Med en gang jeg våknet i dag, husket jeg ikke det som hadde skjedd…. MEN så begynte hjernen å virke å alt kom drønene tilbake med full kraft. Slang meg ut av senga å slo på tv for å høre om det var noe nytt….
Jeg måtte sette meg ned i stolen da jeg så antall unge mennesker som var blitt massakert… meiet ned i går. Det er helt umulig å fatte og ta inn størrelsen av det som har skjedd. Det er som om noen har tatt begge hendene rundt hjerte mitt å klemmer hard til, og det er vanskelig å holde tårene borte. Det spiller ingen rolle om jeg ikke kjenner disse personene, de er nordmenn og medmennesker!!
Borettslaget vårt har vært ute å hengt opp flagget på halv stang for minne de omkomne, sårede og de pårørende.
En ting er jeg lettet for å det er at jeg ikke hengte meg på alle diskusjonene på nettet, hvor disse handlingene i Oslo og på Utøya var en Al Qaida eller muslim aksjon. For nå er det jo helt klart at det ikke var tilfelle. Jeg kommenterte ikke i noen av diskusjonene, og holdt mine tanker for meg selv.
Det blir nok en dag hvor jeg blir sittende mye foran tv-skjermen for å følge nyhetene, men en liten tur ut må jeg.
Huff, ja det er tragisk. Jeg er også glad jeg ikke brukte noen sånne ord om det som har skjedd. Jeg nevnte at Oslo sentrum var sprengt i filler, og at en desperado har gått amok med maskingevær…
At det skulle være en og samme person, og at han skulle være norsk, var jo enda mer sjokkerende. Men desperado var jammen ikke feil sagt likevel…