Det Ă„ret jeg fylt 13 Ă„r, en gang for sĂ„ mange Ă„r siden, fikk jeg min aller fĂžrste seriĂžse brevvenninne. Hun het Birgitta og kom fra SkĂ„ne i Sverige, og hun var et par Ă„r eldre enn meg. Akkurat det syntes jeg var spennende, for den gang var de to Ă„rene mye Ă„ at hun ville skrive med meg som var sĂ„ ung var gĂžy :o)) Hennes liv var helt anderledes enn mittâŠ. Der mitt var bekymringslĂžst og harmonisk, sĂ„ var hennes noe helt annetâŠ
PÄ den tiden var det ikke noen data som vi kunne sitte Ä chatte sammen pÄ kvelden, nei her var det Ä skrive brev Ä gÄ Ä vente pÄ at et svar skulle dumpe ned i postkassen. Jeg husker at jeg ble sÄ glad da det kom brev fra Birgitta hvor hun fortalte om alt hun hadde vÊrt med om siden forrige brev. PÄ loftet har jeg de fleste brevene jeg har fÄtt fra henne, og av og til henter jeg de fram og leser dem Ä minnes en tid som var.
Etter noen Är mÞtte Birgitta sin Sadee, som kom fra Thailand, og giftet seg⊠Som tiden gikk fikk de ogsÄ barn, Jacob, Anvar, Matilda, Samuel og Ishak, og i fotoalbummene i hyllen har bilder av dem alle sammen. Til jul utvekslet vi julegaver, ikke store greiene men litt til Ä legge under juletreet.
Gleden over Ă„ vĂŠre mor til 5 flotte unger kunne ikke stoppe de indre problemene og hun utviklet anoreksia da barna var smĂ„, som tok over livet hennes totalt. Hun fortalte igjennom brevene om tankene sine og hvordan det var Ă„ leve med denne sykdommen. Det var ogsĂ„ den og alle de andre problemene som fĂžlger med sykdommen som var Ă„rsaken til at vi mistet kontakten. Hva som skjedde og hvordan hun hadde det i de Ă„rene vi ikke hadde kontakt vet jeg ikkeâŠ
Tidligere i vĂ„res fikk vi igjen kontakten pĂ„ Facebook og det var noe vi begge satte stor pris pÄ⊠Vi hadde ikke funnet helt tilbake til det som en gang var, men det ville vi nok ha gjortâŠâŠâŠâŠâŠâŠâŠ.
I gÄr fikk jeg en melding pÄ Facebook som jeg fÞrst trodde var fra Birgitta, men det viste seg Ä vÊre fra datteren Matilda. Hun fortalte at Birgitta hadde gÄtt bort pÄ fredagen, og at de nÄ skulle stenge Facebook kontoen hennes. Hun la igjen et par telefonnr., hvor et av dem var et mobil nr. Jeg sendte henne en melding for Ä si hvor lei meg jeg var og kondolerte, og spurte samtidig om hva som hadde skjedd. Til morran i dag fikk jeg en tilbakemelding fra henne hvor hun fortalte at Birgitta ikke orket mer av livet og valgte selv Ä avslutte det.
Jeg syntes det er vondt Ä tenke pÄ at hun fÞlte at hun ikke hadde noen annen utvei :o(
Et lys er slukket
Forferdelig trist :-/
Omg!
SĂ„ trist
Lone: Ja det er det… Spesielt siden hun fĂžlte at hun ikke hadde noen annen utvei.
kondolere …….. đ
og hvordan fikk du det designet?
VELDIG KUL BLOGG !!!!!!!!!!!
Kan du lese min blogg ?
Kondolerer <3
SÄ forderdelig trist da. Denne damen mÄ ha slitt noe grusomt siden dette var eneste utvei :/
Kondolerer med tapet av en venninne <3
Dessverre er det alt for mange som velger den utvegen.
Synd de ikke ser et lys og klamre seg til.
