste….den kom nettopp ut. Gleder meg til å lese den neste boka, men jeg må riste av meg handlingen og lese noe annet innimellom.
Fant frem og startet så vidt å lese en engelsk bok som heter Becoming Strangers av Louise Dean. Handler om et ektepar som reiser på sin siste ferietur sammen. Mannen har hatt kreft i 6 år, men nå kan ikke legene gjøre noe mer for ham. Sønnene kjøpte derfor en luksusferie til foreldrene slik at de kan nyte en siste ferie sammen….. Har lest 4 kapittler allerede, og jeg tror ikke at denne ferien blir smood sailing akkurat….
