Det året jeg fylt 13 år, en gang for så mange år siden, fikk jeg min aller første seriøse brevvenninne. Hun het Birgitta og kom fra Skåne i Sverige, og hun var et par år eldre enn meg. Akkurat det syntes jeg var spennende, for den gang var de to årene mye å at hun ville skrive med meg som var så ung var gøy :o)) Hennes liv var helt anderledes enn mitt…. Der mitt var bekymringsløst og harmonisk, så var hennes noe helt annet…
På den tiden var det ikke noen data som vi kunne sitte å chatte sammen på kvelden, nei her var det å skrive brev å gå å vente på at et svar skulle dumpe ned i postkassen. Jeg husker at jeg ble så glad da det kom brev fra Birgitta hvor hun fortalte om alt hun hadde vært med om siden forrige brev. På loftet har jeg de fleste brevene jeg har fått fra henne, og av og til henter jeg de fram og leser dem å minnes en tid som var.
Etter noen år møtte Birgitta sin Sadee, som kom fra Thailand, og giftet seg… Som tiden gikk fikk de også barn, Jacob, Anvar, Matilda, Samuel og Ishak, og i fotoalbummene i hyllen har bilder av dem alle sammen. Til jul utvekslet vi julegaver, ikke store greiene men litt til å legge under juletreet.
Gleden over å være mor til 5 flotte unger kunne ikke stoppe de indre problemene og hun utviklet anoreksia da barna var små, som tok over livet hennes totalt. Hun fortalte igjennom brevene om tankene sine og hvordan det var å leve med denne sykdommen. Det var også den og alle de andre problemene som følger med sykdommen som var årsaken til at vi mistet kontakten. Hva som skjedde og hvordan hun hadde det i de årene vi ikke hadde kontakt vet jeg ikke…
Tidligere i våres fikk vi igjen kontakten på Facebook og det var noe vi begge satte stor pris på… Vi hadde ikke funnet helt tilbake til det som en gang var, men det ville vi nok ha gjort………………….
I går fikk jeg en melding på Facebook som jeg først trodde var fra Birgitta, men det viste seg å være fra datteren Matilda. Hun fortalte at Birgitta hadde gått bort på fredagen, og at de nå skulle stenge Facebook kontoen hennes. Hun la igjen et par telefonnr., hvor et av dem var et mobil nr. Jeg sendte henne en melding for å si hvor lei meg jeg var og kondolerte, og spurte samtidig om hva som hadde skjedd. Til morran i dag fikk jeg en tilbakemelding fra henne hvor hun fortalte at Birgitta ikke orket mer av livet og valgte selv å avslutte det.
Jeg syntes det er vondt å tenke på at hun følte at hun ikke hadde noen annen utvei :o(
Et lys er slukket
Forferdelig trist :-/
Omg!
Så trist
Lone: Ja det er det… Spesielt siden hun følte at hun ikke hadde noen annen utvei.
kondolere …….. 😐
og hvordan fikk du det designet?
VELDIG KUL BLOGG !!!!!!!!!!!
Kan du lese min blogg ?
Kondolerer <3
Så forderdelig trist da. Denne damen må ha slitt noe grusomt siden dette var eneste utvei :/
Kondolerer med tapet av en venninne <3
Dessverre er det alt for mange som velger den utvegen.
Synd de ikke ser et lys og klamre seg til.
Så utrolig trist 🙁 stakkars etterlatte, 🙁 håper din brevvenninne har det fredfullt nå <3
Huff ja,det er trist for dem som blir tilbake 🙁
Vi opplevde nettopp det samme i familien for ca to uker siden,vedkommende valgte å avslutte livet i tidlig alder,det kom helt uventet og som lyn fra klar himmel,vedkommende blei begravet på fredag som var.
Selv om alle tilfeller der noen velger selv å avslutte livet både er uforståelig og trist,har jeg alltid hatt stor respekt for valget de har tatt.
Hilsen synskepeggy.
Trist å høre
Det er kjempetrist., men var godt du fikk høre hvordan hun døde.
Du skrev veldig bra om henne her.
Har jo mange minner om henne dere skrev til hverandre i mange år.
silje: Tusen takk… Designet er et gratis design som jeg fikk herfra: http://rrhdesign.no/
Mabin: Ja det er veldig trist og sårt :o(
Ingvild: Takk!!
ninaoglivet: Hun har ikke hatt det greit nei, og det er så trist at hun ikke fant den lille lystrimen langt der framme…. For den er der, men for noen er det litt mer vanskelig finne den. Tankene går jo til barna og mannen hennes :o(
macrocanon: Det er et av de store mysteriene, hvorfor gjøre ende på det… Vanskelig å forstå for oss som ikke har noen psykiske problemer, som snur opp ned på livet.
wenchepia: Jeg håper og tror at hun har fått fred nå <3 Det er tøft for de som sitter igjen med alle spørsmål og tanker!!
Synskepeggy: Jeg har tenkt mye på valget hun tok og på familien hennes i dag, og hva de går igjennom nå…
En bekjent av meg valgte også denne utveien rett før jul i fjor… Det er en følelsmessig berg og dalbane for de etterlatte, hvor man går fra sinne til gråt og tilbake igjen. Mange spørsmål dukker opp som aldri blir besvart, men hvis man skal gå videre kan man ikke dvele så mye over det. Da går man til grunne selv.
Det kan være vanskelig å respektere valget de tar, men man må forsøke å gjøre det :o))
kondolere så utrolig mye!
er vondt når noen velger og føler det ikke er noen annen vei utenom en å talivet sitt, kan bare tenke meg hvilke tanker hun har sittet med!
håper det går bra med deg oppidette her:)
TerAnd: Ja det er det, og vondt å tenke på at hun valgte den utveien :o(
Anne: Ja jeg satte stor pris på å få tilbakemlding sånn at jeg vet hva som skjedde. Hun var en fin person og jeg følte at jeg måtte skrive noen ord i hennes minne :o)
Har levd i mange år, med en mann som ikke klarte å mestre hverdagen.
Livet gikk opp og ned, og forsøkene ble 3, med det 4 klarte han det.
Og han slet kraftig, og ville ikke ha hjelp utenfra, tilslutt ble problemene for store, og han gjorde slutt på livet for 1,5 år siden. Og jeg tror og håper nå har de det godt. Selv om livet er for tøft for de som velger denne utgangen.
macrocanon: Det er tøft for både den som har problemene og de rundt, og særlig hvis de føler at de klarer å snakke ut om problemene.
Jeg har vært veldig heldig i livet, og hadde en harmonisk barndom og helt greit voksenliv…. Alle er ike så heldig!
Jeg tror fult og fast på at de har det bedre dit de har kommet nå!!
Det er deres valg. Heldigvis kan ikke noen klandres for andres valg.
macrocanon: Du har så rett!