SĂ„ utrolig trist đ stakkars etterlatte, đ hĂ„per din brevvenninne har det fredfullt nĂ„ <3
Huff ja,det er trist for dem som blir tilbake đ
Vi opplevde nettopp det samme i familien for ca to uker siden,vedkommende valgte Ä avslutte livet i tidlig alder,det kom helt uventet og som lyn fra klar himmel,vedkommende blei begravet pÄ fredag som var.
Selv om alle tilfeller der noen velger selv Ä avslutte livet bÄde er uforstÄelig og trist,har jeg alltid hatt stor respekt for valget de har tatt.
Hilsen synskepeggy.
Trist Ă„ hĂžre
Det er kjempetrist., men var godt du fikk hĂžre hvordan hun dĂžde.
Du skrev veldig bra om henne her.
Har jo mange minner om henne dere skrev til hverandre i mange Ă„r.
silje: Tusen takk… Designet er et gratis design som jeg fikk herfra: http://rrhdesign.no/
Mabin: Ja det er veldig trist og sÄrt :o(
Ingvild: Takk!!
ninaoglivet: Hun har ikke hatt det greit nei, og det er sĂ„ trist at hun ikke fant den lille lystrimen langt der framme…. For den er der, men for noen er det litt mer vanskelig finne den. Tankene gĂ„r jo til barna og mannen hennes :o(
macrocanon: Det er et av de store mysteriene, hvorfor gjĂžre ende pĂ„ det… Vanskelig Ă„ forstĂ„ for oss som ikke har noen psykiske problemer, som snur opp ned pĂ„ livet.
wenchepia: Jeg hÄper og tror at hun har fÄtt fred nÄ <3 Det er tÞft for de som sitter igjen med alle spÞrsmÄl og tanker!!
Synskepeggy: Jeg har tenkt mye pĂ„ valget hun tok og pĂ„ familien hennes i dag, og hva de gĂ„r igjennom nĂ„…
En bekjent av meg valgte ogsĂ„ denne utveien rett fĂžr jul i fjor… Det er en fĂžlelsmessig berg og dalbane for de etterlatte, hvor man gĂ„r fra sinne til grĂ„t og tilbake igjen. Mange spĂžrsmĂ„l dukker opp som aldri blir besvart, men hvis man skal gĂ„ videre kan man ikke dvele sĂ„ mye over det. Da gĂ„r man til grunne selv.
Det kan vÊre vanskelig Ä respektere valget de tar, men man mÄ forsÞke Ä gjÞre det :o))
kondolere sÄ utrolig mye!
er vondt nÄr noen velger og fÞler det ikke er noen annen vei utenom en Ä talivet sitt, kan bare tenke meg hvilke tanker hun har sittet med!
hÄper det gÄr bra med deg oppidette her:)
TerAnd: Ja det er det, og vondt Ä tenke pÄ at hun valgte den utveien :o(
Anne: Ja jeg satte stor pris pÄ Ä fÄ tilbakemlding sÄnn at jeg vet hva som skjedde. Hun var en fin person og jeg fÞlte at jeg mÄtte skrive noen ord i hennes minne :o)
Har levd i mange Ă„r, med en mann som ikke klarte Ă„ mestre hverdagen.
Livet gikk opp og ned, og forsĂžkene ble 3, med det 4 klarte han det.
Og han slet kraftig, og ville ikke ha hjelp utenfra, tilslutt ble problemene for store, og han gjorde slutt pÄ livet for 1,5 Är siden. Og jeg tror og hÄper nÄ har de det godt. Selv om livet er for tÞft for de som velger denne utgangen.
macrocanon: Det er tÞft for bÄde den som har problemene og de rundt, og sÊrlig hvis de fÞler at de klarer Ä snakke ut om problemene.
Jeg har vĂŠrt veldig heldig i livet, og hadde en harmonisk barndom og helt greit voksenliv…. Alle er ike sĂ„ heldig!
Jeg tror fult og fast pÄ at de har det bedre dit de har kommet nÄ!!
Det er deres valg. Heldigvis kan ikke noen klandres for andres valg.
macrocanon: Du har sÄ rett